Kategoriarkiv: Fisk

Laksegiganten tjente 1,9 milliarder i årets første kvartal

Høye laksepriser og stort slaktevolum sørger for gode resultater for verdens største lakseoppdretter. I første kvartal oppnådde Mowi et operasjonelt driftsresultat på 196 millioner euro, som tilsvarer om lag 1,9 milliarder kroner. Det er 400 millioner kroner mer enn på samme tid i fjor, da resultatet endte på om lag 1,5 milliarder. – Etterspørselen etter vår produkter fortsetter å være god. Det har gitt høye priser i alle markeder. Kombinert med rekordhøye volumer og god drift har dette bidratt til gode resultater for konsernet, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i en børsmelding tirsdag. Saken oppdateres.

Nedgang for Bakkafrost

Bakkafrost hadde i årets første kvartal et operasjonelt driftsresultat på 267,7 millioner danske kroner. Det var en liten nedgang fra 268,2 millioner kroner i fjor. Ifølge E24 Infront Estimates på forhånd spådd at tallet ville bli 316 millioner danske kroner. Slaktevolumet økte fra 12.237 tonn til 13.707.

April ble en svært sterk måned for norsk sjømateksport

Hittil i år er det eksportert sjømat til en verdi av 34,5 milliarder kroner. Det er en økning på 2,8 milliarder sammenlignet med samme periode i fjor, opplyser Norges sjømatråd. I tillegg til den høye skreiprisen har også vekst i den globale etterspørselen etter laks bidratt til en sterk måned for norsk sjømateksport. Veksten er særlig sterk i EU, Asia og USA, opplyser sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen i Norges sjømatråd. Økning for laks Det ble eksportert 86.000 tonn laks til en verdi av 6,2 milliarder kroner i april. Verdien økte med 995 millioner kroner sammenlignet med april i fjor. Polen, Danmark og Frankrike var største mottakere av laks. Hittil i år er det eksportert 333.000 tonn laks til en verdi av 22,9 milliarder kroner. Verdien har økt med 2 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er godt fornøyd med tallene. – Vi har akkurat lagt bak oss det beste kvartalet noensinne. Da er det ekstra gøy at sjømatnæringen fortsetter å vokse. Det er gode nyheter, for næringen bidrar til aktivitet og arbeidsplasser i hele Norge, sier Nesvik. Historisk godt skreifiske Årets skreisesong er historisk god, med en volumvekst på nesten 30 prosent og en rekordhøy pris, ifølge Ingrid K. Pettersen. Det ble eksportert 8.700 tonn fersk torsk, inkludert skrei, til en verdi av 362 millioner kroner i april. Det er en nedgang i volum på 7 prosent, men verdien økte med 15 millioner kroner fra april i fjor. Hittil i år er det eksportert 33.900 tonn fersk torsk, inkludert skrei, til en verdi av 1,4 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 20 prosent, mens verdien falt med 78 millioner kroner. Av dette utgjør skrei 6.400 tonn, noe som er en økning på 27 prosent. Verdien av skreien var på 285 millioner kroner, opp 88 millioner kroner. – De siste årene har eksporten av skrei vært stabil på rundt 5.000 tonn i året, og det i en periode hvor kvotene på torsk har gått tilbake. Det arbeidet som den norske næringen har gjort med skreien ute i markedene, bærer frukter og er noe vi alle kan være stolte av, sier Pettersen. Ned for klippfisk, opp for kongekrabbe Det ble eksportert 1.600 tonn reker til en verdi av 96 millioner kroner i april. Det er en økning i volum på 100 prosent, mens verdien økte med 30 millioner kroner, eller 45 prosent, fra april i fjor. Det ble eksportert 85 tonn kongekrabbe til en verdi av 28 millioner kroner. Det er en økning i volum på 87 prosent, mens verdien økte med 14 millioner kroner, eller 99 prosent, fra april i fjor. April bar derimot med seg dårligere nytt for klippfisken. Både volum og verdi falt sammenlignet med samme måned i fjor. Det ble eksportert 4.800 tonn klippfisk til en verdi av 231 millioner kroner i april. Volumet falt med 27 prosent, mens verdien falt med 77 millioner kroner. Bør Norge satse på oppdrett av nye arter for å øke sjømateksporten i framtiden? Hør podkast her:

