Familien Grieg fra Bergen har utvidet sitt hovedkontor i C. Sundts gate, like ved Vågen. Herfra drives de ulike delene av virksomheten til den tradisjonstunge bergensfamilien. Dette er en familie med maritime tradisjoner, og lenge var shipping det viktigste de drev med. Men de tidene er forbi. I mange år nå har sjømatvirksomheten vært motoren i gruppen. – 2018 var et godt år, takket være fisken. Men vi hadde omsetningsvekst i alle virksomhetene, sier Wenche Kjølås. Hun er administrerende direktør i Grieg Maturitas, som er familiens eierselskap. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}(); Snev av optimisme De siste årene har det vært lett å skrive om resultatene til gruppen. Høye laksepriser har gjort lakseoppdrett til en gullgruve, mens det globale shippingmarkedet har ligget i stabilt sideleie i årevis. Men nå er det et snev av optimisme å spore hos direktøren. – I deler av fjoråret så vi bedre rater. Bedringen har gått saktere enn vi trodde, men det går sakte oppover, sier hun. Selskapet eier en flåte på 31 såkalte «open hatch»-lasteskip, og syv konvensjonelle tørrlastskip. Shipping i pluss På grunn av overkapasitet, og usikkerhet rundt verdenshandelen mellom noen av verdens største land, har markedet vært dårlig lenge. Men «open hatch»-skipene har nå funnet en ny nisje: Transport av deler til vindmøller. Skipene har egne kraner og egner seg godt til transport av disse store modulene – noe som var med på å øke omsetningen og bedre resultatene til datterselskapet Grieg Star. Ifølge årsrapporten til Grieg Maturitas endte Grieg Star med et positivt driftsresultat på 51 millioner i 2018, mens de året før tapte 121 millioner på driften. All time high på laks Men det er ikke til å komme utenom at det var laksen som bidro mest til Grieg-familiens lommebøker i fjor, som i året før. Veksten i produksjon var på 20 prosent fra 2017. Aldri før har Grieg Seafood solgt mer laks: 75.000 tonn. – Målet vårt er å levere 100.000 tonn laks i 2020. Og foreløpig går det fint på sjømatfronten. Asia skal ha mer mat, og de elsker laks, sier Kjølås. Satser digitalt Oppdrettsvirksomheten til Grieg ligger i Rogaland og Finnmark i Norge. Selskapets aktivitet på Shetland har opplevd store biologiske utfordringer. De produserer også laks på Canadas vestkyst. For å bedre driften har selskapet i det siste vært opptatt av å fornye måten de driver på, og har satset mye på å bedre den digitale analysen av data som et viktig verktøy for å forbedre driften. – På den måten ser vi lettere hvordan butikken går, forklarer direktøren. Hun påpeker at dette også reflekteres i måten de ansetter på i Bergen. – Vi ser alltid etter dem som er opptatt av å bruke digitalt verktøy i jobben, sier hun. Tøff start på 2019 2019 har så langt startet bra for sjømatsiden av driften, men på shipping er det igjen turbulens. – Det er mye usikkerhet i verden i dag, og vi er veldig eksponert for det i vår virksomhet som er over hele verden. Det har vært en tøffere start på året enn forventet for shipping, sier Kjølås.

