Det Sævik-kontrollerte seismikkselskapet Axxis Geo Solutions er i full krise. Tirsdag ble det kjent at en stor-kontrakt blir utsatt som følge av at kontraktens omfang er blitt forsinket og redusert.
Onsdag faller selskapet 13 prosent på Oslo Børs, og har falt 58 prosent siden mandag, som tilsvarer omtrent 134,3 millioner kroner.
Tidligere i høst måtte selskapet hente 225 millioner kroner i frisk egenkapital, men aksjene ble solgt til 65 prosent fra dagen før, og kursen falt dramatisk. Det var i den emisjonen at Sævik-familien kom inn som største aksjonær, mens Arne Blystad lot seg vanne ut.
Ifølge DN har flere analytikere vært positive til Axxis, men stemningen har snudd nå.
Stemningen har vært dårlig for offshore-service i en lengre periode, dette har vært diskutert i Det vi lever av:
The post Axxis Geo Solutions stuper på Oslo Børs appeared first on SYSLA.
Onsdag formiddag har Erna Solberg gjort endringer i regjeringen. Kjell Børge Freiberg går av som olje- og energiminister og trer tilbake som representant for Frp på stortinget.
Freiberg fikk avskjed i nåde under ekstraordinært statsråd på Slottet.
– Som dere ser, er det ikke helt nye fjes, men det er gjort to endringer i statsråd, sa statsminister Erna Solberg til pressen etter statsrådet.
Hun kom ut på slottsplassen sammen med de to Frp-nestlederne, som begge har fått nye jobber.
Terje Søviknes gjør comeback i regjeringen og overtar Sylvi Listhaugs post som eldre- og folkehelseminister. Listhaug blir ny olje- og energiminister.
Les også: Equinor-tillitsvalgt: – Freiberg har vært for oljevennlig
The post Sylvi Listhaug blir ny olje- og energiminister appeared first on SYSLA.
Tidligere olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) fikk avskjed i nåde under ekstraordinært statsråd på Slottet
– Som dere ser, er det ikke helt nye fjes, men det er gjort to endringer i statsråd, sa statsminister Erna Solberg til pressen etter statsrådet.
Hun kom ut på slottsplassen sammen med de to Frp-nestlederne, som begge har fått nye jobber.
Natur og Ungdom: – Lishaug er ikke bra
– Sylvi Listhaug er ikke bra. Hun har aldri vært opptatt av klima. Hun har vært uttalt klimafornekter fra før hun ble minister og jeg har ikke sett noen tegn til at hun har endret standpunkt, sier Gaute Eiterjord som er leder i Natur og Ungdom.
Eiterjord minner om at olje og energiministeren kontrollerer departementet som står for de største utslippene i Norge.
– Jeg har ikke sett noe som tyder på at hun er opptatt av å løse klimakrisen, sier Eiterjord.
Det siste året har Sylvi Listhaug uttalt seg ganske aktiv mot fornybar energi, spesielt vindkraft på land, har Eiterjord merket seg.
– Så utnevnelsen er i så fall ikke bra for fornybar energi. Der skiller hun seg ut fra forgjengerne, mener Eiterjord.
Miljølederen fra Stavanger mener å ha sett at ingen av olje og energiministerene i Erna Solbergs regjeringstid har lyttet på miljøfaglige råd.
– Slik sett tror jeg ikke det blir noen endring med Listhaug. De lytter ikke på miljøfaglige råd, hevder Eiterjord.
Mer blest
Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for Safe i Equinor, gikk raskt ut og mente at Kjell-Børge Freiberg har vært for oljevennlig da hans avgang ble kjent onsdag. Om Listhaug blir bedre, er han usikker på, men Teige tror hun kommer til å markere seg mer.
– Freiberg har nok vært litt anonym. Jeg tror regjeringen har ønsket en person som skaper mer oppmerksomhet rundt dette fagfeltet. Sylvi Listhaug er flink til å snakke for seg og har mange følgere, sier Teige.
Bellona: – Kanskje Listhaug kan rydde opp?
Bellona-leder Frederic Hauge ønsker seg en «mindre oljekåt minister».
– Freiberg er en trivelig kar men jeg har ikke vært glad i oljeiveren hans, sier Frederic Hauge.
Han hadde ønsket seg en minister fra et annet parti enn Frp, men fikk ikke ønsket sitt oppfylt.
Sylvi Listhaug tar over etter at Kjell-Børge Freiberg (Frp) går av som olje- og energiminister.
