Kategoriarkiv: Offshore.no

Aker Solutions øker resultatet

Aker Solutions økte omsetningen i tredje kvartal 2019 over samme periode i fjor, etter et kvartal med økt aktivitet i alle selskapets segmenter. Det kommer frem i tallene fra selskapet som ble lagt frem tidlig onsdag. Oljeserviceselskapet leverte et brutto driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 553 millioner kroner, opp fra 463 millioner i tredje kvartal i fjor. – Vi leverte nok et kvartal med omsetningsvekst over fjoråret. Det reflekterer flere gode avgjørelser og høye aktivitetsnivåer, sier Luis Araujo, toppsjef i Aker Solutions, ifølge en børsmelding. Les også: Aker Solutions skal utvikle havvind i Sør-Korea Selskapet trekker frem arbeidet på gigantfeltet Johan Sverdrup som et høydepunkt fra kvartalet – produksjonen på feltet begynte som kjent den 5. oktober, to måneder før skjema og under budsjettet, heter det i børsmeldingen. I tredje kvartal sikret selskapet ordrer for 4,7 milliarder kroner. Selskapet har nå en ordrereserve på 27,4 milliarder kroner. Aker Solutions venter en omsetningsvekst for 2019 på 12 prosent, omtrent den samme vekstraten som fjoråret. For 2020 venter selskapet en liten nedgang i både omsetning og brutto driftsresultat før avskrivninger (EBITDA). – Etter å ha levert en omsetningvekst på nesten 25 prosent og stabile marginer over de siste to årene, forventer vi å se noe lavere omsetning og marginer neste år, sier Arajuo.

Norge gir 3 milliarder til renere hav

Inkludert i beløpet er 2,3 milliarder kroner til ENOVA til utvikling av Equinors flytende havvindpark Hywind Tampen, et tiltak som ble kjent tidligere i år. Pengene kommer i perioden 2020 – 2024, og tiltakene kunngjøres under Our Ocean-konferansen, som begynner i Oslo onsdag. Den samler 500 ledere og 100 ungdomsrepresentanter fra rundt 100 land. Statsminister Erna Solberg er hovedtaler på konferansen. – Vi må både beskytte havet mot forurensing og legge til rette for fortsatt mat- og energiproduksjon fra havet. Det er bare gjennom en bærekraftig forvaltning av havområdene og ved å ta i bruk ny teknologi, at vi vil lykkes med å skape nye jobber og næringer. Alle land må bidra mer, og Norge vil trappe opp innsatsen både nasjonalt og internasjonalt, sier Solberg. Les også: Aker Solutions skal utvikle havvind i Sør-Korea – Havet gir mat Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er vert for konferansen. – Havet gir mat, energi, arbeidsplasser og velferd for mennesker over hele verden. Men forskning viser at havet er blitt varmere, surere og mindre salt. Dette har alvorlige konsekvenser for livet under vann, fiskerinæringen, havnivået og værforhold. Mange av disse endringene skjer raskere enn vi tidligere har trodd. Derfor må vi samarbeide på tvers av landegrensene og styrke partnerskap mellom næringsliv, forskning, myndigheter og organisasjoner. Denne konferansen er nettopp en slik møteplass, sier Eriksen Søreide. Egen ungdomsdel Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) åpner ungdomsdelen av konferansen, «Youth Leadership Summit». – Fremtidens ledere må bli hørt i klima- og miljøsaker. Blant annet skal de ta opp arbeidet mot plast- og annen marin forsøpling, sier utviklingsministeren. Blant de andre tiltakene er støtte til null- og lavutslippsløsninger i innenriks skipsfart, som det skal brukes 100 millioner kroner på. Norge skal også etablere bistandsprogrammet Green Voyage 2050 sammen med FNs sjøfartsorganisasjon, noe som får 50 millioner kroner. Det brukes også 225 millioner kroner for å ferdigstille et forprosjekt for et CO2-lager i Nordsjøen.

