Kommunane nye Ullensvang, Notodden og Kvinnherad går saman om etablera selskapet Hydrogenvegen AS. Verksemda skal driva fram hydrogenprosjekt og få på plass hydrogenbilar og fyllestasjonar langs E134 mellom Austlandet og Vestlandet.
«Dei tre kommunane med tilhøyrande næringsliv slår kreftene saman i satsinga si på grøn hydrogen for å oppnå store klimakutt og ny grøn næring.», heiter det i ei pressemelding.
Skyt inn 100.000
– Kvar av dei tre kommunane skyt inn 100.000 kroner i det nye selskapet, seier ordførar i Odda Roald Aga Haug (Ap). Han er snart ordførar i nye Ullensvang kommune.
Haug fortel at dei tre ordførarane går inn i styret for verksemda, og at dei ønskjer å utvida styret etter kvart. Øyvind Stueland frå Næringshagen i Odda går inn som dagleg leiar for Hydrogenvegen AS.
Det er ikkje tilfeldig at desse tre kommunane finn saman i ei satsing på hydrogen. I Notodden har verksemda NEL etablert seg som leverandør av hydrogenteknologi. I Tyssedal arbeider smelteverket Tizir med å erstatta kol med store mengder hydrogen i ilmenittproduksjonen.
Kvinnherad kommune planlegg saman med SKL storskalaproduksjon av flytande hydrogen frå vasskraft, og har søkt om elleve millionar kroner til eit forprosjekt for hydrogen som drivstoff til hurtigbåt.
Dermed vil desse tre kommunane, ifølgje pressemeldinga, om få år ha ei komplett verdikjede innan grøn hydrogen: Produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen utan klimagassutslepp.
OMSTILLING: Tizir i Tyssedal og direktør Per Øyvind Sævartveit ønskjer å gå frå kol til hydrogen i produksjonen. Foto: Rune Sævig
– Klimamål
– Kommunen har klimamål. Og vi har Tizir i Tyssedal med enorme ambisjonar om å bruka hydrogen. Dette vil vera eit nasjonalt bidrag til kutt i CO?-utsleppa. Det er dessutan utvikling av teknologi som kan bli viktig for resten av verda. Vi skipar også Norsk hydrogensymposium i Tyssedal, så vi ligg slik sett alt lagt framme på området, seier Haug.
Han peikar på at det derfor er naturleg for dei tre industrikommunane å engasjera seg for overgangen til hydrogen.
Hydrogenvegen AS vil difor jobba med å få på plass hydrogenstasjonar i dei tre kommunane og å organisera ei stor, felles bestilling av hydrogenbilar til kommune, næringsliv og private i Notodden, nye Ullensvang og Kvinnherad.
Symposium: I det gamle kraftverket i Tyssedal vert det skipa eit årleg hydrogensymposium. Frå venstre: Arnfinn Førsund, Gro Kollbotn, Nils Johan Ystanes, Øyvind Stueland, Ida Maage Elstad, Thomas Strand og Heidi Ryste. Foto: Rune Sævig
Vil pressa bilprisen
– Hydrogenbilar er dyre, men ved ei felles bestilling av mange bilar kan vi få ned prisen, forklarar Haug.
Han peikar på at såkalla innestengt kraft kan brukast til produksjon av hydrogen lokalt. Til dømes i Røldal.
Stiftar-kommunane peikar på at hydrogenbilar er ei god løysing i distriktskommunar med store avstandar. Samstundes ligg Notodden, Odda og Kvinnherad mellom Oslo og Bergen.
– Ved å byggja ein hydrogenstasjon i kvar av desse kommunane skaper vi ein hydrogenforbindelse mellom aust og vest, seier Odda-ordføraren.
Han har også tru på at dette kan bli ein stor industri når tungtrafikk, båtar og ikkje minst industrien går over på hydrogen.
The post Eit nytt selskap skal jobba for hydrogenveg over Haukeli appeared first on SYSLA.
Havvind-investeringene i Europa de neste fire årene vil ligge på rundt 25 milliarder dollar, tilsvarende 230 milliarder kroner. Av dette vil norske aktører trolig kunne være med å kjempe om rundt en femtedel, tilsvarende i underkant av 50 milliarder kroner.
