Oppdretts-selskapet Nova Sea deler ut deler av milliardoverskuddet til sine ansatte.
Ifølge iLaks, som først omtalte saken, får hver av de 281 ansatte 203.000 kroner i bonus etter et svært vellykket årsresultat. Tilsammen bruker selskapet 51,5 millioner på bonusutbetalingene.
Nova Sea har vokst seg store og doblet i år resultatet før skatt fra 2015 på 544 millioner kroner.
Ikke første gang de ansatte kan juble
Selv om flere hundre tusen i ekstra lønning sannsynligvis blir tatt godt i mot av de ansatte, er det ikke første gang selskapet belønner sine arbeidere.
Les mer om selskapet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Nova Sea AS
Nova Sea AS en av de største nordnorske produsentene av oppdrettslaks med 33,33 heleide og 4 deleide laksekonsesjoner.
Selskapet ble opprettet i 1972. Den gang het det Lovund sjøprodukter. Gründer var Steinar Olaisen, som ble en av Norges laksepionerer.
Nova Sea AS driver også med bearbeiding og salg av laks, samt deltakelse i havbruksrelaterte virksomhet.
Også i 2018 ble en saftig bonus delt ut. Den gang var summen på 220.000 kroner inkludert feriepenger for de som hadde jobbet hele året.
Ordningen som lå bak bonusutbetalingen i 2018 innebar at de ansatte hvert år får skulle få fire prosent av resultatet etter skatt. I tillegg kom prestasjonsbaserte bonuser.
I 2016 vanket det i snitt 202.000 kroner per ansatt, mens i 2015 fikk ansatte 95.000 kroner hver.
Hver ansatt har derfor fått nærmere 720.000 kroner i bonus de siste fire årene.
Eier norges nest største smoltanlegg
Selskapet har en 40 år gammel historie som oppdretter av laks, og eier i dag 24 oppdrettsanlegg spredt rundt kysten sør og nord for Mo i Rana i Nordland.
Nova Sea hadde blant annet et av Norges nest største smoltanlegg i 2018 med anlegget Helgeland Smolt på 22.200 kubikkmeter.
Oppdretsselskaper er eid av Vigner Olaisen og Marine Harvest, og holder til på den fem kvadratkilometer lille øya Lovund i Nordland fylke.
Selskapets årsomsetning for 2018 endte ifølge iLaks på 2,5 milliarder, med et overskudd på nærmere en milliard.
Den Bryne-baserte leverandøren av plast- og stålmerder, Akva Group, endte med en omsetningen på 726 millioner kroner i årets fjerde kvartal. Dette er en oppgang på nesten 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, og gir en samlet årsomsetning på nesten 2,6 milliarder kroner.
Les også: Tidenes resultat for Akva Group
Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport.
Årsresultat er selskapets beste noensinne.
Dårligere bunnlinje
Driftsresultat (EBITDA) endte på 56,5 millioner, noe som er en nedgang fra fjerde kvartal i fjor som ble på rundt 60 millioner. Totalt for året ble driftsresultatet 237,7 millioner, som er en nedgang fra 2017 på rundt 2 millioner.
Les også: Akva Group fullfører oppkjøp av Egersund Net
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Resultatet før skatt ble 20,2 millioner for siste kvartal av 2018, som er ned 13 millioner fra samme periode i 2017. Årsresultatet før skatt ble 111,5 millioner, ned fra 135,5 millioner i fjor.
Rekordstor ordrebok
Ordreinngangen i fjerde kvartal er det høyeste selskapet har sett noensinne. Ifølge meldingen hentet selskapet inn ordrer for 997 millioner kroner i fjerde kvartal. Dette er en solid oppgang fra samme periode i fjor hvor selskapet hadde ordrer for 557 millioner kroner.
Les også: Akva group leverer fôrflåte til Island
Totalt for 2018 hadde Akva Group ordrer for 2,555 milliarder kroner. Dette er en liten oppgang fra 2,471 milliarder i 2017.
– Innen den nordiske regionen har ordreinngangen utviklet seg bra i fjerde kvartal. Dette vil ha en påvirkning på omsetningen fremover, skriver selskapet i rapporten.
Bygger flåter for Grieg NL i Canada
Etterspørselen etter selskapets produkter er økende i Chile, skriver Akva Group. Selskapets operasjons-marginer i landet har økt signifikant som følge av et forbedringsprogram i året som gikk.
