Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine fem utvalgte – pluss en julebonus i form av langlesing fra Michael Liebreich i Bloomberg New Energy Finance. Goldman Sachs dropper Arktis Den amerikanske finansgiganten Goldman Sachs ga denne uken beskjed om at banken nå vil utelukke fremtidig finansiering av oljeleting og boring i Arktis. Banken vil heller ikke putte penger i nye termiske kullgruver. Det skriver The Guardian. Goldman Sachs er en av verdens desidert største investeringsbanker og meglerhus, etablert for nøyaktig 150 år siden. Klimaaktivist Jason Opeña Disterhoft fra Rainforest Action Network (RAN) kommenterer nyheten om å droppe Arktis slik: «Goldman Sachs’s updated policy shows that US banks can draw red lines on oil and gas, and now other major US banks, especially JPMorgan Chase – the world’s worst banker of fossil fuels by a wide margin – must improve on what Goldman has done.» The Guardian skriver at en undersøkelse gjort av avisen tidligere viser at verdens største investeringsbanker i tiden etter undertegnelsen av Paris-avtalen har lånt ut rundt 700 milliarder dollar til de mest aggressive fossilselskapene. Blant annet har JP Morgan Chase lånt ut 75 milliarder dollar til frackingoperasjoner og letevirksomhet i Arktis. Nå vil Goldman Sachs tilby lån tilsvarende 750 milliarder dollar til prosjekter som for eksempel ren energi og bærekraftig matproduksjon. Du kan lese mer i denne gode kommentaren i Financial Times: Goldman Sachs’ commercially driven plan for sustainability. Det kan komme til å stramme seg til for fossilselskaper som trenger finansiering framover. I november besluttet Den europeiske investeringsbanken (EIB) å fase ut finansieringen til fossile prosjekt – inkludert gass som mang en norsk olje- og energiminister i årenes løp iherdig har forsøkt å selge inn som en «klimaløsning». Hetebølge og villbranner herjer Australia Hetebølger har denne uken feid over Australia, hele landet er nesten «som en ovn», skriver avisen Independent. Meteorologer mener at temperaturen kan komme til å tangere Australias eksisterende rekord på 50,7°C, målt sør i landet i 1960. Midt oppi det hele kritiseres statsminister Scott Morrisons for å ha dratt sin kos – på en førjulsferie langt fra hjemlandet. Men størst motbør møter han fordi han ikke ønsker å knytte det økende antallet branner til klimaendringene. Statsministeren blir beskyldt for «øredøvende stillhet» rundt dette forholdet og også det at Australia selv må ta på seg deler av skylden for den globale oppvarmingen. Delstaten New South Wales innførte denne uken en sju dager lang unntakstilstand på grunn av brannene og værvarslene for de neste dagene, skriver The Sydney Morning Herald. The Guardian skrev torsdag at det bare i New South Wales brenner 100 steder. Glenda Wardle, professor ved the University of Sydney, sa til BBC i november følgende om sammenhengen mellom varmen og brannene: «It’s not every weather event that is the direct result of climate change. But when you see trends… it becomes undeniably linked to global climate change.» I den artikkelen kan du også lese andre forskeres analyse av sammenhengen mellom klimaendringene og villbrannene. På nettsiden Copernicus (som omtaler seg selv slik: “European Union’s Earth Observation Programme – looking at our planet and its environment for the ultimate benefit of all European citizens”), kan du lese en ny artikkel som oppsummerer 2019 slik: A year in fire. Boris Johnson kan ta en lederrolle i det globale klimastrevet Storbritannias uavhengige «klimavaktbikkje», The Committee on Climate Change (CCC), leverte denne uken et kravbrev til valgvinner og statsminister Boris Johnson. Komiteen understreker at regjeringens klimahandling kommende år vil definere britenes svar på klimakrisen og at Johnson kan bidra globalt om han spiller sine kort riktig – Storbritannia er nemlig vert for neste års klimaforhandlingsmøte i regi av FN (COP26) i Glasgow. Brevet går langs to akser: Den første gjelder krav om store utslippskutt i industrien, kraftsektoren, bygningsmassen, transportsektoren og landbruket. Komiteen