I arbeidet med rapporten har Sintef bedt ulike bransjer om å anslå framtidens arbeidsmarked, dersom FNs bærekraftmål skal følges fram mot 2050, skriver Klassekampen. Forskerne mener at det er havvind som har det største potensialet til å utvikle nye arbeidsplasser, med hele 50.000 nye jobber. Karbonfangst- og lagring kan gi mellom 30.000 og 40.000 nye arbeidsplasser, mens batteriproduksjon og arbeidsplasser innen gruvedrift og mineraler kan vokse med henholdsvis 15.000 og 5.000 nye årsverk, ifølge rapporten. Les også: Philip (21) arbeider i toppen av 96 meter høye vindturbiner I tillegg mener forskerne at dersom leverandørindustrien lykkes med digitalisering, kan bransjen vokse med 30.000 arbeidsplasser. Utfordringen er at arbeidsplassene i fornybar-industrien ikke er like lønnsomme som i de rundt 60.000 årsverkene i dagens oljeindustri, ifølge rapporten. – Skal for eksempel halvparten av dem erstattes, må vi skape 300.000 nye arbeidsplasser for å tjene like mye, sier ansvarlig for rapporten, forskningsleder Petter Støa ved Sintef, til Klassekampen. Hvor stort kan havvind bli i Norge? Dette har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av, og episoden kan du høre her: ? The post NHO-rapport: 130.000 nye arbeidsplasser i industrien før 2050 appeared first on SYSLA.

Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Her er mine utvalde: CO?-utslepp frå el-produksjon i Europa ned 12 prosent TOPPSAKA: Elektrisiteten i EU har aldri vore reinare, viser ei analyse publisert av tyske Agora Energiewende og britiske Sandbag. I 2019 fall kraftsektorens utslepp av CO? med 120 millionar tonn, eller 12 prosent. Den viktigaste forklaringa er at kolkraftforbruket gjekk kraftig ned i fjor, mens sol og vind opplevde vekst. Fornybardelen i EUs straummiks er var i 2019 på 35 prosent. Bakgrunnen: Å gjere elektrisitetsproduksjonen fossilfri blir gjerne omtalt som energiomstillingas første kapittel. Derfor er funna til dei to tankesmiene så viktig. Samla gjekk kolkraftproduksjonen i EU ned med 24 prosent i 2019. Omtrent halvparten av dei 150 TWh med kolkraft som «forsvann» frå marknaden blei erstatta med fornybar energi, resten av gasskraft. Drivarane i skiftet er høgare priser for europeiske utsleppskvotar, som i 2019 vaka rundt 25 euro per tonn, fallande kostnader for vind og sol og politikk for kol-utfasing. Ved utgangen av 2019 hadde 15 EU-land fatta vedtak om å fase ut kolkraft. Bulgaria, Kroatia, Polen, Slovenia and Romania er dei einaste EU-landa som enno ikkje har gjort vedtak om utfasing. Kor er konflikten? Det finst både drivkrefter og bremseklossar i EU. I Polens utkast til energi- og klimaplan som blei levert EU-kommisjonen i desember, kan ein til dømes lese at den polske regjeringa forventar at kolkraft vil utgjere 56 prosent av kraftmiksen i 2030, mot 75 prosent i 2019. Dette illustrerer kor krevjande det kan bli å få heile unionen om bord for ein strammare klimapolitikk – noko som vil måtte skje om Paris-avtalens mål skal nåast. Eit av funna i rapporten er at det kan bli naudsynt å styrke EUs kvotesystem (EU ETS) utover allereie vedtekne reformer. Mens dagens automatiske kvotereduksjon i EU ETS ligg på 1,74 prosent per år (2,2 prosent frå 2021), gjekk dei faktiske kvoteutsleppa i 2019 ned med 7,6 prosent, ifølgje utrekningane til Agora Energiewende/Sandbag. Nedgangen skuldast nesten berre endringane i kraftsektoren. Industriens utslepp gjekk sannsynlegvis berre ned med 1 prosent i 2019. Kva skjer framover? Under overskrifta «European Green Deal» vil det framover kome framlegg til store politikkendringar i alle sektorar. 