Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte: Blackrock setter klima i sentrum I sitt årlige brev til verdens næringslivstopper erklærer Blackrock-sjef Larry Fink at investeringsgiganten fra nå av vil unngå selskaper som utgjør bærekraftrisiko, melder New York Times. Bærekraft, og da spesielt klimahensyn, skal fra nå av være den sentrale kjerneverdien i Blackrocks investeringsstrategi, erklærer Fink i brevet. Han mener finansverdenen er inne i en fundamental endringsprosess på grunn av klimaendringene, og at det vil få høyst praktiske konsekvenser. Som han skriver: «In the near future – and sooner than most anticipate – there will be a significant reallocation of capital». Fakta Forlenge Lukke Fem på fredag Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Ukens spalte er skrevet av Lars Ursin som er journalist og redigerer i Norsk Klimastiftelse. Han har bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC.   Denne klare meldingen fra topplederen for den globale investeringsgiganten kommer for så vidt ikke helt ut av det blå: Blackrock var blant aksjonærene som i 2017 presset oljegiganten ExxonMobil til å ta klimarisiko mer på alvor. I fjor advarte Blackrock også om at investorer generelt undervurderte kostnader knyttet til fysisk klimarisiko. Senere samme år kom for øvrig en rapport som antydet at Blackrock hadde tapt over 90 milliarder dollar i fossilinvesteringer fordi også de hadde ignorert klimarisiko i egen portefølje. Blackrock har også måttet tåle hard kritikk fra mer aktivistiske investorer for ikke å gå lenger i å stille krav til energiselskapene de investerte i – se saker fra The Guardian og CNBC om dette. Aktivister som 350.org-grunnlegger Bill McKibben tvitret imidlertid denne uken entusiastisk om uttalelsene til Blackrock-sjefen. Klima- og miljørisiko preger risikorapport Hvert år lanserer Verdens økonomiske forum, WEF, sin Global Risk Report. Rapporten opererer med to kategorier – likelihood og impact, altså hvor sannsynlig det er at trusselen realiseres, og hvor stort skadeomfang det får om det skjer. Klimarelatert risiko utgjør topp fem i den første kategorien, tre av fem i den andre. Ifølge WEF selv er det første gang siden rapportene begynte å komme ut – i 2006 – at én kategori har dominert rapporten så ettertrykkelig. Rapporten vektlegger også faren for økt politisk og økonomisk polarisering, i en tid der økt samarbeid er kritisk for at verdenssamfunnet skal få bukt med alle truslene det står overfor. – Det politiske landskapet er polarisert, havnivået stiger og klimabrannene raser. Dette er året der verdens ledere må jobbe med alle samfunnssektorer for å reparere og gjenopplive systemet for internasjonalt samarbeid, sier WEF-sjef Børge Brende i en pressemelding. Samtidig advarer Emilio Granados Franco, Global Risks-topp i WEF, mot at ensidig fokus på klimarisiko kan skape blindsoner – fordi klima, miljø og økonomi henger så tett sammen. Rapporten ble lansert denne uken i forkant av det årlige Davos-møtet, som åpner tirsdag 21. januar. Investeringshopp i havvind sikret global fornybarvekst Det ble investert 282,2 milliarder dollar i ny fornybar kraftkapasitet i 2019, en liten oppgang på 1 prosent fra året før, ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). En rekke store investeringer i havvind mot slutten av året bidro sterkt til veksten. Havvind økte 19 prosent til 29,9 milliarder dollar. Vindkraft totalt sett var den største energitypen med en økning på 6 prosent til 138,2 milliarder, mens investeringene i solenergi gikk ned 3 prosent til 131,1 milliarder dollar. Markedet i Kina er stadig verdens største, men hadde en nedgang i forhold