– Jeg mener det er en ukultur i olje- og energidepartementet som startet med Ola Borten Moe (Sp) og fortsatte med Frp-statsrådene Tord Lien og Terje Søviknes. Det som kommer fram departementet når det gjelder grunnlagstall, lovtolkninger, premisser og utregninger har vært styrt av Frp, hevder Bellona-toppen.
– Jeg skulle gjerne sett en minister fra et annet parti, men kanskje er det Listhaug som kan rydde opp i ukulturen, sier Hauge til Aftenbladet.
At Frp sitter på toppen i tunge departementer som olje- og energi, finans og samferdsel er ikke bra for miljøet. Hauge mener det gir en skjevfordeling i regjeringen i miljøspørsmål.
– Et problem har vært manglende framgang på ccs (karbonfangst og lagring red. anm.) og å ta bestemmelsen om å etablere to anlegg. Der mangler vi lederskap, sier Hauge.
Les også: Equinor-tillitsvalgt: – Freiberg har vært for oljevennlig
The post Sylvi Listhaug blir ny olje- og energiminister appeared first on SYSLA.
Statsminister Erna Solberg skal informere Kongen i statsråd klokken 11:45, melder NRK.
I følge NRKs kilder kommer olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg til å bli byttet ut. Han tok over etter Terje Søviknes 31. august 2018.
Saken oppdateres!
The post NRK: Oljeminister Kjell Børge Freiberg går av appeared first on SYSLA.
Norges Rederiforbund og Det internasjonale rederiforbundet foreslår å innføre en avgift for skipsfarten på to dollar per tonn drivstoff, som skal gå til et internasjonalt fond for utvikling av ny utslippsfri teknologi.
Fondet ventes å bli på 5 milliarder dollar, tilsvarende rundt 45 milliarder kroner, over en tiårsperiode.
Harald Solberg, administrerende direktør i Rederiforbundet, sier forslaget over tid kan bidra til å kutte store utslipp i skipsfarten.
– Det finnes ikke teknologi for å seile utslippsfritt på lange strekninger. Da må vi tenke helt nytt. Derfor foreslår vi dette fondet for å finansiere forskning og utvikling av ny teknologi, sier han.
Foto: Reuters/Lucy Nicholson
Vil fremmes for medlemmene i IMO
Fondet vil ligne på NOx-fondet i Norge, der næringslivet betaler inn en avgift per kilo utslipp av NOx-gasser. Solberg sier erfaringene fra NOx-fondet er gode, og at det har bidratt til at Norge ligger langt fremme i utviklingen av lav- og nullutslippsteknologi for ferger og offshoreskip.
Norges Rederiforbund har ifølge Solberg vært blant initiativtakerne til det internasjonale fondet. Nå skal forslaget fremmes for medlemsstatene i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO, på neste møte i mars.
IMO har allerede vedtatt mål om å redusere utslippene fra skipsfarten med 50 prosent innen 2050, uavhengig av vekst i handelen, og full dekarbonisering av sektoren kort tid etter det. Målene er ikke kompatible med fortsatt langsiktig bruk av fossile drivstoff, heter det i en pressemelding fra Det internasjonale rederiforbundet.
Shipping står for to prosent av verdens CO2-utslipp. Dersom verden skal nå Parismålene er en rask dekarbonisering av sektoren nødvendig, slår organisasjonen fast.
Forslaget om fondet vil være næringens bidrag til å konkretisere disse målene, sier Solberg.
– Her kan man komme et langt skritt på veien for å utvikle og skalere nullutslippsløsninger. Vi må ha disse løsninger på plass senest i 2030 for å kunne nå målet i 2050. Derfor er vi veldig ivrig på å få på plass et slikt system som kan finansiere dette, sier Solberg.
Opp til myndighetene
Solberg mener det aldri har kommet noe så offensivt fra noen internasjonal næringen tidligere. Nå blir det opp til myndighetene å ta stilling til forslaget.
– Hele den internasjonale skipsfartsnæringen går sammen om dette, også direkterepresenterte forbund, slik som de internasjonale foreningene for lasteskip, ferger, og så videre. Alle er enig om dette forslaget. Nå står det på politisk vilje om det blir gjennomført, sier Solberg.
Forslaget er i første omgang tiltenkt skip på over fem tusen bruttotonn, ettersom slike skip allerede rapporterer inn forbruk av drivstoff. Dermed kan avgiften implementeres uten store problemer, sier Solberg.
Etter hvert kan ordningen utvides til å gjelde skip av alle størrelser, sier han. Ordningen vil i gjelde alle flaggstater, slik at ingen kan slippe unna avgiften.