På østkysten av Canada skal selskapet levere flåter for Grieg NL. Dette legger grunnlaget for fremtid forretning i området, mener selskapet.
– Kontrakten sikrer en god plattform for å fortsette utviklingen i området, skriver selskapet.
I tillegg har selskapet signert en landbasert kontrakt i fjerde kvartal.
– Dette segmentet fortsetter å utvikle seg sterkt i både i Norden og de amerikanske landene, skriver selskapet.
– Det siste halvåret har vi opplevd et skikkelig oppsving. Nå er vi på full fart tilbake til gammelt aktivitetsnivå, sier leder for Head Energy, Morten Leikvoll.
Med en rekordhøy ordrebok har selskapet måttet doble antall ansatte i løpet av årets første halvdel. Leikvoll tror ikke resten av året blir annerledes.
– Vi har evne til å vinne jobber og kontrakter, i tillegg er etterspørselen etter våre tjenester betraktelig bedre nå enn det var for ikke lenge siden.
Økte ordreboken med 100 millioner
Head Energy-gruppen hadde i løpet av årets første seks måneder fakturert for 145 millioner kroner. Resultatet endte på positive 6,48 millioner. Siden februar har selskapet økt ordreboken sin med nærmere 100 millioner, til totalt 345 millioner.
Konsulentoppdrag står for 55 prosent av ordreinngangen, som er en nedgang fra 65 prosent i fjor. Selskapet ser derimot en økt andel oppdrag innen offshore-vind, fra syv prosent i fjor til 9 prosent i år.
Head Energy startet i februar et eget selskap som tilbyr konsulenttjenester for landbaserte infrastrukturprosjekter. Per i dag kommer ti prosent av ordrene til selskapet fra dette segmentet.
– Det landbaserte selskapet har ti ansatte i dag og har blant annet oppdrag for Bane Nor og Bybaneutbyggingen i Bergen. Når oljemarkedet en gang går ned igjen må vi ha flere bein å stå på.
Ansetter en per dag
Leikvoll forteller at økende ordreinngang og satsing i nye bransjer gjør at behovet for flere ingeniører er stort.
– Vi har ansatt i snitt en ny person hver dag i hele 2018 og forventer å fortsette med det ut året. Samtidig må vi få tak i folk i en tid hvor etterspørselen etter ingeniører er økende.
I februar i år sa Leikvoll til Sysla at konkurransen om ingeniørene var stor.
– Vi opplever at det nå er stor aktivitet innen spesielt vedlikehold og modifikasjon i Norge, som et resultat av et større etterslep. Her er etterspørselen etter ingeniører såpass stor at vi merker skjerpet konkurranse om de flinkeste, sier Leikvoll.
Leikvoll har stor tro på at selskapet skal klare en omsetning på nærmere 300 millioner før året er omme.
– Med de ordene vi har inne nå ligger vi godt an til å nå 300 millioner, men vi må fortsette å vinne de riktige jobbene.
Ifølge rapporten for andre kvartal har nettoverdiene i det Kjell Inge Røkke-kontrollerte industrikonsernet Aker steget fra 34,6 prosent til 57,1 milliarder kroner.
Det er ny rekord.
1,3 milliarder utbytte
Verdiene fortsetter altså å vokse etter at Aker steg 600 millioner kroner i årets første kvartal.
Aker-sjef Øyvind Eriksen uttaler i en melding at konsernet betalte 1,3 milliarder i løpet av andre kvartal.
– I andre kvartal skapte Aker verdier for 16 milliarder kroner. 14,7 milliarder kroner ble lagt til i vår nettoverdi og 1,3 milliarder ble betalt i utbytte til våre aksjonærer. Det er vanskelig å finne et kvartal med bedre prestasjoner i Akers 177 år lange industrielle historie, skriver Eriksen i meldingen.
Aker BP tar mye av æren
Rekordresultatet skyldes først og fremst oppgangen i oljeselskapet Aker BP. Her eier Aker 40 prosent.
Eriksen legger til at han også er fornøyd med at alle selskapene i konsernets industrielle portefølje bidrar positivt i kvartalet.
Ifølge DN har aksjekursen til Aker steget til stadig høyere rekordnivåer i år. Nå er Aker priset til rundt 46 milliarder kroner på Oslo Børs.
Økningen i volum er på 10 prosent, mens verdiøkningen er på 1,8 milliarder kroner, tilsvarende 4 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
– Selv om verdiene i størst grad drives av lakseeksporten, ser vi også tidenes beste halvår for både torsk, sei og hyse, sier analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd.
