– Sandberg har ikke fått flertall for liberalisering. Nå forsøker han å dispensere seg til ny politikk, sier næringskomiteens leder Geir Pollestad (Sp) til NTB.
Sandberg svarer med å beskylde Pollestad for uærlig spill.
Bakgrunnen for saken er at fiskebedriften Gunnar Klo i Øksnes i Vesterålen har fått dispensasjon fra den såkalte deltakerloven, som regulerer adgangen til å drive fiske og fangst.
I utgangspunktet er det kun aktive fiskere som kan eie fiskebåter. Bedriften begrunnet ifølge Lofotposten sin søknad med at båteieren vurderte å selge og at fiskemottaket uten denne båten ville miste råstoffgrunnlaget sitt.
Liberalisering
Noe av problemet, slik opposisjonen ser det, er at fiskeriet i og rundt Øksnes er svært aktivt.
– Om begrunnelsen holder her, så er det vanskelig å forstå hvor man skal si nei. I praksis vil dette innebære en liberalisering som åpner for utenlandsk eierskap i norske fiskerier, sier Pollestad.
Han får støtte av SVs Torgeir Knag Fylkesnes.
– Sandbergs linje kan være begynnelsen på slutten for at fiskerne eier fiskebåtene. Jeg mener dette er en helt klar og bevisst strategi fra Sandbergs side. Han prøver å svekke deltakerloven, sier SV-representanten.
Også Fiskarlaget, Fiskebåt og Kystfiskarlaget er kritiske til Sandbergs håndtering.
Vil stramme inn
Fylkesnes viser til at Høyre og Frp tidligere har uttrykt forståelse for industriens ønske om å eie fiskebåter.
– Når en helt vanlig fiskekjøper i Norges rikeste fiskerikommune får dispensasjon, er veien kort til at andre fiskekjøpere får det samme, også utlendinger. Sandberg tar sikte på å innvilge dispensasjoner som så blir til en regel, mener Fylkesnes.
Et representantforslag fra SV, som partiet mener kan føre til at Sandbergs adgang til å innvilge slike dispensasjoner strammes inn, ligger til behandling i næringskomiteen på Stortinget. Innstilling skal avgis 28. november.
– Vil vil ta fra ham retten til å operere på denne måten, sier Fylkesnes.
Avviser
– Det er alvorlig når lederen i Stortingets næringskomité driver med uærlig spill, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp) til NTB.
Han sier han har hatt møte med Pollestad om deltakerloven, dispensasjon og koblingen mot nasjonalitetskravet.
– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at lederen i næringskomiteen ikke har fått med seg forskjellen på aktivitetskravet og nasjonalitetskravet. Dispensasjonen vi har gitt, berører overhodet ikke nasjonalitetskravet, sier Sandberg.
Han viser til at utenlandske statsborgere ikke kan eie mer enn 40 prosent i fiskefartøy, verken direkte eller indirekte – uavhengig av om det er fiskeindustri eller aktiv fisker som er majoritetseier i fartøyet. Frp-statsråden avviser også at det er fritt fram for andre fiskeribedrifter til å få dispensasjon og viser til at en annen bedrift senest denne uka fikk avslag.
– Vi kan ikke la SV og Senterpartiet få lov til å forlede folket og nasjonalforsamlingen på denne måten. Dette er skremselspropaganda fra Pollestad og Fylkesnes, sier han.
– Produksjon av sjømat må hovedsakelig foregå i havet, sier Nina Willumsen Grieg (34) til BT. Hun er tredje generasjon i Grieg-familiens oppdrettsselskap Grieg Seafood, og skeptisk til det økte kravet om at oppdrettsanlegg av miljøhensyn bør flyttes på land.
Kan produseres hvor som helst
Nina W. Grieg jobber med forretningsutvikling i Grieg Seafood, med fokus på hvordan den videre veksten skal foregå.