Fondet vil være en ikke-statlig organisasjon som drives under oppsyn av IMOs medlemsstater.
The post Foreslår internasjonalt CO2-fond for shipping appeared first on SYSLA.
Rune Hersvik i Norsk Vind påpeker at Norsk Vind ser på det som en selvfølge at lover og regler skal følges på anleggene hvor det bygges vindkraftverk.
– Vi er nå opptatt av at vi rydder opp i dette på en skikkelig måte med våre underleverandører. Vi har en klar avtale med leverandøren Simens Gameza om at de skal følge alle relevante norske lover og regler for arbeidslivet, inkludert minimumslønn, sier Rune Hersvik til Aftenbladet.
Under 100 kroner i timen
Mandag satt han og kollega Anna-Louise Helvig i møter med Roger Myklebust og Morten Larsen i Fellesforbundet Rogaland. Flere av arbeiderne som jobber på lave lønnsvilkår i det danske selskapet Fair Wind har meldt seg inn i Fellesforbundet for at deres rettigheter skal bli ivaretatt.
Les også: – Vindkraftarbeidere tjener mindre enn 100 kroner timen
Det var i forrige uke det ble klart at det er lønnsavtaler som varierer mellom litt under 100 kroner og opp til 130 kroner for arbeidstakere i prosjektet som Norsk Vind er prosjektutvikler for. Norsk Vind har inngått avtale med Siemens Gamesa som igjen har avtale med det danske selskapet Fair Wind som setter opp vindkraftanlegget i Bjerkreim. Det er Fair Wind som har inngått avtaler med sine arbeidstakere som ikke er i henhold til norske lønns- og arbeidsvilkår.
– Hvordan kunne dette skje?
– Dette er våre underleverandører som har inngått disse avtalene. Siemens Gamesa har gjennomført flere store prosjekter i Norge og har forsikret oss om at dette var i orden. Vi har på-se-plikt og kan dokumentere denne tilbake til møter i mai i år. Vi har også etterspurt og purret på kontrakter siden den tid. Men vi har ikke sett kontrakter før i november, sier Anne Louise Helvig i Norsk Vind.
– Har dere brukt Siemens Gamesa på andre prosjekter?
– Ja, men vi kjenner ikke til eller har erfart lignende.
– Når ble dette oppdaget?
– 9. desember ble vi klar over deler av dette og fredag 13. desember tok Fellesforbundet kontakt med oss, svarer Anna Louise Helvig i Norsk Vind.
Roger Myklebust fra Fellesforbundet utenfor porten til vindkraftanlegget som bygges i Bjerkreim. Foto: Jon Ingemundsen
Fornøyde i Fellesforbundet
Fellesforbundets Roger Myklebust og Morten Larsen er fornøyde med at Norsk Vind nå tar tak i saken.
– Dette handler om at noen ikke har fått den lønna de har krav på. Vi er nå blitt enige med Norsk Vind om at de rydder opp, og at arbeiderne nå skal få tilbake det de har krav på, sier Myklebust.
– Dere sa selv at uansett hvordan saken vris og vendes på, kommer ikke Norsk Vind utenom ansvaret sitt, står det fortsatt ved lag?
– Ja. Norsk Vind er hovedansvarlig for utbyggingen og hvem de inngår kontrakter med.
– Hersvik?
– Ja. Vi har ivaretatt på-se-plikten vår og er i kontakt med våre underleverandører og vært tydelige på at alle fakta skal fram, sier Rune Hersvik i Norsk Vind.
Rune Hersvik sier han er overrasket over de arbeidsforholdene han er presentert om lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere ved vindkraftprosjektet i Bjerkreim. Han understreker at det er en forutsetning at spillereglene i norsk arbeidsliv skal følges.
Fellesforbundets Morten Larsen og Roger Myklebust er ikke like overrasket.
– Av erfaring vet vi at når det kommer et firma fra et land med arbeidere fra andre land til Norge, vet vi at det som hovedregel betyr at de lønnes lavere enn de skal i Norge.
Rune Hersvik, til venstre, i Norsk Vind sier han er overrasket over arbeidskontraktene som underleverandørene opererer med. Roger Myklebust, til høyre og Morten Larsen, begge fra Fellesforbundet. Foto: Pål Christensen
Arbeidet fortsetter
Norsk Vind vil foreløpig ikke stanse arbeidene i Bjerkreim i påvente av at det er ryddet opp i arbeidsforholdene. Dette er heller ikke noe krav fra Fellesforbundets side.