Det sier Audun Martinsen, analysesjef for offshore servicetjenester i Rystad Energy, til Sysla.
Les også:Mener havvind overkjører fiskeriinteresser
Det er foreløpig land som Tyskland, Storbritannia og Danmark som leder an i utbyggingen globalt. Etter hvert ventes også utviklingen i Asia skyte fart.
Les også:Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland
På norsk sokkel ventes investeringene å ligge på rundt ni milliarder kroner de neste fire årene, hovedsakelig fra Hywind Tampen-prosjektet, som skal gi strøm til oljeplattformene Gullfaks og Snorre.
20 prosent årlig vekst
Martinsen tror offshore vind vil vinne frem som energikilde i Europa. Etter hvert som volumene blir store vil veksttakten avta, men investeringsnivåene vil holde seg høye, sier han.
– Vi snakker nok om en årlig vekst på 20 prosent de siste årene. Jeg tror denne veksten vil holde seg oppe godt utover på 2020-tallet, sier Martinsen.
Les også: Equinor får 2,3 milliarder til havvind i Nordsjøen
Det internasjonale energibyrået, IEA, venter at veksten vil ligge på 13 prosent per år, og tror det årlig vil bli installert mer enn 20 gigawatt ny kapasitet på verdensbasis innen 2030, opp fra 4,3 gigawatt i 2018.
Les også: – Flytende havvind konkurransedyktig om 5–10 år
Havvind-investeringene er imidlertid fortsatt små sammenlignet med investeringene i olje og gass. I samme periode venter Rystad investeringer i olje og gass på 657 milliarder kroner. Det gir en fornybarandel i investeringene på rundt 1,4 prosent i Norge, mens andelen ventes til rundt 15 prosent i Europa, ifølge Martinsen.
Understell og plattformer
Martinsen tror norske selskaper kan konkurrere særlig om kontrakter for understell og støtteplattformer, installasjon, samt strømkabler mellom turbinene og inn til land.
Blant norske aktører trekker han frem som eksempel Kværner, som leverer understell, og ABB og Aibel som leverer henholdsvis omformersystemer og plattformen denne står på. Blant subsea-seksapene trekker han frem Subsea 7-selskapet Seaways, som har spesialisert seg på å legge strømkabler under vann.
Ifølge IEAs anslag går rundt 15-20 prosent av kostnadene i hvert prosjekt til installasjonen, 20-25 prosent til fundamenter, 20-30 prosent til kabler og 30-40 prosent til selve turbinene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Kontrakter og målsetninger innen norsk havvind
Flere norske offshore-aktører har allerede sikret seg en posisjon innen havvind, eller lagt en strategi for å få det.
– I forbindelse med Equinors utbygging av Hywind Tampen, der til sammen fem milliarder kroner skal investeres, har Kværner allerede fått en kontrakt på 1,5 milliarder kroner for design og produksjon av elleve flytende betongskrog for turbinene. Arbeidet vil starte på Kværners spesialiserte anlegg på Stord før bunnseksjonene og vindturbinene ferdigstilles i Vindafjorden og i Gulen.
– Ikke langt unna Kværners anlegg på Stord har Unitech kjøpt område på 100 dekar, hvor det skal bygges en base for sammenstilling av flytende havvindmøller. Satsingen er del av Norwegian Offshore Wind Cluster, som også Equinor, Aker Solutions og Kværner er en del av.
– I september i år lanserte Kværner to nye satsningsområder, der havvind er det ene. Det andre er bygging av såkalte FPSO-er, som er skip som kan både produsere, prosessere og lagre olje og gass. Målet er å øke omsetningen fra 7,3 milliarder til 10 milliarder kroner i 2023.
– Også Haugesund-baserte Aibel har sikret seg en klar posisjon. I forbindelse med Dogger Bank-utbyggingen i Storbritannia fikk selskapet en kontrakt verdt over 2,5 milliarder kroner for leveranse av to plattformer som skal huse høyspentomformere. Aibel har tidligere i år også vunnet en kontrakt for DolWin-prosjektet i den tyske delen av Nordsjøen av tilsvarende størrelse, som fulgte etter selskapets første havvind-plattform i samme område som ble levert i 2015.
