Båten ligg no til kai i Hirtshals, og takstmenn kartlegg skadeomfanget på Hardhaus. Eit anbodsdokument skal skrivast for å prisa arbeidet frå forskjellige verkstadar. Reierlaget ser etter norske og danske verkstadar.
– Skadane er omfattande. Maskinrommet har vore fullt i sjø, seier Hardhaus-sjef Inge Møgster.
Fiskebåten kom ut av dokka tirsdag kveld. Då hadde han vore fanga i dokka i fire og ein halv dag.
Flytedokka den stod i krenga, og fekk ein krafteg slagside. Det er fortsatt ukjend kva som forårsaka dokkulykka. Sysla har ikkje fått kontakt med leiinga i Hirtshals Yard.
Hardhaus på tokt. Foto: Hardhaus
Ute til jul
Møgster ventar å få båten til reperasjon i løpet av ei eller to veker. Båten kan ikkje gå for eigen maskin, og må slepast til eigna verkstad. Tidligerare denne veka sa Møgster til Sysla at båten sannsynlegvis vil vera ute av drift fram til jul.
– Vi skulle fiska makrell og sild, og har ein god del kvoter. Vi jobbar med direktoratet for å finna ut kva som er lov og ikkje lov. Det fins havarikvoteordningar som kan brukast i sånne høve, sier Møgster.
Fiskebåten lå i flytedokka Nordsøkatedralen utan bunnventilar, som var tatt ut for vedlikehald. Fredag forrige veke gjekk dykkarar ned for å plugga ventilane.
– Den positive biologiske utviklingen for SalMar fortsatte også i andre kvartal, og resultatet drives av kostnadsforbedringer og nok et kvartal med høye laksepriser. Imidlertid fungerer markedet slik at en andel av laksen selges på lange kontrakter til fast pris. I dette kvartalet har om lag 45 prosent av volumet blitt solgt med en prisoppnåelse som har ligget lavere enn de rekordhøye spotprisene. Slike utslag er normale og en del av vår virksomhet, sier konsernsjef Olav-Andreas Ervik i SalMar.
– God fiskehelse og fiskevelferd er grunnleggende for alle våre strategiske og operasjonelle beslutninger. Med dette som basis, søker vi kontinuerlig nye metoder og løsninger som kan bidra til å utvikle og sørge for fortsatt bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Vår visjon er å drive produksjon av laks på laksens betingelser. Vi har allerede investert over 700 millioner kroner i «Ocean Farm 1», og har nylig inngått et strategisk samarbeid om Smart Fish Farm, et utviklingsprosjekt som kan bringe havbasert oppdrett ytterligere ett steg videre.
Samlede driftsinntekter endte på 2,9 milliarder kroner i kvartalet, basert på et slaktevolum var 34 000 tonn. SalMars samlede driftsresultat per kilo ble på 25,80 kroner i kvartalet.
I segment Midt-Norge har den biologiske utviklingen gjennom kvartalet vært god. Kostnaden på slaktet biomasse har vært synkende gjennom perioden. Siste rest av fisk satt i sjøen høsten 2016 ble slaktet ut i april. Resterende del av slaktevolumet er fisk satt i sjøen våren 2017. Denne produksjonen har fortsatt den positive utviklingen og slaktes med en produksjonskostnad som er lavere enn foregående generasjon.
Segment Nord-Norge opplevde som tidligere kommunisert økte kostnader i andre kvartal, hovedsakelig som følge av lusekostnader. Høy snittvekt sammen med gunstig slakteprofil gjennom kvartalet bidro på den andre siden til god prisoppnåelse. Det er ventet et relativt lavt slaktevolum for segmentet i tredje kvartal 2018. Lavere volumer vil kunne påvirke de faste enhetskostnadene, og SalMar venter flat kostnadsutvikling fra andre til tredje kvartal for segmentet.
