Det var i midten av august at flytedokken på Hirtshals yards fikk slagside med fiskebåten Hardhaus inni.
Ringnotsnurperen som er hjemmehørende i Austevoll var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner.
Det som skulle være et verftsopphold på fem uker i Danmark, ble det fem måneder.
Endelig hjemme
Men nå melder rederiet at de endelig har fått båten hjem til Austevoll.
På sin Facebook-side skriver rederiet at de aldri hadde trodd at båten skulle ligge hjemme til jul. De takker også Ørskov Yards og underleverandører for en fantastisk innsats.
Rederiet takker også mannskapet på søsterbåten Harvest for godt samarbeid i høst.
Etter den tragiske hendelsen i Hirtshals mistet Hardhaus høstens sild- og makrellfiske, men fikk overført kvotene til Harvest.
Defekt ventil
Fakta
Hardhaus
Bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted
Eies av Møgster-rederiet Hardhaus AS
Er 68,8 meter lang, 13,8 meter bred
Har en maksfart på 17 knop
Båten har en lastekapasitet på om lag 2000 tonn
Ringnotsnurperen Hardhaus var inne for maling og klassearbeid da ulykken skjedde.
Båten lå i dokken uten bunnventiler og flere hundre tonn vann fylte maskinrommet.
– Fiskebåten var nær totalhavari, fortalte Geir Møgster til Bergens Tidende i slutten av august.
Årsaken til ulykken var at en defekt ventil førte til at vann sivet inn i flytedokken.
I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuell kantring, ute av drift.
Administrerende direktør ved Hirtshals Yards, Rasmus Brohus, mener man kunne forhindret ulykken dersom denne hadde fungert.
Det var Hirtshals Havn som så på kameraene at det var noe galt med flytedokken, men den hadde allerede for sterk slagside da det ble oppdaget.
I midten av august fikk flytedokken Nordsøkatedralen i Hirtshals slagside med den norske fiskebåten «Hardhaus» inni.
Skipet var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner kroner.
Nå er årsaken til ulykken avdekket, skriver danske Metal-supply.dk.
Defekt ventil
En defekt ventil førte til at vann sivet inn i flytedokken.
I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuelt kantring, ute av drift.
– Dersom denne hadde fungert kunne man forhindret ulykken, sier Rasmus Brohus, administrerende direktør ved Hirtshals Yards til bransjenettstedet.
Brohus forteller videre at Hirtshals Havn så på kameraene at noe var galt med flytedokken, men at dokken allerede hadde for sterk slagside da det ble oppdaget.
– Hadde vi vært der, kunne vi ha reddet den, sier han.
Her krenger dokken:
Ny kantringsalarm
Den 82 meter lange flytedokken er fortsatt ikke ferdig reparert, men ventes å være i drift igjen i løpet av noen måneder.
Verftet skal også oppgradere sikkerheten med ekstra kantringsalarm, med mobilforbindelse.
Ringnotsnurperen «Hardhaus» var inne for maling og klassearbeid de ulykken skjedde.
Båten lå i dokken uten bunnventiler og flere hundre tonn vann fylte maskinrommet.
– Fiskebåten var nær totalhavari, fortalte Geir Møgster til Bergens Tidende i slutten av august.
Masten på Hardhaus var knekt rett av. Akrivfoto: Eirik Brekke
– God fremdrift
Snurperen, som skulle ha fisket makrell og sild i høst, har vært til reparasjon i Fredrikshavn.
Reder Inge Møgster forteller at de håper å få båten hjem til jul.
– Det er god fremdrift med reparasjonene. Båten er ferdig malt og mastre er kommet på plass igjen, maskineriet er de også kommet langt med, så nå begynner den å se ut som den skal gjøre, sier han.
Hvis alt går etter planen skal båten være klar igjen til 1. desember, forteller rederen.
Hardhaus-rederiet fikk overført løyve fra Fiskeridirektoratet til å overføre kvotene til båten «Harvest».
Sålangt har markellfisket vært godt, forteller Møgster.
– Det begynte treigt, men plutselig viste makrellen seg nede i Nordsjøen. Vi har fisket en god del, nå gjenstår om lag 1000 tonn av makrellkvoten, så skal vi fiske 3500 tonn NVG-sild etterpå.
Fiskebåten M/S Hardhaus fikk hard medfart da flytedokken Nordsøkatedralen fikk slagside med båten inni 17. august.
Båten ligger nå til kai i Hirtshals, og det jobbes fortsatt med å kartlegge skadeomfanget.
