Fiskeolje har blitt ein flaskehals for fôrprodusentane som ynskjer å veksa. Det har ført til alternative løysingar, òg for Skretting, som har sitt hovudkontor i Stavanger.
– Går mot industrialisering
– Me har byrja å nytta algeolje no, men det er stadig i veldig liten skala. Det er venta å koma på industrielt nivå først mot slutten av 2019, seier David Knudsen, ansvarleg for produktutvikling og råvareoptimalisering i Skretting til iLaks.
No har leverandøren dei samarbeider med sett opp ein mindre fabrikk som kan levere algeolje til Skretting.
– Det er ikkje i like stor skala som fiskeolje, men det kjem til å gå den vegen, seier Knudsen.
Kommunikasjonssjef i Skretting Norge, Leif Kjetil Skjæveland. FOTO: Ole Alexander Saue.
Fått tilbod
Kommunikasjonssjef i Skretting Norge, Leif Kjetil Skjæveland, fortel at dei har fått tilbod om fleire ulike løysingar som alternativ for fiskeolje.
– Det er avgrensa ressursar av fiskeolje. Me har hatt ein del som bankar på døra og seier at dei har ei eller anna smart algeløysing dei kan tilby. Og når me spør kor mykje dei kan klare å levere, svarar dei gjerne 10, eller 100, tonn, tonn. Me treng 50-100.000 tonn. Det er noko med å utvikle ei råvare, noko anna er å få til industriell produksjon, seier Skjæveland.
Derfor har dei inngått ein avtale med eit selskap som skal gå starte opp med industriproduksjon av algeolje. For å investere i det, måtte dei forsikre seg om at dei hadde nokon som ville betale for produktet.
Ambisjonar om vekst
– Me trur at dersom me skal ha vekst framover, er me nødt til å finna alternativ til marine råvarer. Denne satsinga er viktig, seier Knudsen.
– Fiskeolje vil fortsatt vere ein god og viktig ressurs, men me har ambisjonar om å vokse. Skal me ha sjans til det, må me finne alternative råvarer, legg han til.
Skretting meiner no dei har løyst volumproblemet ved å gå rett til produsenten for å få til ein avtale om industriell produksjon.
– Me trur at talet på personar som trengs for å gjera oppgåvene ut på eit anlegg er ein av dei store kostnadane – i tillegg til fôr, seier driftsleiar i AKVA group på Bryne, Ola Hausken, til iLaks.
Ola Hausken, driftsleiar i AKVA group. FOTO: Ole Alexander Saue.
Automatisering
Til trass for høge produksjonskostnadar på laks i Norge har oppdrettsnæringa tent godt dei siste åra, takka vere høge lakseprisar. Får lakseprisen eit fall, kan det kosta næringa dyrare enn noko gong.
Lakseoppdrett har kontinuerleg vore gjennom ei teknologisk utvikling, og som i dei fleste andre bransjar vert operasjonar automatisert. Den utviklinga vil AKVA group bidra til.
– All sensorikk, automatikk, overvåking og det ein kan gjera automatisk tillét eit minimum av menneskelege ressursar ute på anlegget. Då kan ein i større grad sitja på land og fôre, seier Hausken.
– Me vil ha færre folk på operasjonar; meir sensorikk, automatisk overvaking og meir kontroll i systemet rett og slett, held han fram.
Stor forandring
Teknisk sjef i AKVA group, Tore Obrestad, tek i bruk eit historisk perspektiv for å illustrere dei store endringane som har skjedd i oppdrettsbransjen.
– I 1977 såg ein 17 prosent av volumet til heile merden frå éin posisjon, dersom vatnet var klart. I dag ser ein mindre enn 0,2 prosent. Ein trengde ikkje flytte seg så veldig mykje rundt for å få kontroll på heile merden før i tida. I dag kan ein gå så mykje ein vil, men når det er 40 meter djupt får ein ikkje med seg stort, seier Obrestad.
– Storleiken har vakse heilt enormt, og det var ein av drivarane våras. Kva kan ein gjera for å få kontroll på kva som skjer i merden? spør han.
Teknisk sjef i AKVA group, Tore Obrestad. FOTO: Ole Alexander Saue.
