Hvis myndighetene sier ja, blir «Hordavind» i Nordhordland og Modalen Europas hittil største vindkraftanlegg på land. Det kommer frem i planene for vindkraftverket, sendt i en melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Kraftverket vil koste mellom 12 og 14 milliarder kroner og omfatte 65,3 kvadratkilometer i fjellområder i Modalen, Masfjorden og Lindås. Grunneier-avtaler Om lag 235 turbiner, hver med totalhøyde på mellom 200 og 250 meter, skal settes opp i området. De er dermed omtrent like høye som Kjell Inge Røkkes planlagte skyskraper «Det store Blå», mens Ulriksmasten i Bergen rager 78 meter til værs. På klarværsdager kan turbinene være synlige på 40–50 kilometers avstand, fremgår det av meldingen til NVE. (Kartgrunnlag: Norsk Vind Energi AS) Da de første planene ble kjent, utløste det et voldsomt engasjement med protestmarsj og folkemøter i Nordhordland. Samtidig som debatten har rast, har selskapet sikret seg avtaler med de aller fleste grunneierne i de berørte områdene, og er i ferd med å etablere eget kontor i Modalen. Norsk Vind Energi vektlegger i søknaden at deler av utbyggingsområdet allerede er i bruk til vannkraftproduksjon, som her ved Skjerjavatnet. Arkiv: Knut Strand Tror på mer friluftsliv Prosjektleder Espen Borgir Christophersen vedgår at en utbygging vil gjøre at fjellområdene «endrer totalt karakter». – De visuelle ulempene får vi ikke gjort noe med. Det viktige nå blir å synliggjøre alle de positive ringvirkningene av prosjektet, både for tradisjonelt friluftsliv og nye aktivitetsformer, sier Christophersen. – På hvilken måte? – Jeg er ganske sikker på at tilstrømmingen til turlagshyttene Skavlabu og Vardadalsbu i Stølsheimen vil bli mangedoblet etter en utbygging. Mange vil da kunne bruke sykkel for å komme seg inn til disse hyttene, sier han. 18 mil med veier Det må bygges rundt 180 km med veier inne i vindkraftverket, i tillegg til flere nye tilførselsveier, ifølge planen. Prosjektleder Christophersen anslår at prosjektet vil skape mellom 40 og 60 permanente arbeidsplasser. – Kommunene vil samlet få rundt 70–80 millioner kroner i eiendomsskatt årlig. Dette er penger som kan være med på å utvikle disse kommunene, sier han. Hvis planene blir godkjent, blir Modalen den største vertskommunen med drøyt to tredjedeler av vindkraftverket innenfor sine grenser. Prosjektleder Espen Borgir Christophersen (til h.) da han orienterte Modalen kommune om vindkraftplanene første gang. Foto: Tor Høvik – Må bevise fordelene Kommuner har ingen vetorett i vindkraftsaker. De folkevalgte i Lindås har likevel erklært vindkraftverk for uønsket. Det gjorde de i en uttalelse til nasjonal vindkraftramme som snart blir lagt frem av NVE. Planen skal utpeke områder som er godt egnet for vindkraft. Et av slagene står om fjellene som Norsk Vind Energi nå vil bygge ut med «Hordavind». Miljødirektoratet fraråder at områdene i Modalen blir åpnet for bygging av vindkraftverk. – Miljødirektoratet har ikke tatt hensyn til at det allerede er mye infrastruktur i dette området. Nå blir det opp til oss å bevise fordelene med prosjektet. Politikerne og lokalsamfunn har behov for informasjon på et tidlig stadium, og det skal de få, sier han. – Lokal aksept viktig Norsk Vind Energi tror «Hordavind» kan bli realisert selv om de aktuelle fjellområdene ikke kommer med i de nye «egnethets-områdene» i den nye vindkraftplanen. – Signalene fra NVE er at prosjekter med høy samfunnsnytte og stor lokal aksept vil få konsesjon, sier Christophersen. Daglig leder i Bergen og Hordaland Turlag, Helene Ødven, ga i fjor høst klar melding om at de motsetter seg utbyggingen. Her sammen med prosjektleder Espen Borgir Christophersen og (til h). Rune Hersvik, sjef for bærekraft og