Det er mengda av aktørar som no satsar på oppdrett på land som gjer det meir sannsynleg med eit gjennombrot. Dess fleire idear og metodar som blir testa ut, dess større sjanse for at nokon lukkast.
Kapitalutvidinga for å få bygd det landbaserte oppdrettsanlegget til selskapet Salmon Evolution i Fræna er det førebels siste steget på vegen mot å flytte oppdrettsanlegg på land.
Les også: – Vi produserer laks for Tesla-segmentet
Salmon Evolution – med investorar frå Romsdal og Sunnmøre i ryggen – planlegg eit anlegg med ein kapasitet som tilsvarer 22 konsesjonar i sjøen med ein prislapp på over tre milliardar kroner. Det er snakk om eit mellomstor norsk oppdrettselskap, der ein suksess for selskapet også kan bli eit gjennombrot for storskala oppdrett på land.
Suksessen er ikkje garantert, men Salmon Evolution er ikke åleine.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør episoden av «Det vi lever av»:
Ved Miami i Florida har Atlantic Sapphire, med forretningsadresse i Vikebukt, eit landbasert anlegg under bygging. Målet er å kunne levere 9500 tonn slakteklar laks i midten av 2020, og produksjonen er alt i gang. Selskapet er børsnotert, og blei fredag verdsett til 5,6 milliardar kroner av investorane på børsen. Ber sidan årskiftet har verdien av selskapet auka med over ein milliard kroner.
15. mai i fjor var første dagen Atlantic Sapphire blei handla på børsen. Då var kursen 47,5 kroner pr. aksje. Fredag var sluttkursen 90 kroner.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
I Vågsøy er Onshore Farming Solutions i gang med å planlegg eit anlegg i Barstadvika, mellom Raudeberg og Måløy.
I Florø er grunnleggarane av INC Gruppen, som blant anna står bak oljebasen Fjord Base, største eigar i Havlandet RAS Pilot, som skal bygge eit pilotanlegg for landbasert oppdrett på base området i Florø.
På lang sikt er målet å bygge eit anlegg som produsere 10.000 tonn slakteklar laks i året, skreiv Intrafish i fjor. Det er cirka ein tredjepart av kva Salmon Evolution har som mål å produsere.
Selskapet Fredrikstad Seafoods er i gang og bygge eit anlegg i Fredrikstad, som skal han en kapasitet på 6200 tonn laks i året når byggetrinn to er ferdig, skriv Fredrikstad Blad. Morselskapet til Fredrikstad Seafoods, Nordic Aquafarms, står også bak planer om å bygge et landsbasert anlegg i Maine i USA i følge avisa.
På Andøya skal Andøya bygge eit anlegg med 10.000 tonn kapasitet, skreiv Andøyposten i november i fjor, då selskapet fekk løyvet til så sette i gang.
I tillegg til dette kjem oppdrettselskap si satsing på å la settefisken vekse seg større i smoltanlegga før den blir sett i sjøen. Lærdomen frå dei anlegga er også nyttig for utvikling av heilt landbaserte anlegg.
Det same er lærdomen frå lukka anlegg til sjøs. Teknologien som kan brukast i eit lukka anlegg i sjøen kan truleg i stor grad brukast på land.
Eit lite reknestykke viser kva som er drivkrafta bak satsinga på land. Å drive oppdrett i sjøen krev konsesjon, og styresmaktene har halde veksten i nye konsesjonar svært låg i fleire år. Grunnen er problem med å handtere lakselus (ein krepseart som lever som parasitt på aure og laks, både vill og i oppdrettsanlegg), røming frå oppdrettsanlegg, miljøbelastning frå fôrspill, kjemikaliebruk og avføring frå fisken.
Les også: – Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort
Samstundes har etterspørselen etter oppdrettslaks gått opp, og verdien av konsesjonane med dei.
Skulle Salmon Evolution kjøpt seg konsesjonar i sjøen som gir ein tilsvarande produksjonskapasitet som selskapet planlegg måtte det ut med godt over tre milliardar kroner berre for konsesjonane. Å få konsesjon til å drive på land kostar ikkje noko.
