Det er 4,6 milliarder kroner mer enn i 2017 og tilsvarer om lag 37 millioner måltider sjømat hver dag hele året. – Selv om vi ikke passerte den magiske 100 milliardersgrensen, har det vært et nytt godt år for norsk sjømateksport, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd. – Oppsummert var det både rekordhøy eksportverdi og rekordhøyt eksportvolum for norsk sjømat i 2018. Dette til tross for Brexit, handelskrig og andre utfordringer som har skapt uforutsigbarhet i verdensmarkedet, påpeker hun. Mer enn doblet I løpet av de siste ti årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 122 prosent. I løpet av samme periode har verdien av sjømateksporten som kommer fra havbruk økt kraftig, mens andelen som kommer fra fiskeri har økt noe mindre. Eksportvolumet har på sin side stått mer stille, og fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) påpeker at dette må øke dersom næringen skal utvikle seg videre. – Mens verdien av eksporten har økt med 60 prosent de siste fem årene, har volumet økt med knapt 10 prosent. Større volumvekst er derfor sterkt ønskelig for å utvikle næringen videre. Målet vårt er at næringen skal fortsette å vokse, og som sjømatminister jobber jeg for dette hver eneste dag, sier han. Mest laks Laks er den største arten målt i både volum og verdi av eksporten. I fjor ble det eksportert 1,1 millioner tonn laks for 67,8 milliarder kroner, noe som er rekord. Av villfisk er torsk den største arten målt i verdi. Norge eksporterte 197.000 tonn torsk for 9,4 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 9 prosent, men rekordhøy eksportverdi. Eksportrekorder ble det også satt for sei, kongekrabbe, og ikke minst videreforedlede sjømatprodukter som klippfisk og tørrfisk. – De norske produktene har en sterk posisjon i markeder som Portugal og Spania, og det er en viktig driver i denne utviklingen, sier sjømatanalytiker i Sjømatrådet Ingrid Kristine Pettersen. Nedgang i Asia EU er det desidert viktigste eksportmarkedet for norsk sjømat. Blokka sto for 73 prosent av lakseimporten og 64 prosent av hvitfiskimporten fra Norge i fjor. Polen er det viktigste enkeltlandet. De importerte hele 228.000 tonn sjømat til en verdi av 10,2 milliarder kroner i 2018, en økning på henholdsvis 17 prosent og 14 prosent fra 2017. På den annen side gikk eksporten til Asia ned. Til sammen ble det solgt 478.000 tonn sjømat for 17,7 milliarder kroner til land på kontinentet i fjor, en volumnedgang på 12 prosent og en verdinedgang på 5 prosent fra 2017. – Verdier går tapt Tross nye rekorder og gode tider for den norske sjømatnæringen, er det fortsatt rom for å hente ut enda mer. Stadig mer av den norske sjømaten som eksporteres, er innom tredjeland som Danmark, Polen og Nederland før den havner på forbrukernes bord, og her går potensielt store verdier tapt, mener sjømatråd-direktør Larsen. – Sett over tid har bearbeidingsgraden på norsk sjømat falt. I 2010 utgjorde andelen av ubearbeidet fisk til eksport fra hvitfisksektoren, pelagisk og havbruk 67 prosent. I 2018 var andelen ubearbeidet fisk økt til 72 prosent, sier hun. – Den høye andelen ubearbeidet fisk viser at vi har verdier på avveie, og det er et stort potensial for økt verdiskaping i Norge i form av både økt verdi på produktene, ivaretakelse av restråstoff og flere arbeidsplasser, sier Larsen.