Rederiet har skip for 19 milliarder. Pris på rederiet: 300 millioner

Tirsdag fikk DOF støtte fra en gruppe långivere til å utsette en innbetaling, gitt at de tilbyr mer informasjon til långiverne innen sjette november. Selskapet har samtaler med både kreditorer og aksjonærer for å finne en langsiktig løsning. Så hva er situasjonen for selskapet? 1. Hvordan er det mulig at markedsverdien til DOF ASA er på 298 millioner kroner, når de eier skip som er verdt nesten 19 milliarder kroner? Det første svaret på dette er gjeld. DOF ASA har som mange andre selskaper i denne sektoren høy gjeld. Selskapet hadde ved utgangen av første halvår en bokført gjeld på 20,4 milliarder kroner. De har en flåte på 67 skip som stort sett er i arbeid. Disse skipene har en bokført verdi på 19 milliarder kroner. Bokført egenkapital er på 5,6 milliarder kroner. Aksjekursen viser imidlertid at markedet ikke er villig til å betale i nærheten av dette for selskapet. Samlet markedsverdi er tirsdag ettermiddag på under 300 millioner kroner.  ?!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Dette kan skyldes flere ting, men det svake markedet for offshoreskip, samt den store usikkerheten rundt gjeldsforhandlingene som foregår nå, er nok viktige faktorer. Dagens aksjonærer kan være redde for at aksjene vil bli utvannet i en fremtidig aksjeutvidelse, slik selskapet også har åpnet for. 2. Hvorfor er situasjonen kritisk for DOF nå? I tillegg til at markedet for offshore-båter har vært svært svakt de siste årene, har flere banker ønsket å redusere utlånene sine til sektoren. Dette har ført til at DOF har hatt betydelige problemer med å få refinansiert sine banklån.  I første kvartal i år meldte selskapet at de trolig kom til å bryte lånebetingelsene, og ikke klare å betale tilbake eller refinansiere lånene sine, innen kort tid. Måneden etter, i juni i år, fikk selskapet utsatt en innbetaling på 537 millioner kroner frem til utgangen av november.  Les også: Dette står på spill i DOF På bakgrunn av dette har DOF sett behovet for å finne en ny langsiktig finansieringsløsning. For å sikre en “tilfredsstillende finansiering og likviditet” for konsernet har selskapet nå gått i samtaler med både banker, obligasjonseiere og aksjonærer. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); 3. Er DOF i en særstilling? DOF er langt fra det eneste offshorerederiet som har problemer. Da oljeprisen raste og oljekrisen begynte sommeren 2014 var offshorerederiene blant de som ble hardest rammet. Oljeselskapene investerte mindre penger på norsk sokkel, og dermed ble det mindre bruk for skip som støtter arbeidet ute i havet. Mens oppturen for lengst har kommet for oljeselskapene og mange av leverandørene, sliter rederiene fortsatt. Det er fortsatt langt flere skip tilgjengelig enn det er behov for. Særlig verdt å nevne er kanskje Solstad Offshore, som ifølge siste kvartalsrapport har 30 milliarder kroner i gjeld og negativ egenkapital. Hvert tredje av selskapets skip ligger nå i opplag. Les også: Solstad Offshore i krise: 1 av 3 skip ligger i opplag uten arbeid Gjeldsmarerittet til offshorerederiene har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her: 4. Hvorfor selger de ikke bare noen skip?  For å selge et skip, må noen være villige til å kjøpe det. I dagens marked er det få kjøpere av den typen skip DOF eier. Dessuten er de fleste av DOFs skip tross alt i arbeid. I forlengelsen kan man jo spørre seg om verdien virkelig er så høy som de oppgir. Estimatene på skipsverdiene er det imidlertid ikke selskapet selv som kommer med. Hvert kvartal henter de inn estimerte verdier fra flere meglere, for at flåteverdien skal være så korrekt som mulig. En del av problemet er også at flåten av ulike type offshore-fartøy er stor. Dette er en konsekvens av at det over mange år ble bygget mange slike skip, samtidig som det er lite stålverdi i å skrape dem.  Det er heller ingen stor kostnad i å legge skipene i opplag sammenlignet med for eksempel en borerigg, og dermed vil rederier heller legge skip i opplag enn å kvitte seg med dem. 5. Hva skjer nå?  For å få rom til å jobbe med en ny finansieringsløsning har selskapet bedt om å få utsatt en obligasjonsinnbetaling med forfall 22. oktober frem til 20. desember. Dette fikk selskapet tirsdag støtte for av en gruppe obligasjonseiere, som tidligere har ment at de ikke har fått nok informasjon til å ta stilling til dette.  Selskapet og gruppen har nå blitt enig om et format for prosessen og diskusjonene fremover. Det inkluderer et rammeverk for deling av informasjon og utnevnelse av rådgivere. Selskapet må nå kalle inn til et nytt obligasjonseiermøte innen sjette november, der det skal tas stilling til et nytt forslag. Dersom dette forslaget ikke går gjennom må selskapet bla opp 22. november. Les også: Mons Aase tror på en løsning for DOF DOF jobber samtidig med å få en ny utsettelse på innbetalingen på 537 millioner,  som de i juni fikk utsatt til november.  Dersom selskapet ikke kommer til en enighet med partene om nye utsettelser, eller får på plass en langsiktig løsning, vil selskapet havne i mislighold. På grunn av klausuler i låneavtalene kan dette medføre at også annen gjeld blir reklassifisert som kortsiktig og kommer i mislighold. For konsernet DOF ASA omfatter dette til sammen 10,1 milliarder kroner. Kilder: Oslo Børs, DOF ASA rapport for 2. kvartal 2019, børsmeldinger fra DOF ASA.     