Legg til at sjølve oppdrettsanlegga i sjøen ville koste over ein milliard kroner. Då blir ikkje ein prislapp på over tre milliardar kroner for anlegget i Fræna så urimeleg dyr.
Men planlegginga må lukkast. Både investorane som har gått inn no og dei som skal inn i neste runde må ta risikoen på at bygginga av anlegget ikkje endar med ein kostnadssmell.
Den andre risikoen er sjølve biologien.
Den potensielle gevinsten er at oppdrettaren får kontroll på temperatur, kan filtrere vatn som skal inn i anlegget og kan samle opp avfallstoff.
Ei ulempe med lukka anlegg – i sjøen eller på land – er at om det først kjem smitte eller andre ugreie ting inn i anlegget, eller teknikken sviktar, kan det gå heilt gale. Risikoen kan reduserast ved at kvar tank med fisk er eit system for seg, drive uavhengig av kvarandre.
Om denne risikoen kan reduserast ned til eit nivå som sikrar lønsam oppdrettsproduksjon i stor skala på land gjenstår å sjå, men med alle som satsar på land har i alle fall sjansen blitt større.
Det bekrefter Aasen overfor iLaks.
Fredag meldte Fiskeridirektoratet at Nekst hadde fått delvis avslag på sin søknad om 16 utviklingstillatelser for konseptet «HavLiljen» – et nedtrekkbart oppdrettsanlegg.
«Direktoratet går videre med behandling av søknaden med sikte på tildeling av inntil to tillatelser», heter det i vedtaksbrevet.
– Vi er veldig skuffet over antall tillatelser, sier Aasen til iLaks, og bekrefter at avslaget mest sannsynlig vil bli påklaget.
Han sier han er uenig i flere ting i vedtaket, blant annet det som går på vurdering av lønnsomhet for prosjektet.
– Vi må finne en løsning som er drivverdig. Det er ikke realistisk å gå videre med to tillatelser.
Les også: Kan utløyse investeringar på tre milliardar kroner
Avhengig av mange konsesjoner
I sin søknad viser blant annet Nekst til analyser fra Sparebank 1 Markets, som viser at med færre tillatelser enn 16, blir det svak inntjening i forhold til risikoen med prosjektet, og at derfor blir vanskelig for Nekst å få finansiert prosjektet.
Søknaden trekker også frem landbasert smoltproduksjon med en årlig kapasitet på 20.000 tonn, som skal sikre fisk til det omsøkte konseptet. Nekst ønsker å holde fisken i landanlegget i Florø til den når rundt 2,7 kilo, før den deretter flyttes til sjø. Nekst mottok i 2016 konsesjon for bygging av anlegget. Det løftes også fram at stor fisk er «helt essensielt i realisering av prosjektet».
Les også: Kan bli verdas største landanlegg for produksjon av laks
Landbasert oppdrett er som kjent en kostbar affære. I april i fjor meldte Nekst at selskapet hadde signert en intensjonsavtale verdt milliarder, som blant annet sikrer finansiering til landanlegget. Anlegget er ventet å koste om lag to milliarder kroner.
Aasen sier at et eventuelt avslag på klagen om antall utviklingstillatelser, kan medføre at postsmoltanlegget ikke blir realisert.
– Da spøker det garantert for landanlegget. Regnestykket går ikke opp, sier Aasen til iLaks, men legger til at de ikke har dratt noen konklusjoner, fordi selskapet er midt i en prosess.
Antyder tolv konsesjoner for å gå videre
Selv om landanlegget ikke er med i beregningene i søknaden, er det definitivt med i beregningen til investorene.
– Vi har en gruppering som er villig til å investere, men det forutsetter at prosjektet selvsagt er lønnsomt, slik er det med alle prosjekter. Det er mulig å få til her, men det blir ikke lett. Får vi for få konsesjoner, så blir det vanskelig å få finansiert noe, sier Aasen, men legger til:
– Partene må vurdere hva som skjer videre, hvis det til slutt blir annerledes enn vi hadde tenkt, sier Aasen på spørsmål om investorene blir med videre.