mener for eksempel at det må legges til rette for en raskere utfasing av bensin- og dieselbiler, ideelt sett innen 2030, og at regjeringen må sikre at det bygges ut 40GW offshore vind innen 2030. Flere av kravene er identiske med innholdet i valgprogrammet til Johnsons konservative parti (Manifesto 2019) som ble lansert rett før valget. Den andre hovedsaken i brevet fra CCC gjelder krav om at Storbritannia må gå i gang med utstrakt klimatilpasning og forberede seg på konsekvensene av de klimaendringene som kommer. Sylvi Listhaug i internasjonale medier – Erna Solberg og hennes team arbeider hardt for å svekke Norges omdømme og posisjon i verden, skrev Baard Bergfald i Bergfald Miljørådgivere på sin Facebook-side denne uken – som en kommentar til Bloomberg-artikkelen Norway’s New Oil Chief Has a History Denying Climate Science. Nettstedet er ikke det eneste som har markert minister-byttet i det norske Olje- og energidepartementet. Reuters gjør et nummer av at den nye olje- og energiministeren har kalt vindmøller for «white monsters». Mens vi snakker om Norge i internasjonale medier kan jeg nevne at Financial Times denne uken bød på følgende overskift: «Norway resists growing environmental pressure over oil». Tema i artikkelen var blant annet Norges to ansikter: “With Norway’s centre-right coalition government pushing green policies such as greater use of electric cars and carbon storage, Oslo is facing increasing questions about its status as western Europe’s largest oil producer”. Avisen refererer avtroppende statsråd Kjell-Børge Freiberg som avviser at Norge vil la oljen ligge i bakken. Videre heter det at hans erstatter er den kontroversielle Listhaug fra populistpartiet Frp – kjent for sin kommentar i 2011 om at utslipp fra menneskelig aktivitet ikke fører til klimaendringer. Finansfolket i London vil ha nullutslippsgate En sak av et litt mindre format til slutt – men med stort potensial som forbildeprosjekt: I et forsøk på å bedre luftkvaliteten har City of London Corporation besluttet å gå i gang med et 18 måneders prøveprosjekt. City of London Corporation er det styrende organet for Square Mile, finansdistriktet og også det historiske sentrum av London. Det er i første omgang Beech Street som skal forbeholdes nullutslippsbiler, syklister og fotgjengere. Tiltaket krever godkjenning av Transport for London – den offentlige etaten som har ansvar for hovedstadens transportsystem. Initiativet viser at de siste tiårs notoriske hang til å gi bilen forrang nær sagt overalt, utfordres fra flere kanter. Dersom prøveprosjektet er vellykket kan ordningen bli permanent og utvides til andre områder, heter det i artikkelen «City of London Corporation outlines plans for capital’s first zero-emission street». I London er det også planer for å gjøre hele Square Mile til en nullutslippssone innen 2022 og kutte fartsgrensen til 15 miles per hour – eller snaue 25 km/t. Det kanskje mest interessante med dette initiativet er at det kommer «nedenfra» som forslag fra brukere av byen og ikke som et tvangspålegg fra politiske myndigheter. Apropos transport: Denne uken satte den svenske regjeringen ned et utvalg som innen 2021 blant annet skal foreslå hvordan et forbud mot salg av nye bensin- og dieseldrevne biler skal implementeres. Frist for arbeidet er vinteren 2021. Julebonus: Liebreichs 2019-oppsummering og outlook I og med at Fem på fredag nå tar juleferie legger jeg ved en bonussak. Denne uken kom nemlig Michael Liebreich, grunnlegger av Bloomberg New Energy Finance, med sin årlige oppsummering og outlook: Peak Emissions Are Closer Than You Think – and Here’s Why. Hvilke faktorer Liebreich legger vekt på for året og tiåret som kommer må du lese selv, men artikkelen avslutter slik: «So there you have it – the reasons why I believe we will see peak fossil fuel emissions during the coming decade. Will I be right? That’s the wrong question. The right question is whether you, the reader, can make it so.» Denne saken ble først publisert av Energi og Klima. The post Goldman Sachs nekter å finansiere ny oljeleting i Arktis appeared first on SYSLA.