– Aker Solutions lanserte i oktober en grønn strategi, med mål om at 20 prosent av den fremtidige omsetningen skal komme fra fornybar energi, 25 prosent fra lavkarbonløsninger, og den resterende andelen skal komme fra olje og gass – innen 2030. Selskapet har gått sammen med EDP Renewables og kjøpt en “vesentlig andel” selskapet i Korea Floating Wind Power. Selskapets har ambisjon om å utvikle en flytende vindfarm på 500 megawatt utenfor byen Ulsan i Korea.
– Som del av Hywind-kontrakten har Kværner også inngått i et 50/50 partnerskap med rederiet DOF, som skal bidra med prosjektering, prosjektledelse og installasjon av de flytende vindturbinene. I en kommentar til Sysla uttalte DOF-sjef Mons Aase at de ser på partnerskapet som et “strategisk gjennombrudd”, og håper det kan by på tilsvarende jobber senere.
– Rederiet Østensjø har nylig bestilt fire nye supplyskip som skal støtte havvindutbygginger. Fra før har selskapet tre skip spesialisert for fornybar.
Klar for oppgaven?
Martinsen har tidligere vært skeptisk til om norsk offshorenæring har gjort nok for å forberede seg til mulighetene som kommer innen havvind. Etter det ble kjent at Equinor samme med SSE Renewables skal utvikle verdens største havvindpark på Dogger Bank-området i den britiske delen av Nordsjøen, stilte Martinsen spørsmål ved om det norske miljøet var klar for oppgaven.
Les også: – Næringslivet vil ikke satse på flytende havvind nå. Derfor må politikerne stille med penger.
– Jeg tror det var uventet at det kommer en så stor mulighet. Mange i næringen hadde nok tenkt at vindkraft skulle være småskala litt lenger. Skal de ta en posisjon i dette markedet må de omstille seg mer, sier Martinsen.
Les også: Havvindnestor: – Satser vi ikke nå, går toget
Britiske Dogger Bank vil bli verdens største havvindpark, med investeringer på overkant av 100 milliarder kroner. Rystad Energy anslår at prosjektet vil være Equinors største på tvers av hele konsernet i perioden frem til 2026.
Kværner kan være aktuell for å levere understell til Dogger Bank, men Martinsen er i tvil om selskapet har omstilt seg nok i retning vindkraft for å kunne vinne anbudet.
Kommunikasjonsdirektør Torbjørn Andersen i Kværner svarer at selskapet allerede har levert nye løsninger for vindkraft, og har levert enheter til offshore vindutbygginger. Det er mange som planlegger nye offshore vind-prosjekter, og noen av disse er “svært aktuelle” for Kværner, sier Andersen.
Utvalgte aktører godt posisjonert
Mens det er den tradisjonelle vannkraften og landbasert vindkraft som står for størst omsetning innen fornybare næringer i Norge, er det havvind som dominerer på eksport til utlandet.
I en kartlegging gjennomført av Multiconsult på oppdrag av blant andre Olje- og energidepartementet beregnes eksportverdien for 2018 til 4,4 milliarder kroner. Det er en økning på hele 67 prosent fra året før.
Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr
Det er imidlertid fortsatt langt opp til eksportverdiene for olje og gass, som lå på 534 milliarder kroner i fjor. Det utgjorde rundt halvparten av den samlede vareeksporten fra Norge.
I rapporten fra Multiconsult fremheves det at norske selskap kan vise til betydelige internasjonale markedsandeler, til tross for et manglende hjemmemarked for havvind. Fred. Olsen Windcarrier trekkes frem som en ledende aktør for installasjon, og franske Nexans, med sitt produksjonsanlegg i Halden, som ledende på kabler til havvindmarkedet.
“Utvalgte norske aktører er godt posisjonert for vekst i det globale havvindmarkedt”, slår konsulentene fast.
Trillion dollar business
Veksten i det globale havvindmarkedet vil avhenge blant annet av klimapolitikken som føres. Gitt dagens politikk og investeringsplaner venter Det internasjonale energibyrået (IEA) at havvindkapasiteten globalt vil doble seg 15 ganger over de neste to tiårene, og bli en “trillion dollar business”.
