Installeringen av solcellepaneler er satt til å ta av de neste fem årene, det skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) i en fersk rapport.
Drevet av kostnadsoptimering og politiske grep så vil produksjonen av fornybare energikilder øke med 50 prosent fra 2019 til 2024, fastslår byrået i sin rapport.
I rapporten fremheves solenergi som vekstvinneren, med en forventet vekst på 60 prosent. I femårsperioden forventer de at andelen fornybar energi i verdens totale produksjon vil øke fra 26 prosent nå til 30 prosent i 2024.
Peker på tre hindre
I fjor stoppet imidlertid veksten opp, og det IEA ser bekymret på veksten som har vært.
– Fornybare energikilder er allerede verdens nest største kilde til elektrisitet, men deres utnyttelse trenger fremdeles å akselerere om vi skal nå de langsiktige klima-, luftkvalitet-, og energi-målene våre, sier administrerende direktør i IEA, Fatih Birol, i en pressemelding.
Rapporten peker på tre hindre som står i veien for den nødvendige økningen:
Usikkerhet om politikk og regelverk
Høye investeringsrisikoer
Systemintegrasjon av vind og solenergi
Les også: Aker Solutions skal utvikle havvind i Sør-Korea
Solenergi har mest potensiale
Frem til 2024 forventes det i rapporten at kostnaden på solenergi vil reduseres mellom 15 og 35 prosent. Særlig trekkes det frem at kun seks prosent av dagens bygninger benytter seg av solcellepaneler.
Antallet solcellepaneler på tak forventes å dobles opp til ca 100 millioner installasjoner og vil være størst per innbygger i Australia, Belgia, California, Nederland og Østerrike.
Svak utvikling for fornybar i transport
I dag står biodrivstoff for omtrent 90 prosent av den fornybar energi i transportsektoren, og vil øke med 25 prosent på fem år, mener IEA. Det er Asia, spesielt Kina, som vil stå for den største delen av økningen.
Til tross for elektrisitetens fremvekst i transport i Norge, vil den bare være en tiendel av fornybar energi i transport i 2024.
I 2024 vil fornybar energi i transportsektoren imidlertid bare stå for fem prosent, 20 prosent høyere enn hva den er i dag, gode nyheter for oljebransjen med andre ord.
Hele rapporten til IEA kan leses her.
Ifølge NRK ble de to pågrepet av militærpolitiet.
– De har erkjent straffskyld og har fått bot, og dronene er inndratt, opplyser Vest politidistrikt.
Polakkene fikk forelegg på 8.000 kroner. De to ble satt i arrest, men senere løslatt. Politiet understreker at det ikke er mistanke om spionasje.
– De erkjente at de hadde fløyet med droner og oppga at de ikke var kjent med regelverket, sier politiadvokat Kristina Caldwell i Vest politidistrikt til NRK.
De to leide et feriehus rett i nærheten marinebasen, og de skal ikke ha vært klar over at de fløy nær en forbudssone.
Haakonsvern orlogsstasjon ligger rundt åtte kilometer sørvest for Bergen sentrum og er Sjøforsvarets hovedbase.
Mandag ettermiddag melder Oljedirektoratet at de har gitt ConocoPhillips løyve til å bore brønn 25/7-8 S.
Boringen vil skje fra Leiv Eiriksson-riggen og brønnen har fått navn Enniberg.
Brønnen er en del av utvinningsløyve 917 og ConocoPhillips er operatør og eier 40 prosent av løyven. Lundin Norway eier 20 prosent, Suncor Energy Norge eier 20 prosent og Vår Energi eier 20 prosent.
Arealet i løyvet består av blokkene 25/7 og 25/10. Brønnen ligger 15 kilometer vest for Ringhorne-feltet og 210 kilometer nordvest for Stavanger.
For å avlaste Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) på marinebasen Haakonsvern, i Bergen, har de inngått en rammeavtale med vedlikeholds-selskapet Semco Maritime.
Innenfor avtale-perioden på fire år kan selskapet få arbeid opp til 700 millioner kroner.