4. mars er datoen som peikar seg ut for når EU-kommisjonen vil presentere eit forslag til klimalov. Lova skal sikre målet om (netto) nullutslepp innan 2050. Dernest følgjer diskusjon om å heve utsleppsmålet fram mot 2030 – frå dagens 40 til 50/55 prosent. I analysen omtalt i denne saka kan ein lese at for å nå dagens 2030-mål må fornybardelen i EUs straummiks auke til 57 prosent dei neste ti åra. Det betyr at det at det framover må byggast ut 97 TWh med ny fornybar kraft per år – mot eit snitt i perioden 2010–19 på 46 TWh. Vil du gå djupare? Les heile analysen til Agora Energiewende og Sandbag eller nøy deg med samandraget. Støy rundt Johnsons COP26-lansering Nyheita: Tysdag sparka Boris Johnson i gang britanes presidentskap for haustens klimatoppmøte i Glasgow (COP26). Men det som skulle bli ein offensiv klimamarkering har i staden blitt ein debatt om Johnsons kunnskap evne til å gjere COP26 til ein suksess. Det heile starta i førre veka då Claire O’Neill fekk sparken som Johnsons klimatoppmøte-sjef. Denne veka sendte ho eit ope brev til statsministeren med kraftig kritikk av Johnsons klimaleiarskap. Ifølgje O´Neill er regjeringas COP26-strategi «miles off track». Det er i skrivande stund ikkje klart kven som blir ny COP26-general, men presset mot Johnson aukar på å få ei snarleg avklaring. Truleg sikter Johnson mot ein meir profilert person. Eks-statsminister David Cameron skal ha takka nei til jobben. Bakgrunnen: COP26 går av stabelen i Glasgow 9.–19. november. Det blir sagt å vere det viktigaste klimatoppmøtet sidan Paris. Målet er å tette gapet mellom det som til no er gitt av politiske lovnader om utsleppskutt, og det vitskapen seier trengst av tiltak for å halde temperaturstiginga «godt under» to gradar. Men COP26 blir også ein test på «nye» Storbritannias evne til utøve globalt leiarskap og klimadiplomati i toppklasse. Klimaendringane gir færre humler Nyheita: Ny forsking slår fast at klimaendringane påverkar humlene negativt. Hovudforfattar og forskar Peter Soroye frå University of Ottawa er sitert i The Guardian på at store humlepopulasjonar har forsvunne frå område som opplevd ekstra høge temperaturar. Bakgrunn: Humler er svært viktig for pollinering, men det blir stadig færre av dei. Soroyes forskarteam har brukt data om 66 humleartar, som er samla inn i Nord-Amerika og Europa over ein 115 år lang periode, for å sjå korleis temperatur og nedbør har påverka utrydding og kolonisering av humler. Konklusjonen er nedslåande: nedgangen i talet på humler vil bli langt større om klimaendringane akselererer. Forskingsartikkelen til Soroyes et al. blei publisert 7. februar i tidsskriftet Science. Pete Buttigieg seier nei til olje i Arktis Nyheita: Pete Buttigieg har fått medvind i kampen om å bli demokratanes presidentkandidat etter det overraskande gode resultatet i primærvalet i Iowa tidlegare i veka. Men kva meiner den tidlegare ordføraren i South Bend, Indiana, om klimapolitikk? Bakgrunn: Neste primærval skjer 11. februar i New Hampshire, der klima er den viktigaste saka for demokratanes veljarar. Onsdag denne veka var dei fleste kandidatane samla til debatt om nettopp klimaspørsmål – der kvar av dei fekk god tid til å legge fram sin politikk. Du kan sjå opptak frå arrangementet her (Pete Buttigieg frå 1:25:50). Men den beste oversikta over kva som skil kandidatane frå kvarandre i klimapolitikken finn du i dette dokumentet som New Hampshire Public Radio har publisert. Om Pete Buttigieg kan du mellom anna lese at han vil ta USA inn i Paris-avtalen (som resten av feltet), forby subsidiar for fossil energi, doble fornybarproduksjonen innan 2025 og – interessant for Noreg – arbeide gjennom Arktisk Råd for eit internasjonalt forbod mot oljeaktivitet i Arktis. Ørsted størst i havvindmarknad i kraftig vekst Nyheita: Det blei installert 3,5 GW med ny havvindkapasitet i Europa i fjor, skriv Wind Europe i ein nyleg publisert rapport om trendar og statistikk frå 2019. Danske Ørsted er den største aktøren. Bakgrunn: Europa dominerer den globale havvindmarknaden med ein samla installert kapasitet ved utgangen av 2019 på 22 GW. Av dette