kommunikasjon i Norsk Vind Energi AS. Foto: Eirik Brekke 189 mill. i utbytte Stavanger-baserte Norsk Vind Energi AS er landets største privateide vindkraftutvikler. Selskapet har så langt ni norske prosjekter, de fleste på sørvestlandet. For hovedeier og grunnlegger Lars Helge Helvig har vindkraft vært god butikk. De to siste årene har selskapet betalt ut 189 millioner kroner i utbytte etter å ha videresolgt sine prosjekter til utenlandske investorer, ifølge DN. To tredjedeler av utbyttet har tilfalt Helvig. – Vil også «Hordavind» få utenlandske eiere? – Ingenting hadde vært hyggeligere enn om en norsk aktør kom inn på eiersiden eller som kjøper av kraften. Vi er i samtaler med flere selskaper, også norske, sier han. – «Hordavind» er ikke avhengig av offentlig støtte, sier prosjektleder Espen Borgir Christophersen. Foto: Eirik Brekke Grunneier-kompensasjon Ifølge Christophersen vil «Hordavind» være lønnsomt med en kraftpris på i underkant av 30 øre per kilowattime. – Dette er et kommersielt prosjekt helt uten offentlig støtte, sier han. Grunneierne får årlig kompensasjon for leie av grunnen i 30 år og et engangsbeløp når byggingen starter. Eier av Dyrkolbotn leirskole, Signhild Dyrkolbotn, har tidligere fortalt at familien har sagt nei til årlig millioninntektfordi de er motstandere av prosjektet. Norsk Vind Energi har nå tatt området aller nærmest Dyrkolbotn ut av planen. Atle Helland. Foto: Privat – Får godt betalt Atle Helland er én av 14 grunneiere som har signert i Modalen. – Vi får godt betalt, i motsetning til småpengene som grunneierne satt igjen med etter vannkraftutbyggingen. Dette prosjektet vil gi kommunen og bygden et oppsving, og så er det bra for klima. Det blir rett og slett gøy, sier han til BT. – Naturvernere og mange turgåere er ikke enig? – Påstanden om at det er urørt natur som skal bygges ut er tull. Det er bygget store dammer til kraftproduksjon, her går det kraftledninger og det er laget vei til fjells. Området er i bruk allerede, sier Helland. Ordfører: – Spennende Modalen-ordfører Tom Kristian Thorsen og kommuneledelsen er blitt orientert av Norsk Vind Energi om planene i flere omganger. – Personlig synes jeg dette er spennende. Det er klart at prosjektet har en høy pris i form av naturinngrep, men samtidig ligger det store muligheter her. Det blir en avveining mellom fordeler og ulemper. For meg betyr det mye at grunneierne i Modalen slutter opp planene, sier den avtroppende ordføreren. Det er foreløpig uvisst når de folkevalgte får saken til behandling første gang. – Personlig synes jeg dette er spennende planer. Som ordfører skal jeg nå legge til rette for et godt beslutningsgrunnlag i kommunen, sier Tom Kristian Thorsen. Foto: Ørjan Deisz – Har høy verdi Daglig leder Helene Ødven i Bergen og Hordaland Turlag sier Modalen-fjellene er verdifulle for friluftslivet. – Det er fortsatt mulig å gå lange turer i uberørt natur innover den vestlige delen av Stølsheimen på merkede turstier til hyttene våre Skavlabu og Vardadalsbu. Det blir helt feil å påstå at disse områdene har lav verdi fordi en liten del av området er utbygd i dag. Kommer det et vindkraftverk her, vil det få helt andre og ødeleggende effekter på landskap, dyreliv og annet biologisk mangfold, sier Ødven. – Norsk Vind Energi mener tilstrømmingen til DNT-hyttene vil bli mangedoblet med en utbygging? – Jeg tror de har misforstått hva vi driver med. Vi ønsker ikke å legge til rette for industriområder med brede grusveier på kryss og tvers i fjellheimen. Vårt mål er å gi folk opplevelser på stier i stille, urørt natur. Tilrettelagte lavterskeltilbud har vi også, men de tilbyr vi andre steder, sier Ødven, og tilføyer: – Det er natur som blir mangelvare i fremtiden, ikke energi.