til fjoråret. I USA økte investeringene med hele 28 prosent. Europa hadde en nedgang på 7 prosent, men så sterk vekst i solenergi i Spania. Som tidligere år fører fallende kostnader til at investorene får mer fornybarkapasitet for pengene – sol og vind økte med rundt 20 GW i forhold til 2018 (tallene fra BNEF inkluderer ikke stor vannkraft). I sine spådommer for 2020 venter BNEF et nytt vekstår med samlede investeringer på 300 milliarder dollar. Bak dette estimatet ligger det økt finansiering av havvind i Europa og fortsatt sterk vekst i vind og sol i USA. BNEF venter sterk vekst i vindkraft i 2020 i land som USA, Kina, Sverige, Norge og Spania. Også solenergi står foran et godt år; stadig flere prosjekter vil bygges uten direkte subsidier. Grønt lys fra EU-parlamentet EU-kommisjonens «Green Deal»-forslag gikk gjennom EU-parlamentet med overveldende flertall onsdag: 482 stemte for mens 136 stemte mot. Tidligere samme uke viste kommisjonen hvordan de tenker seg at dette skal løses økonomisk: EU skal utløse 1 billion euro i investeringer – altså ett tusen milliarder euro – over det neste tiåret for å avkarbonisere unionens økonomi frem mot 2050. Om lag halvparten skal komme over EUs budsjett, resten skal mobiliseres fra privat sektor, Den europeiske investeringsbanken og andre offentlige og private finansieringskilder. I tillegg skal det etableres en «Just Transition Mechanism» som skal hjelpe de som ellers vil bli hardt rammet av avkarbonisering, som polsk kullindustri. Denne mekanismen skal til sammen utløse 100 milliarder euro over samme tidsrom. Det er neppe nok, noe EUs klimasjef Frans Timmermans også erkjenner – men han karakteriserer den som en god begynnelse. Samtidig advarer Timmermans om at erkjennelsen av hvor omfattende prosessen med å avkarbonisere EU faktisk vil bli. I et intervju med Financial Times sammenlikner han den disruptive kraften i avkarboniseringen med det samfunnet gikk gjennom under Den industrielle revolusjon. – Vi har et stykke å gå før dette synker inn overalt, sier han. For mer om Europas «Green Deal», se denne saken fra Energi og klima fra desember i fjor da kommisjonspresident Ursula von der Leyen annonserte planen. Du finner også en grei oversikt på kommisjonens hjemmesider. Rekordvarmt hav i 2019 Forrige uke kunne vi melde at 2019 ifølge Copernicus-programmet ble det nest varmeste som noensinne er registrert, men da var det snakk om lufttemperaturen (dette er nå også bekreftet av andre forskningsinstitusjoner, se Klimavakten). For verdenshavene ble 2019 det varmeste året noensinne målt, viser en ny studie. Ifølge de kinesiske og amerikanske forskerne som står bak studien var snittemperaturen i 2019 soleklart det høyeste man har målt. I tillegg er de fem siste årene også de fem varmeste som noensinne er målt når det gjelder havtemperatur. Mengden energi som må tilføres verdenshavene for å skape denne oppvarmingen tilsvarer fem Hiroshima-bomber hvert sekund, melder CNN. Se også omtale i The Guardian og New York Times. Denne spalten ble først publisert hos Energi og Klima. The post Blir 2020 klimarisiko-året? appeared first on SYSLA.

Mowi vurderer å utstede en femårig grønn obligasjon,  skriver lakseselskapet i en børsmelding fredag. Grønne obligasjoner er lån som skal finansiere miljøriktige formål. Selskapet har bedt tilretteleggerne om å gjennomføre investormøter den 21. januar. I tillegg vil en vurdering fra Cicero Senter for Klimaforskning bli publisert rundt Mowis rammeverk for grønne obligasjoner, heter det i børsmeldingen. Les også: Ordførere frykter økt vindkraftpress The post Mowi vil utstede grønn klimaobligasjon appeared first on SYSLA.

