Makrellstørjen pleier å svømme i stim og befinner seg som regel i Middelhavet på denne tiden av året.
– Denne fisken, som ble funnet strandet i Nærøyfjorden, ser ut til å ha ligget død i cirka en uke. Dette ser ut til å være et streifdyr, altså en som vandrer alene, sier Leif Nøttestad, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet til Bergens Tidende.
– Uventet beskjed å få
Tidligere har tre store makrellstørjer gått inn i oppdrettsanlegg i Sognefjorden.
– Det kan ha vært på denne måten at fisken har kommet seg så langt inn i fjorden, men det blir bare spekulasjoner. Det er ikke godt å si hvordan denne har havnet her. Det er svært uvanlig at en så stor makrellstørje blir funnet så langt inn i fjorden. Enda mer uvanlig er det at den ble funnet nå i romjulen. Jeg tror ikke vi har registrert slike observasjoner så seint på året før. Dette var en helt uventet beskjed å få, sier Nøttestad.
Vanligvis kan man finne makrellstørje på 50 til 70 kilo i fjordene i juli måned. Fiskene på rundt 200 kilo er mer vanlig å finne ute på kysten og i storhavet.
– Den drar som regel tilbake til Middelhavet seinest i november. Men det er blitt observert makrellstørje i Lofoten tidlig i januar, så kanskje må historien endres, sier Nøttestad.
En dyr fisk
Makrellstørjen er verdens største tunfisk.
– Dette er blant verdens dyreste fisker. Den har veldig flott, både på kjøttet, konsistensen og fargen. Den brukes mye til sushi og sashimi og den kan selges for flere tusen kroner per kilo. Den er også blitt svært populær i Norge, sier Nøttestad.
Siden 2012 har pilene pekt oppover for oppdrettsselskapene i Norge. Pengene strømmer inn, og økende etterspørsel av norsk laks gjør at eksporten setter nye rekorder hvert år.
Men lønnsomheten til tross, volumet av produsert oppdrettsfisk har stått på stedet hvil siden 2012.
Problemer knyttet til lus og miljø setter en stopper for videre vekst i næringen, og sannsynligvis må produksjonen ytterligere ned.
Regjeringen har mål om at næringen skal femdobles før 2050, og et tiltak fra myndighetene for å øke innovasjonen i næringen er såkalte utviklingstillatelser. Gratis-tillatelsene er en gulrot til oppdrettere som evner å hoste opp betydelig innovative konsepter (se faktaboks).
Tre år etter myndighetene gikk ut med utviklingstillatelser har 8 prosjekter fått tilsagn, 60 fått avslag, mens 9 prosjekter er innenfor ordningen, men er ikke ferdig avklart. Fortsatt ligger 27 prosjekter til behandling.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er utviklingstillatelser
Myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett, og utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene.
Gis gratis for inntil 15 år, til oppdrettere som har kommet med et konsept som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
En slik konsesjon gir tillatelse til å produsere 780 tonn fisk. Selskapene kan få flere konsesjoner per prosjekt.
Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan tillatelsene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner.
Mens myndighetene tidligere la til grunn at en løyve var verdt drøyt 50 millioner kroner, har auksjoner i år vist at markedsverdien er nærmere 152 millioner kroner.
Ifølge DN utgjør statsstøtten som så langt er delt ut eller forespeilt de nyskapende oppdrettskonseptene, 10,7 milliarder kroner.
Fra 20. november 2015 til 17. november 2017 kunne man søke på disse utviklingstillatelsene. Over et år etter fristen gikk ut ligger stadig 35 søknader til avklaring hos Fiskeridirektoratet.
Dette er status på de åtte prosjektene:
Salmars havmerd
Salmar fikk tildelt åtte tillatelser som tilsammen tillater produksjon av 6240 tonn fisk i en havmerd basert på offshoreteknologi.