står Storbritannia for 10 GW, Tyskland 7,5 GW og Danmark 1,7 GW. Med auksjonsprisar på 40–50 euro/MWh er havvind fleire stadar billegare enn nye kol-, gass- eller kjernekraftverk. Dei største havvindeigarane i Europa i dag er Ørsted (16 prosent), RWE (12 prosent), Vattenfall (7 prosent) og Macquarie Capital (7 prosent). Equinors marknadsdel er på 2 prosent. Financial Times publiserte tysdag kommentaren «Can Orsted be the first green energy supermajor?», som tek for seg Ørsteds vellukka transformasjon frå fossilt til fornybart selskap. Denne spalta vart først publisert hos Energi og Klima. The post Historisk fall for kolkraft over heile Europa appeared first on SYSLA.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), finansminister Jan Tore Sanner (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) presenterte det nye klimamålet på en pressekonferanse fredag ettermiddag. Bakteppet er at FN har satt søndag 9. februar som frist for innmelding av oppdaterte nasjonale klimamål under Parisavtalen fra 2015. Les også: – Ikke nok fornybar i Equinor? Vi skal jo øke med 30 ganger I dag har Norge som mål at utslippene av klimagasser skal reduseres med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030, i samarbeid med EU. Norge meldte dette målet inn til FN i juni 2016 og lovfestet de året etter. Dette målet skjerpes nå til minst 50 prosent, med mulighet for å skjerpe det ytterligere til opp mot 55 prosent. The post Norge skjerper klimamålet for 2030 til minst 50 prosent appeared first on SYSLA.

LONDON: I fjor måtte han bidra fra salen. Nå har fornybarsjef Pål Eitrheim i Equinor akkurat vært på scenen. Han fikk ordet som andremann, etter konsernsjef Eldar Sætre. For det er særlig fornybarsatsingen Equinor vil løfte fram når de møter analytikere, investorer og media i London. Selskapet har lansert en plan om at de skal minst halvere sin såkalte karbonintensitet til 2050. Så det vil si at all energien Equinor produserer i 2050, skal ha halvparten av utslippene sammenlignet med i dag. Og da blir fornybar viktig – fordi fornybar energi kan produseres og brukes uten utslipp. – Fornybar energi blir det viktigste for å nå dette målet, sier konsernsjef Eldar Sætre. Andre viktige bidrag skal komme fra effektivisering, karbonfangst- og lagring, hydrogen og hvor mye gass og olje som produseres. Og da må fornybarsjef Eitrheim levere vekst. Lønnsom vekst. Her viser tall Aftenbladet omtalte onsdag at anlegg Equinor driver innen havvind i Storbritannia allerede kaster godt av seg. Vindanlegget Dudgeon utenfor østkysten av England leverte rundt sju milliarder i utbytte allerede etter ett år. Og i fjor betalte også verdens første anlegg for flytende vindmøller, Hywind Scotland, utbytte til eierne. Les også: Equinor med milliardfest i britisk havvind  Eitrheim legger ikke skjul på at han er fornøyd med resultatene fra vindanleggene i Storbritannia. Samtidig understreker han at 70 prosent av utbyttet fra Dudgeon kom etter en refinansiering, ti prosent kom etter tilbakesalg av trafostasjonen og 20 prosent kom som en følge av driften. – Men vi får nå betalt for at vi gikk tidlig inn i havvind i Storbritannia, tok risiko, fikk gunstige betingelser og har utviklet gode prosjekter. Dermed er vi blitt en betydelig aktør innen vind til havs, sier Eitrheim til Aftenbladet. Nettopp avkastning gjorde at analytiker Christian Yggeseth i Danske Bank tidligere i uken advarte mot at Equinor skulle investere mer i fornybar energi til fordel for investeringer i olje og gass. – Ikke istedenfor olje og gass Konsernsjef Sætre understreket i London at satsingen på fornybar nå skjer kjappere enn tidligere anslått. Tidligere har målet vært at 15 til 20 prosent av investeringene skal være innen fornybar til 2030, men nå forventer Equinor at dette bli oppnådd innen to til tre år. Både Sætre og Eitrheim påpekte at de også