Severin (19) jobbet gratis i en måned for å få lærlingplass som fisker

Når vi møter han står han inne på et av fiskemottakene i skreihovedstaden Myre i Vesterålen og kontrollere fisken som pumpes fra båten og inn på mottaket. Hans jobb er å se til at fisken kommer inn på en forsvarlig måte, uten at den bli skadet før den skal sløyes. Vi kan se det på ansiktsuttrykket på 19 åring fra Bergen, at han trives med tilværelsen som snurrevadfisker. – Jo jeg skal innrømme at dette er noe jeg trives med. Det å få være på havet og se at det er mye fisk i nota og at vi som jobber om bord har nok å gjøre, da er det gøy. Det kan nesten ikke bli bedre, sier Byrknes til Sysla. Tilbød seg å jobbe gratis  i en måned At han fikk seg jobb om bord på snurrevadbåten M/S ”Kamilla G” fra Øksnes kommune i Vesterålen, var mer en tilfeldighet enn en plan. Etter at han var ferdig med to år på Vg1 naturbruk og Vg2 fiske og fangst, var han avhengig av å få seg lærlingplass på et fiskefartøy. Da kan det være lurt å være både offensiv og på tilbudssiden. Det var nettopp det denne tenåringen var. – Jeg fant ut at skulle jeg få meg lærlingplass måtte jeg bare stå på og prøve å finne den selv. Jeg ringte til flere redere langs kysten for å høre om de kunne ta meg med som lærling . En av dem jeg kom i kontakt med var skipper Tom Grande fra Myre. Han var ikke helt avvisende da jeg spurte, og sa at jeg kanskje kunne få plass senere. Til slutt kom jeg med et tilbud der jeg sa at jeg kunne komme nordover og jobbe gratis om bord en hel måned, så kunne han se om jeg dugde. Han takket ja til tilbudet, og nå har jeg vært lærling her i snart to år, sier 19-åringen og smiler fornøyd. Daniel (25) får rekrutteringskvote: – Skal feire med å sette garn Har fisket for nærmere 40 millioner Han kan fortelle at han har trivdes om bord fra første dag, og at han synes han har en flott arbeidsplass der han hele tiden lærer noe nytt. Han er med på alt fra å ta hånd om fangsten og bløgge fisk, til å være med å reparere bruk og få det i sjøen og om bord igjen. Denne dagen er de kommet inn til Myre havn med en fangst på 60 tonn torsk som de har fisket utenfor Senja. Det er en fangst til en verdi av 1,2 millioner kroner. Så langt i år har de levert fisk for nærmere 40 millioner kroner. Unge Byrknes har fått erfare at det er store verdier som slike fartøy er med og bringer i land. – Det jeg har oppdaget er at fiskerinæringen er en lønnsom næring der det er mulig å tjene gode penger. Det kan være tøft når det står på og det er mye fisk vi skal ta hånd om. Samtidig er det både interessant og spennende der ingen dag er lik. Til tider kan være som et eventyr å være med på fiskefeltet, sier han. Mål: Bli styrmann og skipper Når han er ferdig med lærlingetiden vil han få fagbrev som fisker. Veien videre i yrkeskarrieren er allerede staket ut: – Når jeg har tatt fagbrevet, er planen at jeg skal søke meg videre inn på fagskolen slik at jeg kan bli kvalifisert til å være styrmann og skipper. Det jeg er sikker på, er at jeg har valgt rett yrke som det er verdt å satse på. Samtidig ønsker jeg å ha flere bein å stå på, og da er det viktig at man har papirene i orden. Målet er at jeg en dag skal kunne stå i styrehuset på en større båt og gjerne være skipper. – Nå skal jeg først gjøre meg ferdig med lærlingetiden og skaffe meg mer erfaring som yrkesfisker. Det kan være en nyttig erfaring å ha med seg hvis man en dag skal ha ansvar for både båt og mannskap, sier en fornøyd fiskerlærling fra Bergen. – Et  godt fiskeremne Skipper Tom Grande er veldig fornøyd med å ha fått unge Byrknes om bord som lærling. Han mener at han er et godt fiskeremne. Det at han selv tok kontakt og var villig til å jobbe en hele måned om bord gratis for å overbevist han om at han dugde som fisker, gjorde inntrykk på skipper Grand. – Ja det må jeg innrømme at hans vilje og  sterke ønsker om å få lærlingplass hos oss gjorde inntrykk på meg. Jeg skjønte fort at dette var en ung gutt som hadde et særlig sterkt ønske om å bli fisker. Det er slik gutter vi vil ha med som mannskap, sier Grande. De har i årenes løp hatt flere lærlinger om bord . Grade mener at det er viktig å la de unge som har lyst til å bli fiskere få slippe til. Det er viktig for rekrutteringen til fiskeryrket. Hadde egentlig ikke plass På spørsmål om han synes det er riktig å la ungdommer jobbe gratis, svarer Grande at han egentlig ikke hadde plass til ham da han først kom om bord. Han kom i tillegg til, og ikke i stedet for, øvrig mannskap. – Vi har hele tiden stor pågang fra ungdommer som ønsker lærlingsplass. De aller fleste må vi avvise, men Severin var så ivrig og pågående at jeg ikke hadde hjerte til å si nei. Han var flink til å selge seg inn, men det viktigste var at jeg skjønte at han virkelig ville bli fisker, sier Grande. Snurrevadbåten M/S ”Kamilla G”.  Foto: Svein Arne Nilsen  

