Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ber regjeringen innføre en overgangsordning for briter som er midlertidig ansatt i Norge, i tilfelle Storbritannia forlater EU uten en avtale 31. oktober, skriver Dagens Næringsliv.
– Dette kan skape driftsforstyrrelser for oljeleverandørene, sier direktør for arbeidsliv Nina Melsom i NHO til avisen.
Melsom sier mange virksomheter bruker både britiske midlertidige operatører og ingeniører. NHO anslår at flere hundre briter er midlertidig ansatt i Norge.
NHO har sendt et brev til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) der de uttrykker sin bekymring.
De skriver blant annet at dersom Storbritannia går ut av EU og EØS uten en avtale, vil disse personene bli regnet som tredjelandsborgere og miste rettighetene de har under EØS-avtalene.
De skriver også at kontrakter til Nordsjøen står i fare for å bli forsinket dersom dette ikke løser seg.
Ekspedisjonssjef Einar Skancke i Arbeids- og sosialdepartementet skriver i en epost til DN at de jobber intensivt med denne problemstillingen.
– De får ingen fisk av meg, sier Nesvik kontant til NTB.
Han møtte onsdag EUs fiskerikommissær Karmenu Vella til et timelangt møte i Brussel.
Den store usikkerheten knyttet til brexit ble et viktig tema i diskusjonene. Skilsmissen er nå utsatt til oktober. Men når den tid kommer, må EU og Storbritannia forholde seg til kvoteavtalen som allerede er forhandlet fram for 2019, fastholder Nesvik.
– Norge skal ikke legge mer fisk i den potten. De må dele på det de har fått, sier han.
Fiskeriministeren legger til at Storbritannia kommer til å bli en «formidabel» aktør i nordsjøbassenget etter brexit – forutsatt at skilsmissen i det hele tatt blir noe av.
Norges håp er at det da vil bli lagt opp til felles fiskeriforhandlinger mellom alle tre: EU, Norge og Storbritannia.
I dag forhandler EU på vegne av alle medlemsland, inkludert Storbritannia.
Tirsdag var Nesvik også på den store sjømatmessa i Brussel, der rundt 90 norske virksomheter har vært til stede.
Sjømatmessa er verdens største og samler representanter fra mer enn 75 land.
– Hvis vi skal kunne ivareta næringslivet og borgernes interesser, må vi være forberedt på alle mulige utfall og ha planene klare uansett hva som skjer. Det er jobben vår, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.
Hun og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var onsdag vertskap for et møte om brexit hvor norske bedrifter ble informert om situasjonen.
Bakteppet er at Storbritannia etter planen forlater EU 29. mars. Men etter at Parlamentet stemte nei til den britiske regjeringens brexit-avtale, er det usikkert hva som egentlig vil skje.
– Gjør alt vi kan
Ett mulig scenario er at Storbritannia forlater unionen, og dermed også EØS, uten noen avtale – en såkalt «hard brexit». Da kan nye tollbarrierer bli innført og en svært uoversiktlig situasjon oppstå.
– Alle departementene gjør alt vi kan for å forberede oss på alle scenarioer, forsikret Isaksen på møtet i Oslo.
Han og utenriksministeren oppfordret norske selskaper til å gjøre egne forberedelser og innhente informasjon om hvordan brexit kan påvirke deres bransjer.
I 2018 eksporterte Norge varer til Storbritannia for 212 milliarder kroner, mens importen tilsvarte 38 milliarder kroner. Gass og olje utgjør en svært stor del av eksporten.
Arbeid pågår
Regjeringen opplyste før jul at Norge og Storbritannia var blitt enige om en egen avtale om forholdet mellom landene etter brexit. Den omhandler blant annet rettighetene til nordmenn bosatt i Storbritannia og briter som bor i Norge.
Men denne avtalen vil bare tre i kraft hvis Storbritannia går ut av EU på ordnet vis i tråd med en avtale. Da blir det også det en overgangsperiode hvor Norge får mulighet til å gjøre ytterligere forberedelser.
Nå har risikoen for «hard brexit» tilsynelatende økt, og regjeringen jobber også med avtaler som kan tre i kraft i en slik situasjon. Noen av disse er i praksis ferdige, mens andre er under arbeid, opplyser Eriksen Søreide.
Mange av dem kan imidlertid ikke formelt signeres før Storbritannia offisielt er ute av EU.
En avtale om norske og britiske borgeres rettigheter ved en «hard brexit» er blant dem som er nesten ferdigstilt. I tillegg til avtalene jobber Justisdepartementet med et forslag som vil gjøre det mulig å raskt iverksette lover og forskrifter dersom det blir nødvendig.
Det kommer fram i en 60 sider lang fiskeriplan som ble sendt på høring onsdag.
I planen tegner fiskeriminister Michael Gove et detaljert bilde av fiskeripolitikken han ser for seg at Storbritannia skal føre etter skilsmissen fra EU.
Les også: Slet i årevis – Slik fant de løsningen for slambehandling
– Utmeldingen vil skape et hav av nye muligheter for fiskeindustrien vår. Når vi forlater EUs felles fiskeripolitikk, kan vi ta tilbake kontrollen over britiske farvann og revitalisere kystsamfunnene våre, sier han.