– Vi har i dag fått en forsikring fra Norsk Vind om at det ryddes opp i forholdene og at arbeidere ivaretas etter norske lønns- og arbeidsvilkår og får tilbakebetalt det de har krav på. Dette forventer vi blir gjort innenfor en tidsramme før jul.
Det skal være rundt 160 arbeidere i sving fra Norsk Vinds underleverandør Siemens Gamesa og selskapets underleverandører, blant dem altså Fair Wind.
Det har ikke lykkes Aftenbladet å få noen kommentar fra Siemens Gamesa eller Fair Wind.
The post Norsk vind vil rydde opp for underbetalte arbeidere appeared first on SYSLA.
Rune Hersvik i Norsk Vind påpeker at Norsk Vind ser på det som en selvfølge at lover og regler skal følges på anleggene hvor det bygges vindkraftverk.
– Vi er nå opptatt av at vi rydder opp i dette på en skikkelig måte med våre underleverandører. Vi har en klar avtale med leverandøren Simens Gameza om at de skal følge alle relevante norske lover og regler for arbeidslivet, inkludert minimumslønn, sier Rune Hersvik til Aftenbladet.
Under 100 kroner i timen
Mandag satt han og kollega Anna-Louise Helvig i møter med Roger Myklebust og Morten Larsen i Fellesforbundet Rogaland. Flere av arbeiderne som jobber på lave lønnsvilkår i det danske selskapet Fair Wind har meldt seg inn i Fellesforbundet for at deres rettigheter skal bli ivaretatt.
Les også: – Vindkraftarbeidere tjener mindre enn 100 kroner timen
Det var i forrige uke det ble klart at det er lønnsavtaler som varierer mellom litt under 100 kroner og opp til 130 kroner for arbeidstakere i prosjektet som Norsk Vind er prosjektutvikler for. Norsk Vind har inngått avtale med Siemens Gamesa som igjen har avtale med det danske selskapet Fair Wind som setter opp vindkraftanlegget i Bjerkreim. Det er Fair Wind som har inngått avtaler med sine arbeidstakere som ikke er i henhold til norske lønns- og arbeidsvilkår.
– Hvordan kunne dette skje?
– Dette er våre underleverandører som har inngått disse avtalene. Siemens Gamesa har gjennomført flere store prosjekter i Norge og har forsikret oss om at dette var i orden. Vi har på-se-plikt og kan dokumentere denne tilbake til møter i mai i år. Vi har også etterspurt og purret på kontrakter siden den tid. Men vi har ikke sett kontrakter før i november, sier Anne Louise Helvig i Norsk Vind.
– Har dere brukt Siemens Gamesa på andre prosjekter?
– Ja, men vi kjenner ikke til eller har erfart lignende.
– Når ble dette oppdaget?
– 9. desember ble vi klar over deler av dette og fredag 13. desember tok Fellesforbundet kontakt med oss, svarer Anna Louise Helvig i Norsk Vind.
Roger Myklebust fra Fellesforbundet utenfor porten til vindkraftanlegget som bygges i Bjerkreim. Foto: Jon Ingemundsen
Fornøyde i Fellesforbundet
Fellesforbundets Roger Myklebust og Morten Larsen er fornøyde med at Norsk Vind nå tar tak i saken.
– Dette handler om at noen ikke har fått den lønna de har krav på. Vi er nå blitt enige med Norsk Vind om at de rydder opp, og at arbeiderne nå skal få tilbake det de har krav på, sier Myklebust.
– Dere sa selv at uansett hvordan saken vris og vendes på, kommer ikke Norsk Vind utenom ansvaret sitt, står det fortsatt ved lag?
– Ja. Norsk Vind er hovedansvarlig for utbyggingen og hvem de inngår kontrakter med.
– Hersvik?
– Ja. Vi har ivaretatt på-se-plikten vår og er i kontakt med våre underleverandører og vært tydelige på at alle fakta skal fram, sier Rune Hersvik i Norsk Vind.
Rune Hersvik sier han er overrasket over de arbeidsforholdene han er presentert om lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere ved vindkraftprosjektet i Bjerkreim. Han understreker at det er en forutsetning at spillereglene i norsk arbeidsliv skal følges.
Fellesforbundets Morten Larsen og Roger Myklebust er ikke like overrasket.
– Av erfaring vet vi at når det kommer et firma fra et land med arbeidere fra andre land til Norge, vet vi at det som hovedregel betyr at de lønnes lavere enn de skal i Norge.
