Banken hadde endelig gitt lån. Fiskerne Stig Tore Ervik (26) og Kjell Magne Ervik (23) satt på panseret på en Ford Granada i Bergen. De to unge mennene hadde tent hver sin sigar og gliste fra øre til øre. De hadde pantsatt hver sin bruktbil og skrapt sammen 300.000 kroner. Banken hadde gitt dem seks millioner. Med pengene hadde Stig Tore og Kjell Magne kjøpt sitt første fiskefartøy – en over 30 år gammel linebåt. De visste det ikke da, men kjøpet i 1987 ble starten på et selskap som nå er verdt rundt én milliard kroner. – Det var en stor dag. Det var der det begynte, sier Stig Tore Ervik. Ervik’ene kontrollerer 14 fiskebåter og halte i land fisk for over 800 millioner kroner i 2018. Overskuddet ble på over 100 millioner alene. Og i fjor var fisket enda bedre. Regnskapstallene som er klare om noen uker, viser økning i både omsetning og overskudd. ERVIK HAVFISKE: Stig Tore og Kjell Magne Ervik har bestemt seg for at verdiene de har bygget opp, skal bli værende på Stad. Havet herjer utenfor de store vinduene i Ervik Havfiskes administrasjonsbygg av mur, stål og glass på Otneimneset. Bølgene dundrer mot fjæresteinene. Ute på sjøen blåser det så hardt at skyer av sjøsprøyt farer over bølgene. Stadlandet, halvøyen lengst nord og vest i Vestland fylke, stikker ut i det kanskje farligste havstykket i Norge. Uten Ervik Havfiske hadde det knapt vært folk å se her vinterstid. Av selskapets 250 ansatte, kommer over 100 fra Stadlandet. Alle som ikke er på fiskebåtene, bor og jobber i nærmiljøet. – Stadig vekk ringer folk som vil at vi skal investere i alle mulige prosjekter. Tidligere sa vi ofte ja. Nå sier vi nei. Det vi bruker penger på, må drives her på Stadlandet. Og vi skal selv ha kontrollen. Vi er lokalpatrioter, sier Stig Tore Ervik. Ervik Havfiske er bygget opp og eies av de to barndomskameratene og naboene fra Ervik ytterst på Stadlandet. Stig Tore har ansvar for økonomi og strategi, Kjell Magne alt som dreier seg om teknikk og maskiner. Det er fiske med line etter torsk, hyse, lange, brosme og steinbit i Barentshavet og nordlige farvann som har skapt milliardverdiene. I tillegg en sjelden fisk knapt noen i Norge har hørt om. Det eneste eksemplaret i norsk farvann henger i resepsjonen og er av plast. Noen kaller den verdens styggeste fisk, svart og fæl, med kjeften full av spisse tenner. TANNFISK: – Første året i Sørishavet var en katastrofe. Vi tapte masse penger. Mannskapet ville slutte. De mente det var galskap, sier Stig Tore Ervik. Siden gikk det bedre. Den heter tannfisk, lever på 2000 meters dyp i iskalde farvann ved Antarktis, kan bli to meter lang og 160 kilo tung, og opp til 50 år gammel. Og den er en gullgruve for Ervik Havfiske. Eventyrlyst og tilfeldigheter, svarer Ervik på hvorfor noen fiskere fra Stad endte i Sørishavet. – Vi ble kontaktet at et fransk trålerrederi med lisenser for tannfiske i Sørishavet. Myndighetene hadde begrenset fisket, slik at det nå bare kunne drives med line. Franskmennene ville ha hjelp til å lære, sier Ervik. Det fikk både franskmennene og syv andre båter. Men så ville Ervik’ene forsøke selv. I 2004 gikk første båt sørover fra Stad. 30 døgn tok turen til Uruguay, deretter opptil tre uker til fiskefeltene. Der skubbet fiskebåten på is og agnet linene med akkar. Fisket varte i 50 døgn. – Første året var en katastrofe. Vi tapte masse penger. Mannskapet ville slutte. De mente det var galskap, sier Ervik. Så neste år satset de igjen. Da gikk regnskapet i balanse. Året etter var det rekordtur. Fakta Forlenge Lukke Ervik Havfiske Ervik Havfiske på Otneimneset på Stad er Norges største linebåtrederi. I Barentshavet og Norskehavet driver selskapet linefiske av torsk, hyse, steinbit, brosme og lange. I farvannet rundt Antarktis drives det fiske etter tannfisk. Ervik Havfiske består av over ulike 30 selskaper som