Norge nevnes 15 ganger i planen, og Gove er tydelig på at fiskere fra andre europeiske land fortsatt vil få tilgang til britiske farvann etter brexit.
Men britene ønsker å sikre større kvoter til seg selv enn før.
Les også: Denne familien gir 75.000 kroner i bonus til hver av de ansatte
I dag bygger kvotefordelingen innad i EU på historiske fiskemønstre fra perioden mellom 1973 og 1978. Den modellen vil Storbritannia vekk fra.
I stedet går britene inn for modeller som legger mer vekt på fiskerienes geografiske tilhørighet, noe de mener vil tilsi større kvoter til britiske fiskere.
Storbritannia ser for seg årlige fiskeriforhandlinger, tilsvarende det systemet Norge har med EU i dag.
Storbritannia ville opprette en arbeidsgruppe for å samarbeide med Norge om en ny frihandelsavtale etter brexit. Norge sa nei.
Innlegget Brexit: Norge avviste Storbritannia-samarbeid dukket først opp på Petro.no.
Brexit-avstemningen førte ikke til store endringer for Statens pensjonsfond utland, men eiendomsinvesteringene i London fikk seg en smell.
I andre kvartal i år fikk fondet, også kjent som oljefondet, en avkastning på 1,3 prosent. Det tilsvarer 94 milliarder kroner.
Etter å ha falt i verdi i årets tre første måneder fikk fondet en opptur i perioden april til juni. Resultatet skyldes i hovedsak renteinvesteringene, som fikk en avkastning på 2,5 prosent. Aksjeinvesteringene ga avkastning på mer beskjedne 0,7 prosent.
Verdien av eiendomsinvesteringene sank derimot med 1,4 prosent. Det skyldtes hovedsakelig nedjustering av verdien på de britiske eiendommene som følge av brexit.
Ekstraordinær nedjustering
Etter en rolig vår var det knyttet stor uro til britenes folkeavstemning om å tre ut av EU. Det overraskende resultatet om å forlate unionen førte til kraftig fall i markedene i to dager.
– Markedene hentet seg imidlertid raskt inn igjen, men med store sektorforskjeller. Det var blant annet svak avkastning for finansselskaper, sier Trond Grande, nestleder i Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet.
Eiendomsmarkedet ble likevel påvirket av uroen rundt brexit. De britiske eiendommene utgjør 23 prosent av fondets eiendomsportefølje.
På grunn av den usikre situasjonen som oppsto, ble verdien av eiendommene i Storbritannia nedjustert med 5 prosent, noe som tilsvarer 1,5 milliarder kroner.
Grande sier nedjusteringen var et ekstraordinært tiltak. Han er tilbakeholden med å si om verdien kan bli justert opp igjen senere.
– Jeg skal vokte meg vel for å spekulere på verdianslagene for neste kvartal. Men ser man på det som har skjedd i det notert eiendomsmarkedet fra juli til august, ser det ut til å komme tilbake, sier han.
Tok ut penger igjen
En hovedgrunn til verdiøkningen i løpet av kvartalet var at kronekursen svekket seg mot de store internasjonale valutaene. Det bidro til å øke fondets verdi med 28 milliarder kroner.
For andre kvartal på rad ble det tatt ut penger av fondet – denne gangen 24 milliarder kroner. Grande påpekte at uttaket ble mer enn utlignet av svekket kronekurs, og at effekten ikke har noe å si for fondets langsiktige kjøpekraft.
Statens pensjonsfond utland utgjorde ved utgangen av juni 7.177 milliarder kroner. Nesten 60 prosent av fondet er investeringer i aksjer, 37 prosent i rentepapirer og 3 prosent i eiendom.
Britenes EU-utmelding bidrar til at den globale oljeetterspørselen vil falle neste år, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).
I torsdagens prognose viser IEA til dårligere utsikter for verdensøkonomien som følge av at Storbritannia i juni stemte for å forlate Unionen. Byrået antar at den globale oljeetterspørselen i 2017 vil være 1,2 millioner fat om dagen – sammenlignet med 1,4 millioner fat per dag i år.
IEA anslo tidligere at etterspørselen i 2017 ville være 1,3 millioner fat om dagen.
Byrået opplyser samtidig at de venter at overforsyningen av olje – som har bidratt til den lave oljeprisen – ikke vil vedvare utover 2016.
Seadrill vurderer å flytte hovedkvarteret fra London etter Storbritannias beslutning om å gå ut av EU.
Innlegget Seadrill: Vurderer å flytte hovedkontoret etter brexit dukket først opp på Petro.no.
Storbritannias beslutning om å forlate EU vil ikke påvirke planene om å bygge verdens lengste undersjøiske strømkabel mellom Norge og England, sier Statnett til Reuters.
Innlegget Brexit påvirker ikke North Sea Link dukket først opp på Petro.no.
Nedturen for oljeprisen fortsatte natt til mandag, før den begynte å stige igjen.
Innlegget Oljeprisen henter seg noe inn igjen dukket først opp på Petro.no.