Ocean Farm 1. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
Havmerden er verdens største flytende oppdrettsanlegg. Den er ferdigbygget og satt i produksjon, riktignok ikke offshore, men innenskjærs nordøst for Frøya i Trøndelag.
Merden kan ta 1,5 millioner fisk.
I et intervju med Sysla på North Atlantic Seafood Forum i mars sa daværende Salmar-sjef Trond Williksen at luseverdiene var veldig lave, og dødeligheten likeså.
I september krenget den, og lå på det meste 18 centimeter under vann. 69 fisk ble fisket opp rundt merden, som indikerte at hendelsen hadde et begrenset omfang, ifølge konsernsjef Olav-Andreas Ervik.
Sammen med Mariculture ønsker Salmar nå å bygge en ny havmerd som bygger på teknologien fra Ocean Farm, men som vil bli dobbelt så stor. Byggekostnaden er anslått til 1,5 milliarder kroner, og avhenger av at prosjektet får åtte utviklingskonsesjoner. Havmerden, som har navnet Smart Fishfarm, et av syv prosjekter som er avgjort at er innenfor ordningen, men som venter på avklaring for antall konsesjoner.
Nordlaks sin havmerd
Også Nordlaks Oppdrett har fått tilsagn for å ta lakseoppdrett fra kysten og ut på havet.
De har fått hele 21 tillatelser, og kan dermed produsere 16 380 tonn fisk.
Nordlaks ville bygge tre slike havfarmer, men fikk bare lov til å bygge to. Tidligere i år inngikk de en avtale med CIMC Raffles til å bygge den første havfarmen, som vil bli 385 meter lang, 59,5 meter bred og 37,75 meter dyp.
Nordlaks sin havfarm. Illustrasjon: Nordlaks
Rolls-Royce skal levere seks thrustere til å sirkulere vann i og under merdene.
Den stasjonære havfarmen skal ligge i et havområde sør-vest for Hadseløya i Nordland, som hittil har vært umulig å utnytte til havbruk. Sommeren 2020 skal den være i drift. 6. november begynte stålkuttingen ved det kinesiske verftet.
Den dynamiske havfarmen er fortsatt på tegnebrettet. Prisen på hver havfarm er på rundt en milliard kroner, ifølge Tekfisk.
Midt-Norsk Havbruks produksjons«fengsel»
Midt-Norsk Havbruk (MNH) har fått tilsagn for en semi-lukket merd kalt Aquatraz. Prosjektet har fått sitt navn fra fengselsøyen Alcatraz utenfor San Fransisco, og poenget med merden er at den skal være rømningssikker.
MNH fikk fire konsesjoner, og har investert i en stålmerd som har 160 meter i omkrets og er 18 meter dyp merd. Fisken ble satt ut i november, ifølge Norsk institutt for vassforsking, som holder øye med lusen og vannmiljøet i merden.
Aquatraz på slep. Foto: Torolf Storsul / Midt-Norsk Havbruk
Vannet i merden blir pumpet opp fra havbunnen og satt i sirkulasjon i merden. Vann fra større dyp inneholder mer oksygen enn vann ved havoverflaten.
Fire merder er planlagt. Nummer to er uynder bygging på Fosen Yard, og skal være ferdig rundt årsskiftet.
Fosen skal levere alle fire merdene, og kontrakten på de tre siste hadde en verdi på rundt 120 millioner kroner.
Akvadesigns lukkede merder
Selskapet Akvadesign i Brønnøysund har fått tilsagn om to utviklingstillatelser om en lukket merdteknologi. Opprinnelig søkte de om ti.
I tillegg til utviklingstillatelsene har de fått tre forskning- og utviklingkonsesjoner (FoU) hvor konseptet testes ut, ifølge Intrafish.
Lukkede merder fra Akvadesign.
Selskapet har allerede et FoU-konsesjonanlegg med 12 merder.
I oktober tok de i bruk sine utviklingstillatelser på Hamnøya-lokaliteten i Vevelstad kommune, ifølge Intrafish.
