I dag åpner Norwegian Weather Protection (NWP) ny fabrikk på Frekhaug, nord for Bergen. Nå samler selskapet all produksjon på én plass, og har gjort store investeringer i bygg og produksjonsmaskiner, forteller Arne Dalland, som er daglig leder i selskapet. Nordhordlands-bedriften produserer værbeskyttelse som er spesialdesignet for norske værforhold, og har opplevd kraftig vekst de siste årene. Lager luseskjørt I dag har selskapet 45 ansatte. – Vi klarte å snu oss mot havbruk før oljekrisen slo inn. Vi har hatt en god porsjon med flaks, og sikkert også vært litt dyktige, sier Dalland. For fire år siden gikk nemlig 80 prosent av det selskapet produserte til oljebedrifter. Men nå er havbruk blitt den største næringen selskapet leverer til. Det mest solgte produktet er luseskjørt, en duk som beskytter laksemerder mot inntrengning av lakselus. Dalland anslår at om lag 70 av omsetningen til selskapet kommer fra havbruk. – Vi så tidlig at havbruk kunne bli et godt marked for oss, og vedtok allerede et år før krisen å satse for fullt mot denne næringen. Mange leverandørbedrifter har snudd seg mot oppdrett etter krisen. Da var vi allerede godt etablert som leverandør, sier han. Rune Eikanger og Anita Skarpenes syr luseskjørt som aldri før. Det er ikke noe nytt produkt, men etterspørselen har eksplodert. Arkivfoto: Bård Bøe Nye typer anlegg Og satsingen på havbruk fortsetter. I 2017 etablerte NWP sitt eget underselskap, NWP Developement, som utelukkende skal drive med innovasjon og produktutvikling. Nå jobber de tett med kunder for å utvikle nye produkter til lukkede og semilukkede oppdrettsanlegg. – På sikt ser vi for oss å levere til en god miks av både åpen og lukkede anlegg. Kundene våre ser mange fordeler i å bruke dukene vi leverer. Det er et fleksibelt, miljøvennlig produkt som er enkelt å frakte, montere og som leverer som ventet, sier Dalland. Fokus på miljø har vekstbedriften hatt helt fra starten for 15 år siden. Men det er spesielt det siste året at kundene er blitt opptatt av dette. – Enkelte kunder er kommet så langt at de er begynt å stille spesifikke miljøkrav, og vi må også kunne ta varene som vi leverer i retur når det er ferdig med å bruke det, sier Dalland. Mye av arbeidet hos NWP handler om å sy. Akrivfoto: Bård Bøe Optimismen er tilbake Men selv om havbruk er blitt den viktigste næringen for bedriften, merker de også at optimismen er tilbake i oljebransjen. Selskapet leverer også produkter til byggenæringen og mekaniske verft. All produksjon skal nå foregå i fabrikken på Frekhaug. – Vi har aldri vurdert å flytte produksjonen utenlands. Høy kvalitet og gode medarbeidere sørger for at vi er konkurransedyktige. For spesialproduktene vi leverer handler det ikke bare om prisen man betaler den dagen du får varen, men mer om levetiden produktet har, sier Dalland.

Grieg Seafood fikk et driftsresultat (ebit) på 267 millioner kroner, opp fra 162 millioner første kvartal 2018. På forhånd var det ifølge TDN Direkt ventet et driftsresultat på 249 millioner kroner. Slaktevolumet økte med 30 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor med 14.800 tonn. I resultatrapporten for første kvartal som ble lagt frem onsdag skriver selskapet at resultatet er drevet av høye priser og kostnadsreduksjon i Norge. Forventet slaktevolum i 2019 er 82.000 tonn, 10 prosent økning fra 2018. – I løpet av første kvartal har Grieg Seafood hatt sterk vekst og fortsatte biologiske forbedringer, spesielt i Finnmark og Rogaland, sier Grieg-sjef Andreas Kvame i en kommentar. Grieg-sjefen er sikker på å nå målet om 100.000 tonn slaktevolum i 2020 med lavere kostnader enn gjennomsnittet i bransjen.