Statsminister Angela Merkel møtte onsdag ledere i delstatene Nordrhein-Westfalen, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Brandenburg for å bli enige om avviklingen av brunkullutvinningen og kullkraftproduksjon. Den tyske regjeringen vil gå over til renere energi, noe som vil medføre store omveltninger for den kullavhengige nasjonen. Regjeringens samtaler med kraftprodusentene foregikk parallelt med samtalene med delstatslederne. Kraftprodusentene vil bli kompensert med til sammen 4,35 milliarder euro for avviklingen. Det tilsvarer om lag 43 milliarder norske kroner. 2,6 av disse milliardene skal gå til kullkraftverk vest i landet, mens de resterende 1,75 milliardene går til dem i øst. Merkel har lovet klimakontroll Den føderale regjeringen brukte mer enn seks timer i samtaler med delstatslederne om hvordan delstatene som blir mest påvirket av omveltningene i tysk kraftindustri, skal støttes. Den tyske regjeringen har som mål å fase ut kull innen 2038, en frist klimaaktivister har avvist med henvisning til at ekstremværet har slått inn for lengst og at havene stiger og isbreene smelter allerede. I sin nyttårstale til det tyske folk sa Merkel at hun bruker all sin kraft på å kjempe for å vinne kontroll over klimaendringene. Les også: Første fase av karbonfangstanlegg beregnes å koste 6,35 milliarder kroner Ventet kompensasjon Tyske energiselskap har vært tydelige på at de ventet å bli kompensert med flere milliarder euro for å stenge ned kullkraftverkene. Et forslag om å stenge ned kullkraftverket i Schophoven innen 2026 har tidligere blitt avvist, har kilder som var med på samtalene med kullindustrien tidligere opplyst. En regjeringsoppnevnt kommisjon anbefalte i fjor at nybygde kraftverk, som ikke er tatt i bruk, forblir ubrukte. Den samme kommisjonen foreslo at mer enn 40 milliarder euro, nær 400 milliarder norske kroner, burde brukes på restruktureringen av energisektoren. Frykt for økte forskjeller Ledere i de tidligere østtyske delstatene har fryktet for at kullavviklingen kan øke de økonomiske forskjellene i landet. – Vi vil bare lykkes i vår ambisiøse utfasingsplan dersom vi får med oss innbyggerne i de berørte områdene, har delstatsminister Armin Laschet i Nordrhein-Westfalen sagt. Bruttonasjonalprodukt per innbygger i de tidligere kommuniststatene har stagnert på rundt 70 prosent av nivået delstatene vest i landet ligger på. The post Enighet om kullavvikling i Tyskland innen 2038 appeared first on SYSLA.

Denne uken har oppdraget med å planere, bygge kaianlegg og administrasjonsbygg for mottaksanlegget for CO2 på Kollsnes blitt lyst ut. Prosjektet, som går under navnet Northern Light, skal sende gassen gjennom rør til lagring under havbunnen. Det er Equinor som er operatør, mens Shell og Total er samarbeidspartnerne. Les også: – Her får vi eit globalt miljøfyrtårn For at anlegget skal bli bygget må det ifølge pressemeldingen både tas en investeringsbeslutning av partene i vår, samt vedtas i Stortinget at det skal gjennomføres et fullskala demonstrasjonsprosjekt for karbonfangst og lagring. Les også: Varsler storsatsing på hydrogenproduksjon på Kollsnes Første fase av utbyggingen beregnes å koste 6,35 milliarder kroner, med en slingringsmargin på 30 prosent. Driftskostnadene er beregnet til 179 millioner kroner per år. Kapasiteten fra denne fasen planlegges til 1,5 millioner tonn CO2 fra høsten 2023. Les også: Boringen til det store C02-prosjektet skal nå begynne Blant annet skal det bygges en 100 kilometer lang rørledning fra mottaksanlegget til injeksjonsbrønnen. I tillegg skal det bygges en importkai, og rør til tanker for mellomlagring og installeres pumper for eksport gjennom rørledningen til reservoaret. Driften av anlegges ventes å gi tilsammen 46 årsverk, hvorav 18 blir lokale. I utbyggingsfasen kan det imidlertid prosjektet gi over 2000 årsverk å nasjonalt nivå. The post Første fase av karbonfangstanlegg beregnes å koste 6,35 milliarder kroner appeared first on SYSLA.

På Sola-møtet mandag forsøkte Astrid Skarheim Onsum, leder for havvind i Aker Solutions, å svare på om havvind kan bli et industrielt eventyr for Norge. Svaret er ja, men at det haster. Tidsvinduet Norge har for å få på plass de nødvendige rammeverkene til å bygge ut flytende havvind, er på mellom ett til tre år. Onsum er klar på at toget går nå og at nødvendige reguleringer må være på plass i løpet av året. Les også: Aibel har gjort havvind til milliardbutikk Avgjørende med hjemmemarked Nettopp dette med hjemmemarked for havvind mener Onsum er helt avgjørende for at Norge skal kunne henge med og gjøre industri ut av flytende havvindprosjekter. – Fordi Norge ikke har noe hjemmemarkedet for bunnfast havvind, gikk det toget for mellom 10 og 15 år siden. Her kan vi ikke lenger ta en ledende posisjon fordi vi ikke utviklet noe hjemmemarked. Det har vi fortsatt mulighet til innenfor flytende havvind, påpeker Onsum. Hun understreker at Norge nå har en unik anledning til å utvide begrepet «energinasjonen Norge», men at dette blir mye tyngre uten et hjemmemarked drive fram prosjekter innenfor flytende havvind. Som Aftenbladet skrev mandag er Aibel i full gang med omstillingen og har blitt en aktør innenfor bunnfast havvind. Eget verft i Thailand og tett samarbeid med ABB har bidratt til at Aibel har blitt internasjonalt konkurransedyktige. – Men hva med framtidige industriarbeidsplasser i Norge? – Verdiskapingen er langt mindre innenfor vindkraft enn olje og gass i Norge. Vårt fortrinn for at vi kan være med på produksjonssiden er at vi har eget verft i Thailand, sier Aibel-direktør Mads Andersen til Aftenbladet. Les også: – Aldri har det vært en bedre tid å jobbe med energi enn nå – Vesentlig mindre aktivitet For en av hovedutfordringene når vi snakker om vindkraft og muligheter for norske verft og leverandører, er at olje og gass er så lukrativt at vindkraft ikke kan måle seg med antall arbeidsplasser. – Særlig på produksjonssiden vil aktiviteten hos norske verft være vesentlig mindre for havvind enn olje og gass. Generelt i et norsk perspektiv vil det være krevende å erstatte havvind med olje og gass. – Havvind kan bidra til å erstatte noe av dette, men på langt nær alt. Selv om prosjektene er like krevende og komplekse innenfor havvind som olje og gass, er selve produksjonen mindre avansert og billigere i utlandet. Her kan derfor ikke norske verft ta en stor rolle på kort sikt, sier Andersen. Les også: Equinors klare tale: Sats på havvind nå, ellers kan det være for sent Uten nye store utbygginger på gang, gjelder det å konkurrere om modifikasjonsoppdrag for oljeindustrien her hjemme. Internasjonalt ser Andersen også muligheter innenfor produksjon av FPSO-er, flytende produksjonsskip, på dypt havvann. Men samtidig må omstillingen fortsette for å bli med på kappløpet innenfor havvind. Her understreker Mads Andersen at Det internasjonale energibyrået, IEA, anslår betydelig vekst innenfor europeisk havvind fram mot 2040. – Jeg ser likevel ikke for meg at vi bygger omformerplattformer i Norge, men utstyrer dem med komplisert teknologi og elektronikk. For Aibel som selskap ser jeg, selv med nedgang i olje og gass de neste årene, positivt på framtiden, nettopp på grunn av at vi er kommet så langt med omstillingen, sier Andersen. Hvor stort havvind kan bli i Norge har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: – Kan ta ledende rolle Når Aibel-direktør Mads Andersen sier til Aftenbladet at det er begrenset med arbeid for norske verft når det gjelder havvindprosjekter, dreier dette seg om bunnfast havvindindustri. Men fortsatt kan helt andre dører åpne seg på dette området når det gjelder flytende havvind, ifølge Astrid Skarheim Onsum i Aker Solutions. Forskjellen er at for flytende havvind kan norsk industri fortsatt ta en ledende rolle, noe den ikke lenger kan på bunnfast havvind, hvor det store utviklingstoget har gått. – Men hva med arbeidsplasser, kan norsk industri erstatte olje- og gassarbeidsplasser med havvind? – En til en vil dette bli vanskelig. Men i framtiden tror jeg du vil se bedrifter som jobber mer på kryss og tvers av næringer, både innenfor olje og gass, havvind og akvakultur, sier Onsum. The post – Nå går toget for flytende havvind appeared first on SYSLA.

Dette er Nysnøs første internasjonale fondsinvestering med etablering i Norge. ArcTern Ventures er en globalt ledende investor som satser på innovative teknologiselskap med «betydelig potensial for å redusere klimagassutslippene og løse bærekraftsutfordringene», ifølge en pressemelding. Kommer til Norge Det nye fondet ArcTern Ventures II skal investere i både Nord-Amerika og Europa, og etablerer nå sitt europeiske hovedkontor i Oslo. – Norge er valgt ut som en strategisk plassering for ArcTern Ventures sin satsning i Europa. Det styrker både kapitaltilgangen og internasjonale muligheter for norske selskaper med klima- og energiteknologi, sier Siri Kalvig, administrerende direktør i Nysnø Klimainvesteringer. Både Norge og Canada har høye ambisjoner for å utvikle og skalere ny klimateknologi, og bygger på verdensledende kompetanse fra tradisjonell industri inn i nye markeder, mener Murray McCaig som er administrerende partner i ArcTern Ventures. – ArcTern Ventures har vist en sterk forståelse for verdiskapning innen energi- og klimateknologi, et felt i rivende global utvikling og konstant endring. De kombinerer et skarpt teknologifokus med en praktisk tilnærming og betydelig kapital, sier Eivind Egeland Olsen, investeringsdirektør i Nysnø Klimainvesteringer i meldingen torsdag morgen. 1,4 milliarder å investere Det statlige investeringsselskapet Nysnø vil i år ha en investeringskapital på 1,4 milliarder kroner. Det var statsminister Erna Solberg selv som for noen uker siden kom til Stavanger med de siste 700 millioner kronene. På lang sikt skal fondet bli på hele 20 milliarder kroner. Nysnø har i dag ni medarbeidere i Stavanger, men flere skal ansettes. The post Nysnø med første internasjonale investering. Satser 140 millioner kroner appeared first on SYSLA.