Rune Hersvik, til venstre, i Norsk Vind sier han er overrasket over arbeidskontraktene som underleverandørene opererer med. Roger Myklebust, til høyre og Morten Larsen, begge fra Fellesforbundet. Foto: Pål Christensen
Arbeidet fortsetter
Norsk Vind vil foreløpig ikke stanse arbeidene i Bjerkreim i påvente av at det er ryddet opp i arbeidsforholdene. Dette er heller ikke noe krav fra Fellesforbundets side.
– Vi har i dag fått en forsikring fra Norsk Vind om at det ryddes opp i forholdene og at arbeidere ivaretas etter norske lønns- og arbeidsvilkår og får tilbakebetalt det de har krav på. Dette forventer vi blir gjort innenfor en tidsramme før jul.
Det skal være rundt 160 arbeidere i sving fra Norsk Vinds underleverandør Siemens Gamesa og selskapets underleverandører, blant dem altså Fair Wind.
Det har ikke lykkes Aftenbladet å få noen kommentar fra Siemens Gamesa eller Fair Wind.
The post Norsk vind vil rydde opp for underbetalte arbeidere appeared first on SYSLA.
Rune Hersvik i Norsk Vind påpeker at Norsk Vind ser på det som en selvfølge at lover og regler skal følges på anleggene hvor det bygges vindkraftverk.
– Vi er nå opptatt av at vi rydder opp i dette på en skikkelig måte med våre underleverandører. Vi har en klar avtale med leverandøren Simens Gameza om at de skal følge alle relevante norske lover og regler for arbeidslivet, inkludert minimumslønn, sier Rune Hersvik til Aftenbladet.
Under 100 kroner i timen
Mandag satt han og kollega Anna-Louise Helvig i møter med Roger Myklebust og Morten Larsen i Fellesforbundet Rogaland. Flere av arbeiderne som jobber på lave lønnsvilkår i det danske selskapet Fair Wind har meldt seg inn i Fellesforbundet for at deres rettigheter skal bli ivaretatt.
Les også: – Vindkraftarbeidere tjener mindre enn 100 kroner timen
Det var i forrige uke det ble klart at det er lønnsavtaler som varierer mellom litt under 100 kroner og opp til 130 kroner for arbeidstakere i prosjektet som Norsk Vind er prosjektutvikler for. Norsk Vind har inngått avtale med Siemens Gamesa som igjen har avtale med det danske selskapet Fair Wind som setter opp vindkraftanlegget i Bjerkreim. Det er Fair Wind som har inngått avtaler med sine arbeidstakere som ikke er i henhold til norske lønns- og arbeidsvilkår.
– Hvordan kunne dette skje?
– Dette er våre underleverandører som har inngått disse avtalene. Siemens Gamesa har gjennomført flere store prosjekter i Norge og har forsikret oss om at dette var i orden. Vi har på-se-plikt og kan dokumentere denne tilbake til møter i mai i år. Vi har også etterspurt og purret på kontrakter siden den tid. Men vi har ikke sett kontrakter før i november, sier Anne Louise Helvig i Norsk Vind.
– Har dere brukt Siemens Gamesa på andre prosjekter?
– Ja, men vi kjenner ikke til eller har erfart lignende.
– Når ble dette oppdaget?
– 9. desember ble vi klar over deler av dette og fredag 13. desember tok Fellesforbundet kontakt med oss, svarer Anna Louise Helvig i Norsk Vind.
Roger Myklebust fra Fellesforbundet utenfor porten til vindkraftanlegget som bygges i Bjerkreim. Foto: Jon Ingemundsen
Fornøyde i Fellesforbundet
Fellesforbundets Roger Myklebust og Morten Larsen er fornøyde med at Norsk Vind nå tar tak i saken.
– Dette handler om at noen ikke har fått den lønna de har krav på. Vi er nå blitt enige med Norsk Vind om at de rydder opp, og at arbeiderne nå skal få tilbake det de har krav på, sier Myklebust.
– Dere sa selv at uansett hvordan saken vris og vendes på, kommer ikke Norsk Vind utenom ansvaret sitt, står det fortsatt ved lag?
– Ja. Norsk Vind er hovedansvarlig for utbyggingen og hvem de inngår kontrakter med.
– Hersvik?
– Ja. Vi har ivaretatt på-se-plikten vår og er i kontakt med våre underleverandører og vært tydelige på at alle fakta skal fram, sier Rune Hersvik i Norsk Vind.
Rune Hersvik sier han er overrasket over de arbeidsforholdene han er presentert om lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere ved vindkraftprosjektet i Bjerkreim. Han understreker at det er en forutsetning at spillereglene i norsk arbeidsliv skal følges.
Fellesforbundets Morten Larsen og Roger Myklebust er ikke like overrasket.
– Av erfaring vet vi at når det kommer et firma fra et land med arbeidere fra andre land til Norge, vet vi at det som hovedregel betyr at de lønnes lavere enn de skal i Norge.
Rune Hersvik, til venstre, i Norsk Vind sier han er overrasket over arbeidskontraktene som underleverandørene opererer med. Roger Myklebust, til høyre og Morten Larsen, begge fra Fellesforbundet. Foto: Pål Christensen
Arbeidet fortsetter
Norsk Vind vil foreløpig ikke stanse arbeidene i Bjerkreim i påvente av at det er ryddet opp i arbeidsforholdene. Dette er heller ikke noe krav fra Fellesforbundets side.
– Vi har i dag fått en forsikring fra Norsk Vind om at det ryddes opp i forholdene og at arbeidere ivaretas etter norske lønns- og arbeidsvilkår og får tilbakebetalt det de har krav på. Dette forventer vi blir gjort innenfor en tidsramme før jul.
Det skal være rundt 160 arbeidere i sving fra Norsk Vinds underleverandør Siemens Gamesa og selskapets underleverandører, blant dem altså Fair Wind.
Det har ikke lykkes Aftenbladet å få noen kommentar fra Siemens Gamesa eller Fair Wind.
The post Norsk vind vil rydde opp for underbetalte arbeidere appeared first on SYSLA.
Subsea 7 har blitt tildelt en kontrakt av Offhore Oil Engineering for det kinesiske statlige oljeselskapet CNOOC tilknyttet utbyggingen av Lingshui-gassfeltet. Det skriver selskapet i en melding tirsdag.
Les også: Subsea 7 og Aker Solutions tildelt kontrakter på Ærfugl-feltet
Feltet befinner seg i Sørkinahavet rundt 150 kilometer utenfor Hainan-provinsen sør i Kina.
Kontrakten inkluderer transport og installering av fem stigerør i stål med diameter på mellom ti og 18 tommer. Feltet har en vanndybde på mellom 1.450 meter til 1.560 meter.
Les også: Subsea 7 sikrer milliardkontrakt i Australia
Prosjektet vil starte i første halvdel av 2020.
“Vi anerkjenner viktigheten av prosjektet både for COOEC og operatøren CNOOC. Vi er glad for at de har valgt Subsea 7 som sin partner”, sier Christopher Ratajczak, visepresident for Asia i Subsea 7 i meldingen.
Les også: Svakere resultat for Subsea 7
The post Subsea 7 tildelt mulig milliardkontrakt i Kina appeared first on SYSLA.
Etter det ble kjent at et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår å innføre en grunnrentebeskattning for oppdrettsnæringen har debatten rast mellom forkjempere og motstandere.
Laksegrunder og milliardær Ola Braanaas har tidligere uttalt at han vil vurdere å flytte fra landet dersom skatten blir innført.
– Går forslaget gjennom er jeg usikker på om jeg vil drive videre i Norge. Det er demotiverende. Da vil jeg heller realisere verdiene i selskapet og flytte til et annet sted i verden der de er mer opptatt av verdiskaping enn i Norge, uttalte Braanaas til Dagens Næringsliv.
Til Sysla sier han imidlertid at en utflagging i praksis er lite sannsynlig.
– Jeg setter ting litt på spissen. Jeg er glad i Norge, og er veldig glad i Gulen, der jeg lever. Så å flytte herfra, det er nesten helt utenkelig, sier Braanaas.
– Viktig med tilhørighet
På en konferanse i Bergen nylig fortalte han historien om veien fra hovedkontoret i en campingvogn i 1986 til dagens Firda Seafood som omsetter for 700 millioner kroner og har virksomhet i hele verdikjeden.
Braanaas har også gjort seg til en betydelig aktør i lokalsamfunnet, og bidrar blant annet til å få på plass en ny barnehage på Byrknesøy for å kunne tiltrekke ny arbeidskraft.
– Det er viktig med tilhørighet, og det er ikke noe kjekt å leve i landflyktighet, sier Braanaas.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ola Braanaas
Eier 100 prosent av Firda Seafood Group.
Selskapet har 14 lisenser for oppdrett av laks og ørret, fire smoltproduksjonsanlegg og et anlegg for slakting og pakking.