Hovedårsaken til verdiveksten for laks er økt etterspørsel i EU.
– Vi ser tydelig økning i konsum av fersk laks i markeder som Frankrike, Storbritannia og Italia. Redusert egentilførsel av laks i EU og sterk euro og britiske pund har også bidratt positivt, sier Aandahl.
I juni eksporterte Norge 180.000 tonn sjømat til en verdi av 7,9 milliarder kroner. Volumet falt med 9 prosent, mens verdiveksten var på 274 millioner kroner, tilsvarende 4 prosent, sammenlignet med juni i fjor.
Til tross for marginalt lavere topplinje enn i 2016, kunne selskapet, med base i Torangsvåg i øyriket sørvest for Bergen, notere seg for en 20 prosents økning i driftsresultatet i fjor. Hardt arbeid og effektivitet er sentrale stikkord bak resultatveksten.
Driftig
– Vi kan takk meget gode sjøfolk som jobber 24/7 som er ryggraden som driver dette fram – pluss og en liten driftig gjeng på land, sier reder Nils Tore Øpstad Melingen til iLaks.
– Bio Feeder driftes av Light House Ship management som og driver flere rederi; Rederiet Tinto og Vestfrakt shipping. De rederiene seiler med andre laster, men gjør det også bra. Men der har vi konkurranse mot andre land, og dette gjør at vi har ekstremt fokus på å være effektive i alle ledd, forteller Øpstad Melingen videre.
Om 2017 gikk bra, så ser det ikke så verst ut i 2018 heller.
Foto: Bio Feeder
Oppdrettereid
– Det ser greit ut i år og. Vi har eldre skip, men er brukt mye penger på å ha de tipp-topp og de er i dag førsteklasses skip til sine formål.
Austevollrederiet eier fem båter, nærmere bestemt «Vågsund», «Pirholm», «Eidholm», «Terneskjær» og «Kryssholm». Hovedgeskjeften til Bio Feeder er frakt av fiskefôr.
Utbytte
Største aksjonær i Bio Feeder er Melingen Shipping, med sine 47 prosent av aksjene. Melingen Shipping er heleid av oppdrettselskapet Austevoll Melaks. I tillegg eier Raid (Nils Tore Øpstad Melingen) og EL invest (Edvard Melingen) 5,5 prosent hver. Resten er eid av Strømberg-gruppen i Bergen.
Aksjonærene deler et utbytte på seks millioner kroner etter regnskapsåret 2017. Den bokførte egenkapitalen i rederiet var 37,8 millioner kroner ved årsskiftet.
Prisen på nordsjøolje har steget jevnt og trutt siden starten av 2016 – da den traff bunnen ved rekordlave 29 dollar fatet. I slutten av april i år tangerte den 75 dollar, og mandag var den oppe i 75,85 dollar – det høyeste nivået siden oljekrisen startet.
Det finnes en rekke variabler som styrer retningen på prisen av olje. Under kan du lese om noen av de viktigste driverne akkurat nå. Kort fortalt er det endringer i tilbud og etterspørsel etter råolje som er de grunnleggende årsakene til endringer i prisen, men hva ligger bak og driver disse?
Etterspørselen øker
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Ifølge Financial Times har etterspørselen etter råolje vokst samlet sett fem prosent de siste tre årene. Økt aktivitet i den globale økonomien er en viktig årsak til den økte etterspørselen.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Det Internasjonale Pengefondet har beregnet den globale veksten i brutto nasjonalprodukt til i gjennomsnitt 3,52 prosent siden 2014, og prognosene viser en fortsatt global vekst på mellom 3,9 og 3,7 prosent per år frem til 2023. Vekst og økt økonomisk aktivitet bidrar normalt sett til å øke etterspørselen etter olje.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Etterspørselen etter olje er predikert til å synke i OECD-området over de neste tiårene, men vil øke så mye i utviklingsland at den totale etterspørselen vil gå opp, ifølge tall hentet fra Opec.
Les også: – Det hjelper ikke å åpne nye felt hvis ingen vil kjøpe oljen vår
Selv om etterspørselen etter olje er voksende, er enkelte analytikere bekymret for at man ikke tar på alvor hvordan den raskt den kan snu. Tidligere oljeanalytiker Thina Saltvedt tror etterspørselen etter olje vil nå toppen før 2030, blant annet fordi fornybare kilder som sol og vind blir stadig billigere å produsere.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR Bank og Thina Saltvedt, Seniorrådgiver i avdeling for Sustainable Finance i Nordea. Foto: Sigrid Haaland
– Det snakkes om å åpne nye områder og om hvor mye vi kan klare å produsere. Hvorvidt det vil finnes kjøpere, får mindre oppmerksomhet, sa Saltvedt til Sysla i februar i år.