Fiskebåten, som har ligget i dokken med en slagside på mellom 40-50 grader til babord, har hatt vann opp på dekk.
Her krenger dokken:
På Hirtshals havns webkamera kan man se at dokken får slagside mellom klokken 04.30 og 05.00 natt til 17. august.
Store skader
Maskinrommet har vært fullt av sjø, og har fått hardest medfart, forteller Hardhaus-reder Inge Møgster.
I tillegg er det skader på styrhus, og mastene er knekt.
– Vurdering av skadene vil fortette hele uken. Så må vi finne et verksted for reparasjon, sier Møgster.
Den norske fiskebåten var inne for maling og klassearbeid, og hadde stått i dokken i halvannen uke.
Båten lå uten bunnventiler, som var tatt ut for vedlikehold, og dykkere måtte ned for å plugge ventilene.
Må slepes til verksted
Fiskebåten kom ut av dokken tirsdag i forrige uke etter å ha vært fanget i dokken i fire og en halv dag.
Båten kan ikke gå for egen maskin og må slepes til verksted.
I høst skulle Hardhaus ha fisket sild og makrell, vil sannsynligvis være ute av drift til jul.
– Vi skulle fiske makrell og sild, og har en god del kvoter. Vi jobber med direktoratet for å finne ut hva som er lov og ikke lov. Det finnes havarikvoteordninger som kan brukes i slike høve, sa Møgster til Sysla i forrige uke.
– Stor ulykke for Hirtshals
Fakta
Hardhaus
Bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted
Eies av Møgster-rederiet Hardhaus AS
Er 68,8 meter lang, 13,8 meter bred
Har en maksfart på 17 knop
Båten har en lastekapasitet på om lag 2000 tonn
Det er ikke kjent hva som er årsaken til at Nordsøkatedralen tok inn vann og veltet til den ene siden.
Det var ingen personer inne i flytedokken da ulykken skjedde.
For å få ut Hardhaus måtte flytedokkens port åpnes ved hjelp av en flytekran, skriver dansk TV2.
Deretter ble det pumpet luft i ballasttankene til flytedokken, og brukt pumper for å få dokken på rett kjøl.
– Det er en stor ulykke for Hirtshals, sier Arne Boelt, borgermester i Hjørring kommune, som er bekymret for at ulykken skal skade næringslivet i Hirtshals.
Det er foreløpig ikke kjent når dokken, som har ligget i Hirtshals siden 1987, kan tas i bruk igjen.
Hardhaus har for øvrig kjøpt en ny båt, som skal erstatte dagens Hardhaus våren 2020. Båten er under bygging i Tyrkia.
Equinor setter seismikkundersøkelsene i Nordsjøen på pause fram til mandag etter at flere organisasjoner har uttrykt bekymring for konsekvensene for fisket. Det er meldt inn totalt åtte seismiske undersøkelser i den vestre delen av norsk sokkel denne sesongen, fem på havbunnen og tre elektromagnetiske. I tillegg er det meldt inn tre større undersøkelser med tauet seismikk på Vikingbanken og...
Source
Equinor tar pause i seismikkaktiviteten i Nordsjøen fram til mandag 18. juni kl. 14.00, skriver havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt i en melding.
Organisasjonen skal ha mottatt flere henvendelser gjennom uken fra medlemmer vedrørende seismisk aktivitet på Vikingbanken og Osebergfeltet i Nordsjøen.
– Uheldig for fiskerne
– Ifølge fiskerne står silda spredt og høyt i vannskorpen, noe som også tidligere er observert i områder hvor det skytes seismikk. Dette er uheldig for de som driver fiske, sier avdelingsleder i Fiskebåt, Espen Jacobsen.
Både de, Norges Fiskarlag og Fiskeridirektoratet har hatt fortløpende kontakt med Oljedirektoratet og involverte seismikk- og oljeselskaper for å finne en løsning på problemet, heter det i meldingen.
Stopper to undersøkelser
Equinor har som følge av dette bestemt seg for å sette disse seismikkundersøkelsene ved Oseberg på pause frem til mandag:
ST18003 (Geo Coral)
ST18202 (WG Tasman, WG Cook og WG Emerald)
– Fiskebåt er svært tilfreds med at Equinor har vist ansvarlighet ved å ta hensyn til fiskeriene. Dette viser at dialogen mellom fiskeriene og Equinor fungerer, uttaler Jacobsen i meldingen fra Fiskebåt.
– Hadde jeg fått bestemme, ville vi aldri ha gjort alle de tingene vi har drevet med de siste årene. Jeg synes det har vært for risikabelt, sier Margrethe Østervold (72).