ser god lønnsomhet innen fornybar, med marginer opp mot ti prosent og muligheter for å gjøre gode finansielle operasjoner – som milliardutbyttet fra Dudgeon er ett eksempel på, salget av 25 prosent andel i det tyske vindanlegget Arkona for 500 millioner euro et annet. Les også: Norske banker halverte utlån til olje og gass Selskapet viser også til at det er en annen risiko knyttet til vindproduksjon enn olje og gass. Mens prisene på olje og gass kan variere mye – for eksempel sank prisen Equinor fikk for gass i Europa i siste kvartal i fjor med 31 prosent – har selskapet en satt pris for strøm. – Investeringen innen fornybar skjer ikke istedenfor olje og gass. Men vi ser på fornybar energi som nye muligheter til å skape verdier, sier Sætre. Nå skal havvind bli industri Nå skal fornybardelen vokse mest i Equinor. Men samtidig er det noen som lurer på om selskapet satser nok på havvind og sol – og strengt tatt har muligheten til å vokse mer. Konsernsjef Pål Eitrheim er langt fra enig. Han viser til de lanserte målene om at Equinor skal vokse fra 0,5 GW innen havvind i dag, til 4–6 GW i 2026 og videre til 12–16 GW i 2035. – Husk på at all havvind i dag er på 30 GW. Vi skal tidoble fram til 2026. Fram til 2035 skal vi bygge ut halvparten av det som finnes i verden i dag, og øke med rundt 30 ganger. For meg er det en ganske offensiv tilnærming, og langt fra for lite, for sent, sier Eitrheim. Les også: Lundin vil investere nesten én milliard i fornybar energi  Viktige bidrag blir Dogger Bank, øst for Nord-England, som blir verdens største havvindanlegg, og Empire Wind, som skal produsere strøm for New York. – Med dette går vi fra entreprenør til å bli industribygger. Disse prosjektene vil virkelig løfte selskapet, sier Eitrheim. Gigantiske vindturbiner til havs skal være en del av overgangen til fornybar energi, og oljegiganter som Equinor har satset stort. Hør mer om havvindnæringens norske fremtid i Sysla-podkasten Det vi lever av:  The post – Ikke nok fornybar i Equinor? Vi skal jo øke med 30 ganger appeared first on SYSLA.

I desember 2018 skjer det ting i finansmiljøene i London. I litt over ett år har Dudgeon-vindmøllene til Equinor rundt 30 kilometer utenfor Norfolk-kysten – en kjøretur på nesten tre timer mot nordøst fra London – snurret rundt. De 67 turbinene har produsert nok strøm for rundt 410.000 britiske hjem. Nå skal ny finansiering på plass. I overkant av 14 milliarder kroner hentes inn. Interessen for å låne ut penger til vindanlegget er stor. Flere får nei, framgår det av en melding fra Dudgeon Offshore Wind Farm. Det påpekes også at anlegget produserer effektivt og robust. Meldingen sier ingenting om at refinansieringen av vindanlegget gjør at Equinor og de to andre eierne henter ut flere milliarder kroner i utbytte fra Dudgeon-selskapet. Les også: Venter havvind-revolusjon i USA Utbyttet er to og en halv gang større enn inntektene for 2018 – og større enn den bokførte verdien av anlegget. Selv har Equinor så langt ikke rapportert noen tall fra sin fornybarsatsing. Men Aftenbladet har funnet regnskapene for vindkraftanleggene selskapene driver i Storbritannia. Og de viser at britisk vindkraft er god butikk. Fakta Forlenge Lukke Equinor legger fram 2019-resultatet Torsdag legger Equinor fram resultatet fra fjerde kvartal 2019 – og dermed også et foreløpig regnskap for hele 2019. Dette skjer – tradisjon tro – i London på det som kalles kapitalmarkedsdagen. Her møter selskapet analytikere, investorer og media for også å fortelle om framtidsutsikter og satsingsområder Dudgeon er eid av selskap fra Norge, Kina og Abu Dhabi. 69 prosent av inntektene var britiske subsidier. Foto: Equinor Tidlig julegave Opprinnelig var vindsatsingen Dudgeon utenfor østkysten av England et helnorsk prosjekt med Statkraft og Equinor som eiere. Høsten 2014 kjøpte Masdar – statseid selskap fra emiratet Abu Dhabi – seg inn i prosjektet. Litt over tre år senere fulgte det statseide kinesiske selskapet CRC etter og kjøpte Statskrafts andel på 30 prosent. Da, i desember 2017, var produksjonen på Dudgeon i gang. Les også: Skotske fiskere med vindkraftadvarsel til norske kollegaer Og ett år senere kunne de tre eierne – statskontrollerte selskap fra Norge, Abu Dhabi og Kina – se tilbake på et «veldig suksessfullt» første fulle år med produksjon, selv om både produksjonen, inntektene og overskuddet endte noen prosent etter budsjett. Åtte dager etter at Dudgeon Offshore Wind Farm har opplyst om ny finansiering og milliardlån, er det klart for utbyttefest i selskapet. 20. desember 2018 betaler selskapet ut 630 millioner pund til de tre eierne Equinor, Madar og CRC. Fakta Forlenge Lukke Equinors vindanlegg i Storbritannia Sheringham Shoal: Utenfor østkysten av England. Åpnet i 2012. 88 bunnfaste turbiner. Leverte 1059 GWh i 2018. Dudgeon: Litt lenger sør. Åpnet i oktober 2017. 67 bunnfaste turbiner, produserte 1580 GWh i 2018. Hywind Scotland: Utenfor østkysten av Skottland. Åpnet i oktober 2017. Verdens første anlegg med flytende vindturbiner, fem stykker med effekt på 6 MW hver. Har ikke oppgitt 2018-produksjonen i årsrapporten. Dudgeon Offshore Wind Farm ligger utenfor østkysten av England. 67 turbiner produserer strøm til rundt 410.000 hjem. Foto: Darren Staples / Reuters Mer enn bokført verdi Inntektene for året – det første fulle driftsåret ved vindanlegget til havs – var på 249 millioner pund. Overskuddet endte på 98 millioner pund – i overkant av én milliard kroner med daværende valutakurs. Likevel utbetales nesten sju ganger så mye – 6,8 milliarder kroner – totalt i utbytte til eierne. Equinor får med sin eierandel på 35 prosent 220,5 millioner dollar, tilsvarende 2,4 milliarder kroner i desember 2018. Totalutbyttet er mer enn den bokførte verdien av selskapet – altså hvor mye alle de 67 vindturbinene og resten av anlegget regnskapsmessig er verdt. Resultatet av utbetalingen er at selskapet har tømt egenkapitalen – «balanseregnskapet viser netto gjeld», skriver eierne i årsrapporten. Da anlegget åpnet i november 2017, ble prislappen oppgitt til 12,7 milliarder kroner. Investeringen ble altså halvveis tilbakebetalt etter ett år i drift. Til tross for røde tall i balanseregnskapet – netto gjeld på rundt 4 milliarder pund – mener Dudgeon at de skal klare å betale for driften i tiden som kommer. Direktørene mener at selskapets reelle verdi er langt høyere enn den bokførte verdien – og at ressursene er tilstrekkelig for at driften skal fortsette i «overskuelig framtid». Les også: Havvind kan være «grønn stikkontakt for fiskeoppdrett til havs» Subsidiert vind Et sentralt punkt for Dudgeon er at selskapet får en garantert pris for strømmen som produseres ute i havet. Storbritannia har en omfattende satsing på fornybar energi – og å få ned kostnadene på utbygging av offshore vind. Gjennom utlysningsrunder byr selskap på leveringskontrakter – såkalt Contracts for Difference. Laveste anbud vinner. Strømprodusentene får så en garantert strømpris i 15 år. Ligger markedsprisen under, får selskapene betalt kompensert tilsvarende forskjellen. Og hvis markedsprisen er over garantiprisen, må selskapene betale inn det overskytende. I 2018 var det stort avvik mellom markedsprisen og garantiprisen. Av inntekter på 249 millioner pund, fikk Dudgeon betalt 171 millioner pund fra myndighetene gjennom garantiordningen. 69 prosent av inntektene til vindparken var altså offentlige subsidier, finansiert av britiske skattebetalere. Hvor stort kan havvind bli, og hva kan det bety for norske oljeleverandører fremover? Dette er noe av spørsmålene som blir tatt opp i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her: ? The post Equinor med milliardfest i britisk havvind appeared first on SYSLA.

