– Jeg gjør aldri intervjuer. Du prater med noen i 40 minutter, og så blir én setning tatt ut og presentert ute av sammenheng. Jeg skriver bøker og lar dem snakke for meg.
Václav Smil gjør det umiddelbart klart at dette er en situasjon han ikke trives utpreget godt i. 75-åringen er kjent som svært privat og snakker sjelden med pressen, men gjorde et unntak da han denne uken besøkte Stavanger.
Her var han hovedtaler på førsteutgaven av fornybarfondet Nysnøs konferanse Driva.
Bøker har det imidlertid blitt mange av – 40 er han oppe i nå. I tillegg er nesten 500 artikler publisert. Smil er en av verdens ledende eksperter på globale energisystemer og var i en årrekke professor ved University of Manitoba i Canada, som han fremdeles er tilknyttet.
Hundretusener klimastreiker over hele verden
Bill Gates, Microsoft-gründer, filantrop og en av verdens rikeste personer, er blant Smils største fans og skal ha lest de fleste bøkene. «Jeg venter på nye Smil-bøker slik noen venter på den neste Star Wars-filmen,» skrev Gates på sin blogg i 2017.
I dag er Smils fagfelt brennhett. Bokstavelig talt. Kloden varmes opp, og vi står midt i en klimakrise det blir vanskelig å reversere. Det som er sikkert, er at bruken av fossile energikilder må ned.
– Det er enkelt å stoppe utviklingen. Problemet er bare at det innebærer endringer som svært få er villige til å gå med på, sier Smil.
Vi skal snart komme tilbake til hva som ifølge professoren kreves.
Fakta
Forlenge
Lukke
Václav Smil
Født: 9. desember 1943 i Plze? i dagens Tsjekkia.
Bor: Winnipeg i Canada.
Hva: Professor emeritus ved University of Manitoba.
Fagfelt: Energisystemer, matproduksjon og teknologisk innovasjon.
Publikasjoner: 40 bøker og nesten 500 artikler. Har også talt på over 400 konferanser over hele verden.
Aktuell: Var denne uken foredragsholder på Nysnø-konferansen Driva i Stavanger.
Rømte fra kommunismen
Václav Smil ble født i Plze? i dagens Tsjekkia i desember 1943. Han vokste opp under kommunistisk styre i Tsjekkoslovakia, men avslo tvert å bli med i kommunistpartiet. Det skulle bli et avgjørende valg.
Avslaget begrenset mulighetene i hjemlandet kraftig. Det var ikke snakk om å få en akademisk stilling eller å undervise på universitetet i Praha. Slike jobber var forbeholdt lojale partifolk.
– Dermed befant jeg meg i et slags indre eksil, sier Smil.
Klimafond får 100 millioner ekstra i revidert nasjonalbudsjett
Han så ingen annen utvei enn å forlate hjemlandet, og sommeren 1969 dro han og kona Eva vestover til USA. Deretter gikk ferden videre til Canada, der de har blitt siden. Timingen var god. Noen måneder senere stengte myndighetene grensen og gjorde det umulig å reise ut. Landet var lukket fram til Berlinmurens fall i 1989.
– Oppveksten i et slikt regime har gjort meg immun mot «store planer» – enten det er kommunistiske eller grønne ideer. Det er naivt. Verden fungerer ikke sånn. Å endre menneskeheten tar lang tid og er svært vanskelig, mener Smil.
– Det går alltid treigere enn planlagt. Det er som et stort skip – det tar lang tid å snu det uansett hva du ønsker. Det er faktisk en veldig nyttig sammenligning.
Han viser til tyskernes Energiewende som et eksempel. Tyskland har lagt omfattende planer for å kutte utslipp og bruken av fossile energikilder, og det er investert store summer i blant annet sol- og vindkraft.
– Men i dag bruker Tyskland fortsatt svært mye kullkraft og har de nest høyeste energiprisene i Europa. Energiewende har vært dyrt og lite vellykket, mener Smil.
I august 1968 gikk sovjetiske soldater inn i Praha for å stoppe et gryende opprør i befolkningen. Året etter flyktet Václav Smil og kona. Foto: NTB Scanpix
– Gi gass
Hva så med Norge? Vi ønsker å være en ansvarlig nasjon, men produserer samtidig masse olje – som er en stor del av problemet. Tidligere i år bestemte regjeringen at Oljefondet skal selge seg ut av en del oljeaksjer. Den beslutningen fnyser Smil av.
– Vær iallfall ærlige. Dere tjener store penger på fossil energi, men vil selge dere ut av det. Det stinker, sier han.
Dansk energigigant hoppet av oljekarusellen og tjener mer penger på vindkraft
Oljebransjen viser ofte til at norsk olje produseres mer miljøvennlig enn i mange andre land. Smil er enig i at det er bra oljeproduksjonen skjer med minst mulig avtrykk. Han gir imidlertid enda mer støtte til et av oljebransjen andre kronargumenter: Norsk gass er en bro til fornybarsamfunnet fordi den erstatter kull.
– Bytt ut kull med naturgass! Utslippene er omtrent halvparten. Det vil være den grønneste løsningen akkurat nå, fordi det kan skje relativt raskt. Norge bør øke produksjonen av gass, sier Smil.
Virkelighetsfjerne?
– Er klimaendringene mer eller mindre alvorlige enn folk flest tror?
– Selv vi som studerer dette feltet, må være så ærlige å si at det vet vi ikke. Vi lærer mer hvert år. Hvordan situasjonen vil se ut en gang i framtiden, avhenger av hva vi gjør mellom nå og da.
– Er du en energioptimist eller -pessimist?
– Det er feil spørsmål! Jeg er vitenskapsmann. Ting er som de er.
– Hva ville vært riktig spørsmål, da?
– Analyserer du tingene riktig? Ser du virkeligheten som den er? Og der vil jeg si ja. Jeg har brukt hele livet på nettopp det. Mange som er opptatt av grønn omstilling, ser ikke virkeligheten som den er, sier Smil.
Grønne bønner i januar
Poenget hans er at samfunnet er gjennomført fossilavhengig. Sykehus og universiteter er «maskiner som sluker energi». Og matvarene våre fraktes fra hele verden ved hjelp av dieselmotorer.
– Kommer dette til å endres fort? Nei. Folk har vendt seg til å spise grønne bønner i januar. Hvor kommer de fra? Med fly fra Kenya!
BKK og BIR satser på sol og varme
Og da har han ikke begynt å snakke om private flyreiser ennå. Han peker på at fly er den mest energiintensive transportmetoden som finnes, og den formen for energiforbruk som øker mest.
– I dag kan man fly til Kypros for 29 euro. Det skulle aldri vært godtatt, sier Smil.
29 euro tilsvarer om lag 300 kroner.
– Ingen jeg kjenner som forstår globale energisystemer, vil si at fossile brennstoffer ikke kommer til å dominere i 2050. Det vil de garantert. Hva som skjer etter det, avhenger av hva vi gjør i mellomtiden.
– Lommebøkene må rammes
Smil vil altså ikke karakterisere seg selv som optimist eller pessimist, men man kan jo få inntrykk av at det heller mot sistnevnte. Professoren er likevel ikke i tvil om at en fossilfri verden er mulig.
– Og det vil skje til slutt. Men det kommer til å ta tid. Rask omstilling krever endringer de fleste ikke en gang vil vurdere. Folk er blitt vant til bedre tider. Rundt 1960 brukte vi halvparten av dagens energi. Var livet uutholdelig da? Selvfølgelig ikke. Men ingen fløy til Kypros for 29 euro.
Smil mener han enkelt kunne designet et bærekraftig samfunn. Men der blir det ingen grønne bønner i januar. Ingen cruiseferier. Ingen flyturer til Mauritius. Færre vil gå på universitet. Og alle vil ikke ha en SUV – store biler som bruker mye drivstoff. Hvis alle aksepterte å leve med bangladesheres energiforbruk, ville problemet vært løst, hevder han.
– Mange er villige til å endre livsstil, og flere kan bli tvunget til det ved å ramme lommeboka deres. Vil du fly til Thailand? Fint, men betal 400 prosent avgift. Vil du kjøpe SUV? Fint, men betal dobbel pris. Vi kan påvirke menneskers atferd enormt med økonomiske virkemidler. Det er derfor så mange nordmenn kjøper Tesla.
Verdens første flytende havvindmølle, Hywind, står fortsatt alene i havet utenfor Karmøy, ti år etter at den ble satt opp som et pilotprosjekt.
Nå ser det ut som at Equinors havvindmølle endelig får selskap i norske farvann. Norges første offshoreeventyr forventes nemlig å bli sjøsatt av regjeringen allerede før sommeren.
Politisk forarbeid i ett år
Det politiske forarbeidet startet allerede for et år siden.
For ett år siden sto nemlig en uvanlig allianse i Stortinget bak den spede starten på et havvindeventyr i Norge.
Hywind Scotland ligger i Nordsjøen øst for Peterhead i Skottland og består av fem flytende havvindmøller. Equinor og partner Masdar investerte 2 milliarder havvindparken som startet produksjonen i oktober 2017. Nå er målet å få til slike anlegg også på norsk side. Foto: Jon Ingemundsen
Høyre, MDG, Venstre og Frp fikk med seg et enstemmig storting på å be regjeringen lage en forskrift for å tildele havvindkonsesjoner på norsk sokkel, og å se etter erfaringer i utlandet. Mål? Rask realisering av havvindprosjekter i kommersiell skala.
Nå åpnes områder
Et år etter jubelen på Stortinget bekrefter nå «vindkraftminister» Kjell Børge-Freiberg (Frp) at regjeringen vil åpne områder for fornybar energi til havs.
– Departementet er nå inne i en avsluttende fase i sitt arbeid, sier Freiberg.
Forskriften sendes, med et ørlite forbehold, på høring før sommeren.
Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) vil snart utpeke hvor Norge bør satse på flytende havvind. Foto: Carina Johansen/NTB Scanpix
Han mener Norge har et glitrende utgangspunkt som verdens fremste offshorenasjon.
– Vi er i front, og vi vil videreutvikle de mulighetene vi har. Vi har tross alt 50 års kunnskap og kompetanse fra norsk sokkel som jeg er ufattelig stolt av, sier han.
Utenfor Rogalands kyst
Olje- og energiministeren tror det fortsatt vil gå mange år før flytende havvind kan konkurrere med vindkraft på land i det norske kraftmarkedet.
Havvind er imidlertid en vekstbransje for norske leverandører globalt. Kostnadene synker, og teknologien er i stadig utvikling.
Nettopp derfor forbereder Olje- og energidepartementet nå åpning av ett eller to områder for havvind. Og det kan skje i umiddelbar nærhet til Rogaland.
Regjeringens arbeid tar utgangspunkt i utredninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I fjor gjentok NVE følgende anbefalinger:
Utsira nord: Plassert cirka 22 kilometer vest fra Haugesund. Dybde: 185 til 280 meter. Antatt kapasitet: 500–1500 megawatt (MW). Totalt areal: 1010 km².
Sørlige Nordsjø I: Sørlige Nordsjø I ligger cirka 150 km fra kysten sørvest fra Eigersund og Farsund. Dybde: 50–82 meter. Antatt kapasitet: 1000–1500 MW. Totalt areal: 1375 km².
Sørlige Nordsjø II: Ligger sørøst for Sørlige Nordsjø I, cirka 140 kilometer fra kysten. Dybde: 53–70 meter. Antatt kapasitet: 1000–2000 MW. Totalt areal: 2591 km².
Klikk deg inn på bildegalleriet under for å se NVEs kartutsnitt fra områdene.
«Utsira nord». Kartutsnittet er hentet fra NVE-rapporten Havvind, en strategisk konsekvensutredning fra 2012/2013. Foto: NVE
Dermed ligger forholdene godt til rette for at oljefylket Rogaland kan styrke sin posisjon som energihovedstad i Norge ytterligere, selv om krefter på Østlandet har ytret ønske om å overta statusen.
Freiberg vil ikke kommentere hvilke områder han vil peke på før sommeren. Men:
– Det vil dukke opp store muligheter for at Norge som energi- og havnasjon kan delta i dette eventyret, sier han.
Vil bli verdens beste
Lene Westgaard-Halle (H) har vært en pådriver for offshore havvind internt i regjeringspartiene. Hun ser et enormt potensial i Norge, ikke minst på teknologiutvikling.
Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) er ansvarlig for vindkraft på land og til havs for Høyre på Stortinget. Foto: Høyre
– Vi kan tjene penger på å være verdens beste på «fossil-offshore». Og så kommer vi til å bli det om vi stokker beina våre riktig på offshore fornybar, sier den tidligere seniorrådgiveren i miljøstiftelsen Zero.
– Trenger Norge et stort prosjekt på norsk sokkel?
– Ja, vi er nødt til å utvikle teknologien her. Med de små parkene får vi bare utviklet teknologien til et visst punkt, så vi er nødt til å ha noe i stor skala. Samtidig vil jeg advare dem som tror at havvind skal erstatte all annen fornybarproduksjon. For Norge handler dette om nettopp om utvikling og eksport av teknologi, sier hun.
– For bare fem år siden følte jeg at dette var urealistisk. Nå føler jeg at dette absolutt er realistisk. Vi har kommet så langt nå at det er rett før at dette «eksploderer». Da må vi legge godt til rette for dette politisk, sier hun.
Stortingsrepresentanten mener Norges kompetanse og tradisjoner fra oljeeventyret enkelt kan overføres til en fornybar offshoreindustri som kan bidra til å:
Kutte utslipp.
Skape arbeidsplasser.
Ta en posisjon i et voksende marked internasjonalt.
Gi leverandørindustrien muligheten til å utvikle og eksportere fornybarløsninger og teknologi i verdensklasse.
Ny satsing, gamle ordninger
Eventyret må imidlertid realiseres uten nye former for støtte:
– Regjeringen har ingen planer om å innføre nye støtteordninger, sa Freiberg i Stortinget tirsdag.
Statsråden mener eksisterende virkemidler fungerer godt og at det bidrar til kostnadsfall.
Freiberg mener Enova er det viktigste virkemiddelet.
Equinor har søkt Enova om 2,5 milliarder i støtte til Hywind Tampen, som kan gi 3000 arbeidsplasser. Prosjektet skal gjøre det mulig å utvinne olje med vindkraft. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener Enova har penger nok til å støtte prosjektet.
Statsråden liker også at Unitech har tatt over Equinors Hywind-turbin ved Karmøy for å videreføre arbeidet med testing og utvikling av flytende vindkraft.
Han viser også til at satsingen startet med et demonstrasjonsområde utenfor Karmøy, hvor det er brukt 400 millioner kroner på å modne teknologi.
– Jeg følger interessert med på aktiviteten rundt Karmøy og i teknologimiljøene på Vestlandet. Det foreligger planer om testing av nye flytende vindturbiner i området. Kunnskapsmiljøet rundt disse testprosjektene ved Karmøy støttes gjennom Innovasjon Norges klyngeprogram, sa Freiberg i Stortinget.
Ikke konfliktfritt
Statsråden minner om at utbygging ikke vil være konfliktfritt, eksempelvis for:
Arealkrevende anlegg
Hensyn til natur, artsmangfold og friluft
Oljenæringen
Skipsfart og trafikk
– Vi skal få dette til, men vi må gjøre det med klokskap. Vi kan ikke flytte debatten fra land til havs. Det er ingen tjent med. Vi drar i håndbrekket og prøver å få til vindkraft på land med minst mulig konflikter. Akkurat det samme må vi gjøre på havet, sier han.
– Kan stor suksess med havvind framskynde slutten på oljenæringen?
– Nei. Dette er på ingen måte det ene eller det andre. Tvert imot, sier Freiberg.
– Energibehovet i verden er ikke synkende. Til og med jeg som er kjempegrønn klimaoptimist, tror ikke at det er havvind som vil skyve ut oljen, sier Westgaard-Halle.
– Det er en myte, som mange tror på, at vi er 100 prosent elektrifisert. Det er vi jo ikke. Til behovet vi har i dag, produserer vi 100 prosent fornybar strøm. Så eksporterer vi noe og bruker noe selv. I årene som kommer, vil behovet for energi øke ganske mye. Forhåpentligvis skal vi elektrifisere sokkelen, industrien og transport. Derfor vil det være behov for økt energiforsyning på mellom 20 og 80 TWh innen 2030, som er ganske enormt.
– Vi har ikke nok ren strøm i dag, og vi har et enormt behov for mer energi, avslutter hun.
OBS! Den foreløpige rekorden for norsk vannkraftproduksjon ble satt i 2016, hvor det ble produsert 149 TWh.
Før sommeren åpner regjeringen ett eller to områder for produksjon av kraft på flytende anlegg til havs, skrev Aftenbladet onsdag.
Timingen er bra for Equinor. Selskapet er engasjert i flere store vindprosjekter til havs i utlandet, med både bunnfaste og flytende vindturbiner. De produserer allerede strøm.
I tillegg er det planer for nye utbygginger. Eldar Sætre, konsernsjefen fra Sandnes, ramser opp:
Equinors vind i verden
– Vi jobber for å få til store prosjekter på østkysten av USA, et svært prosjekt i Storbritannia, Doggerbank, så har vi tatt flere viktige posisjoner i Polen og i tillegg til Hywind Tampen på norsk sokkel. Dette er prosjekter som ikke er kommet skikkelig i gang, men som ligger foran oss, sier han til Aftenbladet.
Slik ser Equinor for seg flytende vindturbiner kan levere strøm til plattformer i Nordsjøen. Tanken er å kutte Co2-utslipp ved å stenge ned gassturbiner offshore. Illustrasjon: Equinor
Hywind Tampen. Grafikk: Viktor Klippen
Motstanden mot vindkraftutbygging på land her hjemme, i uberørt norsk natur, har tatt seg kraftig opp. Ikke minst i Rogaland har flere, blant dem turistforeningen, tatt til orde for å stoppe ytterligere utbygging. Flere peker på havvind som en mulig ny, norsk industri.
– Ja, vi får spørsmål om havvind
Eldar Sætre nikker bekreftende når vi spør om Equinor ofte får spørsmål om hvorfor ikke Equinor bygger ut vindkraft utenfor Norskekysten.
– Og jeg har sagt at vi er jo her vi, sier Sætre og smiler.
Men i norske havområder vil det være snakk om flytende vindmøller på grunn av havdypet. Og flytende vindturbiner koster mer å bygge ut enn bunnfaste løsninger, som etterhvert kan bygges med lite eller ingen offentlig støtte. Flytende og bunnfast havvind kan ikke sammenlignes, forteller Equinor-sjefen.
– Flytende vindmøller er på et helt annet kostnadsnivå. Det ser vi på prosjektene våre Hywind Scotland (åpnet 2017 red. anm.) og Hywind Tampen (som avventer statlig Enova-støtte). Vi er fortsatt helt avhengig av støtteordninger for å utvikle ny teknologi og få kostnadene ned på et nivå som er konkurransedyktige mot bunnfaste vindmøller, sier Sætre.
Så det må være vilje til å få på plass et rammeverk, en samling av støtteordninger, dersom en ønsker å bygge et industrieventyr basert på havvind langs Norskekysten, påpeker Equinor-sjefen.
Sætre har også forslag til hvordan staten kan legge til rette for støtteordninger som vil friste til utbygging av flytende havvind.
Equinor var først i verden med en «park» av flytende vindturbiner: Fem Hywind-turbiner har produsert strøm utenfor Aberdeen siden 2017. Foto: Jon Ingemundsen
Vind på auksjon
– Vi tror et auksjonsbasert rammeverk kan være veien å gå. Da får en konkurranse om prosjektene. Det betyr at selskapene byr på rammevilkår for utbyggingen. Det er dette vi ser blir brukt i de fleste andre land, sier Sætre.
Equinor har vært gjennom og vunnet flere auksjoner på havvind-lisenser blant annet langs østkysten av USA. Der har selskapet sagt at de ser store muligheter for både bunnfast og flytende havvind.
Sætre forklarer at selskapene som vinner auksjonen og får produsere elektrisitet i et gitt havområde, er de som mener de kan klare seg med minst mulig økonomisk støtte.
– Laveste bud vinner. Det sikrer at en ha den mest konkurransedyktige støtteordningen. Det har vi pekt på som en mulighet for å utvikle rammeverket for norske havområder, sier Sætre.
Hywind testturbin utenfor Karmøy er utgangpunktet for Equinors havvindteknologi. Foto: Fredrik Refvem
– Nordsjøen er perfekt
Industriell skala, en viss størrelse, er nødvendig for å få til ytterligere utvikling og modning av flytende havvind. Og utsiktene på norsk sokkel er spennende, mener han.
– Ja, det er store områder og Nordsjøen er perfekt med masse vindressurser, men det må jo også være en etterspørsel. Så en må jo se om behovet er her eller et sted langt fra Norge. Det er mye som må til, sier han.
– Hva trengs av støtteordninger?
– Vi tror det vil gå en del år, kanskje fram mot 2030, før flytende havvind er på samme nivå som bunnfast havvind. Men det kan gå raskere hvis kostnadene går raskere ned enn vi tror. Men det vil nok ta tid før vi får en industriell satsing i en viss skala her.
– Men Equinor står altså klar til å bygge ut?
– Ja, hvis prosjektene er gode nok så er ikke geografi noen hindring. Enorme havområder på verdensbasis kan utnyttes når flytende havvind er kommersialisert. Da kan Norge bli en stor eksportør av varer og tjenester til denne industrien, sier Equinor-sjefen.
Under et besøk i Stavanger i vår, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen at han mener Enova kan bruke oppsparte penger til å støtte utbyggingen av Equinors vindkraftprosjekt Tampen Hywind.
For det er per i dag ikke lønnsomt å bygge vind offshore i Norge. Blant annet fordi elektrisitet er ganske billig i Norge på grunn av mye fornybar vannkraft.
Japan har dype havområder og har lenge vært interessert i flytende havvind. Allerede i 2012 var en delegasjon på plass utenfor Karmøy for å studere den første Hywind-turbinen til Equinor (Statoil den gang). Foto: Jonas Haarr Friestad
Equinor vil tjene mer penger ute i verden – åpner kontorer i flere land
Equinor har totalt brukt over 20 milliarder kroner på sine havvind-prosjekter.
Senest i februar inngikk Equinor og Korea National Oil Corporation (KNOC)en intensjonsavtale for sammen å undersøke mulighetene for utvikling av kommersiell flytende havvind i Sør-Korea.
Selskapet har også diskutert flytende havvind blant annet utenfor Japan, California og Hawaii. Men det er fortsatt bunnfaste installasjoner som har klart best utsikt til å være lønnsomme uten støtteordninger.
Tallenes tale er klar når Jakob Askou Bøss fra det danske energiselskapet Ørsted presenterer de for Aftenbladet. I 2007 var kull, olje og gass hovedinntektsgrunnlaget til Dong Energy.
Resultatet før skatt var på 9,3 milliarder danske kroner. Bare seks prosent av inntektsgrunnlaget kom fra fornybar energi.
Tjente mer penger
11 år senere, i 2018, var resultatet økt til 13,6 milliarder kroner, selskapet som hadde skiftet navn til Ørsted var helt ute av olje og gass. 94 prosent av inntektsmiksen kom fra fornybar energi, og framfor alt kom inntektene fra utlandet.
Hva hadde skjedd?
På et klimainvesteringsmøte på Tou Scene i Stavanger tirsdag fortalte Jakob Askou Bøss, strategidirektør i Ørsted, om selskapets utvikling og klare strategi for vekst innenfor fornybar området.
Askou Bøss har det travelt om dagen, mange er nysgjerrige på selskapets omlegging. Askou Bøss har som oppgave å fortelle om valgene Ørsted har gjort og hvilke muligheter selskapet har sett ved å kutte ut alle satsing på olje og gass.
Til Aftenbladet sier Askou Bøss at selskapet tilbake i 2008 kunne se at det var fundamentale endringer på vei i energibransjen. Dels hang dette sammen med klimapolitikken som for alvor ble satt på dagsorden og dels av EUs mål om 20 prosent fornybar Energi innen 2020.
Men fortsatt trodde selskapet på vekst innenfor både kullsektoren og olje og gass. Selskapet prosjekterte også et nytt kullkraftverk i Tyskland på 1600 MW.
Dypt inne i olje, gass og kull
I 2004 var Dong et rent olje- og gasselskap. I 2006 gjorde selskapet oppkjøp av eller fusjonerte med fem andre selskap; to innenfor kraftproduksjon og tre distribusjonsselskap. Ting var i emning. På et tidspunkt sier Askou Bøss at Dong var et av de mest kullintensive kraftselskapene i Europa.
– Vi så store muligheter for vekst innenfor fornybar produksjon som følge av EUs mål om mer fornybar energi. Samtidig erkjente vi at det på lang sikt ikke ville være økonomisk bærekraftig å være befestet innenfor olje og gass, og i 2008 så vi det nødvendig med en omstilling over tid, forklarer Askou Bøss til Aftenbladet.
I 2009 besluttet selskapet å droppe planene om det gigantiske kullkraftverket i Tyskland. Over en milliard danske kroner var brukt på prosjektering. Ferdigstillelse ville koste rundt 20 milliarder danske kroner dersom investeringsbeslutning ble tatt. Selskapet så det som mer hensiktsmessig å bygge to havvindkraftverk til 10 milliarder kroner. På dette tidspunktet så selskapet for seg en 30 år lang omstilling bort fra fossile energiformer fram mot 2040.
Men allerede i 2019 er mer enn 80 prosent av selskapets kraftproduksjon fornybar. To kullanlegg står igjen for selskapet i Danmark. Ett skal over på biomasse i løpet av året, mens et annet skal stenges ned innen 2022.
Jakob Askou Bøss forklarer til Aftenbladet at oljeprisfallet i 2014 var en ytterlige driver i selskapets omstilling. Dessuten så selskapet strukturelle utfordringer i Nordsjøen hvor selskapet opererte.
– For oss spilte det også inn at det i oljeindustrien var store problemer med å levere prosjekter til avtalt tid og pris da vi vurderte våre framtidige muligheter innenfor olje og gass. Med fallet i oljeprisen så vi ingen annen mulighet enn å omtrukturerte olje- og gassforretningen, sier han.
I løpet av bare ti år klarte Dong Energy å omstille seg fra olje og gass til å bli verdensledende innenfor fornybar energi. Strategidirektør Jakob Askou Bøss er naturligvis stolt over det selskapet har fått til. Foto: Pål Christensen
Helt ut av olje i 2017
I 2017 solgte selskapet seg helt ut av olje og gass. Samme år skiftet selskapet navn til Ørsted.