Ifølge Akvadesign investerer de 146 millioner kroner i anlegget.
Marine Harvests egg
Et av de mest kjente prosjektene som har fått tilsagn er Marine Harvests såkalte egg.
Eggformede kar som skal plasseres ut i fjordene vil kunne unngå både lus og rømming, og avfall samles opp i bunnen av egget. Det kan igjen brukes som biobrensel.
Marine Harvest fikk fire tillatelser for egget, men søkte om 14. Etter en klagerunde fikk de omsider seks tillatelser.
Slik vil Marine Harvests «Egget» se ut når det ligger i sjøen. Illustrasjon: Hauge Aqua
Likevel kan det spøke for nyvinningen.
Marine Harvest har nemlig lyst til å bygge egget i stål, og ikke i fiberbetong. Fiskeridirektoratet mener at å bygge egget i stål ikke er det selskapet har fått tillatelse til, og Marine Harvest da måtte ha sendt en ny søknad. Søknadsfristen var som nevnt i november 2017.
Undervannsmerder
Atlantis Subsea Farming, som er etablert av Sinkaberg-Hansen, AKVA Group og Egersund Net, har utviklet et konsept for nedsenkbare merder.
Målet er å drive oppdrett dypt nok til at lakselusen ikke blir et problem. Ifølge luseforsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet søker lusen lys, og liker seg best i overflaten av vannet. Fra fire meters dyp reduseres lusepåslag til en tredjedel, ifølge et forsøk Oppedal har gjort.
Atlantis Subsea vil ha merder på rundt 20 meters dyp. De er i sluttfasen rundt de tekniske løsningene, og planlegger å sette fisk i anlegg i løpet av januar eller februar, sier Trude Olafsen i Atlantis.
Atlantis Subsea Farming.
Selskapet får kun testet dette i en merd, og ikke på en hel lokalitet. De hadde nemlig søkt om seks utviklingstillatelser, men fikk kun innvilget én.
– Vi skulle jo gjerne hatt flere, da vi hadde en tanke om å se hvordan et helt anlegg ville fungert med nedsenkbare merder. Vi var ikke så veldig fornøyd med det, men valgte likevel å gå videre med å teste én merd, sier hun.
Den nedsenkbare merden skal settes på en lokalitet nord for Rørvik i Trøndelag.
NRS sin halvt nedsenkbare offshore-anlegg
Norwegian Royal Salmon har fått tilsagn om åtte utviklingstillatelser, med totalt 5990 tonn maksimalt tillat biomasse. Aker var opprinnelig med på søknaden, men har siden trukket seg ut, ifølge E24.
De vil gjennomføre prosjektet Arctic Offshore Farming, som er utformet slik at hele noten er nedsenket under normal drift. Lokalitetene ligger i områder åpne mot hav og sjø.
På samme måte om Atlantis, vil fisken uten å svømme i overflatevann begrense kontakten med lakselus. Fôr vil pumpes gjennom rør til merden.
Arctic Offshore Farming. Illustrasjon: NRS
Ifølge Klaus Hatlebrekke, driftsdirektør i NRS, er planen å begynne sveising i april til neste år, slik at enhetene er ferdig til sommeren 2020. I løpet av tredje kvartal 2020 skal de ha fisk i anlegget, hvis ting går etter planen.
– Vi har søkt på en lokalitet i Ytre Øyfjorden og håper at vi får den på plass i løpet av første kvartal 2019. Søknaden er nå til behandling av Troms fylkeskommune, sier han.
Produksjonstank fra Hydra Salmon Company
Fiskeridirektoratet har gitt tilsagn til Hydra Salmon Company om fire utviklingstillatelser på tilsammen 3120 tonn biomasse.
Produksjonstanken har tett tank og vegger ned til 20 meter under havoverflate, og skal derfor hindre lus og sykdomssmitte i å komme inn til fisken.
Tanken vil ikke være permanent bemannet, og skal kunne operere alene med integrerte systemer for fôring og dødfiskhåndtering.