Tilbudet synker
Ifølge Financial Times har oljelagrene, som fylte seg opp under oljeprisfallet, blitt stadig mindre. Dette minsker det umiddelbare tilbudet, og resulterer følgelig i økt pris – gitt at etterspørselen ikke synker tilsvarende.
Podcast link
Deler av årsaken til tilbudsfallet ligger i produksjonskuttene fra Opec. I seksten måneder har kartellet kuttet i produksjonen med det mål for øye å heve prisene. Selv en oljepris på 70 dollar fatet lot ikke stoppe Saudi Arabia, som nylig uttalte at “oppdraget enda ikke var utført”. Når vil Saudi Arabia være fornøyd?
Ifølge to høytstående bransjekilder Reuters snakket med i midten av april ønsket oljekjempen en oljepris på “… 80 eller til og meg 100 dollar fatet”. Historien har vist oss at Opec er i full stand til å påvirke WTI-prisen på olje hvis den ønsker det.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen / Sysla
Også størrelsen på investeringer i fremtidig olje- og gassproduksjon kan bli avgjørende for prisutviklingen. Opec, Det internasjonale energibyrået og store oljeselskap har advart om et tilbudsunderskudd fra 2020 om ikke investeringsnivået tas opp. Konsekvensene kan bli en høyere oljepris.
Podcast link
Les også: Dette har ikke skjedd på 48 år
Et element som har bidratt til å øke tilbudet er amerikansk skiferolje. Etter flere år med nedadgående produksjonstall fra amerikansk oljeproduksjon, viser tallene den siste tiden en kraftig oppgang i produksjon og produktivitet. Ikke siden 1970 har amerikansk oljeproduksjon vært så høy.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Oljeprisanslaget fra det mer ekstreme hjørnet ligger på 300 dollar fatet. Hedgefunddirektør Pierre Andurand twitret i slutten av april at oljeselskapenes tilbakeholdenhet med å investere i ny produksjon kunne føre til en oljepris på 300 dollar fatet innen et par år. Bloomberg fikk ingen kommentar fra selskapet, og twitter-meldingene ble etter kort tid slettet.
Geopolitisk kriser gir usikkerhet
Hva USA har tenkt å gjøre med atomavtalen mellom Iran og det internasjonale samfunnet vil sannsynligvis ha noe å si for oljeprisen. Landet, som er det tredje største i Opec etter Saudi Arabia og Irak, produserer ifølge FRED 2,3 millioner fat per dag til eksport.
President Donald Trump. Foto: AP Photo/Evan Vucci
Lørdag 12. mai går fristen ut for President Donald Trump, som da må bestemme om avtalen skal fortsette som før, eller om det ikke finnes noen avtale. Hvis avtalen ikke gjelder, og USA gjeninnfører sanksjonene, kan det få konsekvenser for oljeproduksjonen i landet, det skriver CNBC.
– Vi tror at oljeprisen kan stige over 80 dollar fatet for Brent og 75 dollar fatet for WTI, sa Ehsan Khoman fra den japanske banken MUFG til nyhetskanalen nylig.
Politisk og økonomisk krise i oljelandet Venezuela har også vært med på å heve prisen den siste tiden. Ifølge Nick Butler, energikommentator i Financial Times, er det krisen i Venezuela som har bidratt mest til prisstigningen de siste månedene. Landet produserer normalt rundt 2,2 millioner fat olje hver dag, men produksjonen har falt betydelig de siste månedene og endte på 1,52 millioner fat per dag i april i år, ifølge Reuters.
Saudi -Arabias oljeeksport klatret i juli til et rekordnivå for denne måneden, i følge Joint Oil Data Initiative (Jodi)
Innlegget Saudi Arabia`s oljeeksport når nye rekorder dukket først opp på Petro.no.
Råoljeproduksjonen i Mexicogulfen (Gulf of Mexico - GoM) anslås å øke til rekordhøye nivåer i 2017, selv om oljeprisen er lav.
Innlegget EIA: Anslår oljeproduksjonen i Mexicogulfen å nå rekordhøyde i 2017 dukket først opp på Petro.no.