I 2018 omsatte selskapet for 713,1 millioner kroner, og hadde et driftsresultat på 171,6 millioner. Det gir en driftsmargin på 24 prosent. Resultat etter skatt ble 131,4 millioner, som gir en resultatmargin på 18 prosent.
Selskapet betalte 34 millioner kroner i skatt i 2018, og tok et utbytte på 130 millioner kroner.
I 2017 var resultatene enda bedre. Da ble overskuddet etter skatt 174,2 millioner, og selskapet betalte et både et ordinært utbytte på 140 millioner samt et tilleggsutbytte på 225 millioner kroner.
Ifølge bladet Kapital har Braanaas i 2019 en nettoformue på 2,95 milliarder kroner, opp fra 2,40 milliarder i 2018. Braanaas er nummer 94 på blandets liste over Norges rikeste.
Kilder: Firda Seafood Group, proff.no, Kapital.no
Ola Braanaas og starten på Firda Seafood i 1986. Foto: Firda Seafood.
– Så det er ikke noen sjanse for at du vil flytte ut av landet?
– Jeg har en kjærlighet til landet, men det er en grense for alt. Å bli redusert til et skatteobjekt gir ikke livet mening, sier Braanaas.
Vil være nær virksomheten
Fra talerstolen gikk Braanaas til hardt angrep mot den foreslåtte grunnrenteskatten. Kombinasjonen med det nye trafikklyssystemet kan bli en “giftig cocktail” for konkurransekraften til næringen i Norge, mener han.
– Kapital er flyktige greier. Dersom det å investere i lakseproduksjon i andre steder av verden er mer lønnsomt enn i Norge, så må en bare forvente at det blir en form for kapitalflukt fra Norge, sier han.
– Du kunne flyttet investeringene dine til utlandet selv, og fortsatt å bo i Norge?
– Det er kjekt å bygge næring, og å se resultatene av det man gjør, men da må man jo være der det skjer. Jeg har drevet med oppdrett på Færøyene, og det var ikke så spennende. I oppdrett er det viktig å være “hands on”, sier han.
Bildene viser starten på Firda Seafood i 1986. Til høyre er “hovedkontoret” i campingvognen. Foto: Firda Seafood.
Nettopp det at Braanaas har brukt store deler av sitt voksne liv på å bygge opp virksomheten sin, gjør at debatten rundt oppdrettsnæringen oppleves som ekstra personlig.
– Jeg kunne flyttet investeringene, men, jeg er ingen investor, jeg er først og fremt en grunder. Og da føler du deg jo litt under angrep. Det er klart det er knyttet følelser til det. Ikke alle år har vært like enkle, og det har nok gått på bekostning av både nære relasjoner og det sosiale liv. Men det har jo vært jævlig spennende også, sier Braanaas.
Slik ser lokalene til Firda Seafood på Byrknesøy ut i dag. Foto: Tor Høvik
Fra scenen på konferansen sa Braanaas at man nå måtte verne om inntjeningen til næringen.
– Det er all grunn til å rope varsku, for konkurransekraften er under press fra populister, fra media og ikke minst fra offentlige myndigheter, som tror at de sitter på en sereptas krukke, sa Braanaas, og oppfordret alle til å kjempe mot grunnrenteskatten “i enhver sammenheng”.
Etter innlegget høstet Braanaas flere lovord fra folk i salen for å være en tydelige stemme på vegne av næringen.
– Skatten vil komme
En annen som holdt innlegg på konferansen i Bergen var professor Linda Nøstbakken fra Norges Handelshøyskole. Nøstbakken satt i utvalget som anbefaler grunnrenteskatten på 40 prosent, og har vært en tydelig talsperson for forslaget.
Hennes budskap til forsamlingen var at næringen burde forberede seg på at en grunnrenteskatt før eller siden vil bli innført, dersom næringen fortsetter å være så lønnsom som den er.
Linda Nøstbakken. Foto: NHH
– Jeg så at ministeren ble oppfordret til å legge rapporten i skuffen, og det kommer hun sikkert til å gjøre også. Men jeg er helt sikker på at om denne grunnrenten fortsatt er der om to år, om tre år, om fire år, så kommer rapporten ut av skuffen igjen, smack, sa Nøstbakken fra talerstolen.
Behovet for å demme opp for fallende inntekter fra oljesektoren, og å finansiere offentlige utgifter, vil etter hvert gjøre skatten umulig å overse, mener hun.
– Norge trenger inntekter, vi trenger å finansiere skole og sykehus og alle mulige andre gode formål, og da er det ingen bedre skatt å legge på – etter miljøavgifter – enn grunnrenteskatt, sier hun.