Les også: Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Aasen vil ikke være helt bastant på hvor mange tillatelser de kan nøye seg med for å gå i gang, men antyder at tolv tillatelser kan være realistisk for å gjennomføre prosjektet.
– Jeg er veldig uenig i direktoratets analyse. Jeg leser på vedtaket nå, og sammen med rådgivere skal vi se hva dette ender med, avslutter Aasen.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen.
Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene.
En oversikt fra Fiskeridirektoratet har utarbeidet for Sysla viser at det per 15. oktober er ni aktører som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land.
Salmon Evolution: 13.300 tonn
Salmo Terra: 8000 tonn
Bulandet Miljøfisk: 3900 tonn
Tomren Fish: 3830 tonn
Salmofarms (tidligere Akvafarm Rjukan): 4550 tonn
Fredrikstad Seafoods: 800 tonn
Havlandet Havbruk: 200 tonn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 6,5 tonn
Bioforsk: 4 tonn
I juni 2016 innførte Nærings- og fiskeridepartementet nye regler for oppdrett på land, uten krav til konsesjoner. Det nye regelverket åpner for en løpende tildeling av tillatelser til landbaserte anlegg, og søknadene behandles av fylkeskommunene. Det betales heller ikke vederlag for tillatelsene.
Dette må du vite om oppdrettsanlegg på land
Foreløpig er ingen landbaserte oppdrettsanlegg, hvor hele produksjonen skjer på land, ferdigstilt. Men stadig flere aktører nærmer seg oppstart.
Fisk i anlegget til jul
Lengst fremme er Fredrikstad Seafoods som bygget et oppdrettsanlegg langt fra sjøen, på en tomt som tidligere var en parkeringsplass.
Ifølge Bernt-Olav Røttingsnes, administrerende direktør i Nordic Aquafarms som hovedsakelig eier Fredrikstad Seafoods, er det ikke lenge til anlegget er klart for oppstart.
– Vi er i ferd med å komme i mål med første fase i utbyggingen, og skal ha alt klar for å sette fisken i vann i desember, sier Røttingsnes.
Fisken skal være klar til levering til kunder ved årsskiftet 2019/2020, og selskapet har allerede inngått avtale med en dansk aktør om salg av fisken fra anlegget.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
Størst i utlandet
Andre land enn Norge ligger lenger fremme i oppdrett av laks på land, og flere store anlegg er allerede i drift eller under oppføring.
I Hvide Sande i Danmark produserer Atlantic Sapphire allerede 800 tonn laks årlig, og vil øke produksjonen til 3000 tonn i året.
Selskapet skal også investere nær fire milliarder kroner i et landbasert anlegg i Florida, som skal få en kapasitet på 90.000 tonn etter at fase tre av anlegget er fullført. Også Nordic Aquafarms satser knallhardt på landanlegg i Danmark og USA.
I den danske havnebyen Hvide Sande finnes verdens største oppdrettsanlegg på land. Foto: Eirik Brekke
– Risikoen er kjempehøy
Forretningsideen bak landbaserte oppdrettsanlegg i utlandet er å flytte produksjonen nærmere de store markedene, og redusere kostnader knyttet til flyfrakt og miljø. Med dagens høye kostnadsnivå, blant annet knyttet til sykdom, kan landbasert produksjon konkurrere med oppdrett i sjø.
Da styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, gjestet Sysla Live i september fikk han spørsmål om han fryktet at Norge ville miste sine komparative fortrinn om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd.
– Man skal aldri si aldri i denne bransjen. De som har vært kjepphøye og tror de ser de fremtidige løsningene, er ikke med i bransjen lenger.
Marine Harvest driver selv med smolt på land, og styrelederen tror det blir vanskelig for landanleggene å konkurrere med produksjon i sjø.
– Det å snakke om at man har så veldig god kontroll på land tror jeg at jeg kan avkrefte. Vi driver veldig stort på land i dag, og ser at risikoen ved det vi driver med er kjempehøy, og vi får overraskelser hver dag i vår landbaserte virksomhet.