Les også: Equinors klare tale: Sats på havvind nå, ellers kan det være for sent
Dersom verden skulle legge seg på et scenario som når klimamålene er imidlertid potensialet mye større, slår IEAs leder Faith Birol fast i en spesialrapport om havvind i år.
“Noen vil kanskje stille spørsmål ved hvorfor jeg vier så mye av IEA’s tid og ressurser til denne rapporten om havvind, en teknologi som i dag bare står for 0,3 prosent av verdens kraftproduksjon. Grunnen er at potensialet er nær ubegrenset”, skriver Birol i rapporten.
Havvind er tema i den nyeste episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Vil konkurrere om 50 milliarder i havvind de neste fire årene appeared first on SYSLA.
EU-parlamentet har blitt enig om et rammeverk for hva som skal kunne kalles “grønne” investeringer, skriver Financial Times.
Regelverket, kalt en taksonomi, er ment til å hindre såkalt grønnvasking ved at selskaper og myndigheter får investeringene til å fremstå mer grønne enn de er.
For at rammeverket skal tre i kraft må det formelt godkjennes også av medlemslandene i EU, som ifølge avisen er ventet innen utgangen av året.
Rammeverket vil være en milepæl for grønne investeringer, ettersom det vil være den første overordnede standarden på området. Rammeverket vil kunne gjøre det enklere for investorer å vri investeringer i grønn retning, som igjen vil kunne føre til lavere finansieringskostnader for grønne virksomheter.
Sjefen for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, har uttalt at hun ønsker å gjøre klima til en helt sentral prioritet for sentralbanken, men at hun venter på dette rammeverket for å avgjøre hva som er “grønt”. Den europeiske sentralbanken bruker månedlig milliarder av euro på kjøp av verdipapirer for å støtte opp om den europeiske økonomien.
Lederen for EU-parlamentets miljøkomite sier ifølge FT at reglene vil “lage en ny gramatikk for finansmarkedene for å avgjøre hva som er grønt og ikke”.
Rammeverket deler inn investeringer i tre grupper: grønn, muliggjørende (enabling) og overgang (transition). Den første merkelappen vil trolig dekke fornybare virksomheter, mens de to siste vil inkludere investeringer som bidrar til reduksjoner i utslipp, slik som innsatsfaktorer til fornybar energi, skriver FT.
The post EU enig om hva som er “grønt” appeared first on SYSLA.
Den europeiske investeringsbanken, som er verdens største offentlige internasjonale bank, har inngått en avtale med The Hydrogen Council om å samarbeide om å utvikle nye måter å finansiere hydrogenprosjekter.
Les også: BKK og Equinor går sammen for å lage flytende hydrogen
Banken vil støtte selskaper som forbereder seg på å lansere storskala hydrogenprosjekter, heter det i en pressemelding.
Den europeiske investeringsbanken hadde i 2018 utlån på 55,3 milliarder euro. I november ble det klart at banken ikke vil finansiere fossile prosjekter etter utgangen av 2021.
Les også: Utsetter klimavennlige hurtigbåter
The Hydrogen Council er en samling konsernledere fra 60 ledende selskaper som ønsker å fremme hydrogenteknologi. Equinor er med i styringsgruppen, i tillegg til flere andre oljeselskaper, en rekke bilmerker og flere andre industriselskaper. Nel Hydrogen og Hexagon Composites er blant rådets støttemedlemmer.
Les også: Får støtte til etablering av verdikjede for hydrogen
Avtalen mellom de to vil blant annet bidra til å identifisere hydrogenprosjekter som kan finansieres av EIB, heter det.
Hydrogen har tidligere vært tema i Sysla-podkasten det vi lever av. Hør episoden her.
The post Den europeiske investeringsbanken vil satse på hydrogen appeared first on SYSLA.
Over tusen nybygde eller planlagte kullkraftverk omtales i rapporten, som er utarbeidet av organisasjonene Urgewald og BankTrack. De jobber med saker knyttet til klima, miljø og menneskerettigheter.
Kullkraft er en av de største kildene til utslipp av klimagassen CO2. Den nye rapporten er blitt offentliggjort samtidig som FNs store klimakonferanse COP25 pågår i Madrid.
Flertallet av finansinstitusjonene som bidrar med lån eller andre finansielle tjenester til kullselskaper, forstår risikoen som klimaendringene medfører, ifølge Greig Aitken fra BankTrack.