Resultatet for salgs- og prosesseringsaktivitetene viser et underskudd på 150 millioner kroner i kvartalet, som skyldes at rundt 45 prosent av slaktevolumet ble solgt på kontrakter til priser godt under den høye spot-prisen i kvartalet. Driften for både slakteri og videreforedlingsaktivitetene har vært god, og økte volumer har bidratt til økt kapasitetsutnyttelse og bedret driftseffektivitet.
Kontraktsdekningen for tredje kvartal 2018 ligger per 23. august på rundt 35 prosent.
Basert på anslag over stående biomasse ved utgangen av andre kvartal 2018, er det for hele 2018 ventet økning i det globale tilbudet av atlantisk laks på inntil seks prosent. Kombinert med forventninger om god etterspørsel, indikerer dette et balansert laksemarked med utsikter til fortsatt god inntjening.
SalMar forventer å slakte rundt 143 000 tonn i Norge i 2018, fordelt på 100 000 tonn i segment Midt-Norge og 43 000 tonn i segment Nord-Norge. I Norskott Havbruk (Scottish Seafarms) og Arnarlax er det i 2018 ventet et slaktevolum på henholdsvis 26 000 tonn og 6 700 tonn.
– Det vi leser fra tallene er at vi er et konsern i sterk omstilling med klare vekstsignaler. Vi har markeder hvor etterspørselen er robust og stigende, i tillegg til markeder som er svekket og preget av restrukturering, det sier konsernsjef i Bergen Group, Torgeir Nærø til Sysla.
Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) i andre kvartal utgjorde minus NOK 6 millioner.
Han sier at konsernet nå skal flytte kapasiteter, regulere kapasiteter og «right-size» selskapet innen de ulike segmentene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Bergen Group
Det børsnoterte vestlandsselskapet Bergen Group hadde på det meste 2100 ansatte og en markedsverdi på godt over en milliard kroner.
Etter at toppsjefen i selskapet, Magnus Stangeland, i 2015 solgte offshoreverftet og eiendommen på Hanøytangen var gruppen redusert til et selskap med 250 ansatte og en omsetning på 400 millioner.
I dag er selskapet 188 ansatte og omsatte i 2017 for 272 millioner, og endte med et driftsresultat på negative 3,6 millioner. I årets første kvartal sank imidlertid omsetningen sammenlignet med samme periode i 2017.
Nylig kjøpte selskapet opp den integrerte fôrflåteproduksjonen og tørrdokk-kapasiteten fra Backe Bergen.
– Det har vært en stor jobb for oss å underbygge vekstretningen inn mot havbruk. Vi gjør en betydelig investering inn mot havbruk i år og leverer produkter som det er stor etterspørsel etter. På halen av dette kommer det mange muligheter innenfor blant annet settefisk-anlegg, sier Nærø.
Selskapet har allerede fått sin første ordre innenfor det nye segmentet, og er i full gang med produksjonen av en ny betongflåte som skal leveres i første kvartal 2019.
Satser på synergiene
Konsernsjefen i Bergen Group mener det vil åpne seg mange muligheter etterhvert som selskapet utvikler fotavtrykket innen havbruk.
– Rett og slett fordi mange av grunn-disiplinene er de samme innenfor flere av våre segment, enten det er skips-teknisk vedlikehold, olje og gass eller nå også havbruk.
Det tidligere storkonsernet er svært endret etter salg av virksomheter og konkurser. Nå mener Nærø at selskapet må fokusere på vokse kontrollert fremfor å vokse seg stor.
– Vi ser ikke på dette som et bunn-nivå. Vi er veldig klare på at vi vil ha gode økonomiske resultater av vekst så lenge vi fokuserer på tilliggende områder og synergiene. Det er ikke et mål i første omgang å bli veldig store – det er jo det enkleste. Det vanskeligste er å vokse kontrollert.
Hvorfor vil dere ikke bli stor?
– Man må holde fatt i inntjeningspotensialet. Det å vokse veldig raskt innenfor veldig mange segmenter samtidig, kan føre til vanskeligheter når du skal hente ut synergiene som veksten er kalkulert på.
