– Jeg blir bergtatt av optimismen til Rosenberg, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til Aftenbladet etter møtet.
Han og regiondirektør for NHO i Rogaland Tone Grindland fulgte nøye med da fagsjef i Rosenberg Worley, Knut Høiland, presenterte illustrasjoner av det nye havvindkonseptet.
– En ingeniør, som nå jobber 100 prosent hos oss, var permittert i nedgangstiden. Han fikk da noen ideer om hvordan man kunne finne en smartere løsning for flytende havvind, med lavere kostnad, forteller Høiland.
Han fortsetter med å si at denne ingeniøren begynte å tenke ut og tegne et konsept, hvor driveren var en betydelig vektreduksjon.
– Han har nå utviklet et konsept som går ut på at du skal bygge en stålkonstruksjon som er fleksibel og kan ligge i havet som et teppe.
Hør podkast om havvind her:
Jakter på nye løsninger
Høiland forteller at Rosenberg nå satser innen fornybar energi og har blant annet utviklet et nytt konsept for flytende havvind som kalles «Fleksifloat». Det er basert på at vindturbiner til havs monteres på en flytende fleksibel rammestruktur av stål som vil bevege seg i sjøen som et teppe.
– Vi har stor tro på at konseptet kan bli en suksess ettersom foreløpige beregninger viser at kostnaden for anlegget er på nivå med landbasert vindkraft. Med de klimautfordringer verden nå står overfor kan flytende havvind være en betydelig del av løsningen, sier Høiland.
NHO-sjef Almlid sier at nøkkelen for å lykkes i Norge de neste 30 årene, er å bruke kompetanse fra en næring i andre næringer. Han kaller det «crossovertenkning».
– Bransjer som Rosenberg må ligge flere år i forkant. Det at de kan drive med utvikling og innovasjon ved siden av full drift, og ønsker å jobbe videre for å bygge nye virksomheter er veldig bra, sier Almlid.
Rosenberg skal omstille seg fra olje og gass til havvind. Regiondirektør for NHO i Rogaland Tone Grindland (t.v) og NHO-sjef Ole Erik Almlid møtte onsdag verftet ved administrerende direktør Jan Narvestad og fagsjef Knut Høiland. Foto: Jon Ingemundsen
Nok å bite over
Både før og under møtet kom det frem at Rosenberg har mer enn nok av olje- og gassprosjekter til å fylle de to neste årene med arbeid. Men, utvikling av nye produkter og nye markeder tar tid og det er i de gode tidene man må «så for fremtiden», ifølge Høiland. Derfor satser bedriften nå på utvikling av Flexifloatkonseptet.
– Vi venter på en tilbakemelding på en søknad som vi har inne hos Regionale Forskningsfond for å få tilskudd derifra. Slår den gjennom vil vi bestille en bassengtest fra Sintef Ocean, sier Høiland under møtet.
Da vil de kunne se hvordan konstruksjonen oppfører seg, ifølge fagsjefen.
– Første fase med analyser, beregninger og bassengtest vil være ferdig til vinteren. Neste fase vil være et fullskala pilotanlegg til havs.
Administrerende direktør ved Rosenberg, Jan T. Narvestad sier at at de har mye arbeid planlagt fra før, men at de vil kunne håndtere nye satsinger.
– Det vi driver med nå, i forbindelse med prøver av nye prosjekter, er ikke veldig intensivt på antall personer. Det klarer vi å håndtere til tross for at vi har en bra aktivitet på det som er hovedbeskjeftigelsen vår, olje og gass, sier Narvestad.