– Men handlingene deres er et slag i ansiktet på Parisavtalen, sier han.
Selskaper som planlegger ny kullkraft, har til sammen fått tilgang til 745 milliarder dollar i løpet av tre år, ifølge rapporten. Summen, som tilsvarer over 6.800 milliarder kroner, omfatter både lån og finansielle garantier.
Øverst på listen over banker som finansierer kullselskaper, er Mitsubishi UFJ Financial Group og to andre japanske finansselskaper. Deretter følger amerikanske Citigroup og franske BNP Paribas.
Kina står alene for omtrent halvparten av verdens produksjon av kullkraft, samtidig som landet også har satset hardt på fornybar energi.
The post Finansselskaper satser flere tusen milliarder på kull appeared first on SYSLA.
– Jeg mener det haster å tenke over hva det grønne skiftet betyr for egen bedrift, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest, til Aftenbladet.
Hvert kvartal lager banken Vestlandsindeks i samarbeid med Respons Analyse. Her blir 300 bedrifter i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane spurt om resultater og forventninger.
En trussel?
Vestlandsindeks viser at nær halvparten av bedriftene i landsdelen ser det grønne skiftet som en mulighet. I denne gruppen, altså de som ser det som en mulighet, er 57 prosent av de spurte allerede i gang med å gjøre endringer.
Ytterligere 21 prosent planlegger å være i gang i løpet av det neste året.
Samtidig har 26 prosent av bedriftene ennå ikke har tatt stilling til om det grønne skiftet skal betraktes som trussel eller mulighet.
Gründerhistorien: 28 år gammel tok Ståle Kyllingstad sitt livs sjanse
10 prosent av de spurte sier de betrakter det grønne skiftet som en trussel – en ikke veldig konstruktiv tilnærming, skal vi tro bankdirektøren.
– Det å integrere bærekraft og klima vil være «licence to operate» i tiden framover. Dét tror jeg enhver bedrift må ta inn over seg. Dette er forventninger man blant annet vil møte fra investorer som kan vurdere å gå inn med kapital, sier Janbu Fresvik til Aftenbladet.
Hennes råd til bedriftene er å være i forkant:
– Å være i forkant er som regel billigere enn å tilpasse seg krav i siste liten. På den måten kan du unngå brå og store omstillingskostnader.
– IKM er en spydspiss
Sparebanken Vest-direktøren trekker fram IKM og Ståle Kyllingstad som et rogalandsk eksempel på en spydspiss.
– Det er ekstremt viktig at toneangivende aktører går foran og viser vei i det grønne skiftet. Det kan gjøre at flere ønsker å være med på reisen. IKM er én av bedriftene som gjør nettopp dette, sier Janbu Fresvik.
Aftenbladet har tatt kontakt med Kyllingstad for å få IKM-eierens syn på saken, men han ønsker ikke å kommentere saken.
God driv i økonomien
Vestlandsindeks for fjerde kvartal, som blir offentliggjort torsdag, forteller at det er god driv i økonomien i Rogaland og at de mest oljetunge bedriftene leder an som de mest optimistiske for framtiden.
Samtidig melder bedriftene om økte kostnader.
– Vi ser at forventningene til lønnsomhet går noe ned. Det henger blant annet sammen med at mange av bedriftene i undersøkelsen importerer varer. Siden den norske krona er så svak som nå, blir importvarene dyrere, forklarer Janbu Fresvik.
The post Mange somler med det grønne skiftet – men IKM er en spydspiss appeared first on SYSLA.
I et ferskt intervju med Stavanger Aftenblad uttalte Fred. Olsen at han krever klimahandling før verden styrer inn i det han kaller en ekte syndflod.
– Fred. Olsen peker på noe helt avgjørende: Vi er på feil kurs, og vi er ikke engang i nærheten av å komme oss inn på rett kurs, sier administrerende direktør i Rederiforbundet, Harald Solberg, som selv etterlyser kraftige utslippskutt.
– Utslippene må gå mye raskere ned enn de reelt sett har steget historisk, sier Solberg.
– Er det på drivstoff skipsfarten kan få et gjennombrudd?