I følge en pressemelding fra Semco skal avtalen være et supplement til de eksisterende avtalene som Forsvaret har og til de vedlikeholdet de utfører selv.
Semco Maritime utfører oppdrag på tekniske energi-installasjoner og generelle prosjekt innenfor design, konstruksjon og fabrikasjons-løsninger verden over. De opererer på Hanøytangen på Askøy og deres avtale med Forsvaret vil utøves der.
– Avtalen medfører en styrkelse av Hanøytangen Verft så vel som Semco Maritime generelt. Vår Norges operasjon har vokst betydelig over de siste årene, med høy kunde tilfredshet, hvilket bekrefter at vår satsning har vært korrekt. Vi er derfor veldig stolt av å bli valgt som tilbyder av kvalitetstjenester til FLO. Vi finner det attraktivt å få et engasjement med Forsvaret som kunde og forventer å bygge videre på denne avtale i årene som kommer sier Adm. Dir. Lars Jønholt Halvorsen, Semco Maritime Norge, i en pressemelding.
Et av andre verdenskrigs avgjørende slag sto i farvannet rundt Midwayøyene i Stillehavet i juni 1942. Fire japanske hangarskip og en krysser ble senket av amerikanske styrker i løpet av tre dager med intense kamper. Den amerikanske marinen mistet et hangarskip og en jager.
Forskningsskipet RV Petrel, eid av Microsoft med-gründeren Paul Allen, fant i forrige uke et av de japanske hangarskipene som forliste i kampen.
Petrel er bygget på Vards verft i Brattvåg. Skipet ble kjøpt opp fra Subsea 7 og i 2017 ble det gjort omfattende ombygginger på skipet for å gjøre det om til et forskningsskip.
Fant skipet på 5.490 meters dyp
I forrige uke bekreftet forskningsskipet at de hadde funnet vraket av ett av hangarskipene, 250 meter lange Kaga. Denne gangen er det vraket av hangarskipet Akagi som er funnet på 5.490 meters dyp.
Petrel er på en ekspedisjon for å finne krigsvrak. Initiativet ble i sin tid tatt av den avdøde Microsoft-toppen Paul Allen, og skipet bruker sonar og fjernstyrte ubåter i letingen. Funnet av Akagi ble gjort med høyfrekvent sonar.
Rob Kraft fra selskapet Vulcan og historikeren Frank Thompson, som er om bord på Petrel, sier posisjonen og størrelsen på vraket gjør dem sikre på at det er Akagi som nå er funnet.
Krigsvraket ligger i området Papahanaumokuakea Marine National Monument. 267 ble drept i senkingen av Akagi, ifølge Wikipedia. Det 260 meter lange hangarskipet ble satt i tjeneste i 1927, og deltok i angrepet på Pearl Harbor i 1941.
De siste ukene har spotratene i tankmarkedet skutt i været og gjort tank-aksjer brennhett på aksjemarkedet.
En flaggemelding på Oslo Børs viser at DNB Markets har handlet og levert 8,1 millioner aksjer i verdens største tankrederi, Frontline, som er kontrollert av John Fredriksens.
Aksjene ble ervervet 18.oktober, og med den dagens kurs hadde kjøpet en verdi av 802,3 millioner kroner med kurs 99,05 kroner. Siden nyttår har aksjen steget 99 prosent og på bare én måned har den steget 18,5 prosent.
Aksjene, ble kjøpt på vegne av en kunde, skal leveres 30.juni 2020.
I meldingen melder DNB også at de selv innehar 3,8 millioner aksjer i Frontline, tilsvarende 1,96 prosent av aksjekapitalen og antall stemmer i selskapet. Dette er som oftest aksjer som banken har på bok i forbindelse med andre kundeaktiviteter som shorting, derivater og ligndende.