Hun dulter borti mannen, Olav H. Østervold (74) Sammen med fem barn driver de fiskebåtrederiet i Austevoll.
I fjor fisket familien for 178 millioner kroner med sine to fiskebåter.
– Vi skulle nok ha klart oss med mindre også, legger hun til.
Ektemannen smiler bredt tilbake:
– Den som intet våger, intet vinner!
RISIKOVILLIGE: – Vi har gjort mye risikabelt, sier Margrethe Østervold. – Den som intet våger, intet vinner, svarer Olav H. Østervold. Foto: Tor Høvik
Det er familier det handler om i fiskerimiljøet på Austevoll. Familiene konkurrerer og samarbeider, og har gjort Austevoll til en av de største fiskerikommunene i landet. I fjor leverte Austevoll-båtene fisk for 1,5 milliarder kroner.
Få familier jobber så tett som hos Østervold.
Solen skinner på Austevoll, men mor Margrethe Østervold har hatt sine bekymringer.
Først når mennene har vært på havet i uvær og hun hjemme med frykten for hva som kunne skje. Slik har det vært siden familien gjorde sin første store investering i 1998 og kjøpte fiskebåt til nesten 100 millioner kroner.
– Vi overtok båten i mai. Det var de som trodde vi ville gå konkurs før jul. Det startet også elendig med dårlig fiske og små fangster. Jeg visste ikke min arme råd. Så begynte det å gå bra. Fisket slo til. Det ble julefeiring. Vi var veldig heldige, sier Margrethe Østervold.
TORANGSVÅG: Fiskebåtene ligger på rekke og rad i Austevolls største fiskerihavn. Foto: Tor Høvik
Redaktør Nils Torsvik i Fiskeribladet har i flere tiår fulgt fiskermiljøet i Norge, og mener familienes betydning i Austevoll er spesiell.
– De konkurrer både seg imellom og innad. Samtidig fører rivaliseringen mellom familiene at de utvikler hverandre. De ser på hverandres løsninger, forsøker å kopiere og å overgå hverandre. Konkurransen mellom familiene er en drivkraft i den økonomiske utviklingen, sier Torsvik.
Fiskebåtrederiene i Austevoll sitter med en firedel av alle fiskekvotene på pelagisk fisk – sild og makrell. Det er enestående at en kommune har så store verdier i fiskeri.
Torsvik mener Østervold-familiene er som flere andre kjente Austevoll-familier:
– De har godt med penger, og samtidig er de folkelige og direkte. Det er «sjønære» folk, sier Torsvik.
Olav H. Østervold setter stor pris på å ha familien rundt seg.
– Familiebåndene er tette, men alle kan ikke få det som de vil. Noen feider er det. Du vet, det er umulig å få en firkantet klosse ned i et rundt hull. Kantene må slipes, sier han.
Les hele saken her.
Arendalsrederiet AS Torgværing har fått inndragning på 1,2 millioner kroner, melder Kystmagasinet.
I mai 2015 ble to av rederiets partrålerne Kjelsvik og Starlight Rays kontrollert av Kystvakten. Det viste seg at om bord på Starlight Rays var det kun rederen Jan Andresen som var norsk. Han fungerte som skipper, mens mannskapet besto av to briter, to filippinere og en litauer. Om bord i Kjelsvik var det en britisk skipper samt to andre briter, to filippinere og en litauer.
Med det har rederiet brutt Deltakerloven (Lov om retten til å delta i fiske og fangst), ifølge Fiskeridirektoratet.
Hele fangsten inndratt
Det er forbudt å benytte fartøy til “ervervsmessig fiske eller fangst” dersom ikke minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne, samt fartøyføreren, er bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune.
Når én av til sammen elleve mannskap på de to båtene kunne svare ja på dette, har rederiet brutt regelverket med god margin, mener direktoratet.
Inndragningen på 1,2 millioner kroner tilsvarer bruttoverdien av fangst på turen til de to trålerne.
Ofte er det kun 20 prosent av fangstverdien som inndras, men siden direktoratet i denne saken vurderte at fangsten var tilsiktet, ble rubbel og bit inndratt, ifølge Kystmagasinet.
Klagde på saksbehandling
Saksbehandlingen har vart i lang tid. Rederiet har forsøkt å omgjøre vedtaket ved å hevde det var ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil.
Argumentasjonen var blant annet at siden summen er betydelig og vedtaket er inngripende, er kravene til begrunnelse og saksutredning skjerpet.
I klagen mente også rederiets advokat at det ikke er bevist med “klar sannsynlighetsovervekt” at mannskapet er bosatt utenfor Norge, skriver Kystmagasinet.