betjener den store linebåtflåten. Flåten består av 10 havgående autolinebåter, og flaggskipet MS «Frøyanes» som lenge var verdens største linebåt. En fiskebåt bruker 120.000 liter diesel fra Stadlandet til Sørishavet. I tillegg kommer hyre, proviant og vedlikehold. Det var bedre økonomi å la båtene bli værende i sør. Nå har Ervik Havfiske seks skip liggende rundt Antarktis, alle under andre lands flagg. I tillegg har de åtte fiskebåter i Barentshavet og i norske farvann. – Hvordan er det å styre fiskeri i Antarktis fra Stadlandet? – Det handler om å ha gode folk og stole 100 prosent på dem. En av skipperne er her fra Hoddevika, og har giftet seg og slått seg ned i Uruguay. Han kommer nok ikke tilbake. Jeg følger med hver dag ved å lese fangstrapportene, sier Ervik. Linefiske handler om flere kilometer langt tauverk, spisse kroker, om akkar, sild eller makrell som agn, og om troen på at havet gir fangst og rikdom. I tillegg til å ta sjanser. – Uten å ta risiko, kommer man ingen vei. En fisker kan ha en kvote i Norge, drive greit og aldri ta risiko. Det er ikke vår stil, sier Ervik. Strategien til de to unge mennene med sigar har vært: «Ok – dette høres spennende ut. Dette prøver vi». De har fisket utenfor Afrika, Sør-Asia og Brasil, og selv om det var gøy, tjente de ikke penger på det. – Nå har vi gjort våre erfaringer, og satser på tannfiske ved Antarktis, og hvitfisk i Barentshavet og norske farvann, sier Ervik. – Når tok du din største risiko? – I 1998, da vi bestilte fire nye fiskebåter. Vi skulle egentlig ha to. Så ringte det rumenske verftet og sa at vi skulle få en god pris om vi bestilte to til. Vi hadde akkurat gått om bord på fergen mellom Koparnes og Årvik. Overfarten tar ti minutter. Da vi nådde land, hadde vi bestemt oss, sier Ervik. FELLESLUNSJ: Ervik Havfiske sysselsetter rundt 250 mennesker, og de fleste bor og jobber i nærheten av hovedkontoret på Stadlandet. Det er lunsj på kontoret på Otneimneset. Maten smøres på felleskjøkkenet, og folk samler seg rundt langbordet. Kjell Magne Ervik er i Ålesund. Vi drar fra Otneimneset på svingete veier over fjellet og helt ytterst på Stadlandet til Ervikbygda. Det blåser storm i kastene. Ute i horisonten stamper en stor lastebåt mot bølgene. I tusenvis av år har havet rullet innover den kritthvite sandstranden. Her vokste Stig Tore og Kjell Magne opp, og her bor de fremdeles. Husene er blitt større, men utsikten mot storhavet er beholdt. Begge hadde besteforeldre som drev linefiske med egen båt. Neste generasjon ga opp fisket, for det var dårlige tider. I stedet tok begge fedrene deres bedre betalte jobber som bussjåfører. UTSTYR TIL FISKEBÅTENE: Fiskerne på Stadlandet startet egen mekanisk verksted da oljeindustrien var på sitt mest hektiske. Til venstre arbeidsformann Ove Swensen og Stig Tore Ervik. De siste fem-seks årene har fiskeri blitt svært lønnsomt. En av forklaringene er svak krone. All fiskehandel skjer med utenlandsk mynt. – Dessuten er prisene gode – bare torskeprisene har doblet seg siden 2015. Samtidig øker etterspørselen etter fisk i Europa. Forbrukerne skjønner at det er lurt å spise fisk. I Norge stusser Stig Tore Ervik på fiskeprisene. Han har leilighet i Spania. – Jeg leste at et kilo fersk skrei kostet nesten 400 kroner kiloet på Torget. Jeg kan kjøpe billigere, fersk, norsk torsk i Spania enn i Norge. Da er det noen ledd i produksjonen som tar seg godt betalt. I Ervika bor store deler av slekten til de to fiskebåtrederne – barn, brødre, søstre og Stig Tores mor. Vi kjører gjennom den vesle husklyngen, videre på grusveien over de flate markene og ned på moloen der naustene er ført opp. Sjøspruten står i været når bølgene treffer fjellet. Fiskebåtrederen blir søkkvåt. – Du finner knapt en mer distriktsvennlig næring enn lineflåten. Ingen andre i sjømatnæringen gir så store