FN-konferanse vurderer tiltak mot plast i havet

Møtet begynte mandag og varer fram til 10. mai. Deltakerne er de over 180 landene som har undertegnet Basel-konvensjonen om handel med farlig avfall. Et av temaene er de enorme mengdene plastsøppel som ender opp i havet. Landene skal vurdere nye reguleringer for å sikre at plast resirkuleres og ikke kastes i sjøen. Regjeringen i Tyskland håper på et internasjonalt forbud mot eksport av usortert plastavfall som det er vanskelig å resirkulere, ifølge miljøminister Svenja Schulze. I år 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet hvis vi ikke gjør noe med plastforsøplingen. Så hva skal vi gjøre med dette enorme problemet? Er plastforsøplingen i havene noe vi egentlig bryr oss om? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: Tidligere i år fikk Norge støtte for forslag mot plastforsøpling da FNs miljøforsamling holdt møte i Nairobi. Les også: – Vi trenger en global avtale i kampen mot plast i havet En representant for FNs miljøprogram (UNEP), Rolph Payet, sier det ser ut til å være betydelig støtte til et norsk forslag på møtet i Basel. Forslaget dreier seg om strengere kontroll av handel med plastavfall. Over 8 millioner tonn plast antas å havne i havet hvert år. Statsminister Erna Solberg var tydelig på at plastproblemet må løses under Sysla Live i fjor høst. Se intervjuet der hun forteller hvordan hun vil at Norge skal ta en ledende rolle i utviklingen av havområdene i verden: ?      

Sjømatbedriftene ber om subsidiekutt på storfekjøtt

Eriksson, som er direktør i Sjømatbedriftene, mener ifølge Dagbladet at det er logiske brister i matpolitikken når regjeringen subsidierer storfeproduksjonen, samtidig som de ønsker nordmenn skal spise mindre rødt kjøtt. – For det første skapes en negativ konkurransevridning. For det andre bruker regjeringen folks skattepenger for å gjøre det rimeligere å spise mer klimafiendtlig mat, sier Eriksson og tilføyer: – Hvorfor skal staten subsidiere det kjøttet de vil vi skal spise mindre av? I en intensjonsavtale mellom blant annet næringen og norske myndigheter heter det at det skal jobbes for å øke sjømatkonsumet med 20 prosent innen 2021. – Da henger det ikke på greip å fortsette å subsidiere entrecôten med 70 kroner kiloet, sier Eriksson og tilføyer at han er stolt av å tilhøre en subsidiefri næring. Han får ikke støtte fra leder i næringskomiteen, Geir Pollestad, som mener Eriksson legger opp til konflikt mellom de to næringene. – Jeg nekter nesten å tro at næringen står bak hans ekstremt lite strategiske uttalelser. Det er mulig å forstå at en person mener noe så dumt, men jeg tviler på at en hel næring gjør det, sier han. Norges Bondelag ønsket ikke å kommentere saken overfor Dagbladet.

Nå er regelverket for denne båten endret

Regelverket for kvalitet på fisk og fiskevarer er nå endret. Ifølge den nye versjonen av kvalitetsforskriften må såkalt produksjonsfisk sorteres og feilrettes før den fraktes ut av Norge. Produksjonsfisk er fisk med synlige sår eller misdannelser. Det du trenger å vite om slaktebåt-saken Forskriften skal bidra til at fisk av dårlig kvalitet ikke havner ut i markedet og opprettholde det gode omdømmet norsk fisk har i utlandet, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet. Regelverket har vært mye omtalt i forbindelse med slaktebåten «Norwegian Gannet» som er eid av rederiet Hav Line. Slaktebåten skal ta imot fisk rett fra merdene, slakte den om bord og gå rett fra merder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Mens rederiet har holdt fast ved at deres metode faller innenfor regelverket og har fått medhold i Bergen tingrett, har Nærings- og fiskeridepartementet med fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i spissen motsatt seg dette. I slutten av januar ble det klart at departementet ønsket å endre regelverket for å forhindre at produksjonsfisken ble fraktet utsortert ut av landet. Saken oppdateres.