Men sjølv om næringa har teke store steg, og lakseproduksjon i Norge er landets nest største eksportvare, er dei audmjuke om kvar dei står.
– Laks liten del av oppdrett
– Det har heile tida vore eit teknologigap mellom intensivt oppdrett, som laks er den største drivaren av, og ekstensivt oppdrett, som til dømes karpe i Kina, tang, tare, og muslingar. Likevel er det som eg pleier å seia: laks og aure er ein veldig liten del av oppdrett. Sjølv om me vel å sjå på oss sjølv som store, òg på teknologi og den delen, så forsyner me jo ein bitteliten del av oppdrettsnæringa. Der må me vera litt audmjuke, seier han.
Saman har dei teknologi, økonomi og produksjonsfasilitetar klare for ei omfattande industrialisering av det store, norske oppdrettsanlegget, skriv iLaks.
I samarbeid med China International Marine Containers (CIMC), China Minsheng Bank og China National Fisheries Corp. (CNFC) vil Ocean Aquafarms utvikle, finansiere og bygge Hex Box.
Mange års røynsle
– Denne firepartsavtalen er veldig viktig for oss, seier Heidi Baugstø i Ocean Aquafarms til iLaks. Ho er styreleiar, medan ektemannen Steve Adshead er dagleg leiar i selskapet som er heileigd av Mancorp, kor Baugstø står oppført som dagleg leiar og styreleiar.
Styreleder Heidi Baugstø i Ocean Aquafarms. Foto: Ole Alexander Saue
– Me har mange års røynsle frå samarbeid med kinesiske interesser, og veit at dei nye partnarane innan satsinga på Hex Box vil tilføre oss både industriell, økonomisk og marknadsmessig kompetanse. Derfor har me store forventningar til samarbeidet og det me no er i ferd med å realisere, seier Baugstø.
Ocean Aquafarms har gjennom eigarane ti års røynsle frå samarbeid med kinesiske CIMC Raffles, om bygging av riggar til oljenæringa.
ignerte i Stavanger
Representantar for CIMC, China Minsheng Bank og CNFC var nyleg i Stavanger og Norge og møtte sentrale norske oppdrettsselskap, produsentar av fôr og teknologi innan akvakultur. Norske styresmakter vart òg presentert for satsinga, som vart markert ved signering av ein avtale i Stavanger.
Stavanger kommune fattar stor interesse for det norsk-kinesiske samarbeidet. Med kommunalrådane John Peter Hernes og Dag Mossige til stades, vart avtalen mellom dei fire samarbeidspartnarane signert i formannskapssalen i rådhuset i Stavanger.
Oppdrettsanlegget Hex Box kan leverast i fleire utgåver, berekna på både norske og internasjonale forhold. Den norske versjonen er om lag 90 meter i diameter. Anlegget er vel 15 gangar større enn det folk flest kjenner som eit tradisjonelt oppdrett.
Hex Box er utstyrt med vindmøller om bord.
Fleksibelt
– For å masseprodusere har me inngått samarbeid med folk som har gjort dette før. Me designer og bygger løysingar som kan skalerast, så sørgjer me for at designet er lettbyggeleg med standardløysingar. I tillegg kan det enkelt justerast etter kvart som ny teknologi kjem. Det vil bli plass til delvis behandling om bord, medan det òg er gjort plass til eventuell ny teknologi.
Intensjonsavtalen om samarbeid vart signert tidlegare i år. Ocean Aquafarms har tidlegare søkt om utviklingskonsesjonar for Hex Box.
Planen er å bygge oppdrettsanlegget i øysamfunnet ytterst i Askvoll i Sunnfjord. Her skal fisken vokse opp til slaktemoden størrelse på fire-fem kilo, skriver Bergens Tidende.
I de fleste andre landbaserte oppdrettsanlegg produseres det småfisk, som settes ut i sjøanlegg for å nå slaktestørrelse.
– Anlegget på Bulandet skal ikke bruke kjemiske midler. Fisken vil være helt fri for lus, sier prosjektleder Ola Sveen.
Han har i en årrekke drevet flere ulike oppdrettsanlegg på Vestlandet, og mener de nye konsesjonene representerer et gjennombrudd for landbasert produksjon av laks og ørret.
