Erko Seafood AS fikk i vår inndratt utslippstillatelsen for oppdrettsanleggene Bergsvik og Barlingebotten, noe som betyr at driften må stanses, skriver Bergens Tidende.
Årsaken var to rapporter fra Rådgivende Biologer AS i 2016 som viste alarmerende lave oksygennivåer i bunnvannet i fjorden.Masfjordbassenget er en såkalt terskelfjord med dårlig utskifting av bunnvann. Fylkesmannen mener lakseoppdrett bidrar til den stadig mer prekære oksygenmangelen.
– Masfjorden er ikke lenger egnet til oppdrettsproduksjon, og forutsetningene for utslippstillatelsen er ikke lenger til stede, fastslår Fylkesmannens miljøvernavdeling i et brev til Miljødirektoratet.
«Ingen sammenheng»
Advokatfirmaet Wikborg Rein har på vegne av Erko Seafood klaget til Miljødirektoratet på inndragingen av tillatelsene, et vedtak som etter planen skulle tre i kraft 1. november i år. Selskapet varslet i september også søksmål for å få utsatt iverksettelsen av vedtaket til klagen er behandlet, et krav Miljødirektoratet nå har gitt selskapet medhold i.
I klagen avviser advokatfirmaet til Erko Seafood hele grunnlaget for konflikten, altså om det finnes noen dokumentert sammenheng mellom selskapets utslipp og nedgangen i oksygennivået i Masfjorden.
– Økonomisk tap
– Erko Seafood AS vil bli hardt rammet økonomisk hvis vedtaket blir stående, ifølge Wikborg Rein Advokatfirma. I klagebrevet blir produksjonstapet anslått til flere titalls millioner kroner. Administrerende direktør Leif Rune Pedersen opplyser imidlertid til BT at selskapet nå har fått tillatelse til å flytte om lag halvparten av fisken til en annen lokalitet.
Samtidig som Erko Seafood tilbakeviser at utslipp fra oppdrettsvirksomheten påfører fjorden oksygenproblemer, opplyser Pedersen at selskapet er villig til å flytte fra lokalitetene i Masfjorden. Betingelsen er at de får nye plasser å drive virksomheten på.
Men også her støter selskapet på problemer. Både Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland har hittil sagt nei til Erkos søknad om å flytte oppdrettsaktiviteten til Ytre Raunholmen i Fensfjorden. Begrunnelsen er at denne plasseringen vil være i strid med den vedtatte planen for bruk av kommunens arealer.
Les hele artikkelen på bt.no.
– Jeg er glad for at det også for 2018 er enighet mellom Norge og Russland om en fiskeriavtale som sikrer en bærekraftig høsting av fiskeressursene i Barentshavet, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i en pressemelding.
Norge og Russland er blitt enige om kvoter på torsk, hyse, lodde, blåkveite og snabeluer, samt forbedrede vilkår for gjennomføring av fiskeriforskningstokt i hverandres soner.
Den totale torskekvoten for neste år ble satt til 775.000 tonn, og den fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Avtalen ble signert i Kazan i Russland torsdag.
Råstoff fra slam fra settefiskanlegg og landbaserte anlegg blir ikke utnyttet i dag fordi det ikke finnes noe system for å gjenvinne slammet.
Nå vil selskapene Skretting, Scanship, Høst og IVAR sammen teste ut gjenvinne slammet fra landbasert oppdrettsanlegg til gjødsel. Det nye prosjektet tester først ut foredling av fiskeskitt og fôrrester fra Marine Harvests settefiskanlegg i Steinsvik.
På sikt er målet en storskalaproduksjon og håndtering av 4000 – 6000 årstonn slam.
«Pantemaskin»
Fra Steinsvik settefiskanlegg til Marine Harvest skal Skrettings fôrbåt ta med seg tørket slam på returen til gjødselsfabrikken i Stavanger.
Skretting vil sørge for smittefri transport ved at smittestoffer blir fjernet gjennom kontrollert tørking med Scanships løsninger som hygieniserer og inaktiverer fiskepatogen, før fôrbåten leverer til det interkommunale vann- og renovasjonsselskapet IVAR IKS.
I gjødselfabrikken på Sentralrenseanlegg Nord Jæren skal det tørkede slammet videreforedles til råstoff for produksjon av næringsrik organisk gjødsel.
Ifølge en pressemelding fra prosjektet skal løsningene bidra til å redusere klimagassutslipp og miljøskade, samt skape arbeidsplasser ved å bygge et nytt grønt næringsliv.
Norsk fiskeskitt blir også spesialprodukt som Høst utvikler for vietnamesisk landbruk.
«I dag utnytter vi de marine ressursene for dårlig, og det er mulig å gjenbruke det som gjødsel i norsk og internasjonalt landbruk. Spesielt i Sør-Øst Asia er organisk gjødsel ettertraktet, og det gjør foredlet norsk fiskeskitt til en eksportvare», skriver selskapene.
Teste ut i ett år
Prosjektet som startes, skal i løpet av ett år prøve ut muligheten med sirkulær økonomi for settefiskanlegg og dermed oppdrettsanlegg generelt. Det vil si at ressursene skal forbli i det økonomiske kretsløpet på samme måte som naturen fungerer i kretsløp.
Prosjektet skal gi en kunnskapsbase der effekten av kvalitetsvariasjoner som funksjon av ulike fôr-typer og sammensetning av biomasse i anleggene kan registreres. Dette vil danne grunnlaget for videre håndtering i storskala. Målet er en håndtering av 4000 – 6000 årstonn på sikt.
Reduserer lakseoppdrettens miljøavtrykk
Målet er at testperioden skal demonstrere for settefiskanlegg langs hele kysten hvordan verdien kan fås ut av slammet. Da vil ifølge selskapene et avfallsprodukt fra lakseproduksjonen, bli et verdifullt råstoff til gjødsel i norske og internasjonale markeder.
Utnyttelsen av lakseforet øker dermed og bidrar til at miljøbelastningen fra lakseoppdrett blir redusert.
Han driver egentlig med film, men Bertel O. Steen-arvingen har også en liten eierandel i Ecomerden. Gjennom sitt filmselskap har han fått gode kontakter i Kina, og forrige uke var han vertskap for en delegasjon på ti stykker fra Weifang, en by med nærmere ni millioner innbyggere.
– De ønsker å utvikle havbrukssektoren både i sin region og i hele Kina, sier Kjeseth til Sysla.
Tom Kjeseth i Cannes. Arkivfoto: Eirik Brekke
Nye muligheter
Weifang er et viktig landbruksområde i Kina. Ifølge Kjeseth ønsker de nå å utvide dette til å gjelde havbruk. I Bergen var delegasjonen, som bestod av ordfører Li Kuanduan og ni fra hans stab, blant annet på Blom visningssenter, Kystmuseet og hos ordfører Marte Mjøs Persen.
Kjeseth tror besøket vil gi nye muligheter til norsk sjømat generelt og Ecomerden spesielt.
– Den kinesiske regjeringen er usedvanlig opptatt av miljøvern og produksjon av ren og sunn mat. Ecomerden kan produsere fisk uten rømning, sykdommer og lakselus, og kan gjøre kineserne i stand til å produsere sjømat som er ren og sunn, sier Kjeseth.
Kina-tur
Ecomerden har utviklet lukkede semi-merder for bruk i sjøen. Merden har vært testet hos Sulefisk i Solund i Sogn og Fjordane, og har så langt vist gode resultater.
Ifølge Kjeseth er Ecomerden invitert til Weifang i november sammen med store, internasjonale selskaper.
– Vi får på forhånd sjøkart og geologisk informasjon, og kan si hvilke kystområder vi synes er interessante. De er interessert i både videreutvikling av vår teknologi, samt produksjon og salg av merdene, sier investoren.
Positivt bilde av norsk laks
Gründer og daglig leder Jan Erik Kyrkjebø i Ecomerden har fått tilbakemelding fra kineserne om at de vil benytte teknologien deres.
– Dette kom som en positiv overraskelse og gir store muligheter for at Ecomerden kan få et gjennombrudd her, sier han.
Han mener interessen fra kineserne innebærer et stort potensial både for levering av norsk laks til Kina og eksport av semi-lukket merdteknologi fra Bergen.
– Dette gleder vi oss til. Besøket har derfor vært vellykket i dobbel forstand, sier Kyrkjebø.
Kina kuttet diplomatiske forbindelser med Norge da Nobels fredspris gikk til Liu Xiaobo i 2010. Forholdet mellom de to landene ble normalisert mot slutten av fjoråret. Det ga håp om nye muligheter for norsk sjømat, men foreløpig har det blitt eksportert svært lite fisk til Kina.
– Den delegasjonen som var her rapporterer direkte til myndighetene i Beijing. Jeg føler vi har bidratt til å gi et mer positivt bilde av norsk laks, sier Kyrkjebø.
Jan Erik Kyrkjebø foran Ecomerden.
Den omstridte boreoperasjonen skal etter planen starte i høst på Vikingbanken, 118 km vest for Øygarden i Hordaland. Området er definert som «særlig verdifullt og sårbart» i forvaltningsplanen for Nordsjøen, skriver Bergens Tidende.
Sårbarheten skyldes særlig at sandbunnområdet er et viktig gyte- og oppvekstområde for tobis, også kjent som havsil.
Den torpedoformede tobisen er liten av størrelse, men har stor betydning for økosystemet i Nordsjøen, ifølge Havforskningsinstituttet.
Klager
Statoil fikk nylig tillatelse av Miljødirektoratet til å bore en avgrensningsbrønn midt i tobisfeltet i Nordsjøen. Tillatelsen ble gitt i strid med de faglige rådene fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Norges Fiskarlag har varslet at de vil klage vedtaket inn for Klima- og miljødepartementet.
Havforskningsinstituttet skriver at de fraråder tillatelse fordi «oljeboring i dette området i sum kan gi dårligere miljøtilstand og medføre økt miljørisiko for den sårbare og verdifulle tobispopulasjonen på Vikingbanken».
Fiskeridirektoratet fraråder også boreaktivitet:
«Vi vurderer at de planlagte utslippene i forbindelse med boring, samt potensiell skade ved en hendelse (…) vil ha alvorlige negative konsekvenser for fiskeriinteressene i området».
Kartlegger potensialet
Statoils formål med boringen er å finne ut produksjonsegenskapene til brønnen som heter Statfjord Tune. Hvis brønnen skulle vise seg drivverdig, vil selskapet vurdere Statfjord Tune som en potensiell tilleggsreserve til det eksisterende feltet Tune.
Pressetalsmann Morten Eek i Statoil understreker at brønnen vil bli permanent plugget etter at den planlagte boringen og datainnsamlingen er ferdig i løpet av 2018.
– Hvis det senere skal bli aktuelt med utvinning her, vil det kreve ordinær prosess med full konsekvensutredning og utbyggingsplan. Men det er foreløpig for tidlig å konkludere om det vil skje, sier Eek.
Statoil påpeker at selskapet i flere år har drevet boring på Tunefeltet nær den planlagte brønnen. Eek viser også til en miljøstudie DNV GL har utført på oppdrag fra Statoil etter boringen av Stjerne-brønnen på Tunefeltet i 2012, som ligger rundt tre kilometer fra Statfjord Tune-brønnen.
– Den viste gode resultater med sedimentspredning som knapt var sporbar. Vi bruker et lukket system som frakter bort borekaks og sedimenter i slange. Ett av tiltakene i den planlagte operasjonen på Tune Statfjord er å transportere borekaks 1200 meter bort fra brønnen og 300 meter fra yttergrensen til tobisfeltet på Vikingbanken, sier Eek.
Les hele artikkelen på bt.no.
Den omstridte boreoperasjonen skal etter planen starte i høst på Vikingbanken, 118 km vest for Øygarden i Hordaland. Området er definert som «særlig verdifullt og sårbart» i forvaltningsplanen for Nordsjøen, skriver Bergens Tidende.
Sårbarheten skyldes særlig at sandbunnområdet er et viktig gyte- og oppvekstområde for tobis, også kjent som havsil.
Den torpedoformede tobisen er liten av størrelse, men har stor betydning for økosystemet i Nordsjøen, ifølge Havforskningsinstituttet.
Klager
Statoil fikk nylig tillatelse av Miljødirektoratet til å bore en avgrensningsbrønn midt i tobisfeltet i Nordsjøen. Tillatelsen ble gitt i strid med de faglige rådene fra Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Norges Fiskarlag har varslet at de vil klage vedtaket inn for Klima- og miljødepartementet.
Havforskningsinstituttet skriver at de fraråder tillatelse fordi «oljeboring i dette området i sum kan gi dårligere miljøtilstand og medføre økt miljørisiko for den sårbare og verdifulle tobispopulasjonen på Vikingbanken».
Fiskeridirektoratet fraråder også boreaktivitet:
«Vi vurderer at de planlagte utslippene i forbindelse med boring, samt potensiell skade ved en hendelse (…) vil ha alvorlige negative konsekvenser for fiskeriinteressene i området».
Kartlegger potensialet
Statoils formål med boringen er å finne ut produksjonsegenskapene til brønnen som heter Statfjord Tune. Hvis brønnen skulle vise seg drivverdig, vil selskapet vurdere Statfjord Tune som en potensiell tilleggsreserve til det eksisterende feltet Tune.
Pressetalsmann Morten Eek i Statoil understreker at brønnen vil bli permanent plugget etter at den planlagte boringen og datainnsamlingen er ferdig i løpet av 2018.
– Hvis det senere skal bli aktuelt med utvinning her, vil det kreve ordinær prosess med full konsekvensutredning og utbyggingsplan. Men det er foreløpig for tidlig å konkludere om det vil skje, sier Eek.
Statoil påpeker at selskapet i flere år har drevet boring på Tunefeltet nær den planlagte brønnen. Eek viser også til en miljøstudie DNV GL har utført på oppdrag fra Statoil etter boringen av Stjerne-brønnen på Tunefeltet i 2012, som ligger rundt tre kilometer fra Statfjord Tune-brønnen.
– Den viste gode resultater med sedimentspredning som knapt var sporbar. Vi bruker et lukket system som frakter bort borekaks og sedimenter i slange. Ett av tiltakene i den planlagte operasjonen på Tune Statfjord er å transportere borekaks 1200 meter bort fra brønnen og 300 meter fra yttergrensen til tobisfeltet på Vikingbanken, sier Eek.
Les hele artikkelen på bt.no.
– Et svært gledelig resultat. Det er nærliggende å tro at det lave tallet forteller om færre rømt laks i fjordene, sier prosjektleder Øystein Skaala ved Havforskningsinstituttet til Bergens Tidende.
I fem år har Etneelva vært pilotprosjekt for en fiskefelle tvers over elven for å stoppe oppdrettslaks.
Viktige gyteområder
Flere ulike metoder har vært forsøkt for å hindre rømlingene å ta seg inn i gyteområdene til villaksen. Laksefellen kontroller praktisk talt hver eneste fisk som går opp i vassdraget, og gjør det mulig å plukke ut alle oppdrettsfisker som forsøker seg. Slik kan man stoppe den genetiske blandingen.
– Sesongen løper til 31. oktober. Erfaringene viser at det kan komme mer oppdrettslaks, men vi er glade for resultatet så langt. Alle ønsker mindre rømt oppdrettsfisk, sier Skaala.
Fellen består av en seks meter lang flyterist som strekker seg tvers over den 40 meter brede elven. All fisk på vandring oppover blir ledet inn i et fangstkammer. Her fanges fisken, måles, veies og kontrolleres. Slik avsløres det om fisken er en villaks eller en fisk på rømmen fra oppdrettsmerder.
Naturen restitueres
– Når praktisk talt all fisk kontrolleres, gir det oss en unik kunnskapsbase. Dette er et av de mest nøyaktige målepunkt for villaks og sjøørret i Europa. Det store spørsmålet Etneelven skal gi oss svar på, er hvordan naturen restituerer laksebestander som er blitt innkrysset med rømt oppdrettsfisk, sier Skaala.
Studier har tidligere vist store genetiske forandringer i en fjerdedel av de norske villaksbestandene.
Historisk sett er Etneelva blitt regnet som en av Vestlandets beste lakseelver, men i årene rundt 2013/2014 kollapset bestanden og elven ble stengt for fiske. Siden er situasjonen gradvis blitt bedre, og det er igjen åpnet for laksefiske.
Les hele saken på bt.no.
– Med denne investeringen følger NTS Shipping AS opp uttalte ambisjoner om videre utvikling av fraktsegmentet, sier konserndirektør Harry Bøe i NTS-gruppen i en pressemelding.
NTS Shipping AS driver fra før av kystfraktskipet MS Folla2, som går i ukentlig rute mellom Namsos og Tromsø. MS Folla2 frakter i hovedsak trelast og fiskefôr, i tillegg til stykkgods.
80 meter lange MS Nordkinn er bygget i 2006. Fartøyet har vært en del av Nor Lines AS sin flåte. Deler av Nor Lines AS ble i høst kjøpt av Samskip, etter at Konkurransetilsynet 28. august godkjente transaksjonen.
Formelt er det færøyske rederiet Sp/f Skipafelagid Nor Lines som selger fartøyet. Partene er enige om ikke å oppgi salgssum.
MS Nordkinn er en såkalt reefer, bygget for frakt av kjøl- og frysevarer. Fartøyet har en samlet lastekapasitet på 2.500 tonn, med kjøl- og frysekapasitet i alle lasterom. MS Nordkinn er også utstyrt med sideport og palleheiser, samt en 50 tonns tungløftkran.
Så langt i år har Norge eksportert 1,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 69 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 3 prosent, og en verdiøkning på 6 prosent eller 3,7 milliarder kroner målt mot samme periode i fjor, melder Norges sjømatråd.
Mindre sild og makrell
I september eksporterte Norge 189 000 tonn sjømat til en verdi av 8 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 18 prosent, mens verdien falt med 8 prosent eller 681 millioner kroner fra samme måned i fjor.
– Mens verdien av lakseeksporten i september var på samme nivå som i fjor, ser vi en nedgang i eksporten av spesielt sild og makrell. Noe av dette skyldes naturlige sesongsvingninger, sier direktør Asbjørn W. Rørtveit i Norges sjømatråd i meldingen.
Like mye laks som i fjor
Hittil i år har Norge eksportert 711 000 tonn laks til en verdi av 48 milliarder kroner. Det er på samme nivå som i fjor, mens verdien har økt med 10 prosent eller 4,2 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
Norge har eksportert 97 300 tonn laks for 5,8 milliarder kroner i september måned. Det er en volumnedgang på 2 prosent, mens verdien er på samme nivå som september i fjor.
Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i september måned 55,47 kroner per kilo, 1,12 kroner høyere enn samme måned i fjor. Hittil i år har Polen og Frankrike kjøpt mest laks fra Norge.
53 prosent mindre ørret
Norge har eksportert 26 000 tonn ørret til en verdi av 2 milliarder kroner hittil i år. Det er en volumnedgang på 53 prosent, mens verdien falt med 33 prosent eller 988 millioner kroner fra samme periode i fjor.
I september har Norge eksportert 3800 tonn ørret for 257 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 41 prosent, mens verdien falt med 30 prosent eller 113 millioner kroner. Hittil i år har Polen og Tyskland kjøpt mest ørret fra Norge.