Rederiet nådde ikke frem med noen av innsigelsene i klagen.
Dermed ble vedtaket om inndragning av 1,2 millioner kroner i fangstverdi stående.
Dagens nyheter
Forslaget innebærer at kvinnelige fiskere vil få en større frihet til å ta en pause fra fisket en stund før fødselen. De skal også få anledning til å amme i inntil to år etterpå, uten at de mister rettigheter i fisket.
Utfordringen med dagens regelverk er at det er lite tilpasset den enkeltes behov, heter det i en pressemelding fra regjeringen.
– Høygravide skal ikke måtte stå ombord
Dersom en kvinne føder i slutten av januar, vil hun ha rett til å stå i fiskermanntallet frem til utgangen av neste kalenderår.
– Hun har god tid etter barnet er kommet til verden, men det kan oppstå en utfordring i tiden før fødsel. Vi kan ikke forvente at høygravide kvinner skal stå om bord på fiske, sier statssekretær Veronica Pedersen Åsheim (Frp) i en pressemelding
Til Skipsrevyen slår hun fast at dette er et reelt problem, og henviser til at fiskeryrket fortsatt er svært mannsdominert.
– Men vi ser en trend mot flere kvinnelige fiskere. Dette er en positiv utvikling som vi ønsker skal fortsette, og som åpenbart gjør det nødvendig å forholde seg til spørsmål om svangerskap, mammaperm og amming i fiskeriregelverket, sier hun til nettstedet.
Det blir flere fiskekvinner
I 2017 var 311 kvinner registrert som yrkesfiskere. Antallet kvinnelige fiskere har økt de siste to årene.
– Med den utviklingen vi nå ser, er det høyst naturlig og nødvendig at vi får en gjennomgang av kvinners adgang til å delta i fiske som fartøyeier, uttaler Åsheim i pressemeldingen.
I januar åpnet Nærings- og fiskeridepartementet for at kvinner kan få unntak fra forbudet mot bruk av leieskipper i forbindelse med fødsel. Åsheim mener det åpenbart er behov for flere forbedringer.
– Vi vil nå gå gjennom hele fiskeriregelverket for å vurdere reglene knyttet til fødsel. Blant annet vil vi se på hvordan vi kan legge til rette for at fedre kan ta ut foreldrepermisjon uten å miste rettigheter i fiske.
Få også med deg:
Mongstad får norske eiere: Det norske selskapet Asset Buyout Partners (ABP) har inngått en bindende avtale om å kjøpe Mongstad Group fra EQT Infrastructure II, ifølge en pressemelding. EQT har hovedkvarter i Sverige. Asset Buyout Partners er eid av Stavanger-baserte HitecVision. Mongstad Group eier både anlegg og eiendommer på de to største forsyningsbasene i Norge, Mongstad og Dusavik. Basene forsyner 30 olje- og gassfelt i Nordsjøen.
Havila Shipping ASA selger forsyningsfartøyene Havila Faith og Havila Favour. Fartøyene forventes overlevert til ny eier innen kort tid. (Newsweb)
Torstein Hagen plasserer sin største ordre noensinne ved italienske Fincantieri. Verftsgruppen skal levere ytterligere seks cruiseskip til Viking Ocean Cruises. Pris: opp mot 20 milliarder kroner. (Finansavisen)
Når deres siste storbygg er ferdig i april står Simek AS overfor en omfattende nedbemanning.
– Det er for høy risiko i offshore-bransjen. Vi må konsentrere kreftene våre om et mindre risikabelt omfang, sier Simek-sjef Øyvind Iversen.
Deres siste nybygg til offshore-markedet mistet kjøperen sin, og Simek måtte hive seg rundt etter noen som faktisk kunne betale for seg.
Skiftet i fokus fra olje- til fiskebåter har vært varslet tidligere, men nå kommer konsekvensene for arbeiderne ved verftet.
– Det vil bli adskillig færre ansatte som en konsekvens av reorienteringen vår i markedet, sier Iversen.
Han ønsker ikke å gå ut med tall på hvor mange som må gå.
Simeks største levering noensinne. Skisse: Skipsteknisk
Fakta
Simek AS
Verft i Flekkefjord.
Startet opp i 1967.
Første fartøy var på vannet året etter – linebåten Per Senior.
Har rundt 150 ansatte, som består av faste og innleide.
I 2018 har verftet til sammen bygget 135 fartøy.