Ønsker mer landproduksjon
Mens en vanlig oppdrettskonsesjon i sjøen omsettes for mellom 50 og 100 millioner kroner, deler myndighetene gratis ut konsesjoner på land. Årsaken er et politisk ønske om mer landbasert produksjon.
Anlegget på Bulandet skal graves og sprenges inn i fjellet. Laveste nivå skal være syv meter under havoverflaten, og høyeste nivå tre meter over fjæret sjø.
Sjøvann skal pumpes inn i anlegget fra 25 meters dybde. Når det renner tilbake i sjøen går det først gjennom et rensefilter, og deretter gjennom en rensehage av alger og tare.
– Vi har brukt erfaringer fra både matfisk- og settefiskanlegg for å utvikle et enkelt og helt nytt system for landbasert akvakultur. Når sjøvann hentes fra 25 meters dybde, unngår man lus. Vi henter vann fra en dybde som er under lusenivået, sier Sveen.
Mangler penger
Bulandet Miljøfisk har selv ikke kapital til å starte utbyggingen og skal nå fri til ulike investorer.
Selve utbyggingsperioden er anslått til rundt åtte måneder. Etter dette er intensjonen at produksjonen i anlegget bli bygget opp over tre år.
Fullt utbygget mener Bulandet Miljøfisk det vil gi jobber til mellom åtte og ti personer på Bulandet.
Les hele artikkelen på bt.no.
Dagens nyhetsbrev
Forskningsskipet «Dr. Fridtjof Nansen» får blant annet sin egen fotoboks til kartlegging av marine ressurser på sørlige breddegrader, melder Havforskningsinstituttet (HI).
Forskningsinstituttet har samarbeidet tett med Deep Vision om utviklingen av systemet.
– Etter mange års teknologiutvikling og testing i felt er Deep Vision godt tilpasset våre behov. Dette innkjøpet kompletterer utstyret vi alt har tatt i bruk her hjemme, sier forskningsdirektør Geir Huse på Havforskingsinstituttet i en melding.
Til Afrika
Det avanserte kamerasystemet tar bilde av alt som passerer gjennom trålen, og kan brukes til å artsbestemme og lengdemåle fangsten.
Forretningsutvikler Hege Hammersland-White i Deep Vision sa nylig til Sysla at selskapet har fått sine første ordrer i år, nettopp til forskningsfartøy.
All informasjon fra systemet blir videresendt digitalt. Teknologien vant miljøprisen på fiskerimessen NorFishing i 2016.
«Dr. Fridtjof Nansen» opererer i Afrika, og er utrustet for å bistå utviklingsland i å etablere økosystembasert fiskeriforvaltning. Skipet var så vidt innom Norge tidligere i år.
– Enormt potensial
I norske farvann kommer HI i første omgang til å bruke Deep Vision på akustiske mengdemålingstokt i Norskehavet.
– Deep Vision er et godt eksempel på vellykket samarbeid mellom forskning og næringsliv. Det er vel 100 forskningsskip i verden som kan ha nytte av dette utstyret. På sikt kan teknologien også tas i bruk av kommersielle fiskefartøy, seier Geir Huse.
Bergensbedriften Deep Vision har i årevis jobbet med å utvikle en undervanns kamerateknologi som gjør det mulig å måle fisk og fiskebestander under vann. Foreløpig satser Deep Vision på forskning og fiskeri.
– Det er et enormt potensial innen fiskeri for et sånt produkt, hele verdensmarkedet, sa Helge Hammersland, daglig leder i Scantrol, søsterselskapet til Deep Vision til Sysla i august.
Få også med deg:
120 skandinaviske sjøfolk har mistet jobben i Bourbon Offshore.
Mandag ble Viking Cruises sitt fjerde søsterskip Viking Sun overlevert fra verftet.
Hurtigruten vurderte salg eller børsnotering, men måtte i stedet bli med og redde Kleven verft. Ellers ville to cruiseskip blitt forsinket og kostet langt mer enn ventet, skriver DN.
Om fire dager er det nøyaktig ett år siden KNM Maud skulle blitt levert. Men Forsvarets nye logistikk- og støttefartøy ligger fortsatt ved verftet i Sør-Korea, skriver TU.
Statlige Investinor kan ha tapt mer enn 330 millioner kroner på ballastrenseselskapet Oceansaver. Eierne klarte ikke engang å gi bort selskapet, som nå er konkurs, skriver DN.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Sjømatrådet finansieres gjennom en markedsavgift som de norske sjømateksportørene betaler. Forslaget om redusert markedsavgift ble sendt på høring i 2015, og ved årsskiftet ble den halvert fra 0,6 til 0,3 prosent av eksportverdien. Marine Harvest er blant dem som har vært kritisk til å betale for Sjømatrådet.
Endringene gjør at Sjømatrådet får redusert budsjettet fra 555 millioner i 2016 til under 400 millioner kroner i 2018.
Nedskalerer
Sjømatrådet nedskalerer derfor sin aktivitet, og rigger en organisasjon som skal kunne være mer dynamisk for fremtiden. Mye av reduksjonen i inntekter kan tas ut i reduserte kampanjer, men det er også behov for en reduksjon i administrative kostnader og bemanning, heter det i en melding.
– Som en følge av reduserte inntekter samt en forventning både fra eier og bransje om å drive mer effektivt må vi, som alle andre, effektivisere vårt arbeid slik at vi skaper mest mulig verdier av de midler vi til enhver tid forvalter, sier styreleder i Norges sjømatråd, Marianne E. Johnsen i meldingen.
Nedbemanner ved hovedkontoret
Ledergruppen er allerede tatt ned fra sju til fem medlemmer, og det internasjonale arbeidet er mer effektivt organisert. Nå fortsetter arbeidet med å effektivisere organisasjonen.
– Utviklingen av et strømlinjeformet globalt konsept for markedsføring og en ny sentralisert byråstruktur er eksempler på tiltak. Dette er likevel ikke tilstrekkelig, så vi er også nødt til å tilpasse organisasjonsstrukturen vår, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.
Ved siden av hovedkontoret i Tromsø har Sjømatrådet utsendinger i tolv land, som følger opp enda flere markeder. Effektiviseringen vil i første omgang medføre nedbemanning ved selskapets hovedkontor i Tromsø.
– Dette er en vanskelig, men helt nødvendig prosess. Vi har som målsetting å ha gjennomført prosessen før årsskiftet. Utekontorstrukturen skal være på plass innen mai 2018. Det er for tidlig å si hvor mange som blir berørt av nedbemanningen, men vi er opptatt av en god prosess med de tillitsvalgte og finne gode løsninger for de det gjelder, sier Larsen.
– Dette er den andre brønnbåten for Kleven. For oss er det noe nytt, forteller Ellen Kvalsund, kommunikasjonsdirektør i Kleven til iLaks.
Sykkel-VM dannet rammen rundt dåpen av «Ronia Diamond» i Bergen på lørdag.
– Vi skal også bygge slaktebåt for DESS Aquaculture, sier Kvalsund.
Posisjonere
Sistnevnte skal leveres i første halvår 2018, og er noe av et innovasjonsprosjekt.
– Det er viktig å finne markeder som er store nok. Posisjonere oss for nye markeder. Vi har stort sett bygget offshore de siste ti år, bemerker hun.
Kleven-gruppen har blitt slankere de siste årene. Tidligere inngikk en rekke verft, inkludert i Florø og Førde, i porteføljen. Nå gjenstår kun to: Myklebust verft og Kleven i Ulsteinvik.
Det har tradisjonelt vært familieeid, men ble refinansiert for to uker siden. Klevenfamiliens eierposisjon ble vannet ut til 20 prosent. Inn kom penger fra Hurtigruten og Petter Stordalen. I tillegg kom verdens største yachtdesigner Lüchten med på eiersiden.
– Vi har et samarbeid på yachtbygging, utdyper Kvalsund.
– Og så bygger vi fire trålere.
– Det er ganske variert det vi jobber med for tiden. Vi er langt inne i en omstilling. Det er det vi driver med hver dag. Og det tror jeg er sunt innimellom – å se på hva vi driver med, sier hun.