Arbeidere evakuert fra britisk plattform i Nordsjøen

Det melder både BBC og Upstrem i dag. Operatørselskapet EnQuest evakuerte i går kveld klokken 18.30 115 personer fra Thistle-plattformen til andre plattformer i nærheten. Det skjedde etter at en subsea-inspeksjon hadde blitt gjennomført. Evakueringen skal være et føre-var-tiltak, ifølge operatørselskapet, skriver BBC. – EnQuest kan bekrefte at vi har med vilje evakuert personell fra Thistle-plattformen i dag, som et føre-var-tiltak etter en foreløpig inspeksjon av subseastrukturene, uttaler en talsperson fra selskapet. Plattformen ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, rundt 200 kilometer nordøst for Shetland. Den lokale kystvakten sendte sitt helikopter for å assistere, i tillegg kom to helikoptre fra norsk offshore-sektor. Selskapet vil følge opp alle relevante myndigheter, skriver selskapet i meldingen ifølge BBC.

DOF får utsatt betaling

En gruppe långivere til Dof Subsea har gått med på å stemme for et forslag om å utsette en innbetaling med forfall i dag. Det skriver selskapet i en børsmelding tirsdag. Gruppen representerer mer enn en tredjedel av stemmerettighetene i obligasjonslånet “Dofsub07”, og hadde opprinnelig avvist forslaget ettersom de mente de hadde fått for lite informasjon. Selskapet og gruppen har nå blitt enig om et format for prosessen og diskusjonene fremover, inkludert en rammeverk for deling av informasjon og utnevnelse av rådgivere, heter det. Nytt møte 6. november Obligasjonseierne i lånet Dofsub07 skal møtes i Oslo i dag klokken ett, der de vil stemme over en utsettelse av innbetalingen som forfaller i dag frem til desember. For at gruppen skal gå stemme for forslaget vil det bli lagt til et tillegg til forslaget. Der går det frem at selskapet må kalle inn til et nytt obligasjonseiermøte innen sjette november, der det skal tas stilling til et nytt forslag. Dersom dette forslaget ikke går gjennom vil innbetalingen forfalle 22. november.  

Advarsel til Equinor-tillitsvalgt skal opp i arbeidsretten i dag

Bakgrunnen for den noe spesielle saken er at skaperen bak det populære «stolt oljearbeid» filteret på Facebook og Equinor-tillitsvalg, Idar Martin Herland, høsten 2017 skrev to leserinnlegg i Stavanger Aftenblad. I leserinnleggene tok han opp problemstillinger knyttet til mangel på samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte for å løse utfordringer på arbeidsplassen. Idar Herland. Foto: Privat Advarsel Kort tid etter fikk Herland en skriftlig advarsel fra Equinor grunnet brudd på lojalitetsplikten ovenfor bedriften. Advarselen omhandlet det siste leserinnlegget «Misnøyens beger renner over!» 22. oktober skal saken opp i arbeidsretten. – Jeg har hatt denne saken hengende over meg i to år og er lettet over at saken nå skal behandles. Når ting har blitt slik de er nå mener jeg at arbeidsretten er en god løsning, sier Herland til Aftenbladet. Aftenbladet følger saken som behandles i arbeidsretten i Oslo direkte fra tirsdag 22. oktober.

