Analysene viser hvor mye drivstoff ulike deler av fiskeflåten bruker per kilo fisk de fanger. I studien viser forskerne også til at villfanget fisk har lavere klimagassutslipp enn kjøtt, og at villfanget fisk har lavere utslipp enn oppdrettslaks, skriver Fiskeribladet. Det fremgår også at av de ulike flåtegruppene i fiskeriene, er det kystnotflåten og de pelagiske trålerne som har lavest utslipp. I disse fiskeriene ligger forbruket i gjennomsnitt på 0,07 og 0,08 liter drivstoff per kilo fisk de fanger. Til sammenligning bruker torsketrålerne 0,36 liter drivstoff per kilo fisk de fanger, mens de som kommer verst ut, er de mindre reketrålerne som driver kystnært. De bruker 1,48 liter drivstoff per kilo fangst. The post Kystfiskeflåtens utslipp er lavere enn havfiskeflåten appeared first on SYSLA.

Laksekjempen Grieg Seafood kjøper Canada-baserte Grieg Newfoundland, skriver selskapet i en børsmelding fredag. Kjøpet innebærer eksklusive rettigheter for oppdrettsnæring i Placentia Bay i Canada, et område med størrelse på Færøyene. Les også: Norge var verdensledende på laks. Så kom Færøyene. Avtalen inneholder lisenser på elleve lokaliteter. Av disse lokalitetene er tre godkjent, tre ventes å bli godkjent i løpet av året, og resten er i søknadsfasen. Det neste steget i Griegs vekstreise Prosjektet har et langsiktig produksjonspotensiale på mellom 30.000 og 45.000 tonn atlantisk laks i året, ifølge selskapet. – Over de siste årene har vi fokusert på å bruke våre eksisterende lisenser med stor suksess. I år vil vi nå målet vårt om en produksjon på 100.000 tonn, og vi er klare for det neste steget i vår vekstreise, sier toppsjef i Grieg Seafood, Andreas Kvame, i en pressemelding. Han mener oppkjøpet av Grieg Newfoundland vil styrke selskapets posisjon som en global leder innen oppdrettsnæringen. Les også: «Nytt skatteregime for havbruksnæringen er nødvendig» Det amerikanske markedet for laks er verdens største og raskest voksende, til tross for at bare en tredjedel av landets etterspørsel blir møtt med atlantisk laks. – Vi har allerede en markedsposisjon her i Britisk Columbia, og dette oppkjøpet vil styrke vår eksponering til USA betraktelig. Blar opp 620 millioner Oppgjør for første fase av produksjonsplanen koster Grieg 620,5 millioner kroner. Av dette beløpet er 264 millioner betalt for arbeidet Newfoundland allerede har utført, som inkluderer lisenser med slaktekapasitet på 15.000 tonn. Det resterende beløpet er relatert til investeringer som allerede er blitt gjort i Grieg Newfoundland. Grieg Newfoundland AS eies av Grieg Kapital AS (39 prosent), Kvasshøgdi AS (39 prosent), Ocean Choice International (OCI) (19,5 prosent) og Knut Skeidsvoll (2,5 prosent). Forslaget om grunnrenteskatt i oppdrett har skapt stor debatt. Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne som har hatt superprofitt i flere år. Hør episoden her:  ? The post Grieg kjøper Grieg appeared first on SYSLA.

Lakseeksporten i januar har en verdi på 6,8 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 3 prosent, mens verdien økte med hele 21 prosent sammenlignet med januar i fjor, melder Norsk Sjømatråd. Det er historisk høyt, ifølge markedsdirektør Tom-Jørgen Gangsø i Sjømatrådet. – Etterspørselen etter norsk laks øker i alle regioner, og gjennomsnittsprisen er betraktelig høyere, sier han. Snittprisen per kilo laks var drøyt 13 kroner høyere i januar i år enn i fjor. Fornøyd minister Norges ferske fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen (H) er svært fornøyd over tallene. – I fjor nådde næringen en milepæl når eksporten for første gang oversteg 100 milliarder. Nå kan vi glede oss over tidenes beste januarmåned. Som fiskeri- og sjømatminister er jeg stolt av det næringen leverer, sier han. Samtidig har eksporten til Asia hatt en nedgang på 3 prosent sammenlignet med i fjor. Sjømatrådet mener det skyldes at kinesisk nyttår ikke er på samme tid i år som i fjor. Etterspørselen fra restauranter i Kina påvirkes også av at innbyggerne bes holde seg hjemme på grunn av Wuhan-viruset. Ørret opp, torsk ned Også ørreteksporten blir stadig mer lukrativ. I fjor ble det eksporter 5.700 tonn ørret til en verdi av 356 millioner kroner. Volumet økte med 45 prosent, mens verdien økte med 94 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med januar i fjor. Derimot faller eksporten av torsk. I fjor ble det eksportert 5.100 tonn fryst torsk til en verdi av 231 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 48 prosent, mens verdien falt med 41 prosent. The post Verdien av norsk sjømateksport økte med 15 prosent appeared first on SYSLA.

Tirsdag presenterte fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen (H) de nye fargene i trafikklyssystemet som avgjør produksjonskapasiteten for laks, ørret og regnbueørret. Her ble det klart at totalt ni produksjonsområder får grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten, mens to produksjonsområder på nordvestlandet får rødt lys og må redusere produksjonen. De to gjenstående områdene, deriblant produksjonsområde 3 som strekker seg fra Karmøy til Sotra, får imidlertid gult lys. Dette betyr at oppdretterne ved Hardangerfjorden slipper å kutte i produksjonen, noe som vekker sterke reaksjoner blant villaksforkjemperne. Bakgrunn: Regjeringen gir to oppdrettsområder på Vestlandet rødt lys Vil bli grønn I dag finnes det rundt 167 oppdrettsanlegg mellom Karmøy og Sotra. En av oppdretterne i det omdiskuterte området i Hardangerfjorden er Krisitan Botnen, daglig leder i Lingalaks. – Vi er fornøyde med at vi unngår reduksjon, men vi er heller ikke fornøyde med å være gule. Vi ønsker å være grønne, og mener dette er noe alle produksjonsområdene må jobbe for å bli, sier han til Sysla. Lingalaks har syv konsesjoner og to visningskonsesjoner, og sikret seg i tillegg utviklingstillatelse til et lukket anlegg like før jul. Botnen forteller at de fleste av anleggene til selskapet ligger i gul sone, men at de også har anlegg innenfor produksjonsområde 4 lenger nord som nå er blitt rødt. Han er fortsatt usikker på hva konsekvensene av fargeleggingen vil bety. – Det vil helt klart påvirke oss økonomisk, men det er vanskelig å si ennå. Vi har ikke fått vite hvor stor reduksjon det blir snakk om. Les også: Vil ha 60 færre oppdretts­anlegg på Vestlandet Botnen sier at produksjonen i Hardangerfjorden har forbedret seg etter tiltak fra oppdretterne i området, og sier selskapet har jobbet knallhardt for å holde lusetallene nede. Oppdretteren er likevel positiv til den nye ordningen, til tross for at produksjonen nå fryses. – Det er positivt at det er kommet mer kunnskapsbasert fakta inn i trafikklyssystemet. Krisesituasjonen som noen har beskrevet har vi ikke kjent oss igjen i, men vi opplever at vi har et godt samarbeid med myndigheter og Havforskningsinstituttet for å få frem et mest mulig korrekt bilde av lusesituasjonen i Hardangerfjorden. Vi tror det er en løsning som kan fungere bra for næringen, sier han. Regjeringen la tirsdag frem de nye fargene for trafikklyssystemet. Illustrasjon: Nærings- og fiskeridepartementet. – Ingen nåde