Nesten ni av ti bedrifter i Sør-Norge mener bærekraft er “noe eller svært viktig”. Det viser Sparebank 1 SR-bank sitt konjunkturbarometer,  der 800 bedrifter i Vestland, Rogaland, Agder og Stor-Oslo har blitt spurt. Det er i Vestland fylke oppmerksomheten om bærekraft størst. Her mener over 90 prosent av de spurte bedriftene at bærekraft er viktig for dem, mens i overkant av 80 prosent av bedriftene i Rogaland mener det samme. For alle områdene samlet er tallet 87 prosent. Langt flere har endret strategi Det er også i Vestland flest bedrifter oppgir å ha lagt om strategien på grunn av hensyn til bærekraft. Nesten 65 prosent av bedriftene i Vestland oppgir å ha justert kursen av hensyn til bærekraft det siste halvåret, mot rundt 55 prosent i Rogaland, og 60 prosent samlet sett. Les også: Banktopp tror lønningene på Vestlandet vil øke. Det mener hun vi må unngå. Til sammenligning oppga tilsammen under halvparten av bedriftene å ha endret strategi av hensyn til bærekraft i forrige rapport, som kom for et halvt år siden. Endringen har vært størst i Stor-Oslo, der andelen bedrifter som hadde justert strategien gikk fra under femti prosent til nå å ligge på over seksti prosent. Samtidig oppgir fire av ti bedrifter at de har endret investeringsplanene på grunn av hensyn til bærekraft, og nesten annenhver bedrift sier de har lagt om driften av samme grunn. Det er en økning fra henholdsvis under 35 prosent og under 40 prosent i forrige undersøkelse. Mer bærekraftig laks Et av selskapene som har tatt grep i bærekraftig retning er lakseprodusenten Lingalaks. Selskapet har hovedkontor i Nordheimsund, og virksomhet i Nordhordaland, Hardangerfjorden og på Bømlo. Daglig leder Kristian Botnen trekker frem blant annet endringer i fôret, elektrifisering av anleggene og en selvpålagt lav andel lakselus som eksempler på mer bærekraftig virksomhet. – Vi pleier å si at det er her vi bor. Da må vi ta vare på de ressursene vi har for å kunne drive videre, sier Botnen. I dette oppdrettsanlegget i Hardanger har laksen vokst på algeoljer. Foto: EIRIK BREKKE Han sier selskapet nå ligger an til å signere en kontrakt for en ny helelektrisk båt til en pris mellom fem og ti millioner kroner. Dersom båten hadde gått på diesel kunne prisen vært i nedre del av intervallet, men nå blir den nok nærmere midten, sier han. – Det blir fort en til to millioner kroner dyrere å gjøre det elektrisk, sier Botnen. Netto produsent Når det kommer til CO2-utslipp i lakseproduksjonen sett under ett står imidlertid fôret til fiskene for 80-90 prosent, sier Botnen. For å redusere dette har selskapet delvis gått over til et fôr basert på algeolje, til erstatning for det vanlige fiskeoljebaserte fôret. Så langt er 30 prosent av fôret byttet ut. – Vi har ikke klart å erstatte alt ennå. Det kommer nok, men foreløpig er det for dyrt, sier Botnen. I produksjonen av fiskeoljen som går inn i det vanlige oppdrettsfôret brukes gjerne mindre fisk fanget i havet, forklarer Botnen. Når Lingalaks erstatter fiskeoljen med algeolje har selskapet på én lokalitet klart å være en netto produsent, som vil si at de bruker mindre enn en kilo fisk for å lage en kilo laks. Les også: Fremtidsoptimisme på Vestlandet tross brexit og handelskrig – Det er det ikke mange som har klart. Det koster penger, men det er et valg vi har tatt, sier Botnen. Botnen mener tiltakene på kort sikt stort sett vil være en utgift, selv om incentivordninger fra myndighetene kan hjelpe på. Men både blant kunder og i næringen generelt ser