Problemfelt i Norskehavet får eksperthjelp

I desember 2017 startet Wintershall opp med produksjon på Maria-feltet. Feltet ble da ansett som en stor suksess, med oppstart ett år før planen og langt billig tidligere og billigere enn først antatt. Etter det har problemene hopet seg opp, noe som også påvirker prisen: Feltet blir dyrere og dyrere. – Prisen øker, men hvor mye vet vi ikke før vi har boret to planlagte brønner, sier pressekontakt Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea. Billigere enn forventet Prisen da prosjektet ble vedtatt i 2015, var 16,2 milliarder kroner (2015-korner). Men da feltet ble satt i produksjon i 2017, var prisen skåret ned til 11,1 milliarder kroner med 4 milliarder kroner i planlagte investeringer i 2018. Hjertvik i Wintershall Dea legger ikke skjul på at selskapet selvsagt skulle sett at situasjonen er bedre enn den er for Maria-feltet. Feltet er bygd ut med en undervannsinstallasjon på 300 meters dyp i Norskehavet og knyttet opp til eksisterende felt. Brønnstrømmen fra Maria går til Kristin-plattformen. Vann til injeksjon kommer fra Heidrun, mens løftegass leveres fra Åsgard B, via brønnrammene på Tyrihans. Prosessert olje blir overført til Åsgard-feltet for lagring og eksport. Gassen blir eksportert via Åsgard transportsystem til Kårstø. Hovedproblemet til Wintershall Dea er at oljen ikke blir presset opp som planlagt. Derfor skal det i første omgang bores to nye brønner for å bygge opp presset igjen i reservoaret. Feltet startet produksjon igjen 8. oktober, etter å ha vært stengt siden midten av juli. Etter at Wintershall og Dea fusjonerte i vår, ble Alv Bjørn Solheim utnevnt til norgessjef i selskapet Wintershall Dea. Foto: Jarle Aasland Stengt ned i seks måneder I februar ble feltet stengt ned, og i den anledning nedjusterte Oljedirektoratet reservene ned fra 207 millioner utvinnbare fat oljeekvivalenter til 60 millioner fat. I plan for utbygging og drift var det anslått 180 millioner fat utvinnbar olje. I mai kom feltets produksjon i gang igjen og produserte rundt 13.000 fat i døgnet, før produksjonen ble stengt ned i juli. Like etter oppstart, vinteren 2018, kom feltet opp i en produksjon på 24.000 fat. Feltet har vært stengt ned i om lag seks måneder etter oppstart i midten av desember 2017. Produksjonen i oppetiden har i gjennomsnitt ligget på mellom 50 og 60 prosent av opprinnelig anslag. Problemene på Maria-feltet har ført til sterk kritikk fra Bellona. Miljøorganisasjonen skriver i et tilleggsbrev i forbindelse med klagesaken om Wintershall Deas oljeboring sør for Lofoten (Toutatis) at det i forbindelse med Maria-utbyggingen må stilles spørsmål ved selskapets vurderinsgevne, seriøsitet og kompetanse som operatør på norsk sokkel og at selskapet fullstendig har feilvurdert reservoarets struktur. Olje fra Maria-feltet blir overført til Åsgard-feltet for lagring og eksport. Her produksjonsskipet Åsgard A. Åsgard B, som leverer løftegass til Maria-feltet, i bakgrunnen. Foto: Equinor «Det er etter Bellona oppfatning stor fare for at feltet blir stengt ned og dermed påfører staten et tap på over 8 milliarder kroner på grunn av selskapets manglende vurderingsevner.» – Vi jobber med å få opp produksjonen på feltet, og selv om vi har møtt på utfordringer, tror vi at disse kan løses og at vi får produsert den utvinnbare oljen i feltet i henhold til opprinnelig plan, sier Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea. Løsning med «West Mira»? Maria-feltet har voldt hodebry for operatør Wintershall Dea og lisenspartnerne Petoro og Spirit Energy og har nå stor oppmerksomhet i lisensgruppen. Eksperter i lisensgruppen i Norge og i Tyskland jobber nå med å løse produksjonsfloken. Forsøkene på å øke trykket i reservoaret ved vanninjeksjon, har ikke lyktes slik partnerne håpet. Nå er neste steg å bore to nye brønner for å få fart på produksjonen. Det er Seadrill-riggen «West Mira» som skal i aksjon for Wintershall Dea mot slutten av året og fram til mai 2020. West Mira. Foto: Adrian Søgnen

Rød bunnlinje for Røkke-styrte Aker BP

Det var ikke ventet et positivt resultat fra Røkke-eide Aker BP dette kvartalet. Selskapet hadde på forhånd meldt om utgifter uten om det vanlige, i tillegg til nedskrivinger på tilsammen 95 millioner dollar. Resultatet ble enda verre enn forventet. Kvartalets omsetning endte på 723 millioner dollar, omtrent 6,6 mrd. kroner etter dagens vekslingskurs. Driftsmarginen (EBITDA) ble på 480 millioner dollar. Dette er noe ned fra samme periode i fjor da selskapet hadde en driftsmargin på 698 millionar. Resultatet etter skatt ble på negative 43 millioner dollar, mot 116 millioner i tredje kvartal av 2018. Saken oppdateres.