– Ja. Gjennombruddet kommer til å bli styrt av når vi kan seile fra Rotterdam til Shanghai uten utslipp. Vi jobber for at skal skje så raskt som mulig – hvert fall innen ti år. Da må næringen jobbe sammen med myndigheter, sier Solberg.
– Hvem blir taperne her?
– De som ikke klarer å omstille seg fort nok. Når teknologiskiftet først kommer, skjer det veldig fort.
Hør podkast om grønn skipsfart:
– Havvind erstatter kull
I et brev til Olje- og energidepartementet påpeker Solberg at flytende havvind vil bidra til å erstatte sterkt forurensende kullkraftproduksjon på strømnettet i Europa og resten av verden.
Solberg peker også på et stort potensial for å elektrifisere offshore olje- og gassinstallasjoner med kraft fra flytende havvind.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) slo i forrige uke fast at det er uaktuelt å subsidiere utbygging av vindkraft til havs i Norge. Det ble sagt på et møte hos Rederiforbundet. Der var premisset at Norge kan ta en femtedel av det globale markedet på flytende havvind.
Rederiforbundet, her ved administrerende direktør, Harald Solberg, tror norsk havvind kan bidra til å nå målene i Parisavtalen. Foto: Vidar Ruud/ NTB Scanpix
– Energisystemene må omstilles om utslippsmålene skal nås, og da er en mye større grad av fornybar energi helt avgjørende, sier Solberg.
– Og det går ikke uten statlige subsidier?
– Det kommer an på hvordan man regner. Vi ber ikke om noe støtte til rederiene. Vi mener det må gjøres attraktivt for dem som investerer i energiutbygging, å investere i og utvikle denne næringen i Norge. Våre medlemmer driver med havvind på andre lands sokler, men lite skjer i Norge kommersielt utenom Hywind Tampen.
Ber om bedre betingelser
Solberg peker på at egne regimer ble bygget opp for satsing på både vannkraft og olje og gass – lenge før Enova ble unnfanget. Han tror ikke Enova vil være verktøyet hvis Norge skal lykkes i å bygge en fornybar industri basert på havvind.
– I stedet trenger vi generelle rammebetingelser. Det bør bli like gunstig å investere i havvind som i olje og gass. Norge har et av de beste og mest investorvennlige olje- og skatteregimene i verden, og det må bli attraktivt å investere i og bygge ut havvind på norsk sokkel, sier Solberg.
Han etterlyser langsiktighet og viser til at det tok flere tiår med reinvesteringer fra oljeeventyret startet til første innskudd på Oljefondet i 1996.
– Det sier litt om hvor lang tidslinje det er i utviklingen av nye energikilder. Derfor trenger vi en helhetlig politikk for å utvikle Norge som energinasjon, sier Solberg.
– I Danmark og Europa lurer ingen på om havvind er framtiden. Spørsmålet der er bare hvor stort dette skal bli og om de kan få tak i nok folk og industriell kapasitet. Potensialet er kjempestort. Men da må vi forte oss, avslutter han.
Per Kristian Sbertoli avbildet under Zerokonferansen i 2018. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien/Zero
Utslippsfri offshoreproduksjon?
Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i Zero, tror havvind kan få en viktig rolle i å fase ut kull.
– Regjeringen har lovet en internasjonal satsing på å fase ut kull i vekstøkonomier. Havvind kan bli et av de viktigste alternativene til kull i disse landene, og ved å kombinere ulike tiltak for å gjøre fornybar energi mer lønnsomt enn kull, med tilrettelegging for havvind, kan Norge gi avgjørende bidrag til å stanse klimakrisen, sier Sbertoli.
Tina Bru (H) har tatt til orde for utslippsfri produksjon fra norsk sokkel på 15–16 år. Zero peker på havvind for elektrifisering av eksisterende oljeplattformer.
– Da kan vi både kutte utslipp nasjonalt og samtidig bygge hjemmemarked for videre utvikling av flytende havvind, som kan bli en viktig klimaløsning globalt, sier Sbertoli.
The post Norske skipsredere vil seile til Kina uten utslipp appeared first on SYSLA.
De globale CO2-utslippene fra fossil energi ligger an til å bli på nesten 37 milliarder tonn, viser beregningene fra forskningssamarbeidet Global Carbon Project.