– Tvinges næringen på land betyr det at laks kan produseres hvor som helst. Da vil produksjonen flyttes nærmere markedet i Europa, USA og Kina for å få ned transportkostnadene. Vårt konkurransefortrinn forsvinner, sier Grieg.
Fremtiden i oppdrettsnæringen er tema på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
Hun tror likevel noen vil lykkes med å utvikle landoppdrett, men har langt større tro på produksjon av såkalt storsmolt på land – større lakseyngel.
Da lar man laksen vokse til den blir opp til ett kilo i landanlegg, før den settes i sjøen. Fisken står kortere tid i sjøen før den når slaktevekt.
Historisk resultat
Grieg-familiens ulike virksomheter styres av de fire søsknene Camilla, Elisabeth, Elna-Kathrine og storebror Per Grieg.
I dag jobber tre av 13 barn av de fire søsknene i Grieg-systemet. Per Grieg leder oppdrettsdelen.
Sist uke la Grieg Seafood frem sitt beste kvartalsresultat noensinne, med fortjeneste på 258,2 millioner kroner.
Men oppdrettselskapet vil vokse videre. I dag produseres rundt 70.000 tonn fisk i året. Målet er å øke til 100.000 tonn i 2020. Og det er i sjøen det skal skje.
Familiedrevet
– Problemene med lus blir mindre og oppdrettsanlegget brakklegges lengre for å minske miljøpåvirkningen i sjøen. Hver dag jobber vi med løsninger for å redusere miljøavtrykket, sier Nina Grieg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Grieg gruppen
Per Grieg sr. gikk av som konsernsjef i 1999 og overlot eierskapet til, og styringen av de ulike virksomhetene til fjerde generasjon.
Sønnen Per Grieg jr. fikk ansvaret for skips- og forsikringsmekling samt sjømatsatsingen gjennom Grieg Seafood. Døtrene Elisabeth, Camilla og Elna-Kathrine Grieg fikk ansvaret for shippingaktiviteter, logistikk og nye investeringer.
I 2016 hadde Grieg Gruppen 1900 ansatte i 15 land, omsatte for elleve milliarder kroner og hadde et resultat på 1,3 milliarder. 75 prosent av aksjene eies av familieselskapet Grieg Maturitas og 25 prosent av Grieg Foundation.
Produksjonen til Grieg Seafood foregår i hovedsak i oppdrettsanlegg i Finnmark og i Rogaland, foruten Shetland og Canada.
Per Grieg ønsker raskere vekst i sjømatsektoren, og mener utdelingen av utviklingskonsesjoner går for tregt. De vil bruke 270 millioner på ti utviklingstillatelser for oppdrett til havs, og venter på svar.
Han er også skeptisk til innføring trafikklyssystemet, som innebærer at områder med stor miljøbelastning får rødt lys og straffes med kutt i produksjonen. Grieg Seafood har virksomhet i Rogaland der det gule lyset blinker.
Kan bli tvunget til utlandet
– Systemet har en metodisk feil ved at hele soner rammes. Enkeltanlegg kan gjøre mye bra, men likevel bli straffet fordi det ligger i en sone der andre har problemer. Det er et urettferdig system, sier Grieg.
– Jeg mener dagens ordning fungerer bedre, der oppdrettere får adgang til vekst på fem prosent i året dersom strenge miljøkrav tilfredsstilles. Ingenting er viktigere for oss enn god biologisk drift.
Les hele saken på BT.
På grunn av oppdrettsnæringens problemer med lus og rømming, lanserte regjeringen i 2015 en ny ordning for særlig innovative oppdrettsløsninger.
Ordningen skulle gi tillatelser til å utvikle nye løsninger, vederlagsfritt i 15 år. Fiskeridirektoratet bestemmer hvilke prosjekter som var innovative og fremtidsrettet nok.
Fredag 17. november er siste søkefrist.