for villaksen Generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver, som organiserer elveeiere over hele Norge, er derimot sterkt kritisk til fargeleggingen. – Det er kort og godt ingen nåde for villaks og sjøørret. Nå blir det to år til med lidelse for de allerede hardt prøvede bestandene i Hardanger, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver. Han synes det er bra at regjeringen har tatt i bruk den røde fargen i den nordlige delen av Vestlandet, men mener myndighetene har sett bort fra rådene til styringsgruppen som vurderte graden av lusepåvirkning i 2018-2019. Ulik tilnærming Styringsgruppen består av forskere fra Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet, og er opprettet på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet. I sitt råd til departementet, som ble lagt frem før jul, konkluderte Styringsgruppen med at produksjonsområde 3 hadde høy lusebelastning basert på tallene fra 2018 og 2019. Seniorforsker Tor Næsje i NINA, ledet styringsgruppen. Han vil ikke kommentere utfallet av trafikklysfargingen, og påpeker at departementet også tar flere hensyn enn dødelighet når de fargelegger oppdrettsområdene. Rådet fra styringsgruppen er derimot rent naturfaglig, understreker Næsje. – Vi i styringsgruppen har en konservativ tilnærming til dødeligheten de siste to årene. Dette innebærer at vi vekter de ulike områdene ut fra det året med som hadde høyest lusebelastning, i dette tilfellet 2018. Departementet ser derimot på utviklingen mellom de to årene, som har vært positiv. Produksjonsområde 3, som vi kategoriserte til å ha høy lusebelastning, er derfor nå vurdert til gult og moderat lusebelastning av departementet, forklarer Næsje. Departementet har med andre ord valgt å vektlegge den positive utviklingen i Hardangerfjord-området i 2019. Vil ha lukkede anlegg Evensen i Norske Lakseelver frykter imidlertid konsekvensene av at produksjonen får fortsette som før, og viser til at det er etablert en levende genbank for villaks og sjøørret i Hardangerfjord-området. – Skal man lykkes med å reetablere villaks og sjøørret i dette området må man også løse årsaken til problemet. Da må man ta ned produksjonen. Her burde myndighetene stilt strengere miljøkrav og i større grad lagt til rette for å få produksjonen over i lukkede anlegg i sjø for å imøtekomme næringen ønske om utvikling, sier han. Problemer med sykdommer, lus og miljø har satt en stopper for videre vekst i oppdrettsnæringen. Ligger fremtiden til norsk oppdrettsnæring offshore? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: ? The post Oppdretterne i Hardangerfjorden slipper produksjonskutt appeared first on SYSLA.

Tidligere fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (Frp) går tilbake til sin gamle stilling som kommunikasjonssjef og samfunnskontakt i verdens største brønnbåtrederi, Sølvtrans i Ålesund. Det skriver Nesvik selv på sin Facebook-side. – Jeg har derfor i går sendt inn bekreftelse på dette til karantenenemda. Håper på kort karantene slik at jeg raskt kan komme i gang å jobbe igjen, skriver den tidligere ministeren. I forbindelse med slaktebåtsaken, som handlet om at «Norwegian Gannet» ikke fikk levere skadet og stygg fisk til Danmark, ble Nesvik sin habilitet vurdert på grunn av hans tidligere arbeidsforhold i Sølvtrans. Rederiet Hav Line, som eier «Norwegian Gannet», mente at det måtte stilles strenge krav til Nesviks habilitet da metoden til slaktebåten utgjør «trussel mot den ordinære brønnbåtflåten». Nærings- og fiskeridepartementet konkluderte at det ikke forelå særegne forhold som tilsa at fiskeriministerens upartiskhet er svekket, at han dermed var habil til å fatte vedtak i saken. – Gleder meg til å jobbe med denne fantastiske gjengen i Sølvtrans og ikke minst en jobb innen sjømatnæringen, skriver Nesvik på Facebook. Sølvtrans er verdens største brønnbåtrederi, med en flåte på 25 båter, og hovedkontor i Ålesund. Selskapet har om lag 450 ansatte, og økte omsetningen fra 739 millioner kroner i 2017 til 813,8 millioner i 2018. Driftsresultat steg med 30 prosent til 451 millioner kroner i 2018. The post Nesvik tilbake til Sølvtrans appeared first on SYSLA.

Fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen presenterer tirsdag de nye fargene i trafikklyssystemet som avgjør produksjonskapasiteten for laks, ørret og regnbueørret. Trafikklyssystemet innebærer at landet deles inn i 13 fargelagte områder, inndelt i rødt, gult og grønt. Fargen settes ut fra hvordan lakselusen påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å øke produksjonskapasiteten, eller om den må reduseres. Formålet er å sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Rødt i to områder Totalt er det ni produksjonsområder som får grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten med inntil seks prosent. To produksjonsområder får gult lys, som innebærer at produksjonsnivået må fryses, mens to produksjonsområder får rødt lys og må redusere produksjonskapasiteten med seks prosent: Grønt lys:  Svenskegrensen til Jæren (1), Ryfylke (2), Nordmøre og Sør-Trøndelag (6), Nord-Trøndelag med Bindal (7), Helgeland til Bodø (8), Vestfjorden og Vesterålen (9), Kvaløya til Loppa (11), Vest-Finnmark (12), Øst-Finnmark (13). Gult lys: Karmøy til Sotra (3) og Andøya til Senja (10) Rødt lys: Nordhordland til Stadt (4) og Stadt til Hustadvika (5) – For første gang får det røde lyset konsekvenser. Dette gjør vi av hensyn til miljøet, sier Sivertsen i forbindelse med fremleggelsen. Fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet – Uakseptabel Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn beskriver konsekvensene som lakselusen har for villaksen i enkelte områder som uakseptabel. – Vi har et stort ansvar for å ta vare på villaksen i Norge, og hensynet til villaksen er en viktig del av trafikklyssystemet. To områder på Vestlandet får nå rødt lys fordi påvirkningen fra lakselus på villaks er uakseptabel. Vi vil nå for første gang redusere produksjonskapasiteten i disse områdene for at villaksen skal få bedre forhold, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Fargeleggingen av de ulike områdene er basert på naturfaglige råd. I områder hvor påvirkningen av lakselus har vært ulik i 2018 og 2019 har nærings- og fiskeridepartementet gjort en samlet vurdering hvor også samfunnsøkonomiske konsekvenser har spilt inn, står det i meldingen. Sivertsens forgjenger, tidligere fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp), har tidligere bestilt utredning av «produksjonssone 3», en av landets tetteste produksjonssoner, som strekker seg fra Karmøy til Sotra. I utredningen fra Havforskningsinstituttet lyste området rødt, og det ble foreslått å redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet med opp til 60 anlegg for å få bukt med de store problemene med lus, smittespredning og høye dødsrater i oppdrettsmerdene. Nå får altså produksjonssonen gult lys, som innebærer at det ikke skjer noen endringer i produksjonskapasiteten i dette området. Lenger nord på Vestlandet må imidlertid produksjonskapasiteten reduseres. The post Regjeringen gir to oppdrettsområder på Vestlandet rødt lys appeared first on SYSLA.

Flere oppdrettere i Vestland går sammen om en egen brønnbåt til regionen. I 2018 startet Blom Fiskeoppdrett, Kobbervik & Furuholmen Oppdrett, Fremskridt Laks, Fylkesnes Fisk og Engesund Fiskeoppdrett rederiet Hordalaks, og til sommeren får rederiet sin første brønnbåt «Hordagut». Båten skal betjene de fem oppdretterne i rederiet som til sammen disponerer 25 matfiskkonsesjoner i regionen. – Kritisk viktig – Den kommer i full drift med en gang, sier Øyvind Blom i Blom Fiskeoppdrett til Sysla. Tilgangen til brønnbåt har blitt essensielt i håndteringen av fisken og behandling av sykdommer og lus, forklarer han. – Ved å investere i egen våt sikrer vi oss kapasiteten til behandling og håndtering når vi trenger det. Disse båtene er blitt kritisk viktige i produksjon, sier Blom. «Hordagut» ble sjøsatt i Tyrkia i forrige uke, og skal slepes til Fitjar Mekaniske Verksted om få dager hvor den skal utrustes og ferdigstilles. Tjener rått De siste årene har brønnbåtnæringen tjent rått på å frakte laks og fjerne lakselus. I fjor satte brønnbåtene ny rekord med