I forhold til i fjor vil dette være en økning på 0,6 prosent. Til sammenligning var veksten i 2018 på 2,1 prosent.
Tallene ble presentert onsdag, samtidig som FNs klimakonferanse COP 25 pågår i Madrid. Selv om utslippsøkningen ser ut til å gå langsommere, er de samlede globale CO2-utslippene de største noensinne.
– Det er vanskelig å være optimistisk på grunnlag av dette, sier professor Rob Jackson til nyhetsbyrået AP.
Les også: Norske velgere har talt: Klima er viktigst
– På vei mot katastrofe
Amerikanske forskere advarte om global oppvarming allerede for 40 år siden, påpeker Jackson. Han er ansatt ved Stanford University og har deltatt i arbeidet med de nye beregningene.
– Siden da er CO2-utslippene doblet, og verden er på vei mot katastrofale klimaendringer.
At utslippsveksten i år trolig dabber av, skyldes flere forhold. Bruken av kullkraft faller i USA og Europa, og i Kina er den økonomiske veksten lavere enn før.
Kullkraften blir i mange tilfeller erstattet av naturgass, som også medfører CO2-utslipp, men ikke like store. Lavere økonomisk vekst vil i de fleste tilfeller føre til mindre bruk av energi og lavere utslippsvekst.
Kutter kull
I Kina ligger det an til at klimautslippene i år stiger 2,6 prosent, mens utslippene i India trolig stiger med 1,8 prosent.
Kina er verdens desidert største utslippsnasjon og står alene for nesten 30 prosent av de globale klimautslippene.
Samtidig faller utslippene i USA trolig med 1,7 prosent – til tross for at Trump-regjeringen har skrotet en lang rekke miljøreguleringer. Mye amerikansk kullkraft erstattes med billig naturgass, og i mindre grad med fornybar energi.
Også i EU ligger det an til et utslippsfall på 1,7 prosent. Her stuper bruken av kull, og nedgangen ser ut til å bli på over 20 prosent fra 2018 til 2019.
Les også: Stadig mer klimagasser i atmosfæren
Havner i havet
– Dette er ikke fryktelige nyheter, men dårlige nyheter, sier klimaforsker Natalie Mahowald ved Cornell University om de nye globale utslippstallene.
Utslippsveksten i år ser ut til å bli lavere enn både i 2018 og 2017. Før dette lå de globale utslippene omtrent stabilt en kort periode.
Mahowald minner om at utviklingen bort fra kullkraft og over til fornybar energi må gå mye raskere hvis de internasjonale klimamålene skal nås.
Mye av de menneskeskapene CO2-utslippene ender opp i havet, noe som gjør havvannet surere og truer mange arter som lever der. Samtidig bremser denne effekten oppvarmingen av kloden.
– Det er 50–60 ganger mer karbon i havet enn i atmosfæren. Men det er likevel ikke fullt, havet fortsetter å ta opp karbon selv om utslippene stadig øker, sier seniorforsker Siv Kari Lauvset ved Bjerknessenteret i Bergen. Hun har deltatt i arbeidet med de nye utslippstallene.
CO2-utslipp fra skogbranner og andre såkalte arealbruksendringer ser ut til å øke med 800 millioner tonn i år. Blant årsakene er de store brannene i Amazonas og regnskogen i Indonesia.
The post Nye tall: CO2-utslippene vokser saktere appeared first on SYSLA.
NVE varslet i forrige uke at det ikke vil bli gitt forlenget frist for å sette i drift nye vindkraftanlegg på land etter utgangen av 2021.
– For prosjekter som ikke har sendt inn en miljø-, transport- og anleggsplan, kan det bli krevende å få prosjektet ferdig innen fristen, sier Rune Flatby, direktør i konsesjonsavdelingen i NVE til Klassekampen.
Les også: Flere kommuner sier nei til vindkraft
Ifølge avisa er det elleve prosjekt som ikke har sendt inn de endelige planene til behandling hos NVE. De elleve utbyggingsprosjektene ligger dårligst an fordi NVE har varslet at disse får lavest prioritet i søknadsbehandlingen.