1. Hva betyr Equinor for ditt selskap?
2. Hva betyr det for dere at Equinor leverer gode resultater?
3. Hvordan har maktbalansen mellom operatører og leverandører utviklet seg gjennom oljekrisen?
4. Hvordan har samarbeidet med Equinor og andre kunder endret seg?
Mads Andersen. Foto: Jon Ingemundsen
Mads Andersen, konsernsjef i Aibel
1. Aibel leverer i all hovedsak til operatører på norsk sokkel. Equinor er den største operatøren, og den aller viktigste kunden for Aibel. Vi gjennomfører for tiden en rekke prosjekter for dem, blant annet skal vi bygge den andre prosessplattformen til Johan Sverdrup-feltet. Prosjektet har en verdi på over åtte milliarder kroner. Totalt leverer vi godt over 20 milliarder til Sverdrup. I tillegg jobber vi på 17 av deres offshoreplattformer og fem landanlegg.
2. Det som er viktig for Aibel, er at Equinor fortsetter å investere på norsk sokkel. Gode resultater er nok en forutsetning for det, og vi bidrar ved å levere store og små prosjekter til riktig tid, kostnad og kvalitet.
3. Det ble overkapasitet i leverandørindustrien da operatørene kuttet sine investeringsbudsjetter, og dette førte som kjent til tidenes kapasitetsreduksjon, også for Aibel. Det er nok en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i dag, men det varierer fra segment til segment. Vi har gjennom krisen hatt et tett og godt samarbeid med våre kunder, men det har vært og er fortsatt stor oppmerksomhet på kostnadsnivået i leverandørindustrien.
4. Vi har sett en endring i det siste ved at operatørene ønsker mer langsiktig og integrert arbeid med sine hovedleverandører. Dette tror vi er riktig og viktig for å beholde forutsigbarhet for begge parter – uavhengig av aktivitetsnivå. Det vil bidra til å bevare og forbedre konkurransekraften for industrien framover.
Ann Christin Andersen. Foto: Jon Ingemundsen
Ann Christin Andersen, global digitalsjef i FMC Technip og styreleder i bransjeforeningen Norsk Industri Olje & Gass
1. Det er en veldig viktig kunde. Technip FMC har tre segmenter – på norsk sokkel er havbunnsteknologi det viktigste. Der er Equinor store for oss. Samtidig bygger Equinor også i utlandet, og vi ønsker å bruke vår gode relasjon internasjonalt – spesielt i Brasil og Canada.
2. Det gjør dem i stand til å gjøre store investeringer. Jeg håper jo ikke hele overskuddene brukes på å betale utbytte til aksjonærene, men at de også setter i gang enda flere prosjekter. Det er aktiviteten i form av prosjekter og serviceoppdrag vi som leverandører lever av.
3. Her vil jeg gjerne ta på meg hatten som styreleder i Norsk Industri Olje & gass: Bransjen hadde «godt av» nedturen som fulgte oljeprisfallet i 2014 – omstilling gjorde oss konkurransedyktige. Så skal det sies at krisen gjorde mange leverandører veldig sultne, noe som gjorde at de sa ja til avtaler med lave priser. Det har gitt makt til de som deler ut kontrakter. Equinor har vært flinke til å sette i gang arbeid under nedturen, men de har også fått godt betalt for det gjennom gunstige avtaler.
4. De mindre oljeselskapene på sokkelen prøver ut en tettere integrasjon enn vi har sett tidligere, gjennom allianser og utstrakt bruk av leverandørstandarder. Equinor og andre store har også begynt å se på hvordan de kan operere mer integrert, men gitt sin størrelse må de i større grad finne løsninger med flere aktører. Ny teknologi og digitale arbeidsmetoder kan også være med på å skape nye rollemønstre.
Jan T. Narvestad. Foto: Jon Ingemundsen
Jan T. Narvestad, administrerende direktør på Rosenberg
1. Equinor er den desidert største aktøren på norsk sokkel og svært viktige for alle i norsk oljebransje. Vi jobber for tiden med to store prosjekter der Equinor er operatør, Martin Linge og Johan Sverdrup. I tillegg har vi noen mindre kontrakter. For øyeblikket er Equinor vår største kunde.