Då KNM «Helge Ingstad» kolliderte og gjekk ned utanfor Stureterminalen i Øygarden i fjor, gjekk alarmen også hos Blom Fiskeoppdrett. Det lokale oppdrettsselskapet i Øygarden hadde cirka 220.000 regnbogeaurar ståande i eit anlegg nokre få kilometer sør for havaristaden. Totalt 775 tonn med 3,5 kg stor oppdrettsfisk skulle slaktast om få veker. For selskapet stod store verdiar på spel: Fisken var verdt 35–40 millionar kroner, ifølgje Blom Fiskeoppdrett. Store mengder dieselolje KNM «Helge Ingstad» hadde 460.000 diesel om bord, og det var fare for utslepp. Blom Fiskeoppdrett bestemte seg for å flytte fisken, av frykt for at regnbogeauren skulle bli skadd av forureining frå havaristen. Rekninga for operasjonen sende dei til Forsvaret i mars: 843.000 kroner, som skulle dekke leige av brønnbåt, ekstraarbeid og veksttap hos fisken på grunn av flyttinga. Inkludert i summen var også 203.000 kroner, som erstatning for fisk som døydde på grunn av påkjenninga. Straumen gjekk motsett veg Forsvaret er ikkje samd i at dette er utgifter dei må dekke. Det går fram av eit brev Forsvarsdepartementet har sendt til Blom Fiskeoppretts advokat. Dei meiner det ikkje var nødvendig å gå så drastisk til verks som å flytte all fisken, og listar opp fleire argument for dette: Det er cirka 3,5 nautiske mil, eller vel 6 km, frå havaristaden til oppdrettsanlegget ved Ljøsøy. Det ligg fleire andre slike anlegg i området, som ikkje såg det nødvendig med ekstra tiltak. Straumen i Hjeltefjorden går stort sett nordover, noko Forsvaret meiner Blom Fiskeoppdrett må ha kjent til. Det var sterk vind frå sør og søraust i tida etter ulykka 8. november i fjor. Også vêrmeldingane varsla om dette, noko som ikkje skulle gje grunn til å frykte forureining sør for ulykkesstaden. Forsvaret la ut oljelenser. Dette ville førebygge dei problema oppdrettaren frykta. Har ikkje konkludert enno Alt dette får Forsvaret til å konkludere med at flyttinga var unødvendig. Dei vil difor heller ikkje betale. Blom Fiskeoppdretts advokat, Henrik Garmann, seier dei er kjent med Forsvarets svar, og at dei ikkje har bestemt seg for å om dei vil godta avslaget eller ikkje. – Vi har enno ikkje tatt stilling til korleis vi skal forfølgje denne saka vidare, seier Garmann. Blom Fiskeoppdrett har også sendt kravet til forsikringsselskapet Britannia P&I, som hadde forsikra det andre skipet i kollisjonen – oljetankaren «Sola TS». Milliardkostnader totalt Fiskerekninga etter havariet vil uansett utgjere berre ein svært liten del av totalkostnaden. Forsvaret har i årsrapporten for 2018 estimert kostnadane med å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten til Haakonsvern til 726 millionar kroner. I tillegg kjem sjølve fregatten, som Forsvaret meiner hadde ein anskaffingskostnad på 4,3 milliardar kroner. Kor mykje havaristen nå er verdt, har Forsvaret ennå ikkje konkludert med. Det arbeides med å sikre KNM «Helge Ingstad». Foto: Geir Martin Strande.

Austevoll Seafood fikk et operasjonelt driftsresultat på 837 millioner kroner i første kvartal, ned fra 1,2 milliarder kroner samme periode i fjor. Omsetningen i kvartalet var 5,56 milliarder kroner, not 5,57 milliarder i 2018. Driftsresultat (EBITDA) var på 1,16 milliarder kroner. Nedgangen i omsetning og driftsresultat skyldes lavere solgte volum av atlantisk laks sammenlignet med samme periode i 2018, melder selskapet.

Det landbaserte oppdrettsselskapet Atlantic Sapphire har gjennomført en rettet emisjon for å hente 783 millioner kroner. Det skriver selskapet i en børsmelding natt til onsdag. De friske midlene skal brukes til å fremskynde andre byggetrinn av det gigantiske oppdrettsanlegget selskapet er i gang med å bygge på land i Florida. Forretningsideen til Atlantic Sapphire er at det er billigere å produsere laks nær forbrukerne enn å sende den med fly fra Norge til USA. Landanlegget er tuftet på resirkulering og gjenbruk av vann. Teknologien er hentet fra selskapets landanlegg i Hvide Sande i Danmark, hvor selskapet allerede produserer 800 tonn laks årlig og vil øke produksjonen til 3000 tonn. I USA skal landlaksen markedsføres som laks fra miljøriktige anlegg, der vannet renses, resirkuleres og brukes flere ganger. Fisken er helt fri for lus og sykdommer, og påvirker ikke økosystemet i sjøen. I slutten av november i fjor oppnådde selskapet en viktig milepæl da de første 400.000 eggene ble satt i landanlegget i Florida. Målet er å høste 9500 tonn i årlig produksjon fra anlegget i midten av 2020. Når hele anlegget er ferdigstilt, skal det kunne produsere 90.000 tonn laks årlig, ifølge selskapet. Stor miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene. Her kan du se en oversikt over selskapene som satser på lakseoppdrett på land i Norge. Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør vår podkast her: