Klimatoll eller CO2-prising – Kina kan velge EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kobler handelspolitikk og klima på en helt annen måte enn man har sett til nå. På Davos-møtet signaliserte von der Leyen ifølge FT at EU vil innføre CO2-toll på import fra land som ikke fører effektiv klimapolitikk. Dette kan ramme for eksempel import av kinesisk stål. Dersom Kina innfører CO2-prising på linje med EU, vil toll kunne unngås. Von der Leyen sa at EU ønsker å oppmuntre handelspartnere til å innføre CO2-prising, slik at det blir et globalt «level playing field», til alles fordel. Det er altså både en mulighet og en trussel i denne mekanikken: Kuttes utslipp og CO2-prising innføres, så kan det handles som før. Lar man være å kutte utslipp, så vil produkter bli rammet av en ekstra skatt eller toll. EU-kommisjonen arbeider med detaljene for en slik CO2-toll eller «carbon border adjustment mechanism». Blant annet må regelverket utformes i tråd med WTO-retningslinjer og rene proteksjonistiske fristelser må unngås. Dette er en svært viktig del av EUs grønne deal og kan få stor betydning for avkarboniseringen av viktige verdikjeder som stål-, sement- og gjødselproduksjon. Uten at lands ansvar for egne utslipp bortfaller, rettes søkelyset på CO2-avtrykket i et produkt eller en verdikjede. Dette kan lede til mye raskere innføring av nye CO2-besparende teknologier enn vi har sett til nå. Tørke ga økte utslipp Tørken sommeren 2018 ga sterk økning i Danmarks CO2-utslipp, viser tall fra Aarhus universitet som nå er oversendt EU og FN og som er gjengitt i Politiken. Tørken ga mindre avlinger enn normalt, og dette ga lavere opptak av CO2 enn vanlig. Det ble også pløyd mindre halm og røtter ned i jorden. Også skogen vokste mindre enn normalt. Funnene viser at effekten av tørken tilsvarer 2 millioner tonn CO2, eller 4 prosent av Danmarks utslipp. Danskene har svært ambisiøse klimamål, og skal kutte 31 millioner tonn innen 2030 for å nå målet om 70 prosent reduksjon fra 1990. De danske utslippene i 2018 var på 54,5 millioner tonn. Danmark hadde betydelig nedgang i utslippene over mange år, men fra 2015 har det stått omtrent stille. Ida Auken, som er klimapolitisk talsperson for De Radikale, sier at det nå haster å komme i gang med «historisk store klimainvesteringer i alle sektorer». Investerer nær null i fornybar Det internasjonale energibyåret (IEA) slapp denne uken en veldig interessant rapport om oljesektorens møte med det grønne skiftet. Kortversjon fra CNN her. Store oljeselskapers andel av investeringer innen fornybar energi, biodrivstoff og karbonfangst, utgjorde under én prosent av totalen i disse sektorene fra 2015-2018. Selv innen karbonfangst, som er en liten sektor, og som burde være oljebransjens paradegren, står andre typer selskaper for brorparten av investeringene. IEA skal nå begynne å tracke oljesektorens håndtering av energiskiftet, melder Axios. Oljesektorens utfordringer i møte med mer klimapolitikk er beskrevet veldig godt i denne kommentaren i The Economist. Frykt for grønne svaner Klimaendringer kan føre til en ny finanskrise og true den finansielle stabiliteten, sier Basel-baserte BIS (Bank for International Settlements). Denne uken la denne organisasjonen – sentralbankenes samarbeidsorgan – frem en studie som beskriver utfordringene klimaendringer og klimapolitikk betyr for sentralbankene og for myndighetene som regulerer finanssektoren. Budskapet fra BIS er oppsummert i denne saken fra Reuters. Klimaendringer kan føre til «grønn svane»-hendelser, heter det. En «sort svane» er i finansspråket store uventede hendelser – med svært store konsekvenser. BIS mener at vi nå kan få «grønne svaner»: «Climate change could therefore lead to «green swan» events and be the cause of the next systemic financial crisis. Climate-related physical and transition risks involve interacting, nonlinear and fundamentally unpredictable environmental, social, economic and geopolitical dynamics that are irreversibly transformed by the growing concentration of greenhouse gases in the atmosphere.» Billig hydrogen kan ordne «alt» I lys av torsdagens gla’sak fra Vestlandet om at et av Equinors supplyskip skal over fra LNG til ammoniakk, tar vi med denne saken fra Reneweconomy om at kostnadene ved produksjon av ren og fornybar hydrogen kan bli halvert frem til 2030. Bakgrunnen for saken er en studie McKinsey har gjort for det australske hydrogenrådet. Denne studien viser at hydrogen fra fornybar energi kan bli svært konkurransedyktig i mange sektorer – og erstatte fossile innsatsfaktorer i industri og fossile energikilder til mange transport- og oppvarmingsformål. Nøkkelen til store klimakutt er – som vanlig – rikelig tilgang på billig fornybar energi. Derfor fremholdes Chile, Saudi-Arabia og Australia som eksempler på land der store volum fornybar hydrogen kan fremstilles billig og greit. Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima. The post EU truer Kina med CO2-toll appeared first on SYSLA.

Solenergiselskapet Scatec Solar dro inn 434 millioner kroner i driftsinntekter før skatt, avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) i fjorårets fjerde kvartal. Det er opp fra 329 millioner året før, eller en økning på 32 prosent. Samtidig måtte selskapet vise til et marginalt fall i omsetningen, fra 1.666 millioner til 1.642 millioner, eller et fall på 1,5 prosent fra kvartalet året før. I tillegg endte driftsresultatet ned 3,5 prosent til 263 fra 276 millioner kroner, etter økte driftskostnader og høye avskrivinger. Les også: Equinor og Scatec Solar overtar solprosjekt i Argentina – I fjerde kvartal fortsatte aktiviteten å være høy. Vi vant vårt første kontrakt i Tunisia på 360 megawatt, samtidig som vi fullførte vårt største prosjekt noensinne, det 390-megawatt store Benban-prosjektet i Egypt, sier daglig leder i selskapet, Raymond Carlsen, i kvartalsrapporten. Historiens mest lønnsomme år Dermed har Scatec Solar ferdiggjort sitt mest lønnsomme år i selskapets historie, ifølge en pressemelding. For hele 2019 tjente solenergiselskapet 1,6 milliarder kroner i brutto driftsinntekter før skatt, samtidig som de omsatte for 6,3 milliarder kroner. Det er en årlig vekst på henholdsvis 65 og 34 prosent. Les også: EU-landene enige om klimanøytralitet innen 2050 – I 2019 doblet vi kapasiteten vår til 1,2 gigawatt, samtidig som ordreloggen vår er på 5,8 gigawatt. Vår evne til å levere stabilt over tid, kombinert med positive markedsutsikter, styrker Scatecs posisjon som en ledende spiller innen fremvoksende markeder, sier Carlsen. Scatec Solar vil betale et utbytte på 1,05 kroner per aksje til sine aksjonærer, tilsvarende en utdeling på 131 millioner kroner. Vekst i kraftproduksjonen Kraftproduksjonen tredoblet seg i fjorårets siste kvartal til 298 gigawattimer, melder selskapet. Til sammen produserte Scatec 926 gigawattimer strøm i fjor. Selskapet ser positivt på fremtiden, og vil utnytte megatrender som elektrifisering og investeringer i fornybar energi. Planen er å ha installert kapasitet på 4,5 gigawatt i drift innen 2021. Dermed vil de vokse med 1,5 gigawatt hvert år. Les også: Equinor har kjøpt 11.020.000 aksjer i Scatec Solar I desember i fjor meldte Equinor om at de økte sin eierandel i Scatec Solar, og eier i dag rundt 15,2 prosent av aksjene og stemmerettighetene i solenergiselskapet. Fornybar energi er i vinden om tiden, og det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden med fokus på havvind på norsk sokkel her: ? The post Scatec Solar med rekordsterkt år appeared first on SYSLA.

Den installerte havvind-kapasiteten utenfor kysten av USA kan nå 20 gigawatt (GW) innen 2030, med investeringer på over 15 milliarder dollar per år fra midten av 2020-tallet. Det tror analysehuset Rystad Energy. Dermed kan investeringene i havvind overgå investeringene i olje- og gassutvinning til havs i USA, noe Rystad kaller “en virkelig bemerkelsesverdig utvikling”. Les også: Equinor ser store havvind-muligheter i USA Olje- og gassinvesteringene ventes til 14,8 milliarder dollar i perioden mellom 2020 og 2025. Foreløpig er det sanksjonert 6 GW med havvind, som vil kreve samlede investeringer på mer enn 20 milliarder dollar over de neste fem årene, sier Tim Bjerkelund, leder for Rystads konsulentvirksomhet i New York. – Antar vi støtte fra regulerende myndigheter, vil mange flere prosjekter bli sanksjonert de kommende årene, og vi venter å se tidlige investeringer i sektoren på over 15 milliarder dollar innen midten av tiåret, sier Bjerkelund. Les også: Equinor tapte kamp om havvindprosjekt i USA – Det vil signalisere en energirevolusjon, som offshore-leverandører burde merke seg, sier han. Ifølge amerikanske Energy Information Administration, som er en del av statistikkmyndighetene i landet, er det et potensial for 7200 terrawatt-timer havvind i USA. Dersom alt dette skulle utnyttes ville det tilsvare hundrevis av prosjekter lik de som allerede er sanksjonert, som hver krever investeringer på rundt tre milliarder dollar. Les også: Equinor vant gigantisk havvindkontrakt til 25 milliarder Equinor har tidligere uttalt at de ser store muligheter for havvind i USA. Nylig fikk de tildelt en havvind-lisens utenfor Massachusetts. Nå ligger et bud inne for å levere vindkraft til New Jersey. – Vi ser at det er store muligheter for både bunnfast og flytende havvind utenfor kysten av USA, sier pressekontakt Elin Isaksen til Aftenbladet. Havvind har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:       The post Venter havvind-revolusjon i USA appeared first on SYSLA.

Satsing på klimadiplomati var ett av temaene for EUs utenriksministermøte mandag. Ministrene minnet om at klimaendringene er en eksistensiell trussel mot menneskeheten og det biologiske og er enige om at klimakampen må være sentralt i unionens utenrikspolitikk. – Vi kan gjøre mye hjemme, men det vil ikke være nok. EU står bare for 9 prosent av verdens utslipp, så selv om vi kunne stanse alt over natten, ville 91 prosent av utslippene i verden fortsatt være der, sa EUs utenrikssjef Josep Borrell etter møtet. – Derfor må klima inn i alt EU foretar seg på verdensscenen, og det må begynne med handelsavtaler. Noe annet vil være meningsløst. Innsatsen vil være forgjeves hvis vi ikke inkluderer dette i handelsavtaler, legger han til. Les også: Rapport: Oljeindustrien investerer mindre enn 1 prosent i grønn energi EU har som mål å bli klimanøytralt innen 2050 og vil oppmuntre og støtte andre land som vil trappe opp innsatsen mot klimaendringene. The post EU setter klima i sentrum i utenrikspolitikken appeared first on SYSLA.

Satsing på klimadiplomati var ett av temaene for EUs utenriksministermøte mandag. Ministrene minnet om at klimaendringene er en eksistensiell trussel mot menneskeheten og det biologiske og er enige om at klimakampen må være sentralt i unionens utenrikspolitikk. – Vi kan gjøre mye hjemme, men det vil ikke være nok. EU står bare for 9 prosent av verdens utslipp, så selv om vi kunne stanse alt over natten, ville 91 prosent av utslippene i verden fortsatt være der, sa EUs utenrikssjef Josep Borrell etter møtet. – Derfor må klima inn i alt EU foretar seg på verdensscenen, og det må begynne med handelsavtaler. Noe annet vil være meningsløst. Innsatsen vil være forgjeves hvis vi ikke inkluderer dette i handelsavtaler, legger han til. Les også: Rapport: Oljeindustrien investerer mindre enn 1 prosent i grønn energi EU har som mål å bli klimanøytralt innen 2050 og vil oppmuntre og støtte andre land som vil trappe opp innsatsen mot klimaendringene. The post EU setter klima i sentrum i utenrikspolitikken appeared first on SYSLA.

Kraftig regn de siste dagene har bidratt til å dempe de voldsomme skog- og buskbrannene i Australia. Men fortsatt brenner det mange steder, og røyk og aske dekker store områder. I røyk fra brennende trær og planter er det også CO2, og mengdene i dette tilfellet er enorme. Rundt 400 millioner tonn CO2 hadde strømmet ut i lufta fram til begynnelsen av januar, ifølge EUs Copernicus-program. Til sammenligning tilsvarer Norges årlige menneskeskapte utslipp av ulike typer klimagasser om lag 52 millioner tonn CO2. Les også: Solstad-skip roses for hjelpearbeidet i brannrammede Australia Kretsløp Samtidig som brann-utslippene har et gigantisk omfang, skiller de seg fra menneskeskapte utslipp på ett viktig punkt: Når brannene er over og trær og planter vokser opp igjen, så suger de CO2 tilbake fra lufta. Hvis skogen til slutt vokser tilbake slik den var før brannene, vil alle utslippene være reversert. Dermed blir bidraget til den globale oppvarmingen lik null. – For branner så dreier det seg alltid om balansen, sier forsker Rebecca Buchholz til den amerikanske kringkasteren NPR. Økt risiko Hvis ikke all skogen vokser opp igjen, vil brannene imidlertid ha bidratt til en varig økning av CO2-innholdet i atmosfæren. Forskere frykter at dette vil skje oftere etter hvert som temperaturen på jorda stiger. Varmere og tørrere klima kan i noen områder gjøre at trærne ikke kommer tilbake. Om dette vil skje i Australia etter brannene som raser nå, er for tidlig å si. Men forskere har slått fast at klimaendringene har økt risikoen for værforhold som fører til stor brannfare i Australia. De pågående brannene er beskrevet som de verste i landets historie – og de oppsto i det varmeste og tørreste året som noen gang er registrert i Australia. – Klimaet påvirker brannene, og brannene kan potensielt påvirke klimaet. Og vi vet ikke hvor vi er på vei, sier Buchholz. The post Store klimautslipp fra Australias branner appeared first on SYSLA.

I kjølvannet av den omfattende elektrifiseringen av større ferger, som allerede er godt i gang, holder markedet for utslippsfrie passasjer- og hurtigbåter på å etablere seg. Laksevåg-baserte Bertel O. Steen Power Solutions, tidligere kalt Bostek, har i over 50 år levert dieselmotorer fra MTU i Tyskland, som er mye brukt på hurtigbåter og lignende. Basert på teknologi utviklet i Molde gjør selskapet seg nå klar til en fremtid med lavere utslipp, samtidig som de etablerer seg i resten av Norden. Liten og lett Eirik Nesse, direktør for forretningsutvikling hos Bertel O. Steen Power Solutions, sier utfordringen for de mindre båtene er å holde både vekten og volumet på fremdriftssystemene nede. – Mens en større ferge knapt merker om du plasserer 20 tonn med batterier under dekk, – det blir bare som en ekstra trailer – ville det senket en hurtigbåt, sier Nesse. Nye Ole Bull blir elektrisk. Illustrasjon: YSA design Elektriske fremdriftssystemer til mindre passasjerbåter og hurtigbåter, som kanskje skal gå mer enn 20 knop over lengre tid, har ikke blitt gjort industrielt før. Dette markedet er nå i etableringsfasen, sier han. Kjøpte el-kompetanse Ove Johan Solem, daglig leder ved Bertel O. Steen Power Solutions, sier de så at kundene deres begynte å bli opptatt av elektriske og hybride løsninger i 2016. På det tidspunktet var det dieselmotorer som gjaldt for dem. – Vi kunne svært lite om det, vi var jo et dieselselskap og hadde vært det i 50 år. Så vi gikk ut i markedet og så etter noen som kunne noe. Da fant vi Inpower, og så kjøpte vi de, sier Solem. Den helelektriske fergen «Barmen» bruker fremdriftssystemene til Bertel O. Steen Power Solutions. Foto: Måløy Verft Inpower fungerte som et datterselskap frem til forrige uke, da de ble fullstendig innlemmet i Bertel O. Steen Power Solutions. De seks ansatte, som holder til i Molde, ble satt til å utvikle nye hybride og fullelektriske fremdriftsløsninger. Nå har selskapet landet to prosjekter basert på teknologien: Fergen mellom Barmen og Bramsund i Selje i Nordfjord er allerede i drift. I tillegg kommer den nye elektriske båten til Ole Bulls komponisthjem på Lysøen i Os, som nå er under bygging. Utvider til Norden Samtidig som Laksevåg-selskapet nå leverer elektriske fremdriftssystemer til båter, utvider de tilstedeværelsen sin til hele Norden. Utvidelsen er drevet av agenturet på MTU-motorene, men åpner også for større distribusjon av den norskutviklede teknologien. – Vi blir en nordisk aktør, og går fra å leve av diesel til å levere nullutslippsløsninger, sier Solem. For to uker siden åpnet de kontor i Sverige og Finland, og fra første oktober i år har de også kontor i Danmark. Fortsatt skal virksomheten styres fra Damsgårdsveien. I første runde er det de norske hurtigbåtrutene som skal ut på anbud, men Solem tror de andre nordiske landene etter hvert vil følge Norges eksempel. Hos Bertel O. Steen Power Solutions står de forskjellige generasjonene dieselmotorer for hurtigbåter oppstilt. Neste generasjon motor er elektrisk, med strøm fra batterier. Fra venstre: Arnstein Andreassen, direktør for utslippsfrie løsninger, daglig leder Ove Johan Solem og Eirik Nesse, direktør for forretningsutvikling. Foto: Bendik Støren. – Norge er fremst, men dette kommer i Norden også. Spesielt i de store byene ved sjøen, der vannveien ofte kan være den mest direkte, sier Solem. Han mener myndighetenes krav til nullutslipp har satt norske leverandører i førersetet. – Norske myndigheter har krevd det beste i verden. Den markedsmuligheten vi får ved at man har så høye ambisjoner for lav- og nullutslipp gjør at vi kan utvikle løsninger som i neste omgang gir oss et fortrinn for alle andre, sier Solem.  The post Vil erobre Norden fra Laksevåg appeared first on SYSLA.

newsletter id=”sysla”] some testsome test BRONSE: Sverre Lunde Pedersen t.h., Håvard Bøkko og Hallgeir Engebråten gikk inn til bronse på lagtempoen. – Sverre var sprek, så jeg slet med å holde følge på slutten, sier Bøkko. FOTO: Peter Dejong / AP BRONSE: Sverre Lunde Pedersen t.h., Håvard Bøkko og Hallgeir Engebråten gikk inn til bronse på lagtempoen. – Sverre var sprek, så jeg slet med å holde følge på slutten, sier Bøkko. FOTO: Peter Dejong / AP Nederland og Russland dominerte i EM. På ett område mener Pedersen Norge har mye å gå på. – Jeg tror det kan være karriereforlengende. Nederland og Russland dominerte i EM. På ett område mener Pedersen Norge har mye å gå på. – Jeg tror det kan være karriereforlengende. some test NORGES KANSKJE GRØNNESTE NYHETSBREV some test3 some test 4 NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET The post Test short code article appeared first on SYSLA.

Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte: Blackrock setter klima i sentrum I sitt årlige brev til verdens næringslivstopper erklærer Blackrock-sjef Larry Fink at investeringsgiganten fra nå av vil unngå selskaper som utgjør bærekraftrisiko, melder New York Times. Bærekraft, og da spesielt klimahensyn, skal fra nå av være den sentrale kjerneverdien i Blackrocks investeringsstrategi, erklærer Fink i brevet. Han mener finansverdenen er inne i en fundamental endringsprosess på grunn av klimaendringene, og at det vil få høyst praktiske konsekvenser. Som han skriver: «In the near future – and sooner than most anticipate – there will be a significant reallocation of capital». Fakta Forlenge Lukke Fem på fredag Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Ukens spalte er skrevet av Lars Ursin som er journalist og redigerer i Norsk Klimastiftelse. Han har bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC.   Denne klare meldingen fra topplederen for den globale investeringsgiganten kommer for så vidt ikke helt ut av det blå: Blackrock var blant aksjonærene som i 2017 presset oljegiganten ExxonMobil til å ta klimarisiko mer på alvor. I fjor advarte Blackrock også om at investorer generelt undervurderte kostnader knyttet til fysisk klimarisiko. Senere samme år kom for øvrig en rapport som antydet at Blackrock hadde tapt over 90 milliarder dollar i fossilinvesteringer fordi også de hadde ignorert klimarisiko i egen portefølje. Blackrock har også måttet tåle hard kritikk fra mer aktivistiske investorer for ikke å gå lenger i å stille krav til energiselskapene de investerte i – se saker fra The Guardian og CNBC om dette. Aktivister som 350.org-grunnlegger Bill McKibben tvitret imidlertid denne uken entusiastisk om uttalelsene til Blackrock-sjefen. Klima- og miljørisiko preger risikorapport Hvert år lanserer Verdens økonomiske forum, WEF, sin Global Risk Report. Rapporten opererer med to kategorier – likelihood og impact, altså hvor sannsynlig det er at trusselen realiseres, og hvor stort skadeomfang det får om det skjer. Klimarelatert risiko utgjør topp fem i den første kategorien, tre av fem i den andre. Ifølge WEF selv er det første gang siden rapportene begynte å komme ut – i 2006 – at én kategori har dominert rapporten så ettertrykkelig. Rapporten vektlegger også faren for økt politisk og økonomisk polarisering, i en tid der økt samarbeid er kritisk for at verdenssamfunnet skal få bukt med alle truslene det står overfor. – Det politiske landskapet er polarisert, havnivået stiger og klimabrannene raser. Dette er året der verdens ledere må jobbe med alle samfunnssektorer for å reparere og gjenopplive systemet for internasjonalt samarbeid, sier WEF-sjef Børge Brende i en pressemelding. Samtidig advarer Emilio Granados Franco, Global Risks-topp i WEF, mot at ensidig fokus på klimarisiko kan skape blindsoner – fordi klima, miljø og økonomi henger så tett sammen. Rapporten