Per torsdag ligger fremdeles 41 prosjekter til behandling, mens 23 har allerede fått avslag. Fem prosjekter har fått tillatelse:
SalMars Ocean Farmings havmerd, basert på offshoreteknologi
Nordlaks Oppdretts «havfarm»
Midt-Norsk Havbruks Produksjons Aquatraz, en semilukket merd
Akva Designs lukkede merdteknologi
Marine Harvests mye omtalte «egg», en lukket merd
«Egget» kan knuse
«Egget» til Marine Harvest ble av konsernsjefen beskrevet som måte man kan produsere fisk på i fremtiden. Nå står den i fare for å ikke bli realisert, sier kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest.
De fikk nemlig fire konsesjoner, som tilsvarer 3.120 tonn. Det er alt for lite, mener de.
– Vi søkte om 14, og har klaget til departementet. Nå er det opp til dem å avgjøre hvor mange vi får, men det er helt klart konseptet står i fare hvis vi ikke får flere tillatelser. Det synes vi er synd, sier Hjetland.
Den lukkede teknologien vil gjøre det langt lettere å unngå både lus og rømming, mener selskapet. I tillegg kan man samle opp avfallet i bunnen av egget, og bruke det som biobrensel for ny energi.
Eggene er planlagt med lokalitet i Sogn og Fjordane.
Les også: Nå vil også Aibel kaste seg på oppdrettsbølgen
Slik skal egget se ut under vann. Det Lindås-baserte selskapet Hauge Aqua står bak ideen. 90 prosent av egget vil ligge under vann. Illustrasjon: Marine Harvest
Gigantisk havfarm
Den såkalte havfarmen til Nordlaks Oppdrett har fått hele 21 konsesjoner, og planlegger å bygge to skip – en permanent og en mobil. Havfarmene vil være nesten 400 meter lange.
Byggingen er nå lagt ut på anbud til forskjellige verft, og Nordlaks har som mål å signere byggekontrakt for den første havfarmen i 1. kvartal neste år. Derfra regner de to år til det er fisk i den. Får de viljen sin hos Nordland fylkeskommune, vil den første havfarmen plasseres sørvest for Hadseløya i Hadsel kommune.
– Vi vil åpne opp et nytt areal for havbruksvirksomhet som ikke er mulig å utnytte med dagens teknologi. Havfarmen er spesiell ved at den er designet for å redusere miljøutfordringene, ivareta fiskevelferd og samtidig motstå kreftene som vi utsettes for når vi tar havbruket ut av fjordene, sier Lars Fredrik Martiniussen i Nordlaks.
Nordlaks er på god vei til å realisere sin havfarm. Illustrasjon: Nordlaks
Havmerd
Ocean Farming/Salmar fått tillatelse til å bygge en havmerd basert på offshoreteknologi, som skal ligge i Frohavet ved trøndelagskysten. Merden ble overlevert i juni, og er 7.000 tonn tung.
Tillatelsen er for åtte konsesjoner, som tilsvarer 6.240 tonn fisk. Selskapet skal bruke 690 millioner kroner i dette fullskalaprosjektet. Tillatelsen var den første som ble gitt, grunngitt med at prosjektet kunne løse arealproblemer.
Merden er 68 meter høy og ruver godt til havs. Illustrasjon: SalMar
Rømningssikkert fiskefengsel
Midt-Norsk Havbruk (MNH) har fått ja fra direktoratet på fire av åtte konsesjoner.
Deres konsept kalles «Aquatraz», noe som henspiller på den sagnomsuste amerikanske fengselsøyen Alcatraz. Den semi-lukkede merden skal nemlig være rømningsikker.
– Så vidt jeg vet er det ikke laget noen semilukkede stålmerder tidligere. Til forskjell fra andre merder vil vi ved tømming hente fisken fra bunn og ikke fra topp, hvor vi utnytter fiskens adferd, sier prosjektleder Steingrim Holm.
MNH satser på å ha fisk i merden til sommeren 2018.