Her kommer sjampanjeoljen til Mongstad

– Dette er industrihistorie som skrives, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) til Sysla. Mandag kunne han tappe den «første oljen» fra Johan Sverdrup-feltet på Mongstad-anlegget, nord for Bergen, med hjelp fra 19 år gamle Sander Rath som er lærling i Equinor. Vil ha flere funn Oljen transporteres i rør fra Sverdrup-feltet i Nordsjøen, en distanse på 283 kilometer. På Mongstad lagres oljen i såkalte kaverner, som er fjellhaller, og klargjøres for videre transport med skip til markeder over hele verden. – Det er bare en ting jeg ønsker meg i dag, og det er at vi skal finne flere Johan Sverdrup-felt, sier Freiberg. Fakta Forlenge Lukke Mongstad Den første delen av raffineriet på Mongstad i Nordhordland ble satt i drift i 1975. Etter at anlegget ble utvidet i 1989 økte prosesskapasiteten fra 6,5 til 8 millioner tonn råolje per år. På 1990-tallet kom rørledninger fra plattformene Troll B og Troll C og fra landanleggene Kollsnes og Sture til Mongstad. På Mongstad er Equinor nå involvert i et oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg (Vestprosess), en råoljeterminal, et kraftvarmeverk og verdens største teknologisenter for CO2-fangst fra røykgass. I tonnasje er også havna på Mongstad den største i Norge og en av de største olje- og produkthavnene i Europa, med rundt 1500 skipsanløp årlig. I tillegg til dette er det etablert en rekke andre bedrifter på Mongstad industriområde, der forsyningsbasen på Mongstad Sør er den største. Nær 2000 mennesker er sysselsatt i dette området, og rundt 1100 av disse er knyttet til de virksomhetene der Equinor er involvert på eiersiden. På raffineriet på Mongstad er det ca 750 fast ansatte og om lag 65 lærlinger. I tillegg benyttes det årlig ved normal drift ca 300 leverandør-årsverk i hovedsak innenfor vedlikehold, modifikasjon, forpleining, renhold og vakt og sikringstjenester. Sverdrup-oljen forventes å gi inntekter på mer enn 1400 milliarder kroner de neste 50 årene, hvorav mer enn 900 milliarder går til den norske stat og samfunnet. – Rørene her på Mongstad er velferdsrør i ordets rette forstand. Jeg kan ikke komme på en bedre beskrivelse, sier Freiberg. Den første skipslasten med Sverdrup-olje forventes å gå fra Mongstad til kunder i Asia allerede denne uken. Den første lasten vil fraktes med tankskipet «Orpheas», via Suezkanalen, til Kina. Fremtidige laster forventes å romme mellom 600.000 fat opptil 2 millioner fat. Den første lasten er på en million fat, som med en oljepris på 60 dollar per fat vil ha en markedsverdi på om lag 60 millioner dollar, eller over en halv milliard kroner. «Den første oljen». Foto: Adrian Søgnen Oljehistorie Produksjonen på Sverdrup-feltet startet 5. oktober. Datoen skriver seg inn i norsk oljehistorie – feltet er det tredje største på norsk sokkel og den første gigantutbyggingen siden 1980-tallet. Operatør Equinor leverte utbyggingsplanen til Johan Sverdrup i februar 2015. Prosjektet bragte med seg investeringer på rundt 100 milliarder kroner. Omtrent samtidig rammet en av de verste oljekrisene på lang tid norsk sokkel. Sent på kvelden onsdag 16. oktober kom den aller første oljen til anlegget på Mongstad. – Det er en skikkelig «once in a lifetime»-opplevelse. Jeg er veldig glad for at alt har gått som det skulle og vi har klart å gjennomføre dette uten hendelser, sier fabrikksjef på Mongstad Rasmus F. Wille til Sysla. Her er oljen fra Johan Sverdrup på vei inn i enorme fjellhaller for lagring. Foto: Adrian Søgnen Det er forventet at anlegget på Mongstad vil motta opptil 440.000 fat olje per dag fra Johan Sverdrup når første fase av utbyggingen produserer for fullt. Når andre fase ferdigstilles i 2022, vil Mongstad motta opptil 660.000 fat olje per dag, og når Sverdrup produserer på topp vil Mongstad ta imot mer enn 30 prosent av oljen fra norsk sokkel. Med olje fra Johan Sverdrup-feltet øker antall skipsanløp på Mongstad fra 1500 til året til rundt 1700. Når andre fase fullføres er det ventet at antall anløp vil overstige 2000 i året. – Dette betyr veldig mye for aktiviteten, og jeg opplever at alle de ansatte kjenner et veldig stort eierskap til prosjektet, sier Wille. I denne episoden av podkasten Det vi lever av kan du høre om hvorfor Sverdrup-feltet er så spesielt: