I dag gikk startskuddet for ferge- og hurtigbåtrederiet Norleds nyvinning. Hurtigbåten M/S «Fjordled» er Norges første hybride hurtigbåt. Det betyr at den skal benytte seg av elektrisk fremdrift i havneområdene.
– Dette er en milepæl i forhold til miljøforbedring på hurtigbåt, med fremtidsrettede løsninger som slipper ut 80 prosent mindre NOx enn den forrige båten som trafikkerte ruten mellom Haugesund og Røvær, forteller regionsjef for hurtigbåter i Norled, Bjørn Egil Søndenå.
Les mer om nyvinningen i faktaboksen under:
Kutter utslippene med ti prosent
Båten kan ta i mot 89 passasjerer på hver tur, og skal kunne tåle inntil 3.5 tonn med last på dekk. Fartøyet er 24 meter lang og 7 meter bred.
Båten er bygget ved verftet GS Marine og har utstyr fra blant andre Brunvoll og Servogear. Batteripakkene er levert av selskapet Greenland Energy.
«Fjordled» består av to dieselmotorer i tillegg til to elektriske motorer og batterier med total kapasitet på 140 kWh. Dette skal gi ti prosent innsparing i CO2-utslipp, i tillegg til reduksjoner i NOx-utslipp.
Ifølge Norled skal båten ha den beste eksosrensingen som er mulig å oppnå med dagens teknologi, og skal dermed tilfredsstille miljøkrav som enda ikke er kommet.
Kolumbus skal være fossilfri innen fem år
Båten skal trafikkere sambandet mellom Haugesund og Røvær de neste ti årene på oppdrag for Kolumbus, leverandøren av kollektivtjenester i Rogaland.
Regionsjef i Norled Bjørn Egil Søndenå, nestleder i Kolombus Hege Skogland Mokleiv og kaptein på «Fjordled» Arve Osnes.
– Kolumbus har et strategisk mål om være fossilfrie innen 2024. For å nå dette målet er man avhengige av å erstatte forbrenningsmotoren i stadig økende grad fremover, og dette er Fjordled et eksempel på, siernestleder i Kolombus Hege Skogland Mokleiv i en melding.
Norled vant anbudet fra Kolumbus hvor oppstart av rutene var 1. januar 2019. Ifølge Haugesunds Avis har de to nybygde hybridbåtene blitt forsinket.
Bjørn Tollefsen, konserndirektør for modifikasjoner og verftstjenester, er ferdig i Aibel, skriver Næringsforeningen på Haugalandet.
Gjennom sin stilling har han blant annet hatt ansvaret for verftet i Haugesund.
Aibel vinner Sverdrup-kontrakt verdt 500 millioner
-Jeg har lyst å prøve noe nytt. Jeg tror ikke Aibel har vært bedre rustet noen gang, sier Tollefsen til Næringsforeningen.
Han er ansatt i Sigurd Aases holdingselskap Vista og skal flytte til USA for å jobbe der ett år.
Tollefsen har jobbet ni år i Aibel og har et halvt års oppsigelsestid.
Nå legger nemlig Steinsvik ned flere funksjoner på Austevoll. Ni personer må gå fra sine stillinger innen utvikling, produksjon og stabfunksjoner. Samtidig skal selskapet ansette flere innen serviceapperatet på Austevoll.
– Vi omorganiserer deler av virksomheten, ved å samlokalisere stillinger knyttet til utvikling, produksjon og stab til hovedkontoret, sier Martha Kold Bakkevig, administrerende direktør i selskapet.
Hun tok over direktør i selskapet 2. januar, etter å ha kommet fra Deepwell. Der gjorde hun seg bemerket ved å skaffe selskapet en milliardkontrakt med Equinor (daværende Statoil).
Les også: Den tegnes og bygges på Husøy. Nå er betongflåten sikret jobb.
Omsetningen falt med 100 mill i fjor
I Steinsvik har hun satt i gang en rekke tiltak for å forbedre selskapet, som i Norge gikk med 20 millioner kroner i minus i fjor.
– Vi har samlet ledergruppen i Norge til å serve bedriften globalt, vi har forandret måten vi gjør innkjøpsavtaler, forhandleravtaler og utviklingsarbeid på mellom andre ting. Dette kommer vi til å se resultater av fremover, sier Bakkevig.
Omsetningen i den norske delen av selskapet falt med over 100 millioner kroner fra 2016 til 2017, fra 857,2 millioner kroner til 756,5 millioner kroner. Globalt ender gruppen med sorte tall, med en totalomsetning på 970 millioner, og en ebitda (driftsresultat før renter, skatt, nedskrivninger og avskrivninger) på 13 millioner kroner.
Håper på mer innovasjon
Selskapet leverer utstyr til oppdrettsnæringen, med vekt på fôring, overvåkning og fjernstyring. Hovedkontoret ligger utenfor Haugesund, men de har også kontorer ni andre steder langs norskekysten, samt i flere utenlandske land.
Med samlokaliseringen av utvikling, produksjon og stab, håper Bakkevig å kunne hente ut gevinster fra økt innovasjon.
– Det handler ikke bare om økonomi, men også måten vi driver utvikling å innovasjon på. Vi får en høyere innovasjonsgrad ved å samlokalisere, sier hun. Selskapet er eid av Witzøe-kontrollerte Kverva.
Les også: Bygger egne fartøy for å behandle lakselus
Skal ansette innen service
Selv om noen funksjoner legges ned, skal serviceapparatet på Austevoll styrkes. Det er uvisst hvor mange nye som blir ansatt der.
– Service er en viktig funksjon å ha lokalt, da alt vi gjør handler om fornøyde kunder, sier Bakkevig.
Det var lokalavisen Marsteinen som først omtalte nedleggelsen av funksjoner på Austevoll. Bygget skal selges, skriver de.
25. juli første Petroleumstilsynet tilsyn med oljetankeren Hanne Knutsen, som er bygget om til en flytende lagerinnretning (FSO) og har fått navnet Martin Linge B.
Petroleumstilsynet avdekket avvik på prosedyrer for kran og løfteoperasjoner, ferdigstillelse av kraner og opplæring.
I tilsynsrapporten slår Petroleumstilsynet fast at prosedyren for kran og løfteoperasjoner blant annet mangler beskrivelse av nødvendig nødprosedyrer, beskrivelse av nødprosedyrer, og beskrivelse av avsperringer og kranbegrensningskart.
Det ble også avdekket at det ikke kunne forelegges dokumentasjon på testing av sikkerhetssystemer under ferdigstillingen av to nye kraner.
I tillegg fremhever tilsynsrapporten at trening og opplæring av personell som skal utføre kran- og løfteoperasjoner ikke har vært tilstrekkelig.
Equinor leier Martin Linge B av Knutsen NYK Offshore Tankers AS (KNOT), som også drifter innretningen.
Tilsynet ble utført ved Aibel sitt verft i Haugesund.
12. juni kommer Geir Egil Østebøvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Geir Egil Østebøvik tar sats.
Imenco-sjefen hopper fra en båt og over på en laksemerd hos Eide Fjordbruk i Fensfjorden i Hordaland. Haugesunderen er på besøk på fiskeoppdrettet for å se på kameraene firmaet har installert på merdene.
At en redningsvestikledd Østebøvik skulle stå på en merdkant i Hordaland, stod slettes ikke skrevet i manus for tre år siden.
Selskapet han leder har nemlig stort sett hatt som hovedgeskjeft å levere drivstoffsystemer til helikoptre på offshoreinstallasjoner. De hadde også levert undervannskameraer i 20 år.
Så kom oljeprisfallet i 2014.
Geir Egil Østebøvik, daglig leder i Imenco. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Næringen hadde gått for godt for lenge. Før krisen solgte vi til de prisene vi hadde, og det var sjeldent diskusjon om pris. Da oljeprisen falt, var Statoil harde med våre kunder, som ble negativt for oss små. De skviste sitronen, sier han.
Satte seg ned med penn og papir
Færre kjøpte drivstoffsystemene, selskapet måtte si opp flere ansatte, og Østebøvik måtte samle troppene.
D-Dagen var her. På et møterom satte hans fremste medarbeidere seg ned med penn og papir med en klar oppgave:
Hvilke andre næringer har vi kompetanse til å gå inn i?
Fra fôrflåten kan oppdretterne følge med hva som skjer både i og oppå merdene. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Tunnelbygging ble vraket. Det samme ble fiskeri. Men havbruk og havvind ble også skrevet ned på lappene, og nå, tre år senere, står de i Fensfjorden i Hordaland og styrer kameraene på en laksemerd med en Xbox-kontroller.
IP-baserte subsea-kameraer
På fôrflåten ser man klare bilder av laksen, som svømmer tett i tett i sirkel. Noe grums ligger i bildene, som kameraføreren på broen forklarer med høy temperatur og dermed gode levekår for alger i sjøen.
– Tidligere er det gjerne brukt svarthvittkameraer på merder. Vi har gått for fargebilder, som er veldig lysfølsomme, noe vi har jobbet med på havbunnen før. Med et svarthvitt-kamera hadde man hatt vanskelig for å se forskjell på fôr og grums. Vi må se til at fisken spiser, og at fôret ikke renner rett gjennom merden.
– Vi var tidlig i subsea med IP-baserte kameraer. Nå begynner vi å få betalt for det vi har gjort tidligere.
Olve Byre i Imenco viser frem kameraet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Bildekvalitet er viktig for selskapet. På subsea-kameraer hevder de å ha eliminert forsinkelser på digitale kameraer, der det gjerne har tatt et sekund før det digitale bildesignalet kommer til føreren av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Det gir ikke gode forhold når jobben utføres på havbunnen.
– Vi har utviklet en programvare som eliminerer dette. Bilder sendes i sanntid over ethernet-kabel, sier Østebøvik.
Sliter med å kjøre seg opp i havbruk
Fortsatt kommer rundt 85 prosent av selskapets omsetning fra olje og gass, og fuel-systemene til helikoptre er fortsatt hovedinntekten.
Men det har blitt langt færre av dem. De har levert til Castberg og Sverdrup, men etter oljeprisfallet har antallet nye prosjekter lagt seg på et historisk lavt nivå (?). Fra ti leveringer i året på topp til rundt halvannen nå, måtte noe gjøres.
Med deres korrosjonsbeskyttelse på vindmøller offshore, gikk havvindsatsningen rett opp i 20 millioner kroner i omsetning etter de igangsatte satsingen. Kreftene på havbunnen hadde de kjennskap til fra før, og hadde så og si produktene de utviklet klare til bruk med en gang.
Kameraene styres med en Xbox-kontroller. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Det var spesielt avgjørende å komme inn i offshore-vind ganske tidlig. Uten det måtte vi ha redusert enda mer.
Innenfor havbruk har det tatt lengre tid, men Østebøvik har stor tro på 2018.
– Det har vært vanskelig. Det er nye kunder, nye personer og et nytt marked. Nå ansetter vi igjen, og bemanner opp bergenskontoret som er tettere på oppdrettsnæringen.
Klokken har nettopp passert seks om morgenen.
Det er midten av februar, og båter til flere milliarder kroner bades i snø og blått vinterlys langs kaiene på Husøy i Karmøy.
På utsiden av Normand Mariner ligger Normand Skipper.
Basen til Norges største offshore-rederi er nesten helt stille, med unntak av en svak brumming.
Brummingen stammer fra maskinrommet til Normand Skipper. De har nettopp startet opp hovedmotorene, og denne gangen er det ikke for å unngå rust på maskineriet.
Normand Skipper var blant de første som ble sendt i opplag da oljeprisen stupte. Siden har den vært inn og ut av bøyene flere ganger.
Siden i mai i fjor har den drøyt 90 meter lange forsyningsbåten ligget i ro på Husøy.
I dag skal Solstad Farstad-båten endelig ut av opplag igjen.
– Det har gått i ett
– Endelig får vi gå fra kai, sier vikarmatros Bjarki Uglenes Petursson (23), den yngste om bord.
Mannskapet på 14 har vært våkne lenge.
Opplags-teamet, som har holdt båten ved like mens den har ligget i opplagsbøyene siden mai i fjor, er også i full sving.
Bjarki Uglenes Petursson og kollegaene på dekk håndterer trossene.
I flere uker har de vasket tanker, testet kraner, skrubbet og skrudd.
– Det har gått i ett. Vi har knapt hatt tid til kaffepauser, sier Petursson.
Én etter én slakkes trossene, og løftes av pullertene på land, før 23-åringen og de andre på dekk drar dem om bord i det 13 år gamle forsyningsskipet.
Alt må skje i riktig rekkefølge.
Petursson trykker inn knappen på walkie talkien, og gir beskjed opp til broen om at nok en trosse er løs.
Nå nærmer det seg.
Klikk her for å høre vår podcast-spesial om hva som er viktig å huske på når en legger offshore-skip i opplag – og når man skal ta dem ut igjen.
Det er offisielt
På broen freser kaffetrakteren seg ferdig med en ny ladning. En rød lampe i taket gir nok lys til å se hvor en går, uten å ta fra en nattsynet.
Offiserene går stille mellom konsollene. Kaptein Mads Rasmussen drar i en hendel, trykker på en knapp, stirrer lenge på en skjerm.
Kaptein Mads Rasmussen på broen til Normand Skipper.
En ny alarm går, etterfulgt av en rask beskjed ned til kontrollrommet. Svaret kommer umiddelbart, og alarmen stilner.
Rasmussen setter seg i stolen, drar forsiktig i en spake. 5000 tonn offshore-båt beveger seg sakte sidelengs, vekk fra kaien.
Klokken er litt over 8. Det er offisielt. Normand Skipper er ute av opplag.
– Det er fantastisk. Dette er første gang jeg tar en båt ut av opplag, sier Rasmussen.
Nesten alle har gått ned i stilling
Mens det lysner utenfor tar mannskapet fatt på de siste testene, før kursen settes nordover opp gjennom Karmsundet, til tørrdokken hos Aibel i Haugesund.
Av de 14 mannfolkene på dette skiftet, er det bare 2 som har jobbet om bord på båten tidligere.
Som kaptein er Rasmussen en av få som ikke har gått ned i stilling.
Overstyrmannen gikk tidligere som kaptein. Førstestyrmannen var overstyrmann. Vikarmatros Petursson har papirer til å jobbe som andrestyrmann. Kollegaen hans på dekk har jobbet som kranfører.
– Det har vært tungt de siste årene, sier Thore Thoresen.
Thore Thoresen styrer daviten og får de siste av mannskapet om bord.
62-åringen har ikke lang tid igjen før han kan gå av med pensjon.
– Jeg skal holde ut litt til. Så håper jeg markedet bedrer seg, så der blir jobb til de unge, fremadstormende, sier han.
Kalte fusjonen et bakholdsangrep
Thoresen har mange år bak seg i Karmøy-rederiet Solstad.
Flere av kollegaene hans om bord på Normand Skipper, hadde nok aldri forestilt seg at de skulle jobbe på en båt med et navn som begynner med Normand, slik alle Solstad-skipene gjør.
For få år siden konkurrerte båtene til Farstad, Rem, Solstad og Deep Sea Supply om de samme kontraktene. Så falt bunnen ut av markedet, og inntjeningen stupte, mens gjelden forble skyhøy.
Det førte til noen endringer i norsk offshore-næring få hadde forestilt seg.
Den mest dramatiske og vidtrekkende, er sammenslåingen som kulminerte i rederinavnet Solstad Farstad.
Det startet da Solstad, med Kjell Inge Røkke og Aker i ryggen, slukte Fosnavåg-rederiet Rem sommeren 2016.
Ett år etter fikk de John Fredriksen med på laget, som la Deep Sea Supply-flåten sin i potten, og bidro med penger til å ta over Ålesund-rederiet Farstad.
Nå er de fire selskapene, og sjøfolkene deres, bokstavelig talt i samme båt.
Vondt blod på toppen
Det har ikke skjedd uten brudujler. Verken Rem eller Farstad ønsket dette utfallet.
Rem-gründeren kalte manøveren et bakholdsangrep. Farstad-eieren ba om å få fjernet Farstad fra rederinavnet bare få måneder etter avtalen var signert. Han mente Aker-sjefene ga lovnader de ikke holdt, noe Aker selv benekter.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fusjonen som ble til SolstadFarstad
Det har gått over et halvt år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply.
Da papirene ble signer i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje.
I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter.
Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene.
Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet.
Heller ikke i toppledelsen var stemningen kjempegod.
Det var ingen fra det øverste nivået i Farstad som ble med over i den nye organisasjonen, og knapt noen på de to neste nivåene i landorganisasjonene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Disse grepene er gjort med landorganisasjonen
I august i fjor varslet Solstad Farstad at mange på kontorene ville miste jobben.
37 stillinger skulle bort i Ålesund, mens REM sitt kontor i Fosnavåg, som hadde 28 ansatte for et drøyt år siden skulle reduseres til rundt 15.
I tillegg reduserer rederiet staben ved hovedkontoret i Skudeneshavn med 6-7 stillinger.
Regnskapsfunksjonen er flyttet til Kypros, hvor Deep Sea Supply allerede er etablert.
Det totale antallet oppsigelser på land var varslet å ende mellom 80 og 90, i tråd med det som ble annonsert i juni i år, da fusjonen var et faktum.
Grimstad-kontoret til Deep Sea Supply, med cirka ti ansatte, består.
Dermed er det mellom 30 og 40 stillinger som forsvinner ved utenlandskontorene.
Det vonde blodet som ligger i kjølvannet av fusjonen til verdens fjerde største offshore-rederi, synes imidlertid å stoppe der.
De siste fortøyningene tas om bord.
Om bord på Normand Skipper er det ingen tegn til feider, fraksjoner eller dårlig stemning. De 14 på dette skiftet skal ta en båt ut av opplag, komme i jobb, seile, fremfor å ligge ved kai. Få kollegaer i arbeid.
– Det ser ut som det bedrer seg
For dem har de mistet mange av.
Bare i Solstad forsvant 500 ansatte fra 2014 til 2016. Men ingen skal anklage mannskapet på Normand Skipper for å være pessimister. Markedet bedrer seg. Det blir bedre nå. 2018 blir et bedre år. Det er mantraene som går igjen.
Og i alle fall på noen punkter, kan det se ut som de har rett. Etterspørselen etter forsyningsskip og ankerhåndteringsskip har bedret seg måned for måned siden i fjor høst, hvis en sammenligner med samme måned året før.
De fleste rederiene er ferdige med restruktureringer av gjelden, som skal gi dem pusterom frem til cirka 2020, med mindre det går fullstendig åt skogen.
Ratene er fortsatt ikke mye å skryte av. De dekker driftsutgiftene og litt til. Men ting kan tyde på at de i det minste har nådd bunnen.
Tidligere denne uken kunne en av konkurrentene lenger nord, Eidesvik, fortelle at de faktisk ansetter folk igjen, etter å ha halvert staben til 400 ansatte.
I vinter ble det fryktet nok en storstilt nedbemanning i Solstad Farstad. Det endte med at 25 ansatte fikk beskjed om at jobben deres sto i fare – langt færre enn de mange hundre en fryktet kunne bli arbeidsløse.
For litt over ett år siden, i februar 2017, lå over 180 norskkontrollerte offshore-båter i opplag.
Det ble den foreløpige rekorden. Nå er det cirka 145, av en total flåte på i underkant av 600 skip.
– Det ser ut som det bedrer seg nå, sier kaptein Rasmussen.
Smått poetisk
På et tidspunkt lå så mange båter i opplag på Husøy at det knapt var mulig for fiskebåtene å passere.
Det ligger fortsatt Solstad-oransje båter langs kaiene, men langt fra så mange som det har vært.
Sjekk opplagsregisteret her!
Nå forsvinner de bak oss mens vi seiler opp gjennom Karmsundet. Passerer fire Solstad-båter i opplag noen hundre meter fra kirkegården til Olavskirken utenfor Avaldsnes.
Passerer to oransje båter i opplag ved Storasund på vei inn til Aibel.
Mens vi nærmer oss den gigantiske tørrdokken utenfor Haugesund, fyller den gigantiske Johan Sverdrup-plattformen brovinduet.
Det er smått poetisk, egentlig:
Til sommeren skal Solstad Farstad-fartøyet frakte rør som skal knytte nettopp denne plattformen til mottaksanlegget på Mongstad, nord for Bergen.