Inge-Johnny Hide
Identiske
Ansvarlig for byggingen av «Ronia Diamond» er Inge-Johnny Hide.
– «Ronja Ocean» og «Ronia Diamond» er identiske. Det er veldig sjelden vi bygger så identiske søsterskip, sier han.
Konsernsjef Ståle Rasmussen legger ikke skjul på at offshorebåter har vært særs viktig for selskapet – i nokså lang tid.
– Vi har bygget offshorebåter i et par tiår. Men Kleven har holdt på i over 100 år, skynder han seg med å legge til.
I kjølvannet av fallet i oljeprisen i 2014 har det ikke vært mange nyordrer fra supplyrederiene. Det er stort sett ferdigstillelse av gamle avtaler.
Ståle Rasmussen
Håper på flere
Tidligere har Kleven en rikholdig CV og produktpallett.
– Her inngår fiskefartøy, passasjerbåter, hurtigruter, åtte kystvaktfartøyer, fryse- og kjølebåter, såkalte reefere, og tank og bulk, forteller Rasmussen.
Han er glad for de to brønnbåtordrene fra ålesundrederiet Sølvtrans.
– Det er viktig for en bedrift som Kleven når offshorenæringen har blitt redusert. Og vi håper på flere kontrakter.
I Trøndelag og Møre og Romsdal er lakselusnivået i oppdrettsanleggene lavere enn i samme periode i fjor, mens det er noe høyere i Troms, ifølge Mattilsynet.
Samtidig viser Havforskningsinstituttets årlige overvåking av villaks at det var mye lus på utvandrende laksesmolt på Vestlandet, mens det var lite lus på vill laksefisk fra Nordland og nordover.
– Trolig ble laksesmolt fra Hardanger og Sogn og Fjordane hardest rammet av lakselus i år. Her gikk nivåene av lus som ble observert på fisk fra å være lave tidlig i undersøkelsesperioden til høye, og på slutten av sesongen ble det funnet lakselus på all laksesmolt som ble undersøkt her, skriver Havforskningsinstituttet.
I Nord-Norge er jevnt over lite lus på villaksen, opplyser instituttet.
BT har tidligere dokumentert den alvorlige miljøstilstanden med oksygenmangel i deler av Sørfjorden. Situasjonen har utløst enstemmig krav fra politikerne i Osterøy om tiltak i det oppdrettstunge farvannet øst for Bergen.
Nå har fylkespolitikerne fra samtlige partier gitt Osterøy full støtte: Kommunen får grønt lys til å kreve at oppdrettsanlegg i den mest oksygenfattige delen av fjorden skal ha «minimalt til ingen utslipp av organiske partikler til fjorden», skriver Bergens Tidende.
Jubeldag
De nye forskriftene gjelder anleggene Skaftå og Blom og nye arealer for akvakultur i Sørfjorden og Osterfjorden. Miljøkravet trer først i kraft når eieren av de to eksisterende oppdrettslokalitetene vil modernisere, utvide eller gjøre andre vesentlige endringer på disse anleggene.
– Dette er en jubeldag. Vi er svært glade over å ha fått gjennomslag i en så viktig og prinsipiell sak, sier ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF).
– Konsekvensen av dette vedtaket er at det gir handlingsrom også til andre kommuner som ønsker en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen. Vi kan ikke overlate utviklingen i fjordene til næringsinteresser alene. I dag er deler av næringen mest opptatt av å maksimere det kortsiktige utbyttet, sier han.
En terskel omtrent mellom Garnes i Arna og Votlo på Osterøy fører til svært liten utskiftning av bunnvannet mellom ytre og indre del av Sørfjorden. I områdene lengst inne, der tre av dagens anlegg ligger, har undersøkelser avdekket oksygenmangel og stedvis svært dårlige bunnforhold.
Ble stengt
Et fjerde anlegg – Viknabukta – måtte stenge fordi miljøresultatene hadde vært alarmerende i flere år.
Lerøy eier de berørte anleggene lengst inne i Sørfjorden.
Selskapets konserndirektør for havbruk, Stig Nilsen, opplyser at de avventer med å kommentere saken til de «har fått lest og vurdert innholdet i vedtaket nøye».
Les hele artikkelen på bt.no.