Illustrasjon: Hydra Pioneer.
Et sylinderformet skrog formet som en dome skal synes over overflaten, med en ytre diameter på 62 meter. Under skal en vegg hindre rovfisk i å ta fisken. En fast nettingstruktur skal holde fisken i en not, innenfor veggene. Dødfisk samles i en kjegle på bunn, og kan suges ut gjennom rør.
Investeringene er på 304 millioner kroner for utvikling av én produksjonstank. Forutsatt at utviklingstillatelsene blir konvertert til vanlig matfisktillatelse etter prosjektperioden vil prosjektet ha en positiv verdi på 0,7 millioner kroner.
Syv prosjekter avventer avklaring
I tillegg til de åtte prosjektene nevnt over, har ni andre prosjekter fått beskjed om at de er innenfor ordningen, har ikke fått bindende tilsagn før ytterligere avklaringer er gjort. Fiskeridirektoratet kan for eksempel etterspørre mer dokumentasjon, målkriterier, eller at oppdretteren må svare om de ønsker å gå videre med prosjektet dersom de har fått færre konsesjoner enn de ønsket.
Det mest kjente av disse er Marine Harvests lukkede enhet formet som en smultring. I «Marine Dount», som den heter, skal fisk på tre kilo settes ut og oppdrettes videre. Fiskeridirektoratet har avslått søknaden på åtte tillatelser, men vil gi 1,43 tillatelser (totalt 1100 tonn biomasse).
Diskusjonen om dette er nok pågår stadig.
I tillegg venter følgende prosjekter på videre avklaring:
Lerøy Seafood – Pipefarm, et lukket, flytende lengdestrømsanlegg.
Fikk avslått sin søknad på 7020 tonn, men Fiskeridirektoratet vil gå videre med behandling av søknaden begrenset til 900 tonn maksimum tillatt biomasse.
Stadion Laks SUS – Stadionbassenget, et lukket, flytende basseng i betong.
Fikk avslått sin søknad på 16 utviklingstillatelser, men Fiskeridirektoratet mener det er for mye. De behandler nå søknaden med sikte på å tildele inntil 1849 tonn.
Marine Harvests «Marine Donut».
Cermaq Norway – iFarm, teknologi for økt ressursutnyttelse, fiskevelferd og lusebekjempelse gjennom individgjenkjennelse av fisken basert på prikkemønster.
Søkte om ti utviklingstillatelser, men fikk avslått seks av dem. Cermaq har klaget, men fikk ikke medhold.
Nekst – Havliljen, Havplattform, nedsenkbart anlegg
Søkte om 16 utviklingstillatelser, men Fiskeridirektoratet vil gå videre med behandlingen av søknaden begrenset til to tillatelser.
Mariculture – Smart Fishfarm, en helhetlig løsning på åpent hav
En slags rigg beregnet for oppdrett i det åpne av, basert på Ocean Farm, ifølge DN. Ba om 16 tillatelser men fikk et foreløpig tilsagn om maksimalt åtte tillatelser, noe de har akseptert.
Fishglobe – FishGLOBE, en lukket merdteknologi
Søkte om tre utviklingstillatelser, og Fiskeridirektoratet sa at konseptet under tvil falt innenfor ordningen. Gikk videre med søknaden, men presiserte at det ikke var et bindende tilsagn.
Måsøval Fiskeoppdrett AS – Aqua Semi, et halvt nedsenkbart semilukket oppdrettsanlegg
Direktoratet går videre med søknaden, der Måsøval søkte om fem tillatelser.
Salaks AS – Fjordmax, en semilukket integrert oppdrettsplattform.
Søkte om ni utviklingstillatelser, men fikk 4,5.
Båten, som er blitt beskrevet som en revolusjonerende for næringen, fikk først tillatelse fra Mattilsynet, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned.
– Jeg forstår ikke begrunnelsen om at dette handler om omdømme. Argumentasjonen henger ikke sammen, sier Poul Melgaard Jensen, direktør i Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge i Danmark.
I oktober klaget organisasjonen inn eksportforbudet for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen.
I klagen skriver Danish Seafood Association at de anser forbudet til å være i konflikt med artikkel 12 og 13 i EØS-avtalen, som skal forhindre eksportrestriksjoner.
Poul Melgaard Jensen Foto: Privat
– Ingen tvil om at det handler om arbeidsplasser
– Den eneste legitime begrunnelse for at denne fisken skal holdes igjen i Norge er hensyn til liv og sunnhet, og jeg kan ikke se at det spiller inn her. Vi har samme hygieneregler i Danmark og Norge, og danske bedrifter er fullstendig kapable til å behandle denne fisken.
Melgaard mener Nærings- og fiskeridepartementets avgjørelse er tatt for å beskytte den norske næringen.
– Det er ingen tvil om at dette handler om arbeidsplasser i Norge og konkurranse. At dette handler om omdømme, er vi ikke enige i, sier han.
Fakta
Dette er striden
Hav Lines slaktebåt Norwegian Gannet vil frakte fisk fra merder på Vestlandet til en splitter ny lakseterminal i Hirtshals i Danmark
Hav Line ønsket å gjøre sortering av fisk i Danmark, og søkte om å få lov av Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer(kvalitetsforskriften) paragraf 17, subsidiert en dispensasjon fra forskriften. Den paragrafen sier at sortering må skje i Norge.
28. september fattet Mattilsynet region Sør og Vest vedtak om at Hav Line ikke fikk dispensasjon.
Hav Line påklagde vedtaket, og fikk medhold da Mattilsynets hovedkontor i et brev 5. november mente at forskriften ikke kom til anvendelse for slaktebåten.
3. desember omgjorde Nærings- og fiskeridepartementet Mattilsynets hovedkontors vedtak, og bestemte at omdømmet til norsk fisk hindrer rederiet i å sortere fisk i utlandet.
Sjømat Norge beskriver saken som krevende, da de både har medlemmer som er for og imot forbudet mot eksport av produksjonsfisk.
– Norsk laks har et veldig godt omdømme, og forbudet kom nettopp for å ta vare på dette, ikke for å sikre råstoff til foredlingsbedriftene, sier Trond Davidsen, som er viseadministrerende direktør i Sjømat Norge.
Reaksjoner på utseende i Tyskland
Dersom slaktebåten Norwegian Gannet skulle få tillatelse til å levere produksjonsfisken i Danmark, mener Sjømat Norge at det må iverksettes andre tiltak for å sikre omdømmet til fisken.
Slaktebåtrederi krevde at ministerens habilitet ble vurdert
Davidsen husker selv da forbudet mot eksport av produksjonsfisk ble innført i 1996, og understreker at det var høyst nødvendig.
– Før forbudet ble innført kom det blant annet mange reaksjoner fra Tyskland på fiskens utseende, at den var skadet og hadde sår. Med kvalitetsforskriften sikrer vi at dette ikke skjer igjen. Fisk som ser udelikat ut skal ikke havne i utlandet, sier han.
Styresmaktene har gjeve 29 millionar til båten. Så satte departementet ned foten.
Selv om produksjonsfisken har sår og misdannelser kan den likevel selges i norske butikker etter filetering.
– Det er ikke nødvendigvis noe galt med fisken, den kan være fin inni og spises, men prinsippet er at fisk som der udelikat ut ikke skal havne i utlandet, sier Davidsen.
Vil hindre at arbeidsplasser blir eksportert ut
Han mener at Danish Seafood Association bommer med kritikken.
– De er opptatt av å sikre tilgangen på råstoff, og det farger selvsagt deres syn. Hvis forbudet var til for å sikre norske arbeidsplasser hadde de nok lettere fått gehør hos ESA, men forskriften er til for å sikre omdømmet. Derfor bommer de nok litt i kritikken sin, sier Davidsen.