Les også:
Gustav Witzøe blir ny konsernsjef i Salmar
Rapport: De store oppdretterne tjener på havbrukspolitikken
– Vi er bevisste at vi går inn i en industri som tradisjonelt har forurenset mye. Men det er slik at verden trenger energi, og akkurat nå har vi ikke mulighet til å dekke energibehovet ved fornybar energi. Dermed blir det opp til industrien å finne gode miljøvennlige løsninger. Det er en forandring vil ønsker å være en del av, og vi føler ikke på oljeskam, sier masterstudent i petroleum ved Universitetet i Stavanger, Kenneth Løland, og ser bort på studiekamerat Caetano Andrade som nikker.
– Om 30 år kommer jeg ikke til å være en petroleumsingeniør men en energiingeniør, sier Andrade.
I likhet med Løland er han student ved masterstudiet i petroleum. 1. oktober ble de sammen med tre medstudenter tildelt pris for beste studenter ved første året master petroleum av konsulentselskapet Acona.
Caetano Andrade og Kenneth Løland er to av fem studenter som vant pris av konsulentselskapet Acona basert på karakterene sine. – Det er høy konkurranse på studiet. Derfor er det kjempekjekt å vinne denne prisen, sier Løland. Foto: Jon ingemundsen.
Skamnæringen
– Acona så at færre og færre studenter søkte petroleumsstudier både på Det teknisk-naturvitenskapelige Universitetet (NTNU) og Universitetet i Stavanger (UiS). For oss er det viktig at det er et godt tilfang på flinke petroleumsingeniører. Vi begynte derfor å diskutere i ledergruppen hva vi kunne gjøre, sier administrerende direktør, Stig Hognestad.
Resultatet ble en årlig pris som skal være med å løfte petroleumsstudiene og som skal slå et slag for skamnæringen.
– Det meste vi leste i avisene om næringen vår var negativt. Skal vi klare å levere energi, renere enn kullkraft, samt fortsette med god økonomi i Norge, trenger industrien og Acona petroleumsingeniører, sier Hognestad.
– Oljeskam er et meningsløst og destruktivt begrep. Vi utdanner kandidater til en næring som inntil videre må opprettholdes.
Rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, er svært tydelig på hva han mener om begrepet oljeskam. Her under semesteråpningen på UiS i august. Foto: Pål Christensen.
– Meningsløst og destruktivt
Rektor ved UiS Klaus Mohn mener det er bra at Acona som er et selskap fra næringslivet påskjønner studentene ved universitetet med en pris, og er tydelig på hva han synes om begrepet oljeskam.
– Oljeskam er et meningsløst og destruktivt begrep. Vi utdanner kandidater til en næring som inntil videre må opprettholdes. Det er en næring som møter medbør, slik alle næringer opplever. Det må det være mulig å forholde seg til uten å føle skam, sier Mohn til Aftenbladet.
Videre forteller han at UiS har justert både navn og innhold for flere petroleumsrelaterte studieprogram.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fakta: Oljeskam
– I forbindelsen med den voksende klimadebatten har begrepet oljeskam blitt flittig brukt. Men det er ikke bare skam innenfor oljebransjen.
– Det snakkes også om flyskam, hytteskam, kjøttskam og bilskam, for å nevne noe. Tidligere i år har flere oljearbeidere tatt til ordet mot skammen, og oppdaterte profilbildene sine på Facebook med teksten «stolt oljearbeider».
Justering i studienavn
– Vi justerte navnene fordi både næringslivet og arbeidsmarkedet utvikler seg og universitetet ønsker å tilby fleksible utdanninger som ikke er knyttet direkte til enkelt-næringer. Jeg vil presisere at tilpasningene ikke har noe med oljeskam å gjøre. Det handler om en omstilling av økonomi og arbeidsmarkedet som vi som utdanningsinstitusjon må være med på.
Studiet heter nå energi- og petroleumsteknologi. Det er energi-delen som er ny.
– Vi tar ut noen av de klassiske petroleumsfagene og setter inn flere tradisjonelle ingeniørfag. Det innebærer at vi åpner for at studentene kan velge å spesialisere seg innenfor energi, sier instituttleder Øystein Arild.