Børsnoteringen av Dong Energy mot slutten av 2013 gjorde at selskapet som fram til da var heleid av den danske staten fikk rundt 25 prosent private eiere. Investorer som hadde klare formeninger om satsing på grønn energi.
For Ørsted betyr dagens situasjon at omstillingen som selskapet så for seg ville ta rundt 30 år, bare tok ti år.
– Vi er det selskapet som har omstillet oss kraftigst fra fossil energi til grønn energi. Vi er også blant de selskapene som de siste årene har brukt størst andel av investeringsbudsjettet på grønn energi, noe som har gjort at vi i dag er globalt markedsledende på havvind med 30 prosent markedsandel, sier Jakob Askou Bøss.
Få møllene ute på havet, sier mange. Hva er egentlig status for denne havvinden som mange har så store forhåpninger til?
– Dra til sjøs for noen muligheter. En vind-vinn-situasjon. Vi sparer vakker natur for store inngrep, og legger samtidig grunnlaget for et nytt, norsk industrieventyr.
Mange har stor tro på vindkraft til havs. Her er syv ting som er greit å vite om status og mulighetene for energiformen.
1. Norge har fantastiske vindressurser
Forholdene langs kysten er svært gode, men er enda bedre ute på havet. Her blåser det rundt ti meter i sekundet gjennom året, såkalt årsmiddelvind. Denne hastigheten gir den best mulige utnyttelsen av vinden til kraftproduksjon, turbinene er da på sitt mest effektive. Som vindkartet nederst i saken viser, er forholdene i Nordsjøen nesten perfekt til vindkraft.
Et areal på 80 ganger 80 km i Nordsjøen kan produsere like mye energi på årsbasis som all norsk vannkraft. Da står de 4125 turbinene, hver på åtte megawatt, med en avstand på 1250 meter.
2. Havdyp er en utfordring utenfor norskekysten
Mange steder i verden finnes det allerede store vindparker til havs. De aller fleste av disse er bunnfaste og står i grunne farvann – for eksempel lengst sør i Nordsjøen. Utenfor kysten av Norge er havet dypere. Derfor er det flytende vindturbiner som er aktuelt her. Dybder mellom 100 og 300 meter regnes som glimrende for flytende havvind.
3. Flytende vindturbiner kommer
Det er krevende å utvikle konstruksjoner som både skal tåle de enorme påkjenningene fra rotorblader og samspillet med bølger og vind. Etter flere år med prøving og forskning, er teknologien kommet mange skritt videre. Hydro hadde en testurbin stående utenfor Karmøy i åtte år. Den var forløperen for verdens aller første kommersielle, flytende vindkraftverk utenfor Skottland som ble åpnet i 2017 av Equinor.
Nå ønsker Equinor å satse videre på konseptet som har navnet Hywind. Konstruksjonen ser nesten tåpelig enkel ut: en slank sylinder med en vindturbin på – men dynamikken er komplisert.
4. Vindkraft til havs er dyrere
Det er mye billigere å produsere kraft fra vindturbiner på land enn på havet utenfor norskekysten. Utbyggere kan nå kan bygge vindkraftverk på land uten støtteordninger fra staten. Prosjektene er blitt lønnsomme fordi turbinene blir stadig større, mer effektive og teknologien billigere.
På den annen side fremheves det ofte at vindkraft på land er billig fordi prisen på natur er satt til null, og at ulempene for naturen og andre næringer – som reiseliv – ikke er med i regnestykket.
Nå synker også prisen på flytende havvind. Etter hvert som teknologien blir videreutviklet og volumet øker, synker kostnadene. Størrelsen er dessuten på vei opp. General Electric lanserte i fjor en turbin med rotordiameter på hele 220 meter. Til sammenlikning har et passasjerfly av typen Airbus A380 et vingespenn på 80 meter.
Equinor vil bygge elleve vindmøller som skal forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med strøm. Illustrasjon: Equinor
5. Satser i Nordsjøen.
Når det sies at havvind ikke er lønnsomt i Norge, siktes det til at det er for dyrt å få kraften inn på fastlandsnettet og la den bli en del av kraftforsyningen. Et alternativ er å bruke kraften til å elektrifisere olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen.
Det er dette Equinor ønsker å gjøre i Tampen-området vest for Sogn. Prosjektet koster fem milliarder kroner. Selskapet har søkt om å få dekket halvparten av investeringene fra staten. Hvis alt går etter planen, kan Hywind Tampen være i drift fra 2022. Det vil kutte CO?-utslippene med 200.000 tonn per år. Det tilsvarer litt mer enn ti prosent av utslippene fra norske personbiler som kjører på bensin.
6. På pionérstadiet.
Kapasiteten i det norske vannkraftsystemet er fortsatt langt større enn alle havvindprosjektene som finnes i verden. Bortsett fra Hywind Scotland, var de seks øvrige flytende vindkraftprosjektene i verden ved utgangen av fjoråret demonstrasjonsanlegg.
7. Et mulig industrieventyr.
Mange mener Norge kan bli en stormakt fordi tiår med petroleumsvirksomhet har sendt oss til verdenstoppen på offshore-, kompetanse- og teknologi.