Ordet Aquatraz spiller på den amerikanske fengselsøyen Alcatraz. Den skal være rømningssikker. Illustrasjon: MNH
Lukket merd
Også i Brønnøysund er lukket merd et teknologisk spor å følge. Akvadesign har fått én konsesjon tildelt for et prosjekt med lukkede merder.
De har allerede 14 i drift.
Merdene med gule ringer er lukkede merder på 3.000 m3. Dette anlegget er i Brønnøysund. Foto: Akvadesign
Kan ta lang tid
Fiskeridirektoratet har ikke satt noen grense for hvor mange konsesjoner som ligger i potten. Søknadene gjennomgås grundig, og saksbehandlingstiden er uviss. Eksempelvis ligger et konsept om nedsenkbare oppdrettsanlegg fra Atlantis Subsea Farming fortsatt til behandling, nesten to år etter søknaden ble sendt.
Direktoratet har også sagt at de vil behandle alle søknadene som kommer inn innen utgangen av fredag 17. november.
I tillegg kommer eventuelle klagerunder, slik som i tilfellet «Egget». Det kan gå lang tid før det endelig utfallet av utviklingstillatelsene er klart.
Førre veke vart det kjent at regjeringa tilbyr oppdrettarane vekst, mot ein konsesjonspris på 93,6 millionar kroner.
Det meiner norske oppdrettarar er svært dyrt. Ein tredjedel av veksten som er tilbudt går til nemnde fastpris (120.000 pr. tonn), medan resten kan bli solgt på auksjon.
Utkastet til forskrift om kapasitetsauke er fram til 8. desember ute på høyring. Fastprisen på 120.000,- pr. tonn er likevel allereie vedteke.
– Ikkje vits
Sjømatanalytiker Aukner meiner heile veksten burde gått på auksjon, for å sikre reell marknadspris, og at all veksten vert tatt.
– Spør du meg, burde heile veksten vore lyst ut på auksjon. Då hadde ein iallfall blitt sikker på at all veksten blei teken, og prisane hadde blitt korrekte. Det er den enklaste måten å gjere det på. Å lyse ut med fast pris er eg ikkje sikker på om er den riktige måten å gjera det på. Dei tilbyr vekst, men krava er såpass strenge – og då er det ikkje vits, seier Aukner til iLaks.
Fiskeriminister Per Sandberg presenterte en konsesjonpris som kritiseres.
– Overraskande vurdering
Ein som òg reagerer på prisnivået er konsernsjef Trond Williksen i SalMar.
– Det er ein høg pris, og det er ein pris som reflekterer at næringa i ein historisk kort periode har tent mykje pengar. Det reflekterer òg ein skarp kommersiell prising. I mitt hovud er det sånn at dersom ein kjøper noko frå ein kommersiell aktør, har ein kanskje ikkje like mange plikter som dersom ein kjøper noko frå styresmaktene, der det implisitt ligg ei plikt til å skape verdiar rundt seg. Så det overraskar litt at styresmaktene ikkje gjer ei slik vurdering i større grad, sa konsernsjef Trond Williksen i SalMar på selskapets kvartalspresentasjon onsdag, ifølgje TDN Finans.
25 % dyrare enn spådd
Aukner fortel at han såg for seg ein pris pr. konsesjon på rundt 70 millionar kroner. Likevel vart prisen ein fjerdedel dyrare.
– Det gjer at ein er nødt til å rekne med ein ganske høg margin framover. Kvar enkelt oppdrettar må rekne på dette sjølv, men eg må sei prisen er høgare enn me hadde sett for oss. Me hadde sett for oss ein pris på rundt 70 millionar, seier han til iLaks.
Operasjonelt driftsresultat (EBIT) for konsernet endte på 801,3 millioner kroner i perioden, opp fra 576,3 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.
– God drift i alle segmenter og en biologi i bedring har bidratt til at SalMar igjen leverer et sterkt finansielt resultat, til tross for nedgang i lakseprisen gjennom kvartalet. Spesielt positivt er det at de seneste kvartalers positive kostnadsutvikling fortsatte også i tredje kvartal og at vår omfattende innsats og betydelige investeringer i håndtering av lakselus over tid, nå begynner å vise resultater, sier konsernsjef Trond Williksen i SalMar i en pressemelding.