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine fem utvalgte – pluss en julebonus i form av langlesing fra Michael Liebreich i Bloomberg New Energy Finance. Goldman Sachs dropper Arktis Den amerikanske finansgiganten Goldman Sachs ga denne uken beskjed om at banken nå vil utelukke fremtidig finansiering av oljeleting og boring i Arktis. Banken vil heller ikke putte penger i nye termiske kullgruver. Det skriver The Guardian. Goldman Sachs er en av verdens desidert største investeringsbanker og meglerhus, etablert for nøyaktig 150 år siden. Klimaaktivist Jason Opeña Disterhoft fra Rainforest Action Network (RAN) kommenterer nyheten om å droppe Arktis slik: «Goldman Sachs’s updated policy shows that US banks can draw red lines on oil and gas, and now other major US banks, especially JPMorgan Chase – the world’s worst banker of fossil fuels by a wide margin – must improve on what Goldman has done.» The Guardian skriver at en undersøkelse gjort av avisen tidligere viser at verdens største investeringsbanker i tiden etter undertegnelsen av Paris-avtalen har lånt ut rundt 700 milliarder dollar til de mest aggressive fossilselskapene. Blant annet har JP Morgan Chase lånt ut 75 milliarder dollar til frackingoperasjoner og letevirksomhet i Arktis. Nå vil Goldman Sachs tilby lån tilsvarende 750 milliarder dollar til prosjekter som for eksempel ren energi og bærekraftig matproduksjon. Du kan lese mer i denne gode kommentaren i Financial Times: Goldman Sachs’ commercially driven plan for sustainability. Det kan komme til å stramme seg til for fossilselskaper som trenger finansiering framover. I november besluttet Den europeiske investeringsbanken (EIB) å fase ut finansieringen til fossile prosjekt – inkludert gass som mang en norsk olje- og energiminister i årenes løp iherdig har forsøkt å selge inn som en «klimaløsning». Hetebølge og villbranner herjer Australia Hetebølger har denne uken feid over Australia, hele landet er nesten «som en ovn», skriver avisen Independent. Meteorologer mener at temperaturen kan komme til å tangere Australias eksisterende rekord på 50,7°C, målt sør i landet i 1960. Midt oppi det hele kritiseres statsminister Scott Morrisons for å ha dratt sin kos – på en førjulsferie langt fra hjemlandet. Men størst motbør møter han fordi han ikke ønsker å knytte det økende antallet branner til klimaendringene. Statsministeren blir beskyldt for «øredøvende stillhet» rundt dette forholdet og også det at Australia selv må ta på seg deler av skylden for den globale oppvarmingen. Delstaten New South Wales innførte denne uken en sju dager lang unntakstilstand på grunn av brannene og værvarslene for de neste dagene, skriver The Sydney Morning Herald. The Guardian skrev torsdag at det bare i New South Wales brenner 100 steder. Glenda Wardle, professor ved the University of Sydney, sa til BBC i november følgende om sammenhengen mellom varmen og brannene: «It’s not every weather event that is the direct result of climate change. But when you see trends… it becomes undeniably linked to global climate change.» I den artikkelen kan du også lese andre forskeres analyse av sammenhengen mellom klimaendringene og villbrannene. På nettsiden Copernicus (som omtaler seg selv slik: “European Union’s Earth Observation Programme – looking at our planet and its environment for the ultimate benefit of all European citizens”), kan du lese en ny artikkel som oppsummerer 2019 slik: A year in fire. Boris Johnson kan ta en lederrolle i det globale klimastrevet Storbritannias uavhengige «klimavaktbikkje», The Committee on Climate Change (CCC), leverte denne uken et kravbrev til valgvinner og statsminister Boris Johnson. Komiteen understreker at regjeringens klimahandling kommende år vil definere britenes svar på klimakrisen og at Johnson kan bidra globalt om han spiller sine kort riktig – Storbritannia er nemlig vert for neste års klimaforhandlingsmøte i regi av FN (COP26) i Glasgow. Brevet går langs to akser: Den første gjelder krav om store utslippskutt i industrien, kraftsektoren, bygningsmassen, transportsektoren og landbruket. Komiteen