– Aldri følt oljeskam
Verken Løland eller Andrade har skammet seg over at de skal inn i oljeindustrien.
– Jeg har aldri følt noe skam ved å studere petroleum. Spesielt ikke i et land som Norge hvor det er strenge krav og reguleringer, sier Andrade, som mener det er misforstått at de som jobber innenfor olje- og gass ikke bryr seg om miljøet.
– I bunn og grunn skal ingeniører løse problemer. Vi er klare for de utfordringene og forandringene som kommer.
– Jeg er helt enig med Andrade. Energiselskapene vi begynner å jobbe for i dag vil være de samme om femti år, men den type energi de leverer vil være annerledes. Jeg ser frem til å være med på den reisen, sier Løland.
Caetano Andrade forteller at han ønsker å bidra til bedre og miljøvennlige løsninger i oljeindustrien. – Vi ingeniører er jo her for å løse problemer, sier han til Aftenbladet. Her sammen med Kenneth Løland. Foto: Jon ingemundsen.
Økning i søketall
Oljenedturen i 2014 har påvirket søketallene til oljerelaterte fag, men i år opplevde UiS en økning i antall søkere til petroleumsutdanningene. For bachelor- og femårige utdanninger økte søketallet med 17 prosent fra fjoråret, og for femårige utdanninger med 1,5 prosent, viser tall fra UiS.
Særlig internasjonale studenter vil til Stavanger og UiS for å studere petroleum. Til de toårige masterne innen petroleum var det 928 internasjonale søkere til 75 studieplasser i 2018.
– Jeg kommer fra Brasil hvor vi ser på oljeindustrien som en kilde til flere arbeidsplasser og bedre økonomi for samfunnet som helhet. Jeg ble overrasket over hvor mye motbør denne næringen fikk i Norge. Jeg tror gjerne internasjonale studenter har et annet syn på oljebransjen enn norske studenter, men det blir kun spekulasjoner, sier Andrade, som håper prisen kan være med å øke attraktiviteten til petroleumsstudiene.
– Jeg tror en pris som dette kan være med å oppmuntre flere til å velge en utdanning innen petroleum på UiS. Prisen er bra for både studentene og industrien som trenger gode ingeniører.
– Jeg har aldri følt noe skam ved å studere petroleum, sier Caetano Andrade. Studiekamerat Kenneth Løland er enig. Foto: Jon ingemundsen.
Optimisme i bransjen
Oljenedturen er over for de aller fleste, og aktiviteten er tilbake på gamle nivåer i mange segmenter. Denne uken arrangeres oljemessen Offshore Technology Days (OTD) med temaet «Optimismen er tilbake».
Til Sysla fortalte flere ledere i oljerelaterte selskaper at de trenger både fagarbeidere og ingeniører med god kompetanse og at konkurransen er høy.
– Jeg hadde ansatt 50 nye denne uken hvis jeg fikk tak i fagarbeiderne vi trenger. Men de fagarbeiderne finnes ikke, sa administrerende direktør i STS-gruppen, Ingrid Solheim, på oljemessa.
Dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiS, Øystein Lund Bø, forklarte til Aftenbladet 19. september i år at økt fokus på miljø var en av flere mulige grunner til at flere studenter velger bort petroleumsstudier.
– Unge ønsker å gå inn i en bransje hvor de kan bidra til samfunnsløsninger og noen opplever kanskje ikke oljebransjen som det rette stedet. Men vi ser også at mange unge som går inn i oljebransjen i dag har et bevisst forhold til klimautfordringene, og er opptatte av å komme med gode løsninger som kan få ned klimautslippene, uttalte Lund Bø.
Instituttleder for geovitenskap og petroleum ved NTNU Egil Tjåland, forteller at NTNU har snudd den negative trenden. Foto: NTNU.
– Har snudd trenden
Instituttleder for geovitenskap og petroleum ved NTNU Egil Tjåland, forteller at også NTNU opplevde stor nedgang i antall søkere etter oljefallet i 2014.