ringvirkninger i lokalsamfunnet, sier han. Konsernet omfatter 35 ulike selskaper som på ulik måte drifter linebåtflåtene. Nesten alle holder til Stad – salg, innkjøp av liner, kroker og emballasje, rekrutteringskontor og regnskap. Ikke langt unna ligger selskapets eget verft, Westmek, med 28 ansatte. Verftet ble etablert i 2004 da oljebransjen presset prisene, fiskebåtene ikke slapp til og Ervik Havfiske trengte sitt eget verksted. STAD HOTELL: Splitter nye Stad Hotell er reist på kaien, og består av Furebuda og Hoddevikbuda. Også da Selje Hotell brant i 2016, fikk Ervik et problem. De trengte overnatting for gjester og forretningsforbindelser, og gikk straks i gang med å bygge sitt eget hotell på kaiene i Leikanger. Det sto ferdig før jul, og kostet 80 millioner. JOKER STADLANDET: Klokken er 14 på en vanlig tirsdag i januar. Butikksjef Tone Ervik Aarsheim konstaterer at det har vært fire kunder innom så langt. – Uten båtene hadde denne butikken ikke vært liv laga, sier hun. Seinere ble de hovedeier i matbutikken i Ervika. Da den gamle eieren ga seg, gikk fiskerne inn med kapital. Nå driver to søstre av Stig Tore Ervik butikken videre. – Det er begrenset hvor mye mat de 100 menneskene som bor her kan spise. Derfor leverer butikken også alt av klær, utstyr og proviant til fiskebåtene. Slik får vi omsetningen opp, sier han. Stig Tore og Kjell Magne Ervik har bestemt seg for at verdiene de har bygget opp, skal bli værende på Stad. Det har de forberedt neste generasjon på. Stig Tore har fire barn, Kjell Magne tre. Nesten alle er involverte i driften og får gradvis mer ansvar. – Det sies at første generasjon bygger opp, andre generasjon vedlikeholder og tredje generasjon river ned. Nå er vi kommet til andre generasjon, og vi vil sørge for at ingenting går galt, sier Ervik. NESTE GENERASJON: De to eierne av Ervik Havfiske her begynte å gi neste generasjon eierskap i selskapet. Her står Stig Tore Ervik sammen med sønnene Robert, Severin og Vedbjørn. Datteren Mona bor i Deknepollen og styrer familiens investeringsselskap. Kravene som settes til neste generasjon: Selskapet skal ha én sjef – alle kan ikke bestemme. Selskapet må ta samfunnsansvar i lokalmiljøet. Ønsker noen å selge seg ut, må det skje til avtalt pris til andre i familien, ikke til markedspris. – Vi vil være trygge på at selskapet blir på Stadlandet. Får noen selge til markedspris, blir det aldri værende, sier Ervik. Stormkastene gir seg ikke på stranden i Ervika. For noen år siden blåste det så sterkt at store deler av hustaket hans ble skrelt av. 18 år gammel fant Stig Tore Ervik en død mann her på stranden. Han var blitt tatt av en bølge da han sto på en fjellhylle og fisket. HJEMME I ERVIKA: 18 år gammel fant Stig Tore Ervik en død mann på stranden i Ervika, der familien kommer fra og fremdeles bor. – Det hjelper ikke å stå 20 meter fra sjøen når været er dårlig rundt Stad. Vi ungdommer i Ervika klarte ikke vise mye medlidenhet, sier Ervik. Han vet at havet ikke viser noen nåde. – Havet kan se rolig ut. Så, plutselig, kommer en storbølge. Det er lett å bli lurt av bølgene. Ingen kan temme havet, sier 59-åringen. – Det vet alle vi som jobber på havet. Vi må alltid være på lag med det. DYVÅT: En bølge dynker fiskebåtrederen Stig Tore Ervik fullstendig. – Det er lett å bli lurt av bølgene, sier han. I dag er han 59 år gammel. Fjoråret var det beste for Ervik Havfiske noen gang. Fiskebåtrederne på Stadlandet eier Norges største havgående lineflåte. – Sannheten er at jeg aldri røykte den sigaren. Det var jappetid. Vi ville ha litt gøy. Men ikke likte jeg sigar da, og ikke gjør jeg det nå heller, sier Stig Tore Ervik. Han ler så høyt at man et øyeblikk knapt hører vinden som uler her på Stadlandet. The post For 33 år siden pantsatte de to bruktbiler for å følge drømmen appeared first on SYSLA.