mener for eksempel at det må legges til rette for en raskere utfasing av bensin- og dieselbiler, ideelt sett innen 2030, og at regjeringen må sikre at det bygges ut 40GW offshore vind innen 2030. Flere av kravene er identiske med innholdet i valgprogrammet til Johnsons konservative parti (Manifesto 2019) som ble lansert rett før valget. Den andre hovedsaken i brevet fra CCC gjelder krav om at Storbritannia må gå i gang med utstrakt klimatilpasning og forberede seg på konsekvensene av de klimaendringene som kommer. Sylvi Listhaug i internasjonale medier – Erna Solberg og hennes team arbeider hardt for å svekke Norges omdømme og posisjon i verden, skrev Baard Bergfald i Bergfald Miljørådgivere på sin Facebook-side denne uken – som en kommentar til Bloomberg-artikkelen Norway’s New Oil Chief Has a History Denying Climate Science. Nettstedet er ikke det eneste som har markert minister-byttet i det norske Olje- og energidepartementet. Reuters gjør et nummer av at den nye olje- og energiministeren har kalt vindmøller for «white monsters». Mens vi snakker om Norge i internasjonale medier kan jeg nevne at Financial Times denne uken bød på følgende overskift: «Norway resists growing environmental pressure over oil». Tema i artikkelen var blant annet Norges to ansikter: “With Norway’s centre-right coalition government pushing green policies such as greater use of electric cars and carbon storage, Oslo is facing increasing questions about its status as western Europe’s largest oil producer”. Avisen refererer avtroppende statsråd Kjell-Børge Freiberg som avviser at Norge vil la oljen ligge i bakken. Videre heter det at hans erstatter er den kontroversielle Listhaug fra populistpartiet Frp – kjent for sin kommentar i 2011 om at utslipp fra menneskelig aktivitet ikke fører til klimaendringer. Finansfolket i London vil ha nullutslippsgate En sak av et litt mindre format til slutt – men med stort potensial som forbildeprosjekt: I et forsøk på å bedre luftkvaliteten har City of London Corporation besluttet å gå i gang med et 18 måneders prøveprosjekt. City of London Corporation er det styrende organet for Square Mile, finansdistriktet og også det historiske sentrum av London. Det er i første omgang Beech Street som skal forbeholdes nullutslippsbiler, syklister og fotgjengere. Tiltaket krever godkjenning av Transport for London – den offentlige etaten som har ansvar for hovedstadens transportsystem. Initiativet viser at de siste tiårs notoriske hang til å gi bilen forrang nær sagt overalt, utfordres fra flere kanter. Dersom prøveprosjektet er vellykket kan ordningen bli permanent og utvides til andre områder, heter det i artikkelen «City of London Corporation outlines plans for capital’s first zero-emission street». I London er det også planer for å gjøre hele Square Mile til en nullutslippssone innen 2022 og kutte fartsgrensen til 15 miles per hour – eller snaue 25 km/t. Det kanskje mest interessante med dette initiativet er at det kommer «nedenfra» som forslag fra brukere av byen og ikke som et tvangspålegg fra politiske myndigheter. Apropos transport: Denne uken satte den svenske regjeringen ned et utvalg som innen 2021 blant annet skal foreslå hvordan et forbud mot salg av nye bensin- og dieseldrevne biler skal implementeres. Frist for arbeidet er vinteren 2021. Julebonus: Liebreichs 2019-oppsummering og outlook I og med at Fem på fredag nå tar juleferie legger jeg ved en bonussak. Denne uken kom nemlig Michael Liebreich, grunnlegger av Bloomberg New Energy Finance, med sin årlige oppsummering og outlook: Peak Emissions Are Closer Than You Think – and Here’s Why. Hvilke faktorer Liebreich legger vekt på for året og tiåret som kommer må du lese selv, men artikkelen avslutter slik: «So there you have it – the reasons why I believe we will see peak fossil fuel emissions during the coming decade. Will I be right? That’s the wrong question. The right question is whether you, the reader, can make it so.» Denne saken ble først publisert av Energi og Klima. The post Goldman Sachs nekter å finansiere ny oljeleting i Arktis appeared first on SYSLA.

Bakgrunnen for frykten er et intervju Listhaug gjorde i sommer. Der var hun tydelig på at hun ikke ønsket å bygge ut havvind på norsk sokkel. – Nei, det vil bidra til forsøpling av vårt havrom, og vi har veldig mange andre interesser langs kysten som vi må ivareta, det være seg både petroleumsnæringen og skipsfarten, sa Listhaug til TV 2. Onsdag ble Listhaug utnevnt til ny olje- og energiminister. – Jeg mener vindmøller er noe svineri fordi det bidrar til en forsøpling av norsk natur, sa Listhaug i det samme intervjuet med TV 2. – Bom stopp – Vi frykter dette betyr bom stopp for den norske satsingen på offshore havvind, skriver stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) i en epost til NTB. Norge har de siste årene satset tungt på å utvikle teknologi for havvindmøller. Ifølge en analyse gjennomført av Menon Economics i høst kan havvind gi opptil 128.400 årsverk og skape verdier for inntil 117 milliarder kroner. Analysen er gjennomført på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind-gruppen. – Listhaug velger forurensende oljevirksomhet framfor fornybar energi til havs. Det er det stikk motsatte av hva vi trenger for å løse klimakrisen. Vi trenger mer rein og fornybar energi, ikke mer skitten fossil energi, skriver Haltbrekken. Sylvi Listhaug (Frp) er utnevnt som olje- og energiminister etter Kjell Børge Freiberg (Frp). Onsdag overtok hun kontorene i olje- og energidepartementet i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix – Mange er enige med henne Statsminister Erna Solberg (H) tror mange er enige i Listhaugs utspill om at vindmøller er «svineri». – Det er mange som er hjertens enige med henne, og ikke minst hvis du skal putte vindmøller rett foran områdene du er i, sier Solberg til NTB. Solberg trekker fram at regjeringen allerede har varslet at de kommer til å gjøre endringer i konsesjonsordningen for vindkraft. – Jeg mener vindkraft er en del av balansen vår framover og kommer til å være viktig. Det er regjeringens felles politikk, men det er sikkert flere i regjeringen som er enige med henne, avslutter Solberg. The post SV frykter stopp i satsingen på havvind med Listhaug som minister appeared first on SYSLA.

– Nå har Listhaug mulighet, en gang for alle, til å avklare om hun er enig eller uenig i at North Connect skal bygges, sier senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum til NTB. Torsdag morgen vil partiet hans fremme et forslag på Stortinget hvor det ber regjeringen om å stoppe utenlandskabler som vil bidra til høyere strømpris for folk og industri i Norge, og å fjerne North Connect fra EUs liste over prosjekter som har en felles interesse. North Connect er en 1.400 megawatt likestrømskabel på 665 kilometer som er planlagt mellom Sima innerst i Hardangerfjorden og Peterhead i Skottland. Forslaget fra Senterpartiet kommer dagen etter at Sylvi Listhaug (Frp) tok over som olje- og energiminister etter partifelle Kjell-Børge Freiberg. Frp på Stortinget er mot Frp på Stortinget er mot strømkabelen. Listhaugs forgjenger, Kjell-Børge Freiberg, har likevel sagt at han vil vente med å ta en avgjørelse til etter de har sett på høringsinnspillene som kommer inn etter NVE-rapporten og en ekstern granskning. Fristen for å komme med innspill er 10. mars 2020. – Olje- og energidepartementet skal nå foreta en grundig behandling av konsesjonssøknadene i tråd med energilovgivningen, svarte Freiberg på et skriftlig spørsmål fra Vedum tirsdag denne uken. Sylvi Listhaug uttalte seg også om North Connect da hun mottok nøkkelen til sitt nye kontor av Freiberg onsdag. – North Connect blir en stor sak som kommer på mitt bord, og det er en stor diskusjon i samfunnsdebatten. Jeg vil sette meg godt inn i saken og se på alle sidene av den, og så vil vi komme tilbake til den senere, sa Listhaug under nøkkeloverrekkelsen, ifølge nettavisen Montel. Hun sa at hun vil komme tilbake til spørsmålet om utenlandskabler. – Men generelt sett er det selvfølgelig viktig at vi fører en politikk som gjør at ikke norske strømkunder må betale mye mer for strømmen, sa Listhaug. Samfunnsøkonomisk lønnsomt Tidligere denne måneden kom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med en rapport som viser at kabelen vil gi en økning i strømprisene på 1–3 øre per kilowattime i årsgjennomsnitt, og en økning i nettleien på rundt 0,4 øre per kilowattime. Prosjektet vil likevel være samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi inntektene fra en økning i kraftprisen vil tilfalle norske kraftprodusenter, som i all hovedsak er eid av staten og norske kommuner og fylkeskommuner. – Vi har vært mot denne kabelen lenge, men nå har også tallene kommet som viser at den vil ramme forbrukere og industri gjennom høyere strømpris. Nå har Listhaug mulighet til å si at bygging av kabelen være et feilgrep, sier Vedum. Han sier at slike utenlandskabler ikke kunne ha blitt bygd under den rødgrønne regjeringen, men at Høyre og Frp gjennom en lovendring i 2016 åpnet for North Connect. – Listhaug kjenner denne saken svært godt etter mange år i regjering. Hvis hun vil snu kursen må hun gi et signal nå, sier Vedum. The post Senterpartiet krever svar fra Listhaug om omstridt strømkabel appeared first on SYSLA.

Antallet vindkraftmotstandere øker kraftig i Norge og minner nå om bompengeprotesten for ett år siden, skriver Klassekampen. Les også: Regjeringen dropper nasjonal rammeplan for vindkraft Nesten 250.000 personer har meldt seg inn i ulike organisasjoner eller meldt sin tilslutning til opprop på sosiale medier for å bremse eller stanse utbyggingen av landbasert vindkraft. I 57 ulike grupper med mer enn 400 medlemmer har antallet følgere og medlemmer gått fra 80.000 til 119.000 siden i sommer. Les også: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur – Det er først det siste året at folk har sett følgene av de omfattende utbyggingene. De bryter med det som er en allmenn oppfatning av hva fornybar energi skal være, sier talsperson Marino Jan Ask for de 4.000 medlemmene i La naturen leve. Les også: Mer ustabil strømpris i vente, ifølge kraftorganisasjon La naturen leve samarbeider med den nystartede landsomfattende organisasjonen Motvind Norge om Facebook-gruppa Nei til vindindustri i norsk natur. Den har 88.000 medlemmer. Motvind Norge har fått 7.000 betalende medlemmer rekordtid og følges av 16.000 mennesker på Facebook. Les også: «Vi skal lytte til motvinden» – Vindindustrien har ikke lenger monopol på sannheten. Både i argumenter og medlemstall får vi en kraft som kan stanse videre utbygging, sier styreleder Eivind Salen. The post Flere melder seg på i kampen mot vindmøllene appeared first on SYSLA.