Anders Bjartnes er ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her. Massive volum offshore vind kommer i UK Det vil skje en massiv utbygging av offshore vind i Storbritannia de nærmeste årene. En avtale mellom fornybarindustrien og regjeringen skal sikre at 30 prosent av britenes kraftforbruk i 2030 kommer fra offshore vindkraft. Dette betyr en voldsom vekst i årene fremover. Det skal bygges ca 2 GW i året, det innebærer store investeringer og betydelige markedsmuligheter også for norske selskaper som arbeider i sektoren. Siktemålet er at det skal bygges opp en industri som også skaper et betydelig antall arbeidsplasser. Her er BBCs sak om planene. Her er et innlegg fra Claire Perry, ministeren som har ansvaret for feltet. Britene vil også bidra til å spre offshore vind-teknologi internasjonalt, slik at land som Vietnam og Indonesia lettere kan bruke denne kraftkilden heller enn fossil energi. Selve avtalen kan spesielt interesserte finne her, men denne bloggen fra Stephen Bull, som leder Equinors arbeid med offshore vind i UK, er en grundig gjennomgang. Selv om det skal bygges mye, mener Greenpeace og andre miljøorganisasjoner at planene burde vært mer ambisiøse. For Norge og norske virksomheter er endringene i Storbritannia verdt å følge med på. I grove trekk ser bildet slik ut: Gassbehovet vil falle, men raskere i kraftsektoren enn i varmemarkedet. Investeringsmulighetene i offshore vind vil være økende. Samtidig får britene et større behov for å «mellomlagre» vindkraften sin, for eksempel i norske vannmagasiner. Europas energiomstilling – det store bildet Den Berlinbaserte tankesmien Agora Energiewende presenterte denne uken en rapport som viser hvordan EU kan nå klimamålene til 2030 og ytterligere forsere utslippsreduksjonene frem mot midten av århundret. Euractiv presentererhovedpoengene og interesserte kan se opptak av presentasjonen av rapporten på Energi og Klima. Selve rapporten lastes ned her. Blant forslagene er å etablere en «skyggepris» på 80-100 euro pr tonn CO2 for å bruke i all slags planlegging og beslutninger i ny infrastruktur. Ellers pekes det blant annet på skjerpede utslippskrav for biler og tyngre kjøretøyer, avkarbonisering av drivstoff for fly og skip – og bruk av offentlige innkjøp for å fremme blant annet lavkarbon-sement. Klimaendringer ødelegger økosystemer Klimaendringene er et faktum og det kommer løpende rapporter fra hele verden om eksempler på at økosystemer er i ulage. Her er en sak fra The Guardian som fortellerom hvordan Australias skoger forandres på grunn av tørke og varme. I Italia rammer det rare været produksjonen av olivenolje. Det er ikke økningen i gjennomsnittstemperaturen som knekker olivenoljeproduksjonen, men ekstremtørke eller frost om våren. Også i Portugal og Hellas er olivenoljeproduksjonen mye lavere enn normalt.Bloomberg girer opp mot kull og olje Bloomberg girer opp mot kull og olje Milliardæren og filantropen Michael Bloomberg erklærte denne uken at han ikke vil stille som kandidat i Demokratenes primærvalg foran presidentvalget i USA. Men Bloomberg har ikke tenkt å slutte med klimapolitikk – tvert imot vil han forsterke innsatsen for å bringe USA «Beyond Carbon». Han har tidligere gitt store penger til «Beyond Coal»-kampanjen – som har bidratt til å stenge ned 285 av USAs 530 kullkraftverk. Før 2030 skal resten vekk, ifølge Bloomberg. Og samtidig trappes altså arbeidet opp med å få ned utslippene i andre sektorer, gjennom «Beyond Carbon»-kampanjen. Karbonprising – kommer USA etter? Å sette en pris på CO2-utslipp gjennom avgifter eller kvoter er en svært effektiv måte for å kutte klimagassutslipp. Amerikanerne har dessverre ikke klart å innføre et system som innebærer at forurenseren betaler, men diskusjonen ser tross Donald Trumps klimafornektelse ut til å skyte fart. Denne saken fra Inside Climate News drøfter ulike modeller for karbonprising, et forslag fra de gamle Republikanske utenriksministrene James Baker og George Schultz, og den såkalte «Energy Innovation and Carbon Dividend Act». Begge innebærer at inntektene fra CO2-skatten skal betales ut igjen til innbyggerne, men forslaget fra Baker og Schultz har en passus om at en slik skatt bør sikre at oljeselskapene ikke saksøkes. Derfor har denne planen fått støtte blant annet fra Exxon. Det er ganske solide nivåer i begge forslagene. Baker/Schultz vil starte på $40 og øke til $65 pr tonn i 2030. Det andre forslaget vil starte på $15, men øke mer ti dollar i året frem til den ender på $115 i 2030. Disse nivåene vil gjøre det slutt på kull i kraftproduksjon, men kanskje ikke være tilstrekkelig for å avvende amerikanerne med bensinslukende biler.