2. Det er positivt. Oljeselskapene har nå høy inntjening, og vår oppgave blir å sørge for at vi får vår del av den kaken.
3. Den har nok endret seg med den kraftige nedturen næringen har vært gjennom. Det har vært mer kapasitet enn arbeid i leverandørleddet, og som alltid er det tilbud og etterspørsel som avgjør prisene. Dermed har operatørene hatt gode forhandlingskort.
4. Samarbeidet har blitt styrket under krisen. Operatører og leverandører har jobbet sammen for å redusere kostnadene. Det ser vi spesielt på samarbeidsklimaet i prosjektgruppene. Det er mye bedre dialog enn tidligere. Det er positivt for alle parter.
Bård Bjørshol. Foto: Jon Ingemundsen
Bård Bjørshol, administrerende direktør i Kaefer Energy
1. Equinor betyr veldig mye for oss. Skal man vise igjen i aktørbildet på norsk sokkel, må man ha kontrakter hos Equinor.
2. Det betyr at selskapet er konkurransedyktig i et stort perspektiv, noe som igjen betyr at norsk sokkel er konkurransedyktig. Det innebærer igjen at de vil ha behov for våre tjenester i lang tid framover.
3. Under nedturen har mange leverandører sett seg nødt til å “kjøpe kontrakter” i påvente av bedre tider. Med det mener jeg at man har sagt ja til avtaler som ikke er økonomisk bærekraftige, men som holder hjulene i gang.
4. Krisen har gjort at Equinor og andre kunder har blitt mer lydhøre for samspill og forbedringer som kan hentes ut mellom operatører og leverandører. Viljen til å lete etter forbedringer er synlig i alle ledd av organisasjonene.
Selskapet var blant de mange oljeleverandørene som ble hardt rammet av oljekrisen. Inntektene falt med 40 prosent som følge av færre bestillinger og lavere priser på kontraktene bedriften karet til seg. Så sent som i fjor måtte medarbeidere i Norge permitteres.
Nå peker pilene oppover. Men til tross for mer arbeid, er det fortsatt vanskelig å tjene penger.
Fakta
Øglænd System
Etablert i 1977.
Hovedkontor og fabrikk på Øksnevad i Klepp kommune.
Også fabrikker i Kina og Malaysia.
150 ansatte i Norge.
400 ansatte globalt.
Produserer oppheng og kabelgater til flere bransjer. 75 prosent går til oljenæringen.
Omsatte for om lag én milliard kroner i fjor. På topp var omsetningen 1,7 milliarder.
Eid av storkonsernet Hilti Group i Liechtenstein.
– Prisbildet er like tøft som for to år siden. Samtidig har ikke lønn og faste utgifter blitt lavere. Det går utover lønnsomheten, sier konsernsjef Geir Austigard.
Ny rapport: I år blir det opptur i oljeservice
Samtidig tjener oljeselskapene, altså leverandørenes kunder, mer enn på lenge etter at oljeprisen har økt kraftig mens kostnadene er barbert gjennom krisen.
Konsernsjef Geir Austigard, til venstre, og fabrikksjef Martin Mildestveit i Øglænd System. Foto: Marie von Krogh.
Ser til havvind
Austigard er likevel ikke sikker på at høyere kontraktspriser er løsningen for oljeleverandørene.
– Jeg tror vi skal være forsiktige med å tenke at inntjeningen skal opp uten at vi selv gjennomfører tiltak. Leverandørene må jobbe enda smartere for å øke overskuddene. Vi konkurrerer i et globalt marked og må være mest mulig effektive, sier han.
Øglænd System produserer oppheng og kabelgater til blant annet elektronisk utstyr og rør. 75 prosent av omsetningen kommer fra oljebransjen, men selskapet har også fått solid fotfeste i andre segmenter. Spesielt har havvindmøller blitt en ny bærebjelke. Austigard henter inspirasjon nettopp i dette markedet.