I utredningen er mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak analysert i flere ulike sektorer. Miljødirektoratet lister opp flere forslag til hva som kan kuttes. De mener blant annet at det kan kuttes 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i veisektoren gjennom ytterligere elektrifisering av biler og vare- og tungtransport, og 5,1 millioner tonn reduksjon i jordbruket. Foreslår kostholdsendringer og nullvekst i biltrafikken Direktoratet lister opp flere forslag til hva som kan kuttes, og det er i veisektoren det kan kuttes mest. De mener blant annet at det kan kuttes 11,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i veisektoren gjennom ytterligere elektrifisering av biler og vare- og tungtransport, gjennomføring av nullvekstmålet og bedre tilrettelagt logistikk. Les også: Lundin vil investere nesten én milliard i fornybar energi – I løpet av det neste tiåret forventes det at teknologiutviklingen gir et tilstrekkelig utvalg av utslippsfrie kjøretøymodeller som vil dekke tilnærmet alle transportsegmenter og bruksområder. Det innebærer at de politiske målene for nullutslippskjøretøy er mulige å nå, gitt tilstrekkelig ladeinfrastruktur og styrking av virkemidler som legger til rette for raskere innfasing av elektriske kjøretøy, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen. De mener videre det er utslippsreduksjonspotensial i jordbruket på 5,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det største reduksjonspotensialet ligger i mindre matsvinn og endrede kostholdsvaner, ifølge utredningen. – Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner, heter det. Deretter må jordbruket tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av korn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet. I utredningen foreslås det videre at bønder gjennomfører ulike fôr- og gjødseltiltak, og at den største barrieren for mange av disse tiltakene er at de ikke er lønnsomme med dagens støttemidler. Skipsfarten må over på strøm Skipsfarten er sektoren med nest størst potensial for CO2-kutt etter veitransportsektoren, ifølge rapporten, som anslår utslippspotensialet i sjøfart, fiske og havbruk til 7,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Det vil imidlertid kreve omfattende teknologiutvikling. Flere av de utslippsfrie teknologiene er i dag umodne og dyre, påpekes det. Les også: Rekordhøy vindkraftproduksjon i Norge i fjor – Mange ulike aktører må på banen for å få fortgang i utviklingen av nullutslippsfartøy, sier Einar Vik Arset, direktør for Kystverket. Størst potensial er det i overgang fra tradisjonelt drivstoff til løsninger basert på strøm, understrekes det. SV og Rødt med klar klimabeskjed til regjeringen: – Gjennomfør! – Dette er inspirerende og oppløftende og viser at Norge kan gjennomføre store kutt i utslippene av klimagasser, sier SV-leder Audun Lysbakken. – Men det haster å komme i gang, og regjeringen må slutte å dra føttene etter seg. Vi har bare en beskjed til regjeringen: gjennomfør!, sier han. Les også: Bergensfirmaet har 25 års erfaring fra romfart. Nå skal teknologien bidra til utslippsfri skipsfart. Rødt-leder Bjørnar Moxnes stemmer i: – Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte klimagassutslippene, men da må vi handle raskt. Regjeringen har ikke vist handlekraft tidligere. Det er de nødt til å gjøre nå. – Vi kan ikke basere de nødvendige klimakuttene på at folk skal endre kostholdet sitt og kjøpe elbiler uten at regjeringen legger om den grunnleggende klimapolitikken, framholder han, men påpeker samtidig at kuttene må skje på en sosialt rettferdig måte. SV mener samtidig at oljeindustrien, som er Norges største forurenser, ikke må gå fri. – De må også pålegges store utslippskutt gjennom et nytt klimaforlik, slik SV har foreslått mange ganger, sier Lysbakken. Er havvind fremtiden til Norsk næringsliv? Hør episoden om havvind i Sysla-podkasten Det vi lever av: ? The post Klimakur foreslår tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 40 millioner tonn CO2 appeared first on SYSLA.

Vindkraft sto i fjor for 4,1 prosent av den norske kraftproduksjonen, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt ble det produsert 5,5 terawattimer (TWh) vindkraft i Norge i fjor. Det tilsvarer det årlige forbruket til 350.000 husholdninger. Les også: Bergensfirmaet har 25 års erfaring fra romfart. Nå skal teknologien bidra til utslippsfri skipsfart. Året før var vindkraftproduksjonen 3,6 TWh. Til sammenligning produserte norsk vannkraft 125,8 terawattimer i 2019. Den totale kraftproduksjonen i fjor endte på 134,5 TWh. Det er et fall på 12,2 TWh fra året før. Nedgangen kan ifølge SSB forklares med mindre tilsig til norske vannmagasiner i 2019. The post Rekordhøy vindkraftproduksjon i Norge i fjor appeared first on SYSLA.