Trond Davidsen. Foto: Sjømat Norge
Bransjeforeningen Sjømatbedriftene mener det er flere grunner til å beholde eksportforbudet. De påpeker at det både sikrer omdømme og norske arbeidsplasser.
– Vi mener det er viktig å ta vare på norske arbeidsplasser langs kysten, og hindre at flere arbeidsplasser blir eksportert ut. Hav Line Gruppen har for eksempel bygget en kassefabrikk vegg i vegg med mottaket i Hirtshals. Her vil det neppe være norske ansatte som jobber, sier Lars Klungreseth i Sjømatbedriftene.
– Det er ikke næringen alene som vil lide av mulighet for eksport av produksjonsfisk, men også servicenæringen knyttet til bransjen. Ringvirkningene for norsk industri er negative.
– Den totale torskekvoten går ned i 2019. Det betyr at alle flåtegruppene får fiske mindre. I tillegg strammer vi inn for å sikre at kvotene ikke overfiskes, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik i en pressemelding.
Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt kvotene for torsk, hyse og sei nord for 62. breddegrad for 2019. Kvotene er midlertidige mens man venter på komplette tall for årets fiske.
Departementet påpeker at det har vært omfattende overfiske av torsk i det som kalles åpen gruppe i kystflåten. De fleste i denne gruppen har fiske som binæring. Departementet strammer nå inn reglene for å delta i fisket i denne gruppen.
– Jeg har stor forståelse for at dette kan sette mange i en vanskelig situasjon, men vi er nødt til å ta grep for å sikre at også denne gruppen tilpasser seg sine andeler av totalkvoten, sier Nesvik.
Ordningen med distriktskvoter blir avviklet neste år, fordi den har vært lite utnyttet, opplyser departementet. Ordningens skulle sikre foredlingsindustrien i Gamvik og Lebesby tilgang til fisk utenom sesongen.
Fiskeriministeren har bedt om at det utarbeides en ny gjenoppbyggingsplan med forslag til tiltak for å forvalte kysttorsken bedre.
Det var i midten av august at flytedokken på Hirtshals yards fikk slagside med fiskebåten Hardhaus inni.
Ringnotsnurperen som er hjemmehørende i Austevoll var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner.
Det som skulle være et verftsopphold på fem uker i Danmark, ble det fem måneder.
Endelig hjemme
Men nå melder rederiet at de endelig har fått båten hjem til Austevoll.
På sin Facebook-side skriver rederiet at de aldri hadde trodd at båten skulle ligge hjemme til jul. De takker også Ørskov Yards og underleverandører for en fantastisk innsats.
Rederiet takker også mannskapet på søsterbåten Harvest for godt samarbeid i høst.
Etter den tragiske hendelsen i Hirtshals mistet Hardhaus høstens sild- og makrellfiske, men fikk overført kvotene til Harvest.
Defekt ventil
Fakta
Hardhaus
Bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted
Eies av Møgster-rederiet Hardhaus AS
Er 68,8 meter lang, 13,8 meter bred
Har en maksfart på 17 knop
Båten har en lastekapasitet på om lag 2000 tonn
Ringnotsnurperen Hardhaus var inne for maling og klassearbeid da ulykken skjedde.
Båten lå i dokken uten bunnventiler og flere hundre tonn vann fylte maskinrommet.
– Fiskebåten var nær totalhavari, fortalte Geir Møgster til Bergens Tidende i slutten av august.
Årsaken til ulykken var at en defekt ventil førte til at vann sivet inn i flytedokken.
I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuell kantring, ute av drift.
Administrerende direktør ved Hirtshals Yards, Rasmus Brohus, mener man kunne forhindret ulykken dersom denne hadde fungert.
Det var Hirtshals Havn som så på kameraene at det var noe galt med flytedokken, men den hadde allerede for sterk slagside da det ble oppdaget.