– For få år siden var havvind avhengig av subsidiering for å tjene penger, men nå er markedet lønnsomt uten støtte. Det har skjedd gjennom målrettet arbeid for å bli mer effektive. Det er veien å gå – vi kan ikke sitte og vente på høyere priser.
Ond sirkel
Austigard, som også er nestleder i styret i bransjeforeningen Norsk Industri, anslår at leverandørbedrifter i oljenæringen i dag i snitt sitter igjen med i underkant av fem kroner for hver hundrelapp i omsetning. Det er cirka halvparten av nivået på toppen.
Han ser spesielt én utfordring med den lave lønnsomheten.
– Det blir vanskeligere å investere i teknologi som er nødvendig for at bedriftene skal blir mer konkurransedyktige. Dermed kan det bli en ond sirkel: Man må investere i ny og bedre teknologi for å forbedre konkurransekraften, men har gjerne ikke overskuddene som trengs for å finansiere den nødvendige utviklingen, sier Austigard.
Ikke kundenes ansvar
Austigard har tidligere kritisert store oljeprodusenter, og spesielt Equinor, for å presse leverandørene for hardt. Nå har pipen en litt annen lyd.
– Det er ikke Equinors ansvar at servicebedriftene tjener penger. Men det er også i deres interesse at leverandørene gjør det greit. En løsning kan derfor være at man deler risikoen ved teknologiinvesteringer og samarbeider tettere. Det synes jeg også å se flere eksempler på nå, sier Austigard.
Under krisen har Equinor gjentatte ganger fått spørsmål om hvilket ansvar selskapet har for leverandørenes marginer.
– Den enkelte bedrift er ansvarlig for sin egen konkurranseevne og lønnsomhet. Som operatør er vi helt avhengig av en velfungerende leverandørindustri. Norske leverandører har vært dyktige gjennom en krevende periode, og vi har sammen styrket konkurransekraften i næringen. Dette arbeidet må fortsette, uavhengig av svingninger I oljeprisen, sier pressekontakt Eskil Eriksen.
Må ha bedring
Hos Rosenberg i Stavanger har aktiviteten tatt seg kraftig opp det siste året. Antallet ansatte har vokst fra 500 til 1000 og skal bli enda høyere framover. Likevel må administrerende direktør Jan T. Narvestad konstatere at lønnsomheten er altfor lav.
– Inntjeningen er ikke på et bærekraftig nivå. Jeg håper og forventer at vi vil se bedre marginer framover. Det er vi helt nødt til, sier Narvestad.
Han peker på at det tar tid å komme seg ovenpå igjen etter krisen.
– Vi er på vei oppover fra en ekstremt dyp bunn. De fleste i bransjen har tatt det de kunne av jobber for å overleve – til svært lave priser. Det drar vi med oss når det nå ser lysere ut. Selv om aktiviteten er betydelig høyere, tar det tid før prisene kommer på et fornuftig nivå. Konkurransen er fortsatt beintøff, sier Narvestad.
Også Rosenberg-sjefen peker på at bedriftene må jobbe mer effektivt for å bedre situasjonen.
– Vi må bruke dette til å bli enda bedre, sier Narvestad.
Storkontrakt
Sola-bedriften IKM Testing vant i forrige uke en av sine største kontrakter noensinne. Selskapet skal rengjøre og fjerne rester av olje og gass fra seks plattformer og 19 havbunnsrør på Tyra-feltet i Danmark. Avtalen kan bli verdt over 100 millioner kroner.
– For oss er prisene noe bedre i dag enn for ett og to år siden. Men konkurransen er fortsatt veldig hard, og vi skulle gjerne hatt høyere marginer, forteller driftssjef Vidar Haugland.
Ifølge Haugland får bedriften nå betalt for kuttene og effektiviseringen som har skjedd de siste årene.
– Vi klarer oss med lavere priser i dag. Teknologiutvikling og samarbeid med kunder er viktige årsaker til det, sier han.