Ringvirkningene er anslått i én rapport å gi mellom 8000 og 15.000 årsverk og ha en verdi i Norge på opptil 17,6 milliarder kroner til og med 2030. Men det er flere om beinet. En rask utvikling av prosjekter som Hywind regnes som avgjørende hvis Norge skal være fremme i kappløpet om å erobre havet med vindturbiner på dypt vann.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Her blir de første Hywind-turbinene slept til havs fra Kværner Stord til havvindparken utenfor Skottland. Mange håper og tror at flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr for Norge. Foto: NTB/Scanpix
7. Ikke helt konfliktfritt.
Havet er stort, men har mange brukere. Fiskere har bekymret seg for mulige arealkonflikter og at viktige fangstområder kan bli beslaglagt. Ankerkjettinger og kabler kan legge begrensninger på bunntråling i havvindområdet.
Siden store skip ikke kan seile slalåm mellom turbinene, og det kan bli nødvendig å endre på seilingsruter.
Kilder: Professor Finn Gunnar Nielsen ved Geofysisk institutt på UiB, Bergen Offshore Wind Centre (Bow), Equinor, Sintef, Bloomberg, Multiconsult m.fl.
Slik er vindressursene fordelt til havs og på land i Norge i 80 meters høyde. Årsmiddelvind på 10–11 meter/sekundet regnes som perfekt for vindkraftproduksjon. Som det fremgår av kartet, er forholdene ypperlige i Nordsjøen. Illustrasjon: NVE
– Dette er en vanskelig sak som vil ha store konsekvenser for mange. Jeg tar bekymringene til kommunen og innbyggerne på alvor. Det er helt avgjørende at alle kan føle trygghet for at det er en reell prøving departementet gjør, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).
Selskapet Trønderenergi bemerker at departementet ikke har gjort noen realitetsvurdering av saken.
– Overrasket
– Vi er overrasket over vedtaket, men vi har fått forklart at utsatt iverksettelse i forkant av behandling av saker med naturinngrep er normal praksis i slike tilfeller, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i en pressemelding fra Trønderenergi.
Han bekrefter at anleggsarbeidet nå stoppes i påvente av departementets behandling.
Utbyggingen på Frøya har vært svært omstridt i mange år. Konsesjonen ble gitt, etter mange utsettelser og reviderte konsesjonssøknader, i 2013, etter at første søknad om konsesjon kom i 2005.
Protestene kom umiddelbart, og da kraftselskapene skulle markere starten på vindkraftutbyggingen i april 2013, tok aksjonister fra Nei til vindkraftverk på Frøya oppstilling og blokkerte anleggsstarten fysisk.
Vil ferdigbehandle
I april i år, seks år senere, vedtok kommunestyret i Frøya at dispensasjonen de ga til utbygging i 2016 ikke lenger var gyldig. Dette klaget Trønderenergi inn for Fylkesmannen som 10. mai avgjorde at kommunens vedtak heller ikke var gyldig.
Da Trønderenergi skulle begynne arbeidet tidligere denne måneden, var dermed aksjonistene igjen på plass. Det har også vært hærverk på området.
Frøya kommune har bedt departementet om å omgjøre Fylkesmannens vedtak. I forlengelse av dette har kommunen også bedt om at arbeidene med vindkraftparken stanses til departementet har ferdigbehandlet kravet om omgjøring.
Les også: Klimatopp: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur
De siste årene har utenlandske selskaper investert for 20 milliarder i norsk vindkraft. Hva er det de ser – som ikke norske investorer lar seg lokke av? Denne er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Gjester er Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes. Programleder er Sigrid Haaland. Hør episoden her:
– Med dette styrker vi vår tverrfaglige kompetanse på helhetsløsninger innen produksjon og bygging av infrastruktur til markedet, sier Jannicke Hilland, konsernsjef BKK i en pressemelding.
BKK Varme eies av BKK (51%) og BIR (49%).
Selskapet har siden starten i 1999 vært ansvarlig for utbygging av fjernvarme i Bergen basert på spillvarme fra BIR sitt energianlegg i Rådalen. Selskapet leverer i dag fjernvarme til ca. 1000 bygg. Videre har de også etablert anlegg for leveranse av kjøling basert på sjøvann.
– Styrkingen av det felleseide selskapet BKK Varme gir eierne mulighet til å utvikle nye verdikjeder og tilbud i vår region. Spesielt ønsker vi å utvikle sirkulære verdikjeder hvor vi kan utnytte energi og avfall som ellers ville gått til spille, sier Steinar Nævdal, adm. direktør i BIR.
Satsingen på lokale energiløsninger ligger i dag i selskapet BKK Energitjenester. Enheten eier og drifter anlegg som produserer strøm fra solcellepanel, og leverer varmt vann og oppvarming basert på bioenergi fra blant annet skogsflis og varmepumper.
Nå samles kompetansemiljøene i selskapet BKK Varme. Endringen trer i kraft 1. juni 2019, og vil ikke få noen praktisk betydning for selskapenes kunder, melder BKK.
NVE og Miljødirektoratet har beregnet at det totale planområdet for vindkraft vil bli i underkant av 1.600 kvadratkilometer. Totalt er det 142.500 kvadratkilometer urørt natur her i landet, melder NRK.
En rekke natur- og friluftsorganisasjoner, blant dem Naturvernforbundet og Den Norske Turistforeningen, mener på sin side at vindkraften fram mot 2030 vil beslaglegge rundt 2.000 kvadratkilometer – et område på størrelse med Vestfold. I tillegg kommer anleggsveier tilsvarende Norge to ganger på langs.
Olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (Frp) påpeker at nasjonal ramme for vindkraft , som er på høring fram til 1. oktober, ikke må ses på som en utbyggingsplan.
– Utbygging av lønnsom vindkraft skaper verdier og gir inntekter til fellesskapet. I tillegg gir det klimavennlig energi som kan erstatte bruk av fossil energi i flere sektorer, sier han til NRK.
FNs naturpanel (IPBES) mener tapet av natur på grunn av arealendringer er en større trussel mot verden enn klimaendringene.
Samtidig mener Miljødirektoratet at en femdel av alle kartlagte norske arter er truet fordi vi overtar leveområdene deres. Veier og energianlegg er den største trusselen mot urørt natur.
– Jeg blir bergtatt av optimismen til Rosenberg, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til Aftenbladet etter møtet.
Han og regiondirektør for NHO i Rogaland Tone Grindland fulgte nøye med da fagsjef i Rosenberg Worley, Knut Høiland, presenterte illustrasjoner av det nye havvindkonseptet.
– En ingeniør, som nå jobber 100 prosent hos oss, var permittert i nedgangstiden. Han fikk da noen ideer om hvordan man kunne finne en smartere løsning for flytende havvind, med lavere kostnad, forteller Høiland.
Han fortsetter med å si at denne ingeniøren begynte å tenke ut og tegne et konsept, hvor driveren var en betydelig vektreduksjon.
– Han har nå utviklet et konsept som går ut på at du skal bygge en stålkonstruksjon som er fleksibel og kan ligge i havet som et teppe.
Hør podkast om havvind her:
Jakter på nye løsninger
Høiland forteller at Rosenberg nå satser innen fornybar energi og har blant annet utviklet et nytt konsept for flytende havvind som kalles «Fleksifloat». Det er basert på at vindturbiner til havs monteres på en flytende fleksibel rammestruktur av stål som vil bevege seg i sjøen som et teppe.
– Vi har stor tro på at konseptet kan bli en suksess ettersom foreløpige beregninger viser at kostnaden for anlegget er på nivå med landbasert vindkraft. Med de klimautfordringer verden nå står overfor kan flytende havvind være en betydelig del av løsningen, sier Høiland.
NHO-sjef Almlid sier at nøkkelen for å lykkes i Norge de neste 30 årene, er å bruke kompetanse fra en næring i andre næringer. Han kaller det «crossovertenkning».
– Bransjer som Rosenberg må ligge flere år i forkant. Det at de kan drive med utvikling og innovasjon ved siden av full drift, og ønsker å jobbe videre for å bygge nye virksomheter er veldig bra, sier Almlid.
Rosenberg skal omstille seg fra olje og gass til havvind. Regiondirektør for NHO i Rogaland Tone Grindland (t.v) og NHO-sjef Ole Erik Almlid møtte onsdag verftet ved administrerende direktør Jan Narvestad og fagsjef Knut Høiland. Foto: Jon Ingemundsen
Nok å bite over
Både før og under møtet kom det frem at Rosenberg har mer enn nok av olje- og gassprosjekter til å fylle de to neste årene med arbeid. Men, utvikling av nye produkter og nye markeder tar tid og det er i de gode tidene man må «så for fremtiden», ifølge Høiland. Derfor satser bedriften nå på utvikling av Flexifloatkonseptet.
– Vi venter på en tilbakemelding på en søknad som vi har inne hos Regionale Forskningsfond for å få tilskudd derifra. Slår den gjennom vil vi bestille en bassengtest fra Sintef Ocean, sier Høiland under møtet.
Da vil de kunne se hvordan konstruksjonen oppfører seg, ifølge fagsjefen.
– Første fase med analyser, beregninger og bassengtest vil være ferdig til vinteren. Neste fase vil være et fullskala pilotanlegg til havs.
Administrerende direktør ved Rosenberg, Jan T. Narvestad sier at at de har mye arbeid planlagt fra før, men at de vil kunne håndtere nye satsinger.
– Det vi driver med nå, i forbindelse med prøver av nye prosjekter, er ikke veldig intensivt på antall personer. Det klarer vi å håndtere til tross for at vi har en bra aktivitet på det som er hovedbeskjeftigelsen vår, olje og gass, sier Narvestad.
Samtidig er prisen på samme nivå som de to foregående kvartalene i fjor, som var to kvartaler med svært høy strømpris, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
iIfølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var januar en spesielt dyr måned blant annet på grunn av høye priser på CO2-kvoter, gass og kull og lite vann i magasinene. I februar og mars var strømprisen lavere sammenlignet med januar.
Prisen på 55,2 øre er utenom avgifter og nettleie. Prisen inkludert disse var i gjennomsnitt hele 124,3 øre per kilowattime. Det er en økning på 17 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor.
Av den totale strømprisen utgjorde kraftprisen 44,4 prosent, nettleien 24,5 prosent og avgiftene på elektrisk kraft de resterende 31,1 prosent.
Oversikten viser også at det er strømkunder i spotmarkedet som har den laveste strømprisen med 53,1 øre i gjennomsnitt (uten avgifter og nettleie). Kunder med variabel pris hadde en gjennomsnittlig pris på 63,6 øre per kilowattime uten avgifter og nettleie.
Kunder på eldre fastpriskontrakter kom imidlertid best ut, med et gjennomsnitt på 34,6 øre per kilowattime i første kvartal. Det er imidlertid svært få husholdninger som har slike kontrakter slik at dette utgjør en veldig lav andel av det totale strømforbruket, opplyser SSB.
