Hvordan avrunde oljealderen med stil og i tide til å nå målene i Paris-avtalen, uten at enkelte arbeidstakergrupper og regioner må bære byrden av omstillingen alene – parallelt med å legge til rette for ny verdiskaping? Det er tema for dagens #Klimafrokost i regi av Norsk klimastiftelse. Innledere og deltakere i samtalepanelet er: Øystein Dørum, sjefsøkonom i NHO Knut Anton Mork, Professor ved NTNU og tidligere sjeføkonom i Handelsbanken Per Espen Stoknes, leder for Senter for grønn vekst ved Handelshøyskolen BI Sveinung Rotevatn, statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Venstre Hulda Holtvedt, nasjonal talsperson i Grønn Ungdom Jens Ulltveit-Moe, investor UMOE og styreleder i Skift – kompetansenettverk for næringslivets klimaledere Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse

Et stort anlegg bestående av 60 til 80 vindturbiner i havet utenfor innseilingen til New York skal gi strøm til en halv million husholdninger i New York. Norske Equinor regner med at hele prosjektet kalt «Emipre Wind» skal stå klart i 2024 og vil få en prislapp på 27 milliarder kroner, skriver Aftenposten. President Donald Trump har på sin side vært tydelig på at han er motstander av vindkraft. Nylig sa han at hus nærmere enn tre kilometer fra en vindmølle praktisk talt er verdiløst, og i april sa han om vindturbiner at «de sier lyden forårsaker kreft». Et annet vindkraftprosjekt utenfor kysten av Massachusetts er blitt kraftig forsinket på grunn av nye krav om utredninger for miljøkonsekvens. Equinors søknad skal behandles av Bureau of Ocean Energy Management som ligger under USAs innenriksdepartement. Dette departementet styres av tidligere oljelobbyist David Bernhardt, skriver avisen. – Fornybar energi er noe som drives fram av de enkelte statene, og New York har vært veldig tydelig på hva de ønsker å gjøre, sier Equinor-sjef Eldar Sætre som er trygg på prosjektet. Havbunnen som vindturbinen skal stå på, leies av den føderale regjeringen, og kontrakten om levering av strømmen er allerede signert.

– De norske klimamålene skal oppdateres og forsterkes i 2020, sa Solberg da hun møtte norsk presse i forkant av mandagens toppmøte. Det er FNs generalsekretær António Guterres som er vert for samlingen. Han har bedt politiske ledere om å komme dit med skjerpede klimamål og konkrete planer for hvordan utslippskuttene skal skje. I sin tale under åpningen av toppmøte understreket Guterres behovet for raske tiltak for å bekjempe klimaendringene. – Hvis vi ikke raskt endrer vår levemåte, så setter vi selve livet på spill, sa han. Men verken Norge eller EU er kommet i mål med diskusjoner om nye klimamål før toppmøtet i New York. Antiklimaks Klimatoppmøtet står dermed i fare for å bli et antiklimaks for de mange ungdommene i Europa som har skolestreiket for klimaet det siste året. I dag har EU og Norge likelydende mål om å kutte klimautslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Den norske regjeringens ønske er at EU skal skjerpe dette målet til 55 prosent. Gjør EU det, vil Norge følge opp med et tilsvarende løfte. Men noen endelig avklaring kan ikke ventes før i 2020. Solberg gjør det likevel klart at en stor økonomisk omstilling er i vente. – Det må bli dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlig, sier statsministeren. Ifølge henne er det bare naturlig at ungdom nå krever handling. – Neste generasjoner får helt andre rammebetingelser enn oss. Flere må innse alvoret. Trump dukket opp Verdensledere som Tysklands statsminister Angela Merkel, Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Boris Johnson og Indias statsminister Narendra Modi er alle på plass på klimatoppmøtet. De fikk høre den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (16) rette harde anklager mot dem under åpningen av møtet. – Vi er ved begynnelsen av en masseutryddelse, og alt dere kan snakke om er penger og eventyr om evig økonomisk vekst. Hvordan våger dere! sa Tunberg, som hadde tårer i øynene mens hun talte. Ifølge FN har i alt 66 land nå forpliktet seg til netto nullutslipp innen 2050. Men mer enn halvparten av FNs medlemsland mangler på toppmøtet, og USAs president Donald Trump hadde på forhånd meldt avbud. Trump ble likevel observert på toppmøtet, hvor han oppholdt seg noen få minutter og klappet etter noen av talene. «Ikke unaturlig» Mens andre industriland diskuterer en skjerping av klimamålene, har Trump fjernet eksisterende klimareguleringer i USA og varslet at han vil trekke landet ut av Parisavtalen fra 2015. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) tror ikke det vil komme noe nytt fra Trump på klimafronten når han taler for FNs hovedforsamling tirsdag. – Jeg vil bli overrasket hvis det kommer noe offensivt derfra, sier Elvestuen til NTB. Hjemme i Norge gir miljøbevegelsen uttrykk for skuffelse over mangelen på nye løfter fra norsk side i New York. – Regjeringen har på ingen måte levert i kampen mot klimakrisen, men er det ett sted det kunne blitt gjort, er det jo i et klimatoppmøte, sier Frode Pleym, leder for Greenpeace Norge. – Norge som mangeårig oljenasjon har tjent mye på å fyre opp under klimakrisen, og derfor må vi også ta et ansvar for å bekjempe den, sier han.

Fredag morgen var det klart at Equinor får bygge verdens største havvindpark. Sammen med partner SSE får den norske energigiganten utvikle tre store havvindprosjekter i Doggerbank-området i Nordsjøen. 25 prosent bedre enn forventet Totalt seks offshore vind-prosjekter var omfattet av tildelingsrunden som ble offentliggjort fredag. Lavest balanse pris har Equinor-prosjektet Dogger Bank Wind. Britene har gjennomført sin tredje tildelingsrunde for offshore vind-kontrakter (Contracts for Difference forkortet til CfD). Denne gang er den såkalte balanseprisen, prisen utbyggerne må ha for å tjene penger, presset ned til 39,65 pund MWh, en reduksjon på nesten 30 prosent sammenlignet med den andre CfD-auksjonen som ble holdt i 2017. Balanseprisen for Dogger Bank-prosjektet er 25 prosent under forventningene, skriver Jørgen V. Bruaset, senioranalytiker på energi i Nordea i en analyserapport fredag. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:  Les også: – Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge «De annonserte balanseprisene er nær 30 prosent lavere enn i forrige tildelingsrunde i 2017, noe som delvis representerer lavere kostnader på grunn av skalerbarhet og teknologisk utvikling, men også økt konkurranse fra oljeselskaper og strømselskaper som vil spre risikoen i energimarkedet.” – En britisk suksesshistorie – Offshore vind er en britisk suksesshistorie, med nye prosjekter til rekordlave priser som skaper nye muligheter for arbeidsplasser og økonomisk vekst når vi forlater EU, sier fornybarminister Kwasi Kwarteng ifølge en pressemelding. Les også: – Næringslivet vil ikke satse på flytende havvind nå. Derfor må politikerne stille med penger. På 30 år kan det da skapes verdier for 69–117 milliarder kroner og sysselsettes 74.300-128.400 årsverk i Norge. Det betyr opptil 4280 personer i sving per år. Til sammenligning var drøyt 2400 personer knyttet til verdikjeden i vindkraft i 2017 i Norge, ifølge rapporten som er laget av Menon Economics på oppdra for Norwegian offshore wind Cluster.

– Dette er en fantastisk dag for oss. 2019 har vært et historisk år for oss og et gjennombruddsår for Equinors satsing på havvind. Tidligere i år ble det klart at vi skal bygge et vindkraftverk i New York og nå får vi også tilslaget på Doggerbank. Nå tar vi steget opp i det ypperste tetsjiktet for globale vindkraftutbygginger, sier Pål Eitrheim til Aftenbladet. Eitrheim, som er Equinors direktør for nye energiløsninger, utdyper videre: – På samme måte som vi i sin tok bygget oss opp på olje og gass gjennom store prosjekter som Statfjord, Gullfaks, Oseberg og Troll, gjør vi det samme innenfor havvind, sier Eitrheim. Les også: – Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge 100 milliarder kroner For det er ikke småtteri Equinor og partneren SSE, et energiselskap som er børsnotert i Storbritannia og Irland, skal i gang med i de tre prosjektene i Doggerbank området i Nordsjøen. Investeringene i perioden 2020 til 2026 er anslått til 9 milliarder pund, over 100 milliarder kroner. Equinors andel er på 50 prosent og ligger dermed på rundt 50 milliarder kroner. For Equinors del finansieres dette dels med egenkapital og dels med lån. I Storbritannia er det også gunstige subsidieordninger som gjør det gunstig for utenlandske aktører som Equinor å drive fram havvindprosjekter. -Balanseprisen vi har fått tilslag på 39,65 pund per MWH gjør også at vi får en veldig god forutsigbarhet de neste første 15 årene og en helt annen risikoprofil enn på andre rent markedsrettede prosjekter. Foto: Tommy Ellingsen Forsyner 4,5 millioner husstander – Kunne dere tatt del i dette prosjektet uten subsidier? –Jeg vil heller snu på det og si at det ville gjort det mer krevende å gjennomføre denne typen prosjekter uten støtteordninger. Nettopp på grunn av støtteordningene klarer Storbritannia å tiltrekke seg store utenlandske aktører som satser på vindkraftutbygginger. Vi må også huske på at siden 2010 er utbyggingskostnader for denne typen vindkraftutbygginger kuttet med 80 prosent, påpeker Eitrheim. Mens det planlagte vindkraftprosjektet sørøst for Long Island i delstaten New York i USA skal kunne forsyne 500 000 hjem med elektrisitet, er dimensjonene i Doggerbank-utbyggingen av en helt annen karakter: Installert kapasitet il være på 3,6 GW og kan levere elektrisitet tilsvarende forbruket til 4,5 millioner britiske hjem. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:  – Vanskelig uten subsidier Fra før er Equinor også i gang med en storstilt satsing på å levere gass til britiske hjem. Spesielt har gass og fornybar vært ettertraktet ettersom myndighetene i Storbritannia faser ut kullkraftverkene. Equinor står bak 20 prosent av gassleveransene til Storbritannia. – Kan vi forvente redusert salg av gass til Storbritannia etter hvert som dere øker vindkraftandelen i Storbritannia? – Storbritannia har i dag en klar strategi om at gass og havvind skal være en del av energimiksen. Vi tror at samspillet med fornybar havvind i kombinasjon med gass er med på å ta ned CO?-avtrykket. Vi ser ikke at vindsatsingen går på bekostning av gassleveransene i mange år framover. Vi tror ikke disse konkurrerer med hverandre, tvert imot forsterker og utfyller de hverandre, sier Eitrheim.

Equinor og selskapet SSE får kontrakter for å utvikle det som blir verdens største havvindprosjekt, skriver Equinor i en melding fredag morgen. Omfanget er de tre store havvindprosjekter i Doggerbank-området i Nordsjøen Creyke Beck A, Creyke Beck B og Teesside A. – Vinnerbudene for verdens største havvindutbygging er et veiskille for vår satsing på havvind og støtter opp under utviklingen av Equinor som et bredt energiselskap. En full utbygging av Dogger Bank vil utgjøre et industrielt knutepunkt for vind i Nordsjøen. Dogger Bank vil også spille en viktig rolle i realiseringen av Storbritannias ambisjoner for havvind og støtter opp under landets mål om å bli karbonnøytralt, sier Equinors konsernsjef Eldar Sætre i meldingen. Området har ifølge konsernsjefen svært gode vindforhold, grunt vann og muligheter for stordriftsfordeler, – Prosjektene er godt posisjonert til å levere fornybar energi til en lav kostnad til britiske hjem og bedrifter, sier Sætre. Saken oppdateres

Ifølge Klassekampen jobber sentralstyret i Miljøpartiet De Grønne (MDG) med en plan for tettere samarbeid med fagbevegelsen. Nasjonal talsperson Une Bastholm (MDG) bekrefter at invitasjoner til samtaler med fagbevegelsen vil komme. – Formålet er å forstå hvordan vi kan bidra til en debatt og politikkutvikling for vår del som svarer på bekymringene fagbevegelsen har, sier Bastholm. MDG ønsker en dialog om hvordan omstillingen i Norge skal skje og hvordan man i den prosessen kan skape et enda tryggere arbeidsliv og hindre at arbeidstakerne tar støyten for endringene, sier Bastholm. Les også: Lan Marie Bergs tirade vekker furore blant oljetoppene LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har allerede gått ut og sagt at LO aldri vil «sette godkjentstempel på en politikk som vil legge ned arbeidsplasser og ta livsgrunnlaget fra tusenvis av våre medlemmer». Bastholm mener mye av skepsisen mot MDG er basert på myter. – Skepsisen handler om at vi utfordrer arbeidsplassene. Man må forstå at det ikke er MDG som gjør det, det er klimaendringene, sier hun.