11,8 TWh tilsvarer hele Oslos forbruk av strøm i et gjennomsnittlig år. I tillegg har Norge eksportert 11,7 TWh. Den høye importen av kraft skyldes lite snø i fjellet i fjor vinter, som har ført til at norske vannkraftverk har produsert mindre strøm, ifølge Energi Norge. – Forrige vinter var uvanlig snøfattig. Det ga lite smeltevann til de over 1000 kraftmagasinene vi har over hele Norge. Kraftprodusentene har derfor holdt igjen produksjonen for å sikre at vi har nok vann til å levere strøm gjennom hele året, skriver markedsdirektør Toini Løvseth i Energi Norge i en pressemelding. Import og eksport av kraft styres fra time til time av strømprisene i de ulike landene, ifølge pressemeldingen. – Når vi har importert så mye strøm, betyr det at prisene i mange perioder har vært lavere i våre naboland. The post Norge har ikke importert så mye strøm siden 2010 appeared first on SYSLA.

– Regjeringen er tydeligvis mot kullkraft, så lenge den er i andre land. Kullkraftverket på Svalbard gjør de lite for å bli kvitt og erstattet med ren og fornybar energi. Det er ganske utrolig at regjeringen ikke vil tilslutte seg den internasjonale alliansen mot kullkraft, sier SVs Lars Haltbrekken til NTB. Han sendte en uke før jul skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) om hvorfor regjeringen ikke har tilsluttet seg Powering Past Coal Alliance. Alliansen har som formål å fase ut bruken av kull. Både Sverige, Danmark og Finland har gjort nettopp det, det samme har land som Belgia og Tyskland. «Andre initiativer» Svaret fra Venstre-statsråden kom julaften: – Norge har bortimot 100 prosent fornybar kraftproduksjon. Regjeringen ser det som mer naturlig at vi retter vår innsats mot andre initiativer for å få ned globale klimagassutslipp, skriver Elvestuen. – En rask utfasing av kullkraft er helt nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Norge støtter arbeidet med utfasing av kullkraft. Vår vurdering er at kullalliansen først og fremst er en allianse av land som har kullkraft som en vesentlig del av sin kraftforsyning, og som ønsker å gjøre noe med dette raskt, fastslår statsråden. – Pinlig Svaret gjorde ikke Haltbrekkens julekveld bedre. Han peker på at SV fremmet forslag om å sette av 30 millioner kroner neste år til en batteripakke som han mener ville vært starten på en ny energiforsyning for Longyearbyen. – Batteriene kunne blitt ladet av sol, som det også er mye av på Svalbard i sommerhalvåret. Hydrogen er også et av de fornybare alternativene for Svalbard. Les også: Gründere vil bygge hotell med egen kraftforsyning på Svalbard Sammenslutningen har 32 medlemsland som har forpliktet seg til å fase ut kull. Miljøstiftelsen Zero kaller det hele pinlig fra regjeringens side. – Det er ingen tvil om at dette for Norge handler om Svalbard. Det er pinlig at det faktum at Norge ikke vil forplikte seg til å fase ut bruken av kullkraft på et av stedene der klimaendringene er mest synlige, gjør at Norge ikke kan ta internasjonal ledelse på å erstatte kullkraft med fornybar energi globalt, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO. – Holder ikke som begrunnelse Alliansen er dratt i gang av Canada og Storbritannia, og at nettopp våre naboland er med, i tillegg til Tyskland, gjør det ekstra pinlig, mener Sbertoli. – Tyskland skal fase ut kullkraft i 2038 og har signert. På Svalbard har lokalstyret nå offensive planer for å erstatte kull med fornybar energi, og ingen tror man vil trenge så lang tid på å stenge ned kullkraften. Da er det pinlig at ikke Norge kan forplikte seg til det, sier Sbertoli. Hvordan klimaendringer kan påvirke norsk økonomi og næringsliv, har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podden Det vi lever av. Hør den her: The post Regjeringen sier nei til allianse mot kullkraft appeared first on SYSLA.