han en dreining i retning mer bærekraftig drift. Les også: Bedriftene på Vestlandet ble spurt om klima-ambisjoner. Slik svarte de. – Tesco, som er verdens tredje største dagligvarekjede, har sagt at de bare skal kjøpe fisk som er bærekraftig produsert. Så man risikerer å ikke få solgt fisken, sier Botnen, før han legger til at pris fortsatt er den viktigste faktoren for mange. Sterkt økt interesse fra investorer Aker Solutions er et annet selskap som har kommunisert en dreining i noe grønnere retning i det siste. I høst lanserte de mål om at 45 prosent av omsetningen skal komme fra fornybar energi eller lavkarbonløsninger innen 2030. Bergensbaserte Linda Litlekalsøy Aase, som er konserndirektør for Brownfield-prosjekter i Aker Solutions, sier interessen for bærekraft har vært økende fra flere hold. – Alle bryr seg om bærekraft i dag. De siste årene har det vært økende interesse blant kunder, ansatte og nyutdannede, og 2019 markerte en sterk økning i oppmerksomhet rundt disse spørsmålene fra investorer, skriver Aase i en epost til Sysla. Linda Aase, Aker Solutions. Foto: Adrian B. Søgnen Aker Solutions har de siste 50 årene satset tungt på olje og gass. Når selskapet nå posisjonerer seg innen fornybar energi vil satsningen i stor grad dreie rundt havvind. Innen det som kalles lavkrabon handler det mye om karbonfangst, men også løsninger som reduserer utslipp fra olje og gassproduksjon slik som elektrifisering og ubemannede plattformer. – Vi har jobbet med karbonfangst på Sleipner siden 1996, så dette har pågått lenge. Men nå ser ut til at teknologien har modenhet og er klar for kommersialisering og industrialisering. Havvind har vi sett på siste par årene. Det er kanskje det tydeligste eksempelet på en ny retning for oss, sier Aase. Størst optimisme i oljebransjen Konjunkturbarometeret viser ellers at 2020 ser ut til å bli et bedre år for bedriftene enn 2019. Blant de 800 spurte bedriftene venter en av tre at omsetningen vil øke, og 60 prosent venter økt lønnsomhet. 56 prosent planlegger å ansette flere, mens 53 prosent vil øke investeringene. – Det er ingen tvil om at vi er inne i en kraftig opptur og at veksten i 2019 har vist seg å være overraskende høy. Når vi nå går over i 2020 vil veksten fortsette, men i et roligere tempo, sier sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen. Det er eksport- og olje- og gassbedriftene som er mest positive til de kommende tolv månedene. Selv om veksten i 2020 blir mer dempet enn i 2019, er optimismen sterk. Likevel er det store forskjeller – også innad i næringene. – I olje- og gassnæringen tjener oljeselskapene godt og konsulentene er igjen ettertraktet. Men driver du med rigger eller skip, hvor det ble investert mye og tilbudet økte, er det fortsatt utfordrende, sier Knudsen. The post Vestland-bedriftene er mest opptatt av bærekraft appeared first on SYSLA.

Tre ankerhåndteringsfartøyer (AHTS) fra Siem Offshore har blitt tildelt kontrakt på 365 dager pluss opsjoner av et lete- og produksjonsselskap i Australia. – Hvilke fartøyer som skal bli brukt er ikke bestemt, og hvem vi skal jobbe for vil vi ikke gå ut med nå, sier administrerende direktør i Siem, Bernt Omdal, til Sysla. Fartøyene skal bidra til leting og produksjon av olje og gass, og kontrakten begynner første kvartal 2020. Verdien av kontrakten er heller ikke kjent. Les også: Tankbåter med eksosrensere tjener nå mer enn de uten The post Tre ankerhåndteringsfartøyer fra Siem får ett års arbeid i Australia appeared first on SYSLA.