Ute i fjorden er noe på gang. De merker det, der de går nedover gressbakken på baksiden av Equinors forskningsanlegg på Rotvoll i Trondheim, ned mot bukta. Snart kommer regnet. Vinden øker. De liker vind. De vil lage strøm av den, til havs, langt til havs, på dypt vann. Han har holdt på med dette lenge og nå er noe i ferd med å skje. – Bjørn har vært helt sentral i utviklingen av vår teknologi for flytende havvind. Jeg vet ikke om vi hadde vært der vi er i dag hvis det ikke hadde vært for ham, sier Hanne Wigum, leder for vind- og solteknologi i Equinor til Aftenbladet. Vindforsker Bjørn Skaare har jobbet med flytende havvindturbiner siden 2004. Equinor – som da het Statoil – mente at det kunne være muligheter med å bruke en løsning kjent fra olje- og gassplattformer. En såkalt spar-plattform: Oppkalt etter tømmerstokker som brukes som bøyer i skipsfart, med at de fortøyes vertikalt. Løsningen er kjent for å være stabil i bølger, men når en svær vindturbin monteres på plattformen, oppstår helt nye utfordringer. Og det var her Skaare og Equinor så at de hadde en jobb å gjøre. – Vi hadde ikke noe verktøy for å regne på hvordan vind, bølger og havstrøm virker inn på en flytende vindturbin. Det er komplisert å forstå. Så da måtte vi utvikle dette, sier Skaare. Forskningssenteret til Equinor på Rotvoll i Trondheim har, sammen med NTNU, Sintef og Universitetet i Bergen, vært viktig for utviklingen av Hywind-teknologien til selskapet. Foto: Marie Von Krogh To uker eller 20 år Det begynte med tester i innendørsbassenget til Sintef Ocean på Tyholt i Trondheim. Så ble en enslig flytende turbin satt opp i havet utenfor Karmøy – Hywind Demo («Hy» fordi ideen oppsto i Hydro, «wind», ja, du skjønner) – i 2009. Flytende vindturbiner bruker standard turbiner. En sentral funksjon ved disse er at rotorbladene snur seg bort fra vinden – «pitcher» kaller de det – når den blir for sterk, typisk ved vindstyrke på 10–12 meter per sekund. Én ting er når dette skjer med vindturbiner som er fastmontert, enten på fjellet eller på havbunnen – men en helt annen ting er altså når turbinen flyter. – Rotorbladene pitcher for å slippe energien forbi, og dermed kan kreftene som virker på turbinen, reduseres. Men samtidig gjør dette vindturbinen ustabil. Den er forholdsmessig tung på toppen, og vil bli stående å svinge fram og tilbake. Belastningen på vindturbinen blir veldig stor, sier Skaare. Løsningen ble å utvikle et reguleringssystem, for å fjerne ustabiliteten. Kort sagt fungerer det slik at rotoren får et ekstra signal. Rotorbladene snus dermed ikke rett bort fra vindretningen, men hvor mye de snus, selve vinkelen, tilpasses, slik at bevegelsene i vindturbinen dempes. – Det var avgjørende at vi fikk dette til. For å komme med et konkret eksempel: Levetiden på vindturbinen øker ved gitte betingelser 500 ganger med reguleringssystemet. Det vil litt forenklet si 20 år istedenfor to uker, sier Skaare. Hanne Wigum, leder for vind- og solenergi i Equinor, roser arbeidet vindforsker Bjørn Skaare har gjort med de flytende havvindturbinene til selskapet. Foto: Marie Von Krogh I vindskyggen Hywind-løsningen har vokst gradvis siden den første testturbinen i målestokk 1:47 fløt i bassenget hos Sintef, til en fullverdig vindturbin