ble lansert denne uken i forkant av det årlige Davos-møtet, som åpner tirsdag 21. januar. Investeringshopp i havvind sikret global fornybarvekst Det ble investert 282,2 milliarder dollar i ny fornybar kraftkapasitet i 2019, en liten oppgang på 1 prosent fra året før, ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). En rekke store investeringer i havvind mot slutten av året bidro sterkt til veksten. Havvind økte 19 prosent til 29,9 milliarder dollar. Vindkraft totalt sett var den største energitypen med en økning på 6 prosent til 138,2 milliarder, mens investeringene i solenergi gikk ned 3 prosent til 131,1 milliarder dollar. Markedet i Kina er stadig verdens største, men hadde en nedgang i forhold til fjoråret. I USA økte investeringene med hele 28 prosent. Europa hadde en nedgang på 7 prosent, men så sterk vekst i solenergi i Spania. Som tidligere år fører fallende kostnader til at investorene får mer fornybarkapasitet for pengene – sol og vind økte med rundt 20 GW i forhold til 2018 (tallene fra BNEF inkluderer ikke stor vannkraft). I sine spådommer for 2020 venter BNEF et nytt vekstår med samlede investeringer på 300 milliarder dollar. Bak dette estimatet ligger det økt finansiering av havvind i Europa og fortsatt sterk vekst i vind og sol i USA. BNEF venter sterk vekst i vindkraft i 2020 i land som USA, Kina, Sverige, Norge og Spania. Også solenergi står foran et godt år; stadig flere prosjekter vil bygges uten direkte subsidier. Grønt lys fra EU-parlamentet EU-kommisjonens «Green Deal»-forslag gikk gjennom EU-parlamentet med overveldende flertall onsdag: 482 stemte for mens 136 stemte mot. Tidligere samme uke viste kommisjonen hvordan de tenker seg at dette skal løses økonomisk: EU skal utløse 1 billion euro i investeringer – altså ett tusen milliarder euro – over det neste tiåret for å avkarbonisere unionens økonomi frem mot 2050. Om lag halvparten skal komme over EUs budsjett, resten skal mobiliseres fra privat sektor, Den europeiske investeringsbanken og andre offentlige og private finansieringskilder. I tillegg skal det etableres en «Just Transition Mechanism» som skal hjelpe de som ellers vil bli hardt rammet av avkarbonisering, som polsk kullindustri. Denne mekanismen skal til sammen utløse 100 milliarder euro over samme tidsrom. Det er neppe nok, noe EUs klimasjef Frans Timmermans også erkjenner – men han karakteriserer den som en god begynnelse. Samtidig advarer Timmermans om at erkjennelsen av hvor omfattende prosessen med å avkarbonisere EU faktisk vil bli. I et intervju med Financial Times sammenlikner han den disruptive kraften i avkarboniseringen med det samfunnet gikk gjennom under Den industrielle revolusjon. – Vi har et stykke å gå før dette synker inn overalt, sier han. For mer om Europas «Green Deal», se denne saken fra Energi og klima fra desember i fjor da kommisjonspresident Ursula von der Leyen annonserte planen. Du finner også en grei oversikt på kommisjonens hjemmesider. Rekordvarmt hav i 2019 Forrige uke kunne vi melde at 2019 ifølge Copernicus-programmet ble det nest varmeste som noensinne er registrert, men da var det snakk om lufttemperaturen (dette er nå også bekreftet av andre forskningsinstitusjoner, se Klimavakten). For verdenshavene ble 2019 det varmeste året noensinne målt, viser en ny studie. Ifølge de kinesiske og amerikanske forskerne som står bak studien var snittemperaturen i 2019 soleklart det høyeste man har målt. I tillegg er de fem siste årene også de fem varmeste som noensinne er målt når det gjelder havtemperatur. Mengden energi som må tilføres verdenshavene for å skape denne oppvarmingen tilsvarer fem Hiroshima-bomber hvert sekund, melder CNN. Se også omtale i The Guardian og New York Times. Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima. The post Blir 2020 klimarisiko-året? appeared first on SYSLA.