Komitéleder Linda Hofstad Helleland, som også er nyslått distriktsminister, ber nå partiets landsmøte gjøre et klart vedtak: – Vi trenger å skape flere jobber, og da må vi ta i bruk naturressursene. Men samtidig må lokalbefolkningen føle at de sitter igjen med noe. Derfor må mer av verdiskapningen bli igjen lokalt, sier hun til NTB. – Et eksempel på hvordan dette kan gjøres, er dagens prinsipp for vannkraftbeskatning. En god ledesnor vil være at hoveddelen av inntektene må gå til lokalsamfunnet, sier Helleland. På landsmøtet i mars ønsker Høyres programkomité derfor debatt om beskatning eller avgiftslegging av vannkraft, vindkraft og lakseoppdrett – og hvordan inntektene skal fordeles. Ser på modeller Helleland mener det er på høy tid å si klart fra om at kommuner som stiller fjorder, fjell eller naturområder til disposisjon for næringsutvikling, må få noe igjen for det. – Lokalpolitikerne må vurdere hvordan naturressursene kan utnyttes mest mulig effektivt, samtidig som man balanserer hensynet til naturen, sier hun. Høyre-toppen peker på behovet for å skape folkelig oppslutning om at næringsaktører tar i bruk naturressurser. – Det er rett og rimelig at man kompenseres med skatte- og avgiftsinntekter når man stiller arealer til disposisjon og bidrar til jobber og velferd i Norge. Helleland presiserer at Høyre fortsatt står ved fjorårets landsmøtevedtak om å si nei til grunnrenteskatt for laksenæringen. Men det finnes andre muligheter: – En mulighet er en arealbeskatning eller produksjonsavgift som går tilbake til lokalsamfunnet, sier hun. Distriktsprofil Senterpartiet har vokst seg stort på et bredt opprør i norske distrikter mot alt fra sentralisering av sykehus, politi og domstoler til protest mot ferjepriser og vindkraftmotstand. Utnevnelsen av trønderen Helleland til ny distrikts- og digitaliseringsminister ble umiddelbart tolket som et forsøk fra regjeringen på å komme på offensiven overfor distriktene. Helleland advarer mot en polarisert debatt om utbygging og beskatning av vindkraft, vannkraft og oppdrett. Les også: Stavanger blir vertskap for nasjonal havvindkonferanse – Vi trenger skatteinntekter fra jobbene som skapes, vi kan ikke leve av teknologi alene, sier hun. Høyres programkomité skal på landsmøtet legge fram forslag til noen klare retningsvalg – å ta i bruk naturen, men samtidig kompensere kommunene er ett av dem. Mer detaljerte forslag skal utarbeides før landsmøtet i valgåret 2021. Mange ukjente Mye er uklart når det gjelder utbygging og beskatning av vindkraft på land og vannkraft, samt beskatning av lakseoppdrett. Når det gjelder vindkraft på land, besluttet regjeringen i fjor, etter massiv motstand i distriktene, å skrote NVEs forslag til nasjonal ramme. Hele konsesjonssystemet for vindkraft på land skal nå revurderes. Et beskatningsregime for vindkraften er fortsatt ikke etablert. Men topper i Energi Norge og El og IT Forbundet har tatt til orde for at verdiene som skapes i vindkraft, i større grad må føres tilbake til kommunene som huser vindturbinene. For vannkraftens del skapte det bruduljer da et utvalg i fjor foreslo å avvikle spesialordningene som gir kommuner totalt 3 milliarder kroner i skatteinntekter direkte fra vannkraft. Bråk ble det også da flertallet i et utvalg i fjor ville pålegge lakseoppdretterne å betale grunnrenteskatt, etter modell fra vannkraften. The post Høyre-topper: Satsing på vindkraft må belønnes appeared first on SYSLA.

– Havvind er større enn Stavanger. En ny industri kan bety mye for leverandørindustrien som jobber med olje og gass langs hele kysten fra Agder til Bergen, sier Anne Woie som er Stavangers næringssjef og arrangør. Sylvi Listhaug rakk å takke nei til High Wind-konferansen før Frp gikk ut av regjeringen Solberg. Nå kan trolig den nyutnevnte olje- og energiministeren Tina Bru (H) vente seg en invitasjon. – Offshore vind er høyaktuelt. Det er mange som vil være med på dette, sier Woie til Stavanger Aftenblad. Fakta Forlenge Lukke High Wind 2020 Arrangeres av Stavanger kommune med hjelp fra Greater Stavanger, ONS, DNB, SR-Bank, Næringsforeningen, Norwegian Energi Solutions. Hva: High Wind 2020. Hvem: Cirka 250 deltakere, nasjonale og internasjonale Hvor: SR-banks nye hovedkvarter i Bjergsted, Finansparken. Mål: Å diskutere hva som må til for at havvind blir bygget ut industrielt og at Norge får på plass et hjemmemarked. Norwegian Offshore Wind Cluster og Norwegian Energy Partners (Norwep) er bidragsytere. Bergensere og sørlendingen har kommet med innspill, blant andre Universitetet i Bergen og Bergen Næringsråd. Havforskningsinstituttet og Kystverket er med for å få belyse havvind fra flere sider. Nå kommer High Wind Det var før sommeren i fjor at Stavanger-politikerne bestilte en nasjonal konferanse om havvind i Stavanger – allerede helst i 2019. Nå er det bestemt at datoene blir 17.–19. mars 2020 i SR-banks nye hovedkvarter. Utsettelsen av havvind-konferansen sist høst ble avdramatisert av Næringsforeningen i Stavanger, vindaktører og politikerne selv sist høst. – Vi skal ikke diskutere om det er et mulighetsrom for havvind, for det er det, sier Anne Woie som er næringssjef i Stavanger kommune. High Wind 2020 skal diskutere hva som skal til for at havvind blir bygget ut og får et hjemmemarked. Foto: Fredrik Refvem – Markedet er enormt Frank Emil Moen har tatt turen fra Egersund. Nå sitter han rundt lunsjbordet med High Wind-arrangørene i Stavanger. Han er utålmodig – og han snakker for et 100-talls bedrifter som har samlet seg i en havvind-klynge med utgangspunkt i Rogaland. Giganter som Equinor, Aker Solutions og Kværner er blant disse. Les også: Skotske fiskere med vindkraftadvarsel til norske kollegaer – Vi må dyktiggjøre våre bedrifter opp mot det enorme markedet som er der ute. Vi er fortsatt i startgropen med dette arbeidet, sier Moen. Selv driver han et trenings- og utviklingssenter for vindindustrien, både on- og offshore, i Egersund. I tillegg snakker han altså for Norwegian Offshore Wind Cluster, som vind-klyngen heter. De jobber på spreng med å posisjonere norske bedrifter i det internasjonale markedet. – Et hjemmemarked er svært viktig. Offshore vind er det riktige for oss, sier han. Milliardeventyr? En rapport fra september i fjor viste at et nytt industrieventyr i Norge kan skape verdier for 117 milliarder og sysselsette tusenvis. – Hvis vi skal se etter hva som kan erstatte vakuumet olje og gass, så er dette kanskje det største eplet, mener Birger Haraldseid, mulighetsutvikler i Greater Stavanger. «Utsira nord». Kartutsnittet er hentet fra NVE-rapporten Havvind, en strategisk konsekvensutredning fra 2012/2013. Foto: NVE Regjeringen har foreslått å åpne for kraftproduksjon fra anlegg til havs–havvind. Det mest aktuelle området ligger rett utenfor Rogalands-kysten – Utsira nord (se kart over). Høringen er avsluttet og nå kjenner mange på lukten av et nytt offshoreeventyr. Les også: – Nå går toget for flytende havvind Blant dem er tidligere ordfører i Stavanger, Leif Johan Sevland. Han vil at ONS, tidligere «oljemessen», skal bli verdensledende møteplass for havvind-industrien. – Det er bonanza for tiden. Mulighetene innen havvind er fantastiske. Det er mye som skjer nå og veksten globalt er enorm framover, sier Sevland. Leif Johan Sevland vil at ONS skal bli en av verdens viktigste møteplasser for havvindindustrien. ONS 2020 arrangeres i august/september. Foto: Anders Minge Stavanger ønsker å ta en rolle innen havvind internasjonalt, ifølge arrangørene. Viktige samarbeidspartnere blir vennskapsbyene skotske Aberdeen og danske Esbjerg. Byene er også sentrale i Verdens Energibyer-nettverket. Esbjerg Havn er ledende i Europa på håndtering og utskiping av vindturbiner, mens Aberdeen har verdens første flytende havvind-anlegg, Equinors Hywind Scotland, rett utenfor kysten. – De er interessert i å komme hit fordi de ser at potensialet innen havvind er stort i Norge, sier Haraldseid. Les også: Aibel har gjort havvind til milliardbutikk Blir vind lønnsomt? – Jeg er glad for engasjementet og interessen for å få det til har vært veldig bra. Havvind har et kjempestort potensial, sier Woie. – Men havvind er ikke lønnsomt dag? – Selskapene etterlyser politikkutvikling for rammevilkårene, og noen peker på den bevisste satsingen i andre europeiske land. Å få på plass et rammeverk er viktig for å skape arbeidsplasser, sier Woie. The post Stavanger blir vertskap for nasjonal havvindkonferanse appeared first on SYSLA.