utenfor Karmøy (Hywind Demo) og til de fem vindturbinene som begynte produksjonen utenfor Skottland i november 2017 (Hywind Scotland) – verdens største anlegg med flytende vindturbiner. Nå skal elleve enda større turbiner settes i gang i Nordsjøen og forsyne fem olje- og gassplattformer med strøm (Hywind Tampen) – hvis Equinor og partnerne lander på at de går for dette etter å ha fått 2,3 milliarder i statsstøtte. – Reguleringssystemet har vært stort sette det samme hele veien. Men vi har lagt til litt ny funksjonalitet underveis. Det blir enda mer komplekst når ei vindturbin er én av flere, sier Skaare. Nettopp dette poenget blir sentralt for vindforskningsleder Hanne Wigum i det videre arbeidet med flytende havvind. – Vi må forstå mer at hvordan vindressursene skal utnyttes best mulig. I et stort anlegg med mange turbiner, vil de første skygge for de andre. Så da må vi skjønne hvordan vinden beveger seg gjennom et slikt anlegg, slik at turbinene kan få en optimal plassering, sier hun. Wigums mål er å få på plass en løsning for flytende havvind som lar seg industrialisere – altså bygge ut til en pris som gjør at det går an å tjene penger på. – Konkurransen er tøff. Vi forventer at det samme skal skje med flytende vindturbiner som med bunnfaste, hvor kostnadene nå har sunket så mye at utbygginger snart kan skje uten subsidier, sier Wigum. Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:  Hanne Wigum leder vind- og solteknologi i Equinor. Foto: Marie Von Krogh Velge annen teknologi? Aftenbladet skrev mandag om franske Naval Energies, som er en annen aktør som jobber med å utvikle en løsning for flytende havvind. Selskapet ser imidlertid ikke på Equinor som en konkurrent, men som en potensiell partner – og opplyste at det hadde vært kontakt. Slik ser Wigum også på det. Selv om Equinors forskere, sammen med forskere på Sintef, NTNU og Universitetet i Bergen, lenge har jobbet med å utvikle Hywind-teknologien, er det ikke gitt at det er den selskapet vil velge. – Vår ambisjon er å utvikle en industriell løsning for flytende havvind, og så langt er det ved å bruke en spar-plattform, hvor vi har kommet langt. Men så er det andre konsept som kan være riktig. Det er viktig at vi velger de teknologiske løsningene som passer best til de områdene vi skal bygge prosjekter, akkurat slik vi gjør innenfor bunnfast vindkraft og på olje og gass. At Hywind-løsningen nå ligger så langt framme, gleder imidlertid både Wigum og Skaare. – Vi har jobbet med dette kontinuerlig, og så har det vært noen år mellom milepælene. Vår plan fra starten har vært at en oppkobling mot olje- og gassplattformer er et naturlig steg før en går for en fullskala, selvstendig utbygging, sier Skaare. At selskapet nå kan gå for en utbygging av elleve vindturbiner som skal forsyne fem plattformer i nordlige Nordsjøen med strøm, vil være et viktig skritt, mener Wigum. – Det vil bety at flytende havvind tar et stort steg mot å bli konkurransedyktig. Og så vil det bringe fornybardelen av Equinor tettere på olje- og gass-delen. Her går det begge veier. Havvindsatsingen så langt har, med anlegget i Skottland, gitt viktige erfaringer med ubemannede installasjoner, som vi kan ta med oss tilbake til drift av olje- og gassplattformer, sier Wigum.