Tallene fra Norges sjømatråd ble presentert onsdag. – Verdien av sjømateksporten i første kvartal har vært rekordhøy. Dette er i hovedsak drevet av økte priser på flere av våre viktigste arter. Det er gode, stabile markedsforhold, økt etterspørsel i viktige markeder, og en svak krone mot både dollar og euro, som i sum gir en rekordnotering, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen. Mindre i volum Selv om det er registrert en nedgang i volum på 18 prosent i første kvartal, målt mot første kvartal i fjor, er verdiveksten på 7 prosent. Det utgjør 1,8 milliarder kroner. Eksporten av laks utgjør 245.000 tonn og utgjør en verdi på 16,7 milliarder kroner i første kvartal. Volumet har bare økt med 1,1 prosent mot samme periode i fjor, men verdien har økt med 7 prosent. – Sjømatnæringen går mot nye rekorder, og det har vi all grunn til å være stolte av. Sjømatnæringen bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping som gir ringvirkninger i hele landet vårt, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp). Klippfisk Fiskeriministeren er på offisielt besøk i Brasil, etter at han i forrige uke var med kongeparet under deres offisielle besøk i Chile. – Det er ekstra gøy å se at klippfisken gjør det så bra. Brasil er et av våre viktigste markeder for klippfisk, sier Nesvik. Norge eksporterte 25.000 tonn klippfisk til en verdi av 1,1 milliard kroner første kvartal. Eksporten har økt med 17 prosent i volum, mens verdien økte med 154 millioner kroner eller 17 prosent. Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for klippfisk i første kvartal.

følge The Barents Observer sier det russiske sikkerhetspolitiet FSB tirsdag at Arctic Swan hadde drevet med ulovlig fiske i russisk farvann og dermed brøt regelverk for russisk fiske. Mest sannsynlig blir tråleren liggende til kai i Murmansk i flere dager framover mens saken går sin gang. The Barents Observer har ikke fått en kommentar til uttalelsen fra FSB fra den norske rederen. Nær grensa Arctic Swan ble stanset mens mannskapet på 17 var i gang med rekefiske ved Ajonovskijøyene, nær Fiskerhalvøya, tirsdag i forrige uke. Dette ligger nær den russiske grensa i et område som regelmessig benyttes til militær aktivitet. Båten har vært i Murmansk siden natt til onsdag. Den norske rederen har hevdet at den 64 meter lange tråleren ikke ble pågrepet av russisk kystvakt, men at den derimot dro til Murmansk etter å ha blitt beordret inn for kontroll etter kun få dager på rekefiske. – Fartøyet har rapportert korrekt kvantum, men det er usikkerhet knyttet til korrekt anvendelse av omregningsfaktor, sa reder Einar Jan Remøy til bransjeorganisasjonen Fiskebåt. Rederen presiserte at i den grad det er gjort en formalfeil, så må rederiet ta ansvaret for det. Samtidig understreket han at det er rapportert inn korrekt kvantum for de få dagene som Arctic Swan fisket i russisk sone. Til Sysla opplyste administrerende direktør Audun Måråk i Fiskebåt at tråleren ikke er tatt i formell arrest. Utenriksdepartementet har tidligere bekreftet overfor VG at generalkonsulatet i Murmansk gir konsulær bistand til kapteinen og mannskapet. Kan bli dyrt Det er ikke første gang en norsk båt er i arrest i Murmansk. I april 2017 ble Remøy brakt inn etter at Russland fant en feil ved båtens lisens. Det skulle ta tre uker før tråleren fikk forlate Murmansk. Saken var oppe i russisk rett fem ganger, og endte i desember i 2017 med at Remøy Havfiske fikk en bot på 5,4 millioner kroner, mens skipperen ble ilagt en bot på 2,7 millioner kroner. Den gangen var det Fiskeridirektoratet som tok skylda for å ha begått feilen som førte til pågripelsen. Konflikten mellom direktoratet og Remøy endte til slutt med at Remøy Havfiske i april i fjor fikk dekket bøter og deler av sakskostnadene på 11,2 millioner kroner i et forlik med staten. – Etter en helhetsvurdering er vi kommet til at dette er en avtale vi kan klare å leve med, selv om vi på langt nær har fått kompensert tapene våre i forbindelse med denne saken, sa styreleder Olav Remøy i Remøy Havfiske den gang.