Vil hente mer arbeid hjem
Simek er nå i sluttfasen på to nye fiskefartøy. Det ene er en 55,5 meter lang garn- og linebåt, som skal til Veidar AS i Ålesund. Ifølge Simek-sjefen er båten på prøvetur torsdag, og verftet tar sikte på levering i løpet av neste uke.
Båt nummer to er Simeks største kontrakt noensinne – en 82,9 meter lang hekketråler til en verdi av 400 millioner kroner. Den skal til fiskebåtrederiet Sealord Group Ltd. Nelson på New Zealand i april.
– Når vi er ferdig med de to siste båtene er det stille på ordrefronten. Da får vi tid til å legge flere konkrete strategiplaner, sier Iversen.
Simek har tidligere gått fra skrogbygging i utlandet til å bygge i blokker, som deretter hentes hjem og settes sammen på verftet i Flekkefjord. Deres siste leveringer er bygget i stålblokker i Polen.
– Det er vi i utgangspunktet interessert i å fortsette med. Samtidig vil vi se på mulighetene for å ta hjem en økt andel av produksjonen, sier Iversen.
Han påpeker at verftet har gode innendørsfasiliteter, men ønsker ikke si noe mer konkret om videre planer.
Bygg 134, mens det ble satt sammen fra blokker. Neste uke er skipet klart, og blir en av de siste leveringene på en stund. Foto: Simek
Sa opp hele verftet
Antall ansatte har svingt voldsomt for flekkfjordverftet de siste årene. Før offshoremarkedet kollapset, hadde Simek i snitt 220 mann i sving for bygging av tre fartøy i året. Verftet har i dag rundt 150 ansatte, med en blanding av faste og innleide.
I september i fjor så de seg nødt til å si opp alle sammen, ettersom ordreboken var helt tom til påske.
Simek-sjefen håper også denne gangen at ikke nedbemanningen blir permanent.
– Basert på hva slags arbeid vi får i fremtiden kan vi ta inn folk igjen suksessivt. Om det tar tre eller ni måneder har jeg ikke noe svar på.
Det har ikke lykkes Sysla å komme i kontakt med tillitsvalgt for de ansatte i Simek torsdag.
For tre år siden utgjorde offshore-skipene 78 prosent av ordreboken til norske verft. I 2016 ble det ikke bestilt et eneste offshore-skip.
Dagens nyhetsbrev
Når redere skal velge hvem som skal bygge større fiskebåter, faller valget på utenlandske verft i to av tre tilfeller. Det viser tall Nett.no har hentet inn fra Oddgeir Refvik, som er samarbeidspartner for Maritimt Magasin og daglig leder i Norsk Skipsfarts Forum.
Tallene viser at det siden 1. januar 2015 er inngått 12 større fiskebåtkontrakter på norske verft, mot 25 i utlandet. Statistikken ser annerledes ut for mindre fiskebåter som er 15 meter eller kortere. I denne kategorien er det 45 båter som er kontraherte i Norge, mot fire i utlandet.
Få med deg podkasten med GIEK-sjef Wenche Nistad: Er det én ting hun har lært av offshore-krisen, er det at hun skulle ha vært strengere.
Podcast link
Med ni skip hver er det Danmark og Tyrkia som troner øverst på listen over de store fiskebåtene. Da den nye superbåten til Paul Harald Leinebø fra Herøy og medreder Åge Uran fra Averøya skulle bygges, valgte de Tersan skipsverft utenfor Istanbul, ifølge nett.no.
I tiden fremover kan det imidlertid bli en endring på dette. I desember vedtok Stortinget en ny låne- og garantiordning på 10 milliarder kroner for kjøp av skip fra norske verft når disse skipene skal brukes i Norge.
Tidligere har norske rederier har tidligere kunnet få garantier hvis de bygget i utlandet. Garantien skal avlaste risiko på lån fra bank eller annen finansinstitusjon, og sikrer tilbakebetaling av lån fra kjøper.
I august spurte Sysla statminister Erna Solberg hva hun mente suksesskriteriene for ordningen var.
– Det er at vi bidrar til å få opp aktiviteten i Norge, utvikler ny teknologi, og at staten ikke tar for høy risiko, sa hun.
Få også med deg:
Det norske skipet Seabed Constructor er i Det indiske hav for å løse et av flyhistoriens største mysterier. Se dronebilder her.
Offshoregiganten Bourbon Offshore skal «koble» sammen flåten og selge 41 skip som en del av en ny plan.
Polarcus Limited melder om en 4D seismikk-kontrakt i Vest-Afrika. Prosjektet skal etter planen starte opp i 2. kvartal 2018 og gå over rundt én måned. (Hegnar.no)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