Tre ankerhåndteringsfartøyer (AHTS) fra Siem Offshore har blitt tildelt kontrakt på 365 dager pluss opsjoner av et lete- og produksjonsselskap i Australia. – Hvilke fartøyer som skal bli brukt er ikke bestemt, og hvem vi skal jobbe for vil vi ikke gå ut med nå, sier administrerende direktør i Siem, Bernt Omdal, til Sysla. Fartøyene skal bidra til leting og produksjon av olje og gass, og kontrakten begynner første kvartal 2020. Verdien av kontrakten er heller ikke kjent. Les også: Tankbåter med eksosrensere tjener nå mer enn de uten The post Tre fartøyer fra Siem får ett års arbeid i Australia appeared first on SYSLA.

Samtidig er Frp-nestleder Terje Søviknes tilbake i statsminister Erna Solbergs (H) regjering. Han overtar Listhaugs jobb som eldre- og folkehelseminister, mens Kjell-Børge Freiberg (Frp) er ferdig som olje- og energiminister. Både Solberg og Listhaug ble straks utfordret på den omstridte Frp-toppens tidligere uttalelser om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. Les også: Equinor-tillitsvalgt: – Freiberg har vært for oljevennlig – De som lyttet til valgkampen i år, har hørt at hun var klar og tydelig på at hun mener klimaendringer er menneskeskapte. Hun har også hele tida stilt seg bak regjeringens politikk på disse områdene, sier Solberg. – Også menneskeskapt Listhaug brukte under nøkkeloverrekkelsen i departementet mye tid på å skryte av de anslagsvis 170.000 menneskene som jobber i olje- og gassnæringen i Norge. Frp-nestlederen ble hardt presset på tidligere uttalelser om klimaendringene. – Jeg har stått bak regjeringens politikk hele veien, helt siden 2013, sier Listhaug. Les også: Sylvi Listhaug blir ny olje- og energiminister – Jeg mener at vi skal ta dette på største alvor, ha et føre var-prinsipp og sørge for at vi gjør verden grønnere med den fantastiske teknologiutviklingen som finner sted i Norge. Frp-toppen fremholdt videre at hun vil utvikle oljenæringen videre, og at norsk gass bidrar til et grønt skifte i Europa. På gjentatte direkte spørsmål om hun mener klimaendringene er menneskeskapte, svarte hun: – Jeg mener at de også er menneskeskapte. – Tilføre realisme En test på Listhaugs evne og vilje til å inngå kompromisser i oljepolitikken vil komme allerede til våren. Da skal regjeringen bestemme hvor den såkalte iskanten i Barentshavet går. Saken avgjør i praksis hvor langt nord det vil være lov å lete etter olje – og den splitter regjeringen. Mens Venstre ønsker å flytte iskanten sørover – og dermed verne store områder – ønsker Frp en «dynamisk» iskant – at grensen settes der iskanten til enhver tid går. Solberg unngikk å kommentere iskantstriden direkte, men håper Listhaug vil være i stand til å løfte debatten om hvor viktig olje- og gassnæringen er for norsk økonomi og norsk velferd. – Alle de temaene som også må løftes i de debattene, er viktige for å få kanskje litt mer realisme inn i avveiningen av olje og gass og andre utslipp, sier Solberg til NTB. Utfordret I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil «fastslå definisjonen av iskanten i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og i lys av anbefalinger fra Faglig forum». Internt i Frp er det en oppfatning av at Freiberg ikke klarte å løfte oljenæringens profil og betydning for Norge, noe håpet er at Listhaug skal kunne bidra til. Listhaug er kjent for sin ofte uforsonlige tone i asyl- og innvandringspolitikken. I fjor måtte hun gå av som justisminister etter å ha anklaget Ap for å være mer opptatt av å beskytte terroristers rettigheter enn nasjonens sikkerhet. Samtidig satt Listhaug ved forhandlingsbordet både da Venstre i fjor og KrF i år gikk inn i regjeringen, noe som krevde betydelig kompromissvilje også fra Frp. Bakteppet for regjeringsendringene er vedvarende svak oppslutning om de fire partiene, som samlet sett gjorde et elendig lokalvalg i høst. Frp håper nå Listhaug skal finpusse partiets profil i oljepolitikken og tiltrekke seg velgere som har begynt å tvile på Høyre og Ap på dette området. The post Frp topper laget før oljeslaget i nord appeared first on SYSLA.