I 2019 fikk rederiet Hav Line, som eier den omstridte slaktebåten «Norwegian Gannet», 20,1 millioner kroner i tilskudd fra Kystverket for å overføre godstransporten fra vei til sjø. «Norwegian Gannet» henter fisk rett fra merdene langs vestlandskysten, slakter den om bord, og frakter den til en fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Formålet er at fisken skal komme raskere ut på markedet. Les også: Det du trenger å vite om slaktebåt-saken Mister 6,2 millioner Fordi slaktebåten nå leverer mindre fisk enn estimert, er den opprinnelige støtten fra Kystverket på 20,1 millioner kroner nå nedjustert til 13,9 millioner kroner, skriver Teknisk Ukeblad. Den opprinnelige planen var at slaktebåten skulle overføre 212.488 tonn fisk i løpet av støtteperioden på tre år. Ifølge Teknisk Ukeblad ender slaktebåten opp med å frakte 66.270 tonn mindre enn estimert i løpet av perioden. Les også: Slik fungerer den omstridte slaktebåten Støtten er fordelt over leveranser på tre perioder: I første periode, fra januar 2018 til desember 2019 fraktet båten 15.219 tonn, mens den opprinnelige planen var å frakte 47.900 tonn. I andre periode i 2020 var planen å frakte 78.138 tonn, dette er nå nedjustert til 61.000 tonn. Også i tredje periode i 2021 er estimatene nedjustert, fra 86.450 tonn til 70.000 tonn. «Teknisk innkjøring» Hav Line viser til at de svake tallene fra første periode skyldes at båten har hatt en teknisk innkjøringsfase. I et vedtak som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i skriver rederiet at de forventer å øke volumene i søknadsperioden. «Havlines egenvurdering av måloppnåelse er at det teoretisk sett er mulig å hente inn volum i senere perioder», heter det videre i vedtaket. Foruten tilskuddet fra Kystverket har «Norwegian Gannet» mottatt offentlig støtte fra flere hold. Enova støttet skipet med 6,55 millioner kroner for at det skulle bygges med hybriddrift. I tillegg har forskningsfondet til fylkeskommunene støttet slaktebåten med 3 millioner kroner. Administrerende direktør i Hav Line, Kristian Haugland, vil ikke kommentere saken. Konflikten rundt den omstridte slaktebåten har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: The post Kystverket kutter i støtten til «Norwegian Gannet» appeared first on SYSLA.

Laksesykdommen er påvist ved lokaliteten 13246 Voldnes, i et anlegg drevet av John Fredriksen-dominerte Mowi, skriver Mattilsynet på sine nettsider. ILA-smitten ble bekreftet onsdag 29. januar. – Påvisningen av sykdommen baserer seg på inspeksjon av fisken ved anlegget, obduksjonsfunn og analyseresultater fra Veterinærinstituttet, ifølge Mattilsynet. Les også: Nekkar utvikler lukket oppdrettsanlegg som skal være lusefritt ILA, eller infeksiøs lakseanemi, er en alvorlig, smittsom virussykdom hos laks. Mistanke eller påvisningen av ILA gjør at det ikke kan eksporteres laks fra oppdrettsanlegget til Kina eller laksefisk til Australia eller New Zealand. Viruset er ikke farlig for mennesker. Veterinærinstituttet varslet Mattilsynet om mistanke ved Voldnes-lokaliteten den 17. januar. For å forhindre smittespredning er lokaliteten pålagt restriksjoner blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse. Nye muligheter til havs? Problemer med sykdommer, lus og miljø har satt en stopper for videre vekst i oppdrettsnæringen. Skal næringen femdobles innen 2050, må oppdretterne finne nye måter å ale opp fisken på, og flere aktører ser store muligheter lenger til havs. Dette har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkastet Det vi lever av. Hør den her: ? The post ILA-smitte påvist ved Mowi-anlegg appeared first on SYSLA.