en driftsmargin på 45 prosent, ifølge EY sin årlige rapport om havbruksnæringen. Det er fem rederier som står for 80 prosent av omsetningen i transportsektoren i havbruk. På seks år har omsetningen økt fra 1,2 til 3,6 milliarder kroner. Brønnbåtene har også fått en viktigere rolle i produksjonen, og det er kommet flere typer båter på markedet, som prosessbåter, bløggebåter og slaktebåter. I denne episoden av Det vi lever av får du svaret på hvorfor brønnbåtene er så lønnsomme, hva de egentlig gjør, og hva som kan skje når helt nye typer båter kommer inn på markedet: ? For enda bedre lytteopplevelse anbefaler vi deg å laste ned BTs podkast-app BT Lytt. Du finner den i App Store eller Google Play. Du kan også abonnere på våre podkaster i andre podkast-apper, som for eksempel iTunes og Spotify. Kan gå ti timer på strøm «Hordagut» skal ha et lastevolum på 4700 kubikkmeter og kan frakte over 500 tonn med levende laks inn til slakting på en tur. Til sammenligning har verdens største brønnbåt «Ronja Storm» et lastevolum på 7450 kubikkmeter. Blom vil ikke si hvor mye selskapene må ut med for den nye brønnbåten. – Det blir en gigant i oppdrettsnæringen. Og det er strategisk viktig for oss å få kontroll over logistikken, sier Blom til Sysla. Brønnbåten er designet av Heimli og Fitjar Mekaniske Verksted, og får et hybrid batterisystem. – Det betyr at den kan ligge ti timer på Bryggen uten motorene i gang, og blir en miljøvennlig båt, sier Blom. «Hordagut» får også et renseanlegg som kan gi opp mot 80 prosent NOx-reduksjon, og har fått støtte fra NOx-fondet. The post Denne båten skal hjelpe oppdretterne med lus og sykdommer appeared first on SYSLA.

Salmar sin første havmerd «Ocean Farm 1» ble tatt i bruk allerede i 2017, og ligger foreløpig innaskjærs på lokaliteten Håbranden, sørøst for Sørburøya og Froan naturreservat i Trøndelag. «Ocean Farm 1» kan ta 1,5 millioner fisk, og er det første anlegget som er bygget for drift i værutsatte havområder. Havmerden har løsninger fra både havbruks- og offshoreindustrien, og er det første som er sertifisert i henhold til DNV GL sin standard. – Det at oppdrettsanlegg na? ogsa? kan operere i værutsatte omra?der til havs skyldes i hovedsak kombinasjonen av kunnskap fra ba?de offshoreteknologi og fiskeoppdrett, sier Olav Andreas Ervik, administrerende direktør i SalMar Ocean i meldingen. – Kinesisk oppdrett kan bli en sort svane i laksemarkedet – Gir nye muligheter Oppdrettsanlegget ble levert fra Wuchang Shipbuilding Industry Group i Qingdao i Kina i juni 2017, og deretter fraktet til Norge for installering. DNV GL har levert tredjeparts verifisering og sertifisering av anleggets design, konstruksjon, transport og installasjon. I høst ble det kjent at Salmar etablerte et nytt datterselskap for havbasert oppdrett, Salmar Ocean, og skal investere flere milliarder i denne produksjonsmetoden. – Det a? bruke offshore og maritim kompetanse i en ny kontekst gir nye muligheter innen havbruk. I banebrytende prosjekter som dette er det helt avgjørende med kvalitetssikring og risiko-minimering, sier Ervik. Planlegger ny havmerd Salmar er også i gang med utviklingsarbeid til en ny havfarm, «Smart Fish Farm», som skal være en spesialdesignet dypvannsmerd for oppdrett i åpent hav. «Smart Fish Farm» skal tåle vesentlig mer eksponerte områder og skal kunne romme tre millioner laks, dobbelt så mye som «Ocean Farm 1». – Dette har vært et svært spennende prosjekt, som har gjort det mulig for oss a? demonstrere det brede spekteret av teknisk kompetanse DNV GL har – og som er helt nødvendig i slike innovasjonsprosjekter, sier Geir Fuglerud, DNV GLs direktør for Offshore Classification. – Ocean Farm 1 er det første av flere kommende eksponerte havbruksprosjekter i Norge og markerer trolig begynnelsen pa? en ny æra for bærekraftig havbruk, sier Fuglerud. Ligger fremtiden til norsk oppdrettsnæring offshore? Hør alt du trenger å vite om oppdrett til havs i denne episoden av podkasten Det vi lever av: ? The post Nå er denne giganten godkjent for værutsatte områder appeared first on SYSLA.