Samlede driftsinntekter var på 2,7 milliarder kroner i kvartalet. Slaktevolumet var på 34 000 tonn, mot 29 600 tonn i tredje kvartal i fjor. Dette et ga driftsresultat på 23,60 kroner per kilo. Driftsresultat per kilo i andre kvartal 2017 var på 28,12 kroner per kilo.
I segment Midt-Norge var det en nedgang i kostnad per kilo slaktet biomasse for tredje kvartal på rad. De gode resultatene kommer av god underliggende drift i tillegg til selskapets målrettede arbeid for styrking av beredskap, kapasitet og kunnskap knyttet til håndtering av biologiske utfordringer. Den biologiske situasjonen i Midt-Norge har hatt en positiv utvikling gjennom kvartalet og det er ventet en flat kostnadsutvikling i fjerde kvartal.
I segment Nord-Norge er den biologiske situasjonen god, og sammen med en dyktig driftsorganisasjon har dette sørget for en høy produksjon på de generasjonene som er slaktet i kvartalet. Dette har videre resultert i en positiv kostnadsutvikling fra foregående kvartal.
SalMar opplevde som tidligere år noe økt lusepress i tredje kvartal, men er imidlertid godt rustet til å møte eventuelle biologiske utfordringer. Det er ventet en flat kostnadsutvikling i kommende kvartal, opplyser SalMar.
Salgs- og prosesseringsaktivitetene leverte et positivt resultat på 46,2 millioner kroner i tredje kvartal. Høy kapasitetsutnyttelse for videreforedlingsaktivitetene, kontrakter med positivt resultatbidrag og gode disposisjoner i spotmarkedet bidro til resultatforbedringen. Kontraktsandelen for kvartalet var på 45 prosent.
For helåret 2017 planlegger SalMar å slakte rundt 134 000 tonn i Norge, fordelt på 86 000 tonn i region Midt og 48 000 tonn i region Nord, og rundt 143 000 tonn i Norge til neste år.
Fallende spotpriser hadde en negativ innvirkning på oppdrettsvirksomheten sammenlignet med foregående kvartaler, skriver iLaks.
Lavere laksepriser til tross; foredlingsdivisjonen måtte bokføre et lite driftsunderskudd, mens fiskemel, -olje og -fôr-divisjonen dro inn 79,5 millioner danske kroner i EBITDA.
Mens Bakkafrost satte ut 3,2 millioner smolt, hentet fôrfabrikken Havsbrún 21.900 tonn fôrråstoff i kvartalet, opplyser selskapet i en børsmelding tirsdag morgen.
Gikk ned
Oppdrettssegmentet oppnådde et driftsresultat på 216,7 millioner danske kroner, som tilsvarer NOK 23,51 per kilo.
Administrerende direktør Regin Jacobsen er tilfreds med kvartalsresultatet.
– Selv om lakseprisen gikk ned i kvartalet, hadde Bakkafrost et tilfredsstillende resultat. Lakseprisprisen i tredje kvartal i år var betydelig lavere enn i samme kvartal i fjor. Vi har fortsatt gode utsikter for laksemarkedet, men det er fare for lavere laksepriser i fremtiden.
Flåte
Den tidligere supplybåten «Roland» startet driften i dette kvartalet, bevæpnet med varmtvannsbehendlingsutstyr, og slo med det følge med en annen supplybåt, «Martin», samt brønnbåten «Hans á Bakka» inn i Bakkfrost-flåten.
– Bakkafrost er godt rustet til å bekjempe lakselus med gode løsninger. En annen positiv utvikling i kvartalet var forbedringen i VAP-operasjonen, etter å ha opplevd oppstartsproblemer i første halvdel av 2017, kommenterer Jacobsen.