– Sjømatnæringen er ganske unik. Den kan fortsette å vokse i resten av våre barns levetid.  Det sa seniorrådgiver for sjømat i DNB, Dag Sletmo, på scenen under Youngfish-konferansen i Bergen denne uken. 2019 ble det fjerde året på rad med skyhøy lønnsomhet i sjømatnæringen, og i siste uke av fjoråret ble det satt ny prisrekord. Sletmo forventer at lakseprisen holder seg på et høyt nivå, også fremover. Samtidig påpeker han at næringen har store utfordringer knyttet til miljø. Problemer med lus og sykdommer har satt en stopper for vekst i næringen, og sannsynligvis må produksjonen ytterligere ned. Havforskningsinstituttet har foreslått å redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet med opp til 60 anlegg, for å få bukt med problemene. Kinesisk trussel Samtidig utforsker mange oppdrettere nå alternative produksjonsmåter, for å nå regjeringens mål om at næringen skal femdobles innen 2050. Flere aktører satser stort på å flytte hele produksjonen i store kar på land, både i Norge og i utlandet, for å få full kontroll over produksjonen. Andre ser lenger til havs og bruker milliarder på å teste og bygge havmerder til offshore oppdrett. Både Salmar og Nordlaks bygger havmerder i Kina, og i etterkant har kineserne bygget flere installasjoner som er svært lik havmerdene som er bygget for norske selskaper. Dette er en utvikling som blir kraftig undervurdert, og illustrerer hvor stor risikoen er ved å bygge installasjonene i Kina, ifølge Sletmo. – Kinesisk offshore oppdrett kan bli en sort svane i laksemarkedet. Mange har avskrevet det som tull, men de som er tett på utviklingen ser potensialet, sier Sletmo. Havmerden «H399» som Aqua Knowledge har levert til. Foto: Aqua Knowledge Han påpeker at mens landbasert oppdrett vil ta lang tid å etablere og utvikle, kan havmerder bygges mye hurtigere. – Det gjenstår selvsagt å se om Gulehavet er egnet for oppdrett offshore, men det kan være farlig å undervurdere potensialet, sier Sletmo. Han påpeker at Kina har mange initiativer for landbasert oppdrett. – Dersom Kina skulle bestemme at marin oppdrett, inkludert laks, skal være et nasjonalt satsingsområde, vil det kunne ha store konsekvenser. Tenk for eksempel på problemene deler av solenergiindustrien, inkludert REC, fikk på grunn av den massive kinesiske satsingen på området, sier Sletmo. Leverer til Kina Det kinesiske sjømatmarkedet er verdens største i volum og verdi, og vokser stabilt, ifølge Norsk Sjømatråd. De anslår at kineserne kan gå fra å spise om lag 90.000 tonn laks i 2017 til 249.000 tonn i 2024, og at 65 prosent av dette kan komme fra Norge. Det utgjør 156.000 tonn, som er 13 ganger mer laks enn det som ble eksportert til Kina i fjor. Rogalandsbedriften Aquaknowledge har spesialisert seg på nettsystemer til havmerder, og har vært leverandør til flere av de store kinesiske havmerdene. Daglig leder Yngve Askeland støtter Sletmo sitt syn på utviklingen i Kina. Han har inntrykk av at det vil bli satset stort på offshore oppdrett i Kina de neste årene, men i hovedsak med oppdrett av andre arter enn laks. – Vi har vært involvert i disse prosjektene i flere år og sett at de er blitt mer opptatt av kvalitet og å følge kvalitetsnormer og regelverk, sier Askeland til Sysla. De siste årene har bedriften måttet oppbemanne kraftig for å møte etterspørselen, blant annet fra Kina. Selskaper ser for seg mer arbeid med kineserne fremover. – De vil fortsatt ha behov for vår kompetanse, spesielt når det kommer til fiskevelferd og nettene, som er den største belastningen på installasjonene, sier Askeland. Alt du trenger å vite om oppdrett til havs kan du høre i denne episoden av podkasten Det vi lever av:  ? For enda bedre lytteopplevelse anbefaler vi deg å laste ned BTs podkast-app BT Lytt. Du finner den i App Store eller Google Play. Du kan også abonnere på våre podkaster i andre podkast-apper, som for eksempel iTunes og Spotify. The post – Kinesisk oppdrett kan bli en sort svane i laksemarkedet appeared first on SYSLA.

Kontoret som ligger i Shanghai, er bemannet med tre personer. Blant de ansatte er fiskeriutsending Victoria Braathen. – Våre ansatte jobber nå fra hjemmekontor slik at de er tilgjengelig på telefon og epost, sier Sjømatrådets direktør for kommunikasjon og samfunn, Chris Guldberg, til avisen. Anbefalingen om å stenge kontoret kommer også fra ambassaden og konsulatet, ifølge avisen. Flere sjømattopper som avisen har snakket med, mener at laksemarkedet i Kina nå trues av situasjonen som er oppstått i kjølvannet av det smittsomme coronaviruset. – Det blir fortsatt bare spekulasjoner fordi det er for tidlig å si noe sikkert om konsekvensene for flyfrakt av laks til Kina, sier kommunikasjonssjef i Schenker, Nils Petter Buer til IntraFish. Innstiller fly Tidligere torsdag kom nyheten om at SAS stanser alle flyginger til Beijing og Shanghai grunnet Wuhan-viruset. Flygingene til Hongkong fortsetter som normalt. Flygingene til de to byene stanses i perioden fra og med fredag til 9. februar, opplyser flyselskapet torsdag. SAS føyer seg med torsdagens avgjørelse inn i rekken av selskaper som har innstilt ruter til Kina grunnet Wuhan-viruset. Fra før har Lufthansa, British Airways, Swiss International Air Lines, Austrian Airlines, EgyptAir og indonesiske Lion Air også gitt beskjed om at de innstiller alle flyginger til og fra Kina. The post Sjømatrådet stenger Kina-kontoret appeared first on SYSLA.

Snittpris til fisker hittil i år er 37,2 kroner for sløyd skrei uten hode, opplyser avdelingsdirektør for omsetning, Charles A. Aas, i Norges Råfisklag til NTB. På samme tid i fjor var snittprisen 31,26 kroner. Den siste uka har prisen gått noe ned, men i de foregående ukene av skreifisket har det vært priser på opp mot 40 og 50 kroner kiloen på enkeltleveranser. Brekkpunkt – Det har vært veldig høye priser, men nå er vi ved et lite brekkpunkt som har med tilførselen til markedet å gjøre. Grunnen til de ekstraordinære prisene er at det har vært mye dårlig vær og god etterspørsel etter skrei i Europa, sier Aas til NTB. – Når båtene kommer seg ut, er det faktisk mer fisk enn i fjor og god tilgjengelighet, fortsetter han. Torsdag var det fisket 14.000 tonn skrei med en verdi på til sammen 340 millioner kroner. Mengden fisk er lavere, men verdien av fisken noe høyere enn på samme tid i fjor. Råfisklaget regner med at det også i år vil bli fisket skrei for godt over milliarden. Dårlig vær Det utfordrende været som gjorde det vanskelig for båtene å komme seg ut i starten av fisket, har nå snudd. Været har også ført til at trailere har stått fast på fjelloverganger, noe som har ført til problemer med logistikken. – Det er ikke bra, verken for kunde eller selger, og det har vært en utfordring hittil i sesongen. Skreifisket foregår mellom januar og april på bankene i Vestfjorden, på bankene fra Vest-Finnmark til Vesterålsbankene og langs Egga fra Stad og nordover. Skreifisket i Vestfjorden kalles lofotfiske. Skrei er torsk som hver vinter og vår kommer svømmende fra Barentshavet for å gyte langs norskekysten. The post Skreiprisene faller noe etter uvær i starten av lofotfisket appeared first on SYSLA.