Konsernsjefen har stor tro på særlig et av selskapets segmenter.
– Det er markeder vi tror vil ha etterspørsel så og si alltid, og det er selvsagt vedlikehold. Man kan gjerne bygge ting i utlandet, men du må alltid modifisere det på stedet.
Neste år blir milepæl for konsernet
Bergen Group og Torgeir Nærø har et uttalt mål om å nå et operasjonelt driftsresultat (EBITDA) på 100 millioner, som skal utgjøre ti prosent av omsetningen, innen 2020. Konsernsjefen tror ikke dette er urealistisk
Driftsinntekter og driftsresultat for Bergen Group ASA. Den stiplede linjen viser selskapets ambisjoner frem mot 2020. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla
– Det må vi klare gjennom å gjøre to ting. Først må vi få orden i eget bo, og utvikle det til å tjene penger. Det krever en robust plattform med et disiplinert forhold til kostnader. For det andre må vi sitte med de rette prosjektene for selskapet.
Sysla kunne tidligere i år melde om nyansettelser i selskapet. Det kommer ifølge Nærø til å fortsette fremover.
– Vi er midt i en prosess hvor vi etterspør flere folk, spesielt innenfor olje og gass. Det kommer nye medarbeidere til oss hver dag.
Når bryter dere null-linjen for resultatet?
Vi må bryte null-linjen neste år. Det er vi nødt til skal vi klare å forfølge målene våre mot 2020.
Mens Lerøy Seafood Group (LSG) oppnådde en omsetning på 5.042 millioner kroner, landet driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på nøyaktig en milliard kroner i årets andre kvartal 2018. Høyere høstet volum av laks og ørret er den viktigste årsak for resultatoppgangen, opplyser selskapet. Ekskludert inntjening fra Villfangst, gir dette et driftsresultat per kilo før biomassejustering på 23,4 kroner.
– Prisene på laks og ørret var i andre kvartal 2018 svært volatile og er fortsatt på et høyt nivå. Dette sammen med et høyere høstet volum i kvartalet, er viktigste driver til at Lerøy Seafood Group oppnår det høyeste driftsresultat i noe andre kvartal i konsernets historie, forteller konsernsjef Henning Beltestad.
Forventer å slakte 166.000 tonn
– Men, konsernets samlede prisoppnåelse er negativt påvirket av lavere prisoppnåelse på ørret enn laks, en slakteprofil med høyt uttak i juni med lavere pris, og nedklassing av kvalitet i en region.
– Konsernets uttakskostnad er høyere i andre kvartal 2018 enn i første kvartal, og det er stor variasjon mellom konsernets ulike regioner. Men, det er forventning om at andre halvår vil vise en positiv utvikling i uttakskostnaden for konsernet, påpeker han.
Konsernet forventer i dag å slakte 166 000 tonn inneværende år, i Norge, sammenlignet med 158 000 tonn i 2017.
I andre kvartal 2018 oppnådde Lerøy Aurora en operasjonell EBIT på 32,1 kroner per kg. For samme periode rapporterer Lerøy Midt og Lerøy Sjøtroll EBIT per kg på henholdsvis 26,4 og 12,7 kroner.
Ikke fornøyd med utviklingen i Lerøy Sjøtroll
– Konsernet høstet ni prosent mer i første halvår 2018 sammenlignet mot samme periode i fjor, sier Beltestad.
– I segment Havbruk gjennomføres det for tiden betydelige investeringer i nye industrianlegg for å bedre produktiviteten gjennom verdikjeden, herunder investeringer i flere regioner, som vil gi tilgang til større høykvalitets smol. Vi har store forventninger til at de nye anleggene vil tilrettelegge for en mer robust smolt som etter hvert vil gi rom for betydelig organisk vekst i årlig slaktevolum.