Unormalt lønnsomt
Nøstbakken, som selv har jobbet i oppdrettsnæringen på Bømlo i ti år ved siden av skolegang, startet innlegget med å forklare bakgrunnen for forslaget.
I oppdrettsnæringen er lønnsomheten nemlig langt over det man ser i annen industri. Grunnen til det er at tilgangen til å produsere er strengt regulert gjennom lisenser. Nye aktører kan ikke etablere seg fritt, og drive avkastningen ned til et normal nivå, forklarer Nøstbakken.
Bilde: Havbruksskatteutvalget
All innsatsen som legges inn fra næringen sin side gir opphav til den vanlige delen av avkastningen, lik den man kunne fått om man la ned en masse innsats i en annen næring, sier hun.
Den unormalt høye avkastningen er det imidlertid myndighetenes regulering av en naturressurs – de begrensede tillatelsene til å bruke fjorden – som gir opphav til, sier Nøstbakken.
Det er denne såkalte grunnrenten fellesskapet burde få ta del i, mener hun og utvalget.
Bilde: Havbruksskatteutvalget
– Konfiskering av privat eiendom
Braanaas er ikke enig i Nøstbakkens resonnement. Han går med på at den begrensede tilgangen på konsesjoner har bidratt til et større overskudd, men mener den viktigste årsaken har vært en lav kronekurs.
Dersom skatten innføres mener han den vil undergrave hele fremtiden til næringen i Norge.
– Hvis du øker produksjonskostnaden i Norge, slik at vi mister konkurransekraften til fordel for å produsere fisk landbasert eller offshore i utlandet, så har vi delvis lykkes med og gi slipp på våre komparative fortrinn, og å legge ned norsk havbruksnæring, sier han.
Braanaas frykter også for verdien av sine egne investeringer, dersom grunnrenteskatten blir innført.
– I realiteten så er det statlig konfiskering av privat eiendom. Hvis den prosessen starter så må du selge nå, før staten tar det du har skapt – for det er tyveri, i mine øyne – eller så må du sitte og vente på togrøverne og være dum, sier Braanaas.
Ola Braanaas eier Firda Seafood Group. Foto: Bendik Nagel Støren
– Du mener det ville vært tyveri å innføre denne skatten?
– Ja, for de tar verdier av konsesjonene og fremtidig avkastning, som er grunnlaget for den finansieringen jeg har. Konsesjonene er jo pantsatt, og fungerer som sikkerhet for den finansieringen vi har for å drifte selskapet. Det er klart at hvis staten forringer verdien av konsesjonen som panteobjekt, så faller bankenes vilje til å finansiere, sier han.
– Hadde det ikke i så fall vært mulig å få inn annen type kapital?
– Det kan godt hende. Men det enkleste hadde nok vært å legge hele virksomheten inn i et større børsnotert selskap med virksomhet over hele verden. Vi som driver veldig regionalt i et lite område, vi er veldig sårbare, sier han.
– Tull at næringen vil forsvinne
Fra talerstolen på konferansen uttrykte Nøstbakken forståelse for at forslaget om en ny skatt ikke har falt i god jord hos næringen. Hun slo også fast at forslaget ville medføre konkrete tap for aktørene i bransjen.
– Grunnrenteskatten betyr at havbruksselskapene må dele fremtidig grunnrente med fellesskapet. Det betyr at det vil redusere verdien av eksisterende tillatelser. Så da tar du et tap, sa hun til forsamlingen.
Hvis havbruksselskapene hadde vært tilhengere av dette ville hun blitt overrasket, la hun til.
– Klart du blir provosert, det er jo folk som vil ta penger fra deg, sa hun.
Nøstbakken la også til at hun selv hadde blitt blitt provosert over debatten på næringens vegne, når hun hadde har lest kommentarfelt og sett hvordan selskapene fikk gjennomgå.
– Det å si at næringen har fått alt gratis, er ikke greit. Men å si at “nå blir det ingen oppdrettsnæring lenger”, det er tull, slo Nøstbakken fast, og viste igjen til den “fantastiske lønnsomheten”.
Dersom oppdretterne selger seg ut, så vil andre stå klar til å gå inn. Om oppdretterne får mindre å legge på bordet, så vil andre ønske være med, sier hun.
Det ville til og med vært bra for næringen å få inn flere investorer, slik at man sikrer at de investeringene som gjøres faktisk er gode, mener hun.
Grunnrenteskatt i havbruksnæringen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post – Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer. appeared first on SYSLA.