Markedet stålsatte seg for sprengkulde og skyhøye priser, men i februar kom varmen – og prisfallet: Etter nesten-rekordhøy strømpris i januar med 53,78 €/MWh, falt den nordiske systemprisen for februar til 45,86 €/MWh. Det er et fall på hele 7,92 €/MWh – og et tilsvarende prisfall har kun skjedd to ganger tidligere i historien. Men siden utgangspunktet var det høye prisnivået i januar, betyr ikke det kraftige fallet at prisen landet på et nevneverdig lavt nivå. Februar ble rekordvarm Varmebølgen kom som en overraskelse på de fleste. Værprognosene for februar meldte lenge om kaldere vær enn normalt, men det stikk motsatte skjedde. Temperaturene ble langt høyere enn vanlig for årstiden, over store deler av Europa. I England noterte meteorologene hele 21 grader i februar, nøyaktig ett år etter at den brutale kuldebølgen «Beast from the east» drev energiprisene rett til værs. Prisene for februar var lenge ventet å havne på omlag 60 €/MWh, men uten høyt forbruk og med noe nedbør, ble den faktiske prisen langt lavere. Og det er billig import fra Tyskland som forklarer noe av fallet. Nordisk pris lå over tysk pris Den tyske strømprisen for februar ble nemlig lavere enn den nordiske, og endte på 42,82 €/MWh i februar. Prisfallet fra nyttår ble på hele 37 prosent i det tyske markedet. Og siden kraftbørsene sender varene i retning av den høyeste prisen, skapte prisforskjellen import av strøm til Norden gjennom februar. Kullkraften faller Faktorene som spilte inn på februars lave strømpriser ble altså mangefasetterte: Et overraskende mildvær på kontinentet, pluss perioder med mye vind som holdt turbinene i gang, samt et markert fall i både gasspriser og kullpriser. Kullprisen i det nordeuropeiske markedet har falt med omlag 25 prosent siden i høst, mens gassprisen har blitt kuttet med hele 40 prosent. Noe av årsaken til droppet i kullprisen handler om utslippskvotene for CO2, som skal regulere bruken av utslippskrevende energikilder. Prisen på disse kvotene la seg 1,5 Euro under snittet for januar, mye på grunn av lavere kraftproduksjon som følge av lavere strømforbruk. Når det relativt sett produseres mer gasskraft enn kullkraft, reduseres utslippene, og dermed også bruken av kostbare klimakvoter. Handelskrigen mellom øst og vest bidrar også til å dempe prisene, sammen med den pågående usikkerheten rundt Brexit-prosessen. Men ingen er i tvil om hvem som fikk hovedrollen i energimarkedet i februar: Det var været, som er mer uforutsigbart enn noen gang.

Måkaknuten vindpark er et av prosjektene i den såkalte Bjerkreimsklyngen. Estimert produksjon fra vindparken er omtrent 350 millioner kWh per år. Dette tilsvarer forbruket til omtrent 17.000 husholdninger, melder Norsk Vind Energi i en pressemelding. Det er Norsk Vind Energi som skal bygge og drifte vindkraftverket, skriver Aftenbladet. Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft Zürich kommunes energiselskap ewz har et strategisk mål om 100 prosent fornybar energiproduksjon i sin portefølje. – At ewz kjøper vindkraftverket betyr at prosjektet etter en lang utviklingsprosess endelig kan realiseres. Byggingen starter umiddelbart, sier Per Ove Skorpen, daglig leder i Norsk Vind Energi AS, i pressemeldingen. 22 turbiner I 2019 vil det bygges veier, oppstillingsplasser og fundamenter, og de 22 vindturbinene vil være klare til full drift i slutten av tredje kvartal av 2020. Lokale forhold avgjør holdninger til vindkraft Utbyggingen vil ifølge Norsk Vind Energi sysselsette flere hundre årsverk, og betyr i tillegg løpende leveranser av varer og tjenester fra næringslivet i regionen. I driftsfasen er det et forventet behov for omtrent fem årsverk med lokal tilhørighet. Vindkraftverket vil også gi begge vertskommunene skatteinntekter i hele driftsperioden. – Ewz har vært aktive i Rogaland, en region med en ekstraordinær vindressurs, siden 2010 og ser frem til å bygge videre på de positive erfaringene og videreutvikle gode relasjoner til lokale og regionale samarbeidsparter i årene som kommer, uttaler Hans Gunnervall, Head of Transactions i det sveitsiske selskapet.

Program: Velkommen v/ Anne Jortveit, Norsk klimastiftelse.   «Faktaramme» v/ Lars-Henrik Paarup Michelsen.   Innlegg v/ Jo Husebye, partner i Rystad Energy: -Hvor er norsk olje og gass på den globale kostnadskurven? -Hva er verdien av den norske oljeformuen i to-tre prisscenarier – fordelt på olje og gass? (HVIS VI REKKER: -Hva blir verdien hvis vi tar ut ny gass i Barentshavet og uten oljen fra LOVESE?) Innlegg v/ Kristin Halvorsen, direktor for CICERO Senter for klimaforskning -Hvordan få til en styrt og mild avrunding av oljealderen? Innlegg v/ Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning -Oljeetterspørselen vs. 1,5-graders-målet – fra en klimaforskers perspektiv. Intervju med Sveinung Rotevatn, statssekretær i Klima- og miljødepartementet Innlegg v/ Espen Barth Eide, medlem i Stortingets Energi- og miljøkomite, AP -Hva kan vi lære av «Lykkeland»? Samtalepanel: Mats Kirkebirkeland, CIVITA. Tre spørsmål først Hildegunn Blindheim, direktør for klima og miljø i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Tre spørsmål først. Hilde Øvrebekk, kommentator i Aftenbladet. Tre spørsmål først. Kristin Halvorsen. Anders Bjartnes, redaktør for Energi og Klima.