Konsernet er ikke fornøyd med utviklingen i Lerøy Sjøtroll i 2018, men er trygg på at de tiltak som er iverksatt vil gi betydelige forbedringer i årene som kommer. Herunder er investeringen i RAS-anlegg viktig, det er konsernets forventning at større smolt av høyere kvalitet vil gi bedre produktivitet i sjøfasen. Per i dag forventes et høstet volum i 2018, inkludert andel av LSG sitt volum fra tilknyttede selskap, på 179.000 tonn sløyd vekt. Slaktevolumet vil av mange årsaker, herunder biologi og markedsvurderinger, kunne avvike fra estimatet, men heller ikke i år forventer vi vesentlige avvik.
Grieg Seafood Group slaktet 22 568 tonn laks i året andre kvartal. Gjennomsnittlig spotpris (Nasdaq) for perioden var 68,81 kroner per kg, opp med 0,98 kroner per kg sammenlignet med samme periode i 2017, skriver iLaks.
Gjennomsnittlig realisert pris for Grieg Seafood var imidlertid ned med 3,21 kroner per kg i disse kvartalene. Dette skyldes blant annet en kombinasjon av en høy andel av høstingen mot slutten av kvartalet da prisene var lavere, og dels på grunn av lavere prisoppnåelse for PD-rammet fisk fra Rogaland, opplyser selskapet i en børsmelding.
Vil øke produksjon med ti prosent
Grieg Seafoods totale driftsinntekter i andre kvartal 2018 utgjorde 2.318,7 millioner kroner. Oppdretskostnaden (total kostnad knyttet til fisk høstet i kvartalet) gikk ned med 1,54 kroner per kg sammenlignet med samme kvartal i fjor. Høyere høstet volum i Finnmark og BC bidro positivt.
Konsernets EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler var 426,3 millioner kroner i kvartalet, noe som innebar en EBIT på 18,89 kroner per kilo.
Grieg Seafood har et overordnet mål om å øke produksjonen med minst ti prosent årlig fram til 2020, med hovedveksten i 2019. Videre har konsernet en ambisjon om å oppnå produksjonskostnader på eller under bransjens gjennomsnitt.
Fortsatt tilgang til høy kvalitetsmolt er viktig for å sikre fremtidig vekst. I tillegg vil større smolt resultere i kortere produksjonstid i sjø, og dermed bidra til redusert biologisk risiko og økt overlevelse. Et annet viktig aspekt ved Grieg Seafoods vekststrategi er økt utnyttelse av konsernets lisenser.
Fleksibilitet er viktig for å forbedre utnyttelsen, og Grieg Seafood samarbeider kontinuerlig med lokale myndigheter for å optimalisere fleksibiliteten. Økte volumer, bedre kapasitetsutnyttelse og kortere produksjonstid i sjø vil bidra til høyere effektivitet og reduserte produksjonskostnader.
Sterk etterspørsel
Konsernet gjennomfører også kontinuerlig kostnadsreduserende tiltak og har etablert et internt forbedringsprogram som er planlagt å løpe frem til 2020.
Lakseprisene var svært volatile i andre kvartal 2018. Lakseproduksjonen har vært høyere måned for måned sammenlignet med 2. kvartal 2017, som i forhold til de høye gjennomsnittsprisene bekrefter den sterke underliggende etterspørselen etter oppdrettslaks, bemerker selskapet.
Konsernets totale andel av fastpriskontrakter i Norge i 2. kvartal 2018 var 27 prosent. For tredje kvartal er anslaget på fastpriskontrakter anslått til 31 prosent, med et estimat på 30 prosent for hele året.
Tilbudet er begrenset og forventes å stabilisere fremover. Den sterke underliggende etterspørselen etter laks vil trolig fortsette, og prisene ventes å forbli sterke for resten av 2018.