Aksjefall for lakseoppdrettsselskapene på børsen

De amerikanske grenene av oppdrettsselskapene Mowi, Lerøy, Salmar og Grieg Seafood er blitt saksøkt for «ulovlig koordinering» i et amerikansk massesøksmål. Saksøkerne mener at selskapene har drevet prissamarbeid for direkte-kjøpere av oppdrettslaks og lakseprodukter. Reaksjonen på Oslo Børs torsdag morgen er at aksjekursen til samtlige oppdrettsselskaper faller, men ikke dramatisk mye. Lerøy faller med 2,2 prosent, Grieg med 2,1 prosent, Mowi med 1,1 og SalMar med 0,9 prosent. Nyheten om at Norwegian har utsatt sine flyleveranser, kom onsdag ettermiddag. Torsdag leverte selskapet et underskudd på nesten to milliarder korner etter første kvartal, men det var et bedre resultat enn det analytikerne hadde ventet, så aksjen stiger med 4,6 prosent etter et par timers handel.

Norske laksegiganter saksøkt i USA

Lakseselskapene avviser anklagene, og sier at de er grunnløse. Det er Euclid Fish Company fra Ohio som onsdag har levert inn søksmålet i en føderal domstol i Miami, Florida. Det skriver nettstedet undercurrentnews.com, et  nyhetsnettsted for sjømatbransjen. E24  skriver at også de har fått tilgang til søksmålet, som skal være rettet mot de amerikanske delene av oppdrettsselskapene Mowi, SalMar, Lerøy Seafood Group og Grieg  Seafood. Tre av disse – Mowi (tidligere kjent som MarineHarvest), Lerøy og Grieg – har hovedkontor i Bergen. SalMar har hovedkontor på Frøya. Også Bremnes Seashore og deres salgsselskap Ocean Quality er inkludert i søksmålet, ifølge E24. EU-kommisjonen etterforsker Ifølge søksmålet har det ulovlige prissamarbeidet funnet sted fra juli 2015 og frem til i dag. Søksmålet er basert på opplysninger fra Europakommisjonens etterforskning av norske lakseprodusenter. I februar ble det kjent at kommisjonen hadde startet etterforskning av og hatt razzia mot kontorer og anlegg tilhørende flere norske oppdrettsselskaper, deriblant Mowi. Mowi: – Grunnløse anklager Mowis informasjonsdirektør Ola Helge Hjetland kommenterer søksmålet slik i en e-post til BT: «Vi er gjort kjent med at et amerikansk selskap har gått til massesøksmål mot flere norske og skotske oppdrettsselskaper, deriblant Mowi. Vi holder på med å sette oss inn i søksmålet, men det kan se ut som det tar utgangspunkt i de undersøkelsene EU-kommisjonen har gående om at norske oppdrettsselskaper har drevet med prissamarbeid eller annen konkurransevridende aktivitet. Vi har verken drevet med prissamarbeid eller annen konkurransevridende aktivitet, og mener av den grunn at anklagene i massesøksmålet for vår del er grunnløse» – Koordinerer salgspriser Den gang ble de norske selskapene anklaget for å koordinere salgspriser og utveksle kommersielt sensitiv informasjon. Dessuten var anklagen at de kjøpte opp produksjon fra andre konkurrenter når disse solgte for lavere priser, og at selskapene samarbeidet om å holde prisene på norsk laks høye. BT prøvde onsdag kveld å få kommentarer fra Lerøy, uten hell. Kommunikasjonssjef Kristina Furnes i Grieg Seafood sier dette til E24: – Vi er gjort oppmerksom på søksmålet. Den knyttes til EU-kommisjonens undersøkelser fra februar, der de undersøker om det finnes praksis som påvirker konkurransen i laksenæringen negativt. – Vi er ikke kjent med noe form for praksis som undergraver konkurransen, verken i Norge, EU eller USA. Vi samarbeider med EU-kommisjonen i saken.

Kinesisk minister til Norge for å diskutere norsk sjømateksport til Kina

Den kinesiske ministeren Ni Yuefeng skal møte både fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) og landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF). Ministeren skal også møte direktørene i Mattilsynet og Tolldirektoratet, og deretter reiser delegasjonen sammen med fiskeriministeren til Austevoll. Under besøket vil delegasjonen få et innblikk i norsk havbruksforvaltning og sjømatproduksjon. Kina er vårt største vekstmarked i første kvartal 2019. Så langt i år er det eksportert sjømat til Kina for 1,3 mrd. kroner, opp 41 prosent fra samme periode i fjor.