Forskere ved Nord universitet og Veterinærinstituttet har undersøkt hvordan økt motstand i vannet påvirker veksten hos laks. Funn tyder på at laksen vokser raskere når den svømmer i økt vannhastighet. Forsker Marit Bjørnevik ved Nord universitetet opplyser til Forskning.no at laks som i utgangspunktet veier mellom et og tre kilo, veier over to hekto mer etter fem måneder i merder med økt vannhastighet. Dette utgjør en vektøkning på 8 prosent. – Det er ikke uvanlig med 200.000 laks i en merd. For den største fisken vi testet kunne vektøkningen beløpet seg til om lag 1 til 2 millioner kroner i økt omsetning hvis vi tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lakseprisen, anslår Bjørnevik. Les også: Nekkar får millionstøtte for å utvikle lukket oppdrettsanlegg Ifølge Bjørnevik kreves det en del utstyr for å danne økt vannhastighet i merder, men det er likevel stor merverdi å hente for oppdretteren. The post Laks i bevegelse vokser raskere appeared first on SYSLA.

I høst skrev Sysla at Nekkar, tidligere TTS Group, var i gang med å utvikle en lukket fiskemerd i samarbeid med en av de store fiskeoppdretterne på Oslo Børs. Den lukkede merden skal etter planen sikre rømningssikre, lusefrie og miljøvennlige anlegg med god fiskevelferd, ifølge selskapet. 10 millioner kroner Nå er prosjektet tildelt 10 millioner kroner fra Innovasjon Norge for å utvikle og teste den lukkede fiskemerden. Konserndirektør i Nekkar, Toril Eidesvik, tolker tildelingen som en bekreftelse på at produktet både er innovativt og viktig for oppdrettsbransjen. Les også: 280.000 laks har rømt fra norske oppdrettsanlegg – For det første er støtten fra Innovasjon Norge både en anerkjennelse for prosjektet og en bekreftelse på at vi er på rett vei. For det andre koster det mye å utvikle et slikt prosjekt. Da er det svært viktig å få avlastet noe av risikoen knyttet til utviklingen, sier Eidesvik til Sysla. Hun er takknemlig for tildelingen, og sier støtten har avgjørende betydning for prosjektet. Litt forsinket Oppdrettsanlegget utvikles i samarbeid med en «kjent fiskeoppdretter», men Eidesvik vil ikke foreløpig ikke kommentere hvilken oppdretter det er snakk om. Les også: TTS er blitt Nekkar: Fra offshore-mareritt til havteknologi Da Sysla snakket med konsernsjefen i høst var planen å teste merden i fjorden i løpet av et halvt år. Nå forteller hun at prosjektet er litt forsinket. – For å lykkes er det viktig at så mye som mulig er sjekket ut før vi setter merden i fjorden. Vi må ta den tiden som er nødvendig, men håper å få en merd i fjorden i løpet av året, sier Eidesvik. Kan forhindre lus og rømning Lukkede oppdrettsanlegg har blitt heftig debattert, og mange mener det er fremtiden for norsk fiskenæring. Pådrivere fremhever at lukkede anlegg er bra for miljøet og fiskevelferden, fordi det kan være en effektiv forebygging av lakselus, sykdom og rømming. I tillegg kan anleggene samle opp og gjenbruke fiskens avføring og overskuddsfôr som ellers ville sunket ned til havbunnen. Dette er også målet med Nekkars prosjekt. Selskapet opplyser at merden skal kunne brukes i de fleste eksisterende lokasjoner. Hard konkurranse Lakselusen koster oppdretterne flere milliarder kroner i året i behandling og dødelighet, og Mowi-sjef Alf-Helge Aarskog har tidligere omtalt lakselus som selskapets «største utfordring». De siste årene er det kommet mange nye oppdrettsselskaper som prøver å løse luseproblemet med lukkede merder. Les også: Mowi kan komme til å droppe Egget – Vi håper dette blir en av produktene som vinner. Så langt ser det bra ut, og vi får positive tilbakemeldinger fra industripartneren vår, uttalte Eidesvik til Sysla i høst. Testperioden av prototypen vil pågå frem til 2023. De neste årene skal norske oppdrettere satse milliarder på havmerder. Ligger fremtiden til næringen offshore? Dette har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av: ? The post Nekkar får millionstøtte for å utvikle lukket oppdrettsanlegg appeared first on SYSLA.