Grieg Seafood forventer å høste cirka 17.100 tonn i 3. kvartal 2018 og 75 000 tonn for hele året 2018, tilsvarende en økning på 20 prosent fra 2017. Årsberegningen er redusert med 5 000 tonn på grunn av PD i Rogaland og algeoppblomstring i British Columbia.
Nå legger nemlig Steinsvik ned flere funksjoner på Austevoll. Ni personer må gå fra sine stillinger innen utvikling, produksjon og stabfunksjoner. Samtidig skal selskapet ansette flere innen serviceapperatet på Austevoll.
– Vi omorganiserer deler av virksomheten, ved å samlokalisere stillinger knyttet til utvikling, produksjon og stab til hovedkontoret, sier Martha Kold Bakkevig, administrerende direktør i selskapet.
Hun tok over direktør i selskapet 2. januar, etter å ha kommet fra Deepwell. Der gjorde hun seg bemerket ved å skaffe selskapet en milliardkontrakt med Equinor (daværende Statoil).
Les også: Den tegnes og bygges på Husøy. Nå er betongflåten sikret jobb.
Omsetningen falt med 100 mill i fjor
I Steinsvik har hun satt i gang en rekke tiltak for å forbedre selskapet, som i Norge gikk med 20 millioner kroner i minus i fjor.
– Vi har samlet ledergruppen i Norge til å serve bedriften globalt, vi har forandret måten vi gjør innkjøpsavtaler, forhandleravtaler og utviklingsarbeid på mellom andre ting. Dette kommer vi til å se resultater av fremover, sier Bakkevig.
Omsetningen i den norske delen av selskapet falt med over 100 millioner kroner fra 2016 til 2017, fra 857,2 millioner kroner til 756,5 millioner kroner. Globalt ender gruppen med sorte tall, med en totalomsetning på 970 millioner, og en ebitda (driftsresultat før renter, skatt, nedskrivninger og avskrivninger) på 13 millioner kroner.
Håper på mer innovasjon
Selskapet leverer utstyr til oppdrettsnæringen, med vekt på fôring, overvåkning og fjernstyring. Hovedkontoret ligger utenfor Haugesund, men de har også kontorer ni andre steder langs norskekysten, samt i flere utenlandske land.
Med samlokaliseringen av utvikling, produksjon og stab, håper Bakkevig å kunne hente ut gevinster fra økt innovasjon.
– Det handler ikke bare om økonomi, men også måten vi driver utvikling å innovasjon på. Vi får en høyere innovasjonsgrad ved å samlokalisere, sier hun. Selskapet er eid av Witzøe-kontrollerte Kverva.
Les også: Bygger egne fartøy for å behandle lakselus
Skal ansette innen service
Selv om noen funksjoner legges ned, skal serviceapparatet på Austevoll styrkes. Det er uvisst hvor mange nye som blir ansatt der.
– Service er en viktig funksjon å ha lokalt, da alt vi gjør handler om fornøyde kunder, sier Bakkevig.
Det var lokalavisen Marsteinen som først omtalte nedleggelsen av funksjoner på Austevoll. Bygget skal selges, skriver de.
En nybygget brønnbåt med lastekapasitet på 3000 kubikk-meter er på vei til Kerko Seatrans, det skriver Aas Mek. verksted i en melding.
Verftet har fått i oppdrag å designe og bygge brønnbåten, som er planlagt levert sommeren 2020. Skroget skal ikke bygges i Norge.
Båten skal kunne transportere 450 tonn levende fisk i et åpent og lukket system, og kan i tillegg fungere som servicefartøy for oppdrettsanlegg. Til avlusning har båten et filteranlegg for sirkulasjon og utskilling av lus.
Skånsom avlossing av fisk
Nybygget skal kunne trykklosse til anlegg på land uten bruk av vakumpumpe, for å sikre en mer skånsom behandling av fisken. Skipet har også et nyutviklet system for undetrykkslasting over sorteringsmaskiner med en kapasitet på 300 tonn per time.
Båten vil være 77 meter lang og ha en bredde på nesten 18 meter og kan huse tolv personer.
Aas Mek. Verksted melder at de med denne kontrakten er sikret arbeid for hele bedriften frem til sommeren 2020. Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Bakkafrost leverte en operasjonell EBIT på 409 millioner danske kroner i årets andre kvartal. Slaktevolumet var 12.902 tonn i perioden. Det betyr en EBIT per kilo på hele 31,7 danske kroner.
Mens foredlingsvirksomheten noterte seg for en negativ EBIT på 16,9 millioner kroner, ble dette mer enn veid opp med et overskudd (EBITDA) på 66 millioner kroner for FOF-divisjonen (fiskemel, -olje og fôr), fremgår det av selskapets andre kvartalsrapport.
Milliardplan
Bakkafrost opplyser å ha redusert sin guiding for slaktevolum for hele 2018 med 2.000 tonn sløyd vekt – fra 51.000 til 49.000 tonn.
– Prisen på laks var god i andre kvartal, og selv om prisen falt gjennom kvartalet var resultatet for Bakkafrost godt, kommenterer selskapets konsernsjef Regin Jacobsen.
– Bakkafrost har i de senere år gjort store investeringer for å utvikle selskapet, og nå er vi glade for å kunngjøre en ny investeringsplan for perioden fra 2018 til 2022. Bakkafrost forventer å investere rundt tre milliarder kroner i denne perioden. Lakseproduksjonen har utviklet seg dramatisk siden det startet på Færøyene. Vi ser gode muligheter for utvikling i fremtiden og å kunne overføre disse muligheter til realiteter, er store investeringer nødvendig, legger han til.
Stor smolt
Av disse midlene vil Bakkafrost investere 425 millioner kroner i økt kapasitet i fôrproduksjonen. Videre vil 200 millioner kroner gå til et landbasert stamfiskanlegg. 1,3 milliarder kroner vil gå til oppdrett, hvor nye lokaliteter på Sudurøy samt større smolt vil øke produksjonskapasiteten med 10.000 tonn. Selskapet åpner et nytt smoltanlegg neste år, og ytterligere investeringer i stor smolt vil beløpe seg til en milliard kroner.
Bakkafrost opplyser videre å ha signert kontrakter for om lag 12 prosent av slaktevolumet for andre halvår.
Bakkafrost leverte en operasjonell EBIT på 409 millioner danske kroner i årets andre kvartal. Slaktevolumet var 12.902 tonn i perioden. Det betyr en EBIT per kilo på hele 31,7 danske kroner.
Mens foredlingsvirksomheten noterte seg for en negativ EBIT på 16,9 millioner kroner, ble dette mer enn veid opp med et overskudd (EBITDA) på 66 millioner kroner for FOF-divisjonen (fiskemel, -olje og fôr), fremgår det av selskapets andre kvartalsrapport.
Milliardplan
Bakkafrost opplyser å ha redusert sin guiding for slaktevolum for hele 2018 med 2.000 tonn sløyd vekt – fra 51.000 til 49.000 tonn.
– Prisen på laks var god i andre kvartal, og selv om prisen falt gjennom kvartalet var resultatet for Bakkafrost godt, kommenterer selskapets konsernsjef Regin Jacobsen.
– Bakkafrost har i de senere år gjort store investeringer for å utvikle selskapet, og nå er vi glade for å kunngjøre en ny investeringsplan for perioden fra 2018 til 2022. Bakkafrost forventer å investere rundt tre milliarder kroner i denne perioden. Lakseproduksjonen har utviklet seg dramatisk siden det startet på Færøyene. Vi ser gode muligheter for utvikling i fremtiden og å kunne overføre disse muligheter til realiteter, er store investeringer nødvendig, legger han til.
Stor smolt
Av disse midlene vil Bakkafrost investere 425 millioner kroner i økt kapasitet i fôrproduksjonen. Videre vil 200 millioner kroner gå til et landbasert stamfiskanlegg. 1,3 milliarder kroner vil gå til oppdrett, hvor nye lokaliteter på Sudurøy samt større smolt vil øke produksjonskapasiteten med 10.000 tonn. Selskapet åpner et nytt smoltanlegg neste år, og ytterligere investeringer i stor smolt vil beløpe seg til en milliard kroner.
Bakkafrost opplyser videre å ha signert kontrakter for om lag 12 prosent av slaktevolumet for andre halvår.
Aktørene i servicebåtnæringen må ta strategiske grep.
– Vi har nå analysert alle 60 rederiene som var i drift i servicebåtnæringen i 2017. Sum driftsinntekt ble 2,3 milliarder kroner, opp 20 prosent fra 1,9 milliarder kroner i 2016, sier Einar Stephansen i Rambøll Norge til iLaks.
Resultat før skatt var 265 millioner kroner, uendret fra 2016. Tallenes tale er klar, lønnsomheten er fallende.
Mellomstore øker
De ti største rederiene dominerer servicebåtnæringen med samlet driftsinntekt på 1,5 milliarder kroner, 65 prosent av totalmarkedet. Resultat før skatt, samlet for de ti største, ble 157 millioner kroner, mot 179 millioner kroner i 2016.
Det er de mellomstore rederiene som øker mest, både i driftsinntekt og i overskudd. For rederi nrummer 11 til 25 på listen, ble driftsinntektene samlet 461 millioner kroner i 2017, opp 35 prosent. Resultat før skatt ble 67 millioner kroner, opp 66 prosent fra 2016.
De mellomstore rederiene ble årets vinnere. Stephansen mener det er flere årsaker til dette.
– Vi tror at bedre resultat kommer av flere forhold. For mellomstore rederi øker driftsinntektene mer enn for de ti store. Lønnskostnadene er lavere og marginene er større. De har tilsynelatende god markedskontakt og driften er god, sier han til iLaks.
Kostnadsvekst
Store kostnadsdrivere i servicebåtnæringen er kostnader knyttet til arbeidskraft, samt ekstra kostnader knyttet til drift av eldre fartøy.
– Når kostnadene øker mer enn inntektene, må man gjennomføre tiltak. For de ti største rederiene økte driftsinntektene med 19 prosent mens lønnskostnadene økte med 28 prosent. Dersom man i tillegg har kostnadsvekst som følge av drift av eldre fartøy, havner man fort på tapersiden, påpeker Stephansen.
– Når inntekstveksten stagnerer må man ta grep. Vi leser av tallene at oppdretterne har lykkes med å presse prisene på servicebåttjenester. Det strategiske mottrekket fra rederne må bli å styrke sin markedsmakt. Markedsmakt oppnår man med rett kompetanse, god kapasitet og bredde i tilbudet. I servicebåtnæringen oppnår man markedsmakt gjennom rett type fartøy og bredt tilbud på landsbasis. Nye fartøy gir en dritftsfordel.
Stor flåte
Servicebåtnæringen består av 330 fartøy i drift og i bestilling. Største aktør er Frøy Akvaservice-konsernet, kontrollert av reder Helge Gåsø, som har 67 fartøy. Nummer to er AQS-konsernet (AQS og KB Dykk) med 24 fartøy.
– Akva Marine Service (Akva Group) har et tilsvarende antall, men på grunn mange fartøy med høy alder vurderer vi dette selskapet som lite aktuelt som en pådriver for ekspansjon, sier Stephansen.
– FSV har 12 nye fartøy, men rederiet må oppkapitaliseres før ekspansjon er mulig. Frøy konsernet og AQS har til felles at begge har en kapitalbase fra oppdrettsvirksomhet. Kapitalbasen kan brukes til ekspansjon. Veksten kan skje gjennom oppkjøp av eller fusjon med andre rederi. Aktuelle kandidater er rederi med god drift og rett aldersprofil på flåten, sier Stephansen, og legger til: – Vi står foran en spennende høst!