Bakkafrost-konsernet forventer å slakte 54.500 tonn laks i år. Neste år er guidingen 51.000 tonn laks, sløyd vekt.
Konsernets samlede driftsinntekter i 3. kvartal 2017 utgjorde 387 millioner kroner. Det er nær en tredobling av driftsinntektene på 131,1 millioner kroner i samme periode i fjor. Dette ga en Ebidta på 166,9 milloner kroner i år mot 54,1 millioner i samme periode i 2016.
Konsernets resultat etter skatt i årets tredje kvartal endte på 122 millioner kroenr mot 30,8 millioner i tilsvarende periode i fjor.
Det er i hovedsak oppkjøpet av Midt-Norsk Havbruk AS, og at det ble en del av NTS-gruppens konsernregnskap fra april.
Økningen i driftsinntekter og resultatene skyldes i hovedsak oppkjøpet av Midt-Norsk Havbruk AS. Fra april ble oppdretttselskapet en del av NTS-gruppens konsernregnskap
I tilegg har brønnbåtene til Norsk Fisketransport AS og servicefartøyene til KB Dykk AS hatt en god resultatutvikling.
NTS kjøpte seg opp i Norsk Fisketransport AS i 2008, og har etablert seg som en leverandør av brønnbåt-, service- og transporttjenester til havbruksnæringen fra Møre til Finnmark.
Lerøy Seafood Group oppnådde et driftsresultat på 861 millioner kroner i tredje kvartal 2017, mot 481 millioner kroner i samme periode i fjor.
– Vi oppnår den høyeste omsetning og det høyeste driftsresultat per tredje kvartal i konsernets historie, sier Lerøys konsernleder Henning Beltestad i pressemelding.
Dette tilsvarer et driftsresultat før biomassejustering per kilo på 17,4 kroner mot 14,8 kroner på samme tid i fjor.
– Det er vi fornøyd med, men vi har fortsatt rom for betydelige forbedringer, og det er der vi har vårt fokus, fortsetter han.
Lerøy Seafood Group rapporterer en omsetning på 4.373 millioner kroner i tredje kvartal i år sammenlignet med 4.268 millioner kroner i samme periode i 2016.
I kvartalet ble det høstet 46 tusen tonn, sløyd vekt, laks og ørret, som tilsvarer en økning på 45 prosent sett i forhold til samme periode i 2016.
Høye laksepriser
Konsernets resultat før skatt og før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble 899 millioner kroner i årets tredje kvartal mot 534 millioner kroner i samme periode i fjor.
– Manglende vekst i produksjonen, god utvikling i etterspørselen og en svekket norsk krone, har gitt svært høye priser på laks sett i et historisk perspektiv, sier konsernlederen.
– Gjennom tredje kvartal 2017 har en sesongmessig økning i høstet volum i Norge lagt noe press på spotprisene for laks og ørret og pristrenden gjennom kvartalet har derfor vært fallende, sier Beltestad.
Utfordrende i Hordaland
Lerøy påpeker at selskapet har hatt en god utvikling i Midt og Nord, men er påvirket av en akuttsituasjon for laks i Hordaland.
I siste del av tredje kvartal oppstod det en krevende situasjon på enkeltlokaliteter i Hordaland som krevde tiltak, herunder forsert utslakting. Dette svekket resultatet betydelig negativt i kvartalet. Inn i fjerde kvartal 2017 er situasjonen normalisert, men hendelsen vil, alt annet likt, medføre et noe lavere volum i slutten av året og inn 2018, sier Beltestad.
For årets ni første måneder rapporterer konsernet en omsetning på 14.057 millioner kroner, en økning på 14 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Det gir et driftsresultat før verdjusteringer så langt i år på 2.939 millioner kroner sammenlignet med 1.826 millioner kroner i fjorårets 9 første måneder.
Resultat før skatt og verdijusteringer knyttet per tredje kvartal 2017 er 3.033 millioner kroner sammenlignet med 1.901 millioner kroner i samme periode i fjor.