Da Nordlaks kjøpte kommersielt fôr basert på insektmel fra Skretting for rundt to måneder siden, ble de også den første kunden som skulle teste det ut i et kommersielt forsøk.
Les også: Her aler de opp larver som skal bli fiskefôr
Nordlaks håpet at det kommersielle forsøket ville vise samme gode resultat som Skretting selv hadde i sine forsøk.
Inne på settefiskanlegget til Nordlaks i Mørsvikbotn. Foto: Jakob Voldby
Nå bekrefter Jakob Voldby, driftsleder på anlegget i Mørsvikbotn, at resultatene har vært gode så langt.
– Vi så på appetitt, tilvekst, fiskevelferd og vannkvalitet når fisken fikk fôr basert på insektmel. Det var egentlig ingen forskjell fra vanlig fôr. Fisken doblet vekten, som er helt normalt. Fôr basert på insektmel presterer akkurat like godt som vanlig fôr, sier Voldby til iLaks.
Gått forsiktig fram
Men han understreker at forsøkene har startet i det små i anlegget som har konsesjon for ti millioner smolt. Fôret inneholdt kun fem prosent insektmel.
– Vi har gått forsiktig fram for å se hvordan fisken reagerte på fôret, og vi må jo starte en plass. Det ville ikke vært bra og for eksempel hatt fôr med 50 prosent insektmel, som kunne i verste fall ført til massedød. Det hadde ikke tatt seg ut, sier Voldby.
Høy pris
Ifølge Voldby er en av de største utfordringene med fôret at det er små volum, og at det derfor er veldig dyrt.
– Men nå har vi fått testet, og vi skal prøve å få litt større innblanding av insektmel i fôret fremover.
Og hva fremtiden bringer når det kommer til fôr med insektmel, vet ikke Voldby per dags dato.
– Men vi er villig til å teste dette mer. Det var veldig morsomt å prøve, og personlig har jeg stor tro på dette. Insektmel er et veldig godt alternativ til soya, avslutter Voldby.
Totalt betaler altså Skrova-oppdretteren ut ti millioner kroner i ekstra julepenger til alle de ansatte.
– Årsaken er at vi nok en gang får et veldig godt år, skriver daglig leder Line Ellingsen i en e-post til iLaks om bakgrunnen for den store julegaven. Beslutningen om å dele ut bonuser ble tatt under et styremøte i november.
Fakta
Ellingsen Seafood startet som et tradisjonelt fiskebruk på Skrova i Lofoten i 1947, men har utviklet seg til et av Nord-Norges største havbruksselskaper.
Det familieeide selkapet har hovedvekt på oppdrett, slakting, salg og eksport av laks. I sesong produserer de også hvitfisk – saltet eller tørket, i tillegg til mottak av hval.
Ellingsen Seafood AS har egen smoltproduksjon i selskapet Silver Seed, og 11 tillatelser med produksjon i Vågan, Flakstad, Tjeldsund, Hadsel, Lødingen og Tysfjord kommuner.
Det var Bladet Vesterålen som omtalte saken først.
Den familieeide bedriften bygger for tiden et nytt settefiskanlegg til 300 millioner kroner, som er omtalt som selskapets «største enkeltinvestering noen gang».
Line Ellingsen. Foto: Ellingsen Seafood
– Til tross for denne investeringen er det et ønske om å dele et godt resultat med alle våre ansatte, som gjør en formidabel jobb hver eneste dag, skriver Ellingsen videre.
Hun sier videre at de har betalt ut slike bonuser de siste årene, men ikke i denne størrelsesorden.
Les også:
Oppdrettsfirma gir ansatte 220.000 kroner i bonus
Gir 88.500 kroner i bonus til de ansatte
Ifølge en pressemelding fra det danske utenriksdepartementet er deres fiskeriminister Eva Kjer Hansen tilfreds med resultatet, selv om det innebærer at danske fiskere må akseptere at torskekvoten i Nordsjøen er satt ned med 35 prosent, mens reduksjonen i Skagerrak er på hele 47 prosent – nesten halvert kvote. Dette skal være helt nødvendig for å sikre bærekraftig utvikling.
– En rekke av kvotene som er viktige for dansk fiske, kommer til å øke i 2019. Samtidig har vi redusert andre kvoter for at sikre bærekraftig utnyttelse av en rekke bestander, sier fiskeriministeren.
Blant artene som det skal fiskes mer av er lysing (også kalt hake). Der er kvoten økt med 37 prosent.
Ål, som er en truet art i Europa, var også del av forhandlingene natt til onsdag. Her ble ministrene enige om at kravet om å avstå fra fiske i tre måneder nå også skal omfatte Middelhavet. Kjer Hansen kaller det et skritt i riktig renting, men savner tiltak for å beskytte også ferskvannsål.
Mandag kveld viser AIS-sporingen til MarineTraffic at den mye omtalte slaktebåten seiler i 0,7 knops fart i Skagerak, midt mellom Norge og Danmark, skriver iLaks.
Den er på prøvetur.
Skjermdump fra Marine Traffic
Returnerer «prodfisk»
– I desember startet vi testseilas med frakt av et kommersielt ubetydelig volum fisk. Det gjør vi frem til vi har fått en eventuell dispensasjon, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i Hav Line, til iLaks.
Testseilasene er en vanlig prosedyre for å teste systemene ombord i skipet og i pakkeriet på Hirtshals. I tillegg har «Norwegian Gannet» et NOR-registrert mannskap som må trene. Den såkalte produksjonsfisken vil sorteres på Hav Lines tollager i Hirtshals, og returneres til videreforedling i Norge.
– Under prøveturene sender vi ikke produksjonsfisken ut i markedet, sier Arnesen.
Slik ser det ut i slakteriet til Norwegian Gannet. Foto: Aslaks Berge/iLaks
Tror på dispensasjon
Hav Line har fått innvilget alle nødvendige godkjennelser og sertifikater for slakting og frakt, men departementet, i motsetning til Mattilsynet, mener også at Hav Line må innrette frakten etter Kvalitetsforskrift § 17.
– Til tross for at departementet har en annen oppfatning enn oss og Mattilsynet om hvordan bestemmelsen skal forstås, har vi likevel stor tro på at departementet gir oss dispensasjon fra bestemmelsen. Noe annet vil være rart. Norwegian Gannet er en del av fremtiden for norsk oppdrettsnæring, med mer gods på sjø, mindre CO2-utslipp, bedre fiskevelferd og bedre kvalitet på fisken, avslutter Arnesen.
Salmar og datterselskapet Mariculture søkte opprinnelig om 16 såkalte utviklingsløyver i forbindelse med riggprosjektet som kan gjøre det mulig med fiskeoppdrett på åpent hav, skriver Dagens Næringsliv. Byggekostnaden er anslått til halvannen milliard kroner.
I november fikk de foreløpig tilsagn om åtte løyver, og prosjektet er avhengig av at disse blir tildelt. Utviklingsløyvene deles ut til aktører som kommer opp med banebrytende oppdrettsteknologi. De kan konverteres til ordinære oppdrettsløyver mot et gebyr, og vil ifølge avisen ha en netto markedsverdi på til sammen 1,14 milliarder kroner. Dermed utgjør de en indirekte støtte på rundt 75 prosent av kostnadsoverslaget.
– Selskapene vil gå videre i dialog med Fiskeridirektoratet om nærmere betingelser og målkriterier for tildeling av åtte slike tillatelser, står det i en pressemelding undertegnet Gustav Witzøe i Salmar og Jan Vatsvåg i Mariculture.
Vatsvåg har forståelse for at det skaper spørsmål når tildelingene fra staten står for såpass mye av kostnadene. Han påpeker samtidig at resten av finansieringen fortsatt må skaffes til veie og at det i tillegg vil koste over 300 millioner bare å fø opp fisken.