Reketråleren «Arctic Swan» ligger fortsatt til kai Murmansk i Russland, etter at den i forrige uke ble beordret til kontroll da den seilte ut av russiske sone. Tråleren hadde da vært i fiske i et par dager, men måtte avbryte på grunn av motorproblemer. Fiskebåten har nå ligget i den russiske havnebyen i seks dager. Lenger enn forventet Bransjeorganisasjonen Fiskebåt bistår rederiet i saken. Administrerende direktør Audun Måråk sier til Sysla at de håper tråleren får gå fra kai mandag eller tirsdag. – Ting tar litt lenger tid enn forventet. Det må vi bare forholde oss til, sier han. Årsaken til at reketråleren ble beordret til kai skal ha vært for å kontrollere fangsten om bord. I forrige uke sa Måråk at det var snakk om usikkerhet knyttet til korrekt anvendelse av omregningsfaktor, men at rederiet står fast på at de har rapportert korrekt kvantum til myndighetene. Generalkonsultatet i Murmansk bistår også i saken. Må til verksted «Arctic Swan» har et mannskap på 17 personer. Flere av dem skal ha vært i land i perioden båten har blitt holdt igjen i Russland. – De er utålmodige, og vil gjerne komme i gang med fisket igjen, men er fortsatt ved godt mot, sier Måråk. Motorproblemene som var årsaken til at tråleren avbrøt fisket, skal undersøkes på verksted når båten får gå fra Murmansk. – Men vi håper den relativt raskt er på fiskefeltet igjen, sier Måråk. «Arctic Swan» er en frysetråler som fisker etter reker og hvitfisk i Barentshavet, Nordsjøen og ved Svalbard. Trålerens driftsselskap, Arctic Swan AS, hadde en omsetning på nesten 168 millioner kroner i 2017, og satt igjen med hele 48 millioner før skatt. Selskapets daglige leder og styreleder er Jan Einar Remøy. Hovedkontoret er i Alta. «Arctic Swan» er bygget ved Solstrand Verft i Tomrefjorden i 2002, mens skroget ble bygget ved Celik Tekne Sjipyard i Istanbul, Tyrkia. Skipet har en lengde på 64 meter og en bruttotonnasje på 2574 tonn.

Onsdag ble det klart at oppdrettsselskapet Salmon Evolution kjøper næringseiendommen på Indre-Harøy i Fræna kommune, hvor selskapet lenge har hatt planer om et landbasert anlegg for oppdrett av laks. Næringseiendommen eies i dag av kommunen, og er allerede regulert til industriformål. Vil bli størst i Europa På den gamle pukkverkstomten har selskapet planer om å bygge Europas største landbaserte anlegg. Styreleder i Salmon Evolution, Kristoffer Reiten, vil ikke gå ut med hva selskapet skal betale for tomten men sier til Sysla at de satser på å komme i gang med grunnarbeidet på tomten i slutten av året. Selskapet jobber nå med å bygge opp organisasjonen rundt anlegget, detaljprosjektering og ansettelser. Så langt har de ansatt 6 personer, og det er planer om ytterligere ansettelser i tiden fremover. Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land I første omgang bygges en tredjedel av matfiskanlegget. – Grunnen til at vi gjør det på denne måten er å lære av egne erfaringer til vi skal bygge resten av anlegget, sier Reiten. Skal bygge for 3 milliarder Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen. Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene. Det var i juni i fjor at Salmon Evolution fikk tillatelse til anlegget som skal ligge utenfor Molde. Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året. Bygger oppdrettsanlegg på land for milliarder I januar hentet selskapet 50 millioner til prosjektering av første byggetrinn, organisasjonsutvikling og ansettelser av nøkkelpersoner. Et av verdens største brønnbåtrederier, Rostein AS, var blant dem som sikret seg eierpost i emisjonen. Prislappen for full utbygging av anlegget er anslått til om lag 3 milliarder kroner. Fra hoderisting til vekkelsesmøte Styrelederen sier selskapet har opplevd et stort skifte i interessen for landbasert oppdrett i de to årene de har holdt på med prosjektet. – Før var det mye hoderisting, nå er det som stemningen på et vekkelsesmøte. Det gjelder både for investorer og nye prosjekter, sier Reiten. Siden 2012 har pilene pekt oppover for oppdrettsselskapene i Norge. Pengene strømmer inn, og økende etterspørsel av norsk laks gjør at eksporten setter nye rekorder hvert år. Men lønnsomheten til tross, volumet av produsert oppdrettsfisk har stått på stedet hvil siden 2012. Problemer knyttet til lus og miljø har satt en stopper for videre vekst i næringen. – I vår region begynner lokaliteter i sjø å bli vanskelig å oppdrive, og det er vanskelig å skaffe seg gode lokaliteter. Det er også mye lokal motstand mot nye lokaliteter, og veksten i de eksisterende er svært begrenset, sier Reiten. Hva skjer med norsk oppdrett hvis fisken kan ales opp på land hvor som helst i verden? Hør mer i vår podkast Det vi lever av: Unik beliggenhet Han mener landanlegget i Fræna ikke utgjør noen trussel for den etablerte oppdrettsnæringen. – Dette anlegget kunne ikke blitt bygget hvor som helst. Vi er helt avhengige av at beliggenheten gir oss tilgang på friskt sjøvann med riktig temperatur, sier Reiten. Landanlegget skal bygges med et såkalt gjennomstrømningsanlegg, hvor 30 % av vannet skiftes ut hele tiden. Reiten mener det er svært få steder i Norge hvor det vil være mulig å bygge et anlegg av denne størrelsen. – Det er kanskje snakk om bare 4-5 steder hvor det er realistisk. Her har vi en tomt som allerede er regulert for industri, ferdig planert og gir oss umiddelbar nærhet til sjø. Det hadde vært noe helt annet hvis vi skulle begynne å sprenge i en uberørt naturperle langs kysten.

Kontrollene ble utført i ukene 10, 11 og 12 av medarbeidere fra Arbeidstilsynet, skatteetaten, Nav og politiet, opplyser A-krimsenteret i Nordland. – For å kunne fange opp omfanget av denne typen kriminalitet har flere etater gått sammen i et tverretatlig samarbeid, ledet av A-krimsenteret i Nordland. Hovedmålene for kontrollene som har vært gjennomført i fiskeribransjen, har vært å få en oversikt over næringens bruk av utenlandsk arbeidskraft, identifisere og beskrive fremtredende modus knyttet til arbeidslivskriminalitet, samt identifisere og ta ut useriøse aktører i næringen, sier koordinerende leder Per Thomassen. Timelønn ned i 71 kroner Kontrollørene fant flere kritikkverdige forhold ved kontroll av forlegninger, blant annet når det gjaldt brannverninstruksen. De avdekket også brudd på antall lovlige timer i løpet av arbeidsdagen, samt brudd på arbeidstidsbestemmelser og hviletid. Flere steder ble det opplyst at arbeiderne hadde 7–8 euro – eller 71–81 kroner – i timebetaling. Dette er under minstelønn for bransjen. Flere opplyste også at de ikke får overtidsbetaling, ifølge A-krimsenteret. Kontrollørene opplevde noen steder at arbeidstakere hadde forsvunnet fra virksomheten før kontrollen, og ved ett bruk forsvant tolv utenlandske arbeidere dagen etter at myndighetene hadde pratet med dem og gjennomført kontroll. Nav vil etter kontrollene utrede mellom fem og ti saker for mulig trygdesvindel. Fiskeriministeren prioriterer – Resultatet er skuffende. Dette viser at kampen mot kriminalitet i fiskerinæringen er viktig. Det er et arbeid jeg fortsatt vil prioritere, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp). Han peker på at kontrollen blant annet avdekket flere tilfeller av sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven. – I torskesesongen er det stort behov for arbeidskraft i næringen, og mange kommer fra land som Litauen, Romania og Polen. Jeg forventer at aktørene er seriøse, og at spillereglene for arbeidslivet blir fulgt. Det handler om den enkelte arbeidstaker og om lik konkurranse for alle, sier Nesvik.