NVE har i dag gitt konsesjon til 50 vindanlegg som ennå ikke er ferdige. 26 av disse er under bygging, åtte har fått godkjent alt nødvendig planarbeid, men ikke startet byggingen, fem er til behandling, mens elleve har ikke sendt inn endelige planer.
– Jeg skal ikke avlive noen prosjekter, men de elleve prosjektene lever farlig, sier direktør Øyvind Isachsen i bransjeorganisasjonen Norwea, for norsk vindkraft.
Isachsen er bekymret for at NVEs grense vil føre til stans i vindkraftutbyggingen etter 2021.
Hvorfor er så mange utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft? Dette har vært tema i Sysla-podkasten det vi lever av. Hør episoden her:
The post Elleve vindkraftkonsesjoner kan bli inndratt appeared first on SYSLA.
Statsminister Erna Solberg (H) er mandag på plass i den spanske hovedstaden for å være med på åpningen av den store forhandlingsrunden COP25.
Der er det spesielt ett spørsmål som står åpent: reglene for kvotehandel.
For Norge er dette et viktig regelverk. Uten et felles rammeverk for kvotehandel kan det nemlig se stygt ut for målet om at Norge skal bli klimanøytralt innen 2030.
– Skal vi nå det, er vi nødt til å ha noen mekanismer å gå på, sier Solberg til NTB.
Framskyndet mål
Opprinnelig var tanken at Norge skulle bli klimanøytralt innen 2050. Men i 2016 vedtok Stortinget at målet skulle framskyndes med 20 år.
Det betyr at innen 2030 skal alle gjenværende utslipp av klimagasser her til lands nulles ut ved hjelp av tilsvarende store utslippskutt i utlandet.
Da målet om klimanøytralitet ble vedtatt, var kvotehandel en forutsetning, påpeker Solberg. Hun syns det er vanskelig å se hvordan målet skal kunne nås hvis det ikke fins noe marked å kjøpe kvoter i.
– Det ligger jo som en del av Parisavtalen at det skal være slike mekanismer, sier hun.
Strid om dobbelt bokholderi
Et kjernespørsmål i forhandlingene i Madrid er hvordan utslippskuttene skal bokføres.
– Det som er viktig, er at satsingene ikke telles dobbelt opp. De må faktisk komme på toppen, sier Solberg.
Det betyr at hvis Norge betaler for utslippskutt i et annet land for å nulle ut effekten av utslipp hjemme i Norge, så skal ikke det andre landet kunne telle med de samme kuttene i sitt eget regnskap. De norske kvotekjøpene må føre til ekstra kutt som ellers ikke ville skjedd.
Det tilsier strenge regler for registrering av utslipp og sporing av kvotene som kjøpes og selges.
Ikke i boks
Men regelverket har vært vanskelig å få på plass. Spesielt Brasil har satt seg på bakbeina, og landet blokkerte for enighet under fjorårets forhandlingsrunde, COP24 i Katowice i Polen.
Nå er presset stort for å få en avtale på plass. Men ingenting kan tas for gitt.
– Det er ikke sikkert vi blir enige, sier en forhandlingskilde til NTB.
I miljøbevegelsen er bekymringen at land som Norge til slutt skal gi etter for presset og godta et uthulet regelverk for å unngå at forhandlingene krasjlander.
Hvis ingen enighet kommer på plass i Madrid, vil det riktignok fortsatt være tillatt med kvotehandel. Men da må avtalepartene selv avgjøre hvordan kuttene skal telles.
Et slikt fravær av felles standarder kan undergrave den allerede tynnslitte tilliten til systemet.
Flyttet i all hast
Et annet spørsmål som kommer opp i Madrid, er «tap og skade», det vil si ordninger for økonomisk hjelp til fattige land.
Årets forhandlingsrunde skulle egentlig holdes i Chile, men ble i all hast flyttet til Madrid da chilenerne trakk seg på grunn av den politiske uroen i landet.
Dermed gjorde også Solberg om på reiseplanene og fikk presset inn et besøk i Madrid før hun drar videre til London tirsdag for å delta på toppmøtet i NATO.
Klimaforhandlingene vil fortsette i to uker til fredag den 13. desember.
Hør podkast om hvordan klimaendringer kan påvirke den norske økonomien:
The post Klimanøytralitet kan ryke appeared first on SYSLA.