Flere millioner liter
Normand Skipper er en stor supply-båt, men alt er relativt. Kaptein Rasmussen har ingen problemer med å holde god klaring mot sidene av den 45 meter brede dokken på vei inn.
Store treblokker står klare på bunnen. De skal holde 5000 tonn båt oppe og på plass når dokken er tømt.
Kastelinene til seks trosser hives på land. Etter litt slakking og stramming ligger fartøyet akkurat der det skal.
En dykker går i vannet for å dobbeltsjekke at blokkene treffer rett i forhold til spantene.
Mannskapet går i messa for å spise middag, mens millioner liter sjøvann pumpes ut.
I dag serverer kokken svinekoteletter og stekt fisk.
Han har nettopp fått tilbud om fast jobb, etter å ha jobbet frilans hos forskjellige rederier i åresvis.
Praten går om hvem som skal i land i Haugesund, hvem som er med på kino. Dette blir rolige dager, sammenlignet med de siste ukene.
5000 tonn supply-båt i tørrdokk.
Tilbake i jobb
Når Normand Skipper forlater dokken en drøy uke senere, med gjennomgåtte sertifikater, nymalt og fin, settes kursen etter hvert nordover.
Den første oljeinstallasjonen som betjenes, er Transocean Arctic, ut fra Florø.
Frem til Statoil-kontrakten begynner, skal båten jobbe i spot-markedet.
Snittratene der ligger på noe over 60.000 kroner dagen, knapt nok til å dekke driftsutgiftene på en slik båt.
Fortsatt ligger 50 av 147 Solstad Farstad-båter i opplag.
Men ikke Normand Skipper.
Normand Skipper er ferdig i dokken i Haugesund. Foto: Knut Jarle Ytreland
På oljegiganten Johan Sverdrup i Haugesund treffer Aftenbladet barndomsvenninnene Hilde Vespestad, Marita Vespestad og Ellen Hovda fra Etne. De var alle arbeidsledige da Johan Sverdrup dukket opp som en kjærkommen mulighet for arbeid.
Nå jobber de for den lokale Etne-bedriften ABT Rørmerking og henger høyt og lavt for å merke rør.
– Altså, det er jo en veldig ny og annerledes måte å jobbe på. Her får vi bruke kroppen. Vi fikk også god opplæring og sikringskurs i klatring før vi ble kastet ut i arbeidet, sier Ellen Hovda.
Les også: Nå er han i gang med å bemanne opp Johan Sverdrup
– Å finne og merke rett rør kan mange ganger framstå som rene skattejakten, legger Marita Vespestad til, mens søster Hilde skryter av arbeidsplassen.
– Arbeidsmiljøet er knallbra, og vi har nok merket oss at det trengs kvinner i arbeidskollegiet. Vi er tre kvinner av en gruppe på totalt 12 stykker i vår avdeling. Vi trives kjempegodt, sier hun.
Boreplattformen til Johan Sverdrup ruver i sentrum av Haugesund. Foto: Jon Ingemundsen
Trond Skree, nestleder i Fellesforbundet i bedriftsklubben Aibel, forteller at Sverdrup-prosjektet på mange måter ble redningen for et hardt prøvd Aibel og de mange lokale underleverandørene som spiller en viktig rolle i prosjektet.
– Uten Sverdrup ville situasjonen vært svært vanskelig, sier Skree.
En arbeidsplass hos Aibel, gir tre i Haugesund. Ringvirkningene er store. Prosjektet gir for tiden arbeid til en rekke lokale leverandører.
Les også: Nå er første synlige del av Johan Sverdrup-feltet på plass
Arbeidet med moduler som skal til ombygging av Heidrun-plattformen, er også kommet godt i gang i Haugesund. Heidrun må bygges om i forbindelse med at plattformen skal ta imot produksjon fra Dvalin-feltet, som kommer i produksjon høsten 2020.
Skree mener at porteføljen av mulig framtidig arbeid hos Aibel i Haugesund aldri har vært med en lenger tidshorisont.
– Mye skjer for tiden, og vi er veldig spente på tildelingene av oppdrag som skal skje de nærmeste ukene, sier han.
Les hele saken i Aftenbladet.