– Vi nådde bunnen i 2016 og hadde et dramatisk fall i antall søkere. Men de to siste årene har vi hatt en god oppgang. Man kan si at NTNU har klart å snu den negative trenden.
På spørsmål om oljeskam er Tjåland tydelig:
– Vi snakker ikke om oljeskam, men er opptatt av å fornye og forbedre bransjen. Vårt motto er at våre studenter skal påvirke næringen innenfra. Derfor oppdaterer vi oss hele tiden og gir våre studenter den beste kompetansen de kan få. Det er det vi jobber for hele tiden.
En ny rapport fra Fridtjof Nansens Institutt kritiserer myndighetenes forsøk på å løse havbruknæringens største miljøproblemer de siste ti årene, og viser at havbrukspolitikken har hatt begrenset effekt.
Rapporten «Grønn vekst i blå næring», som legges frem i dag, viser at strengere lusekrav har ført til færre lus i merdene, men også til tøffere behandlingsregimer med hyppige avlysninger, dårligere fiskevelferd og økt dødelighet.
Den viser også at rømming fortsatt er et stort problem, og at ordningen med såkalte utviklingstillatelser, som skal fungere som en gulrot for innovasjon, kun har kommet et fåtall, store aktører til gode.
Hardere behandling mot lus
– Rapporten viser at myndighetenes tiltak har hatt begrenset effekt, og at noen av tiltakene kanskje har hatt andre konsekvenser enn man så for seg, sier seniorforsker og prosjektleder, Irja Vormedal, ved Fridtjof Nansens Institutt.
Rapporten tar for seg en rekke reguleringer og icentivordninger for havbruksnæringen fra begynnelsen av 2010-tallet og frem til i dag.
Mens strengere krav har ført til færre lus i merdene er smitteproblemet fortsatt betydelig i fjordene og elvene.
– De siste årene har det vært et voldsomt press for å få bukt med luseproblematikken i næringen. Kombinasjonen av strenge krav fra myndighetene med at lusen er blitt resistent mot medikamentell behandling har ført til at man har tatt i bruk nye metoder som mekanisk avlusing. Ny forskning viser at dette kan være svært stressende for fisken, og fører til dårligere fiskevelferd, sier Vormedal.
Som følge av myndighetenes lusekrav ligger det an til at oppdrettere på Vestlandet må redusere produksjonen med seks prosent.
– Våre funn tilsier at man burde vurdere flere tiltak i tillegg til trafikklyssystemet, som for eksempel å legge ned uegnede lokaliteter, som ikke klarer å få ned lusenivået til tross for mange avlusningstiltak, sier Vormedal.
Kommer de store til gode
Forskerne bak rapporten har også sett nærmere på tiltakene som er gjort for å stimulere innovasjon og teknologiutvikling i næringen. Den viser at ordningen med såkalte grønne tillatelser, som ble introdusert i 2013 med formål om å redusere rømming og spredning av lakselus, har ikke førte til betydelig innovasjon.
– Intervjuer vi har gjennomført med aktører i næringen avslørte at disse tillatelsene ikke førte til betydelig innovasjon, men heller baserte seg på eksisterende teknologi og konsepter, sier Vormedal.
Utviklingstillatelsene som ble introdusert i 2017, har imidlertid hatt en helt annen effekt på næringen.
– De har ført til et teknologikappløp i bransjen, sier prosjektlederen.
Samtidig peker rapporten på at denne ordningen har kommet de største aktørene til gode.
Hele 86 prosent av utviklingstillatelsene har gått til store aktører.
Kostbare luftslott
Rapporten sår også tvil ved om prosjektene som har fått utviklingstillatelser hadde blitt noe av uten subsidiene fra myndighetene.
– Mange av prosjektene er svært kostbare, ambisiøse, som havmerder til flere milliarder kroner. I verste fall kan dette ende opp som luftslott eller «one hit wonders» som muliggjorde vekst der og da, men ble for dyre til å tas i bruk uten subsidier, sier Vormedal.
Hvorvidt disse verdifulle tillatelsene vil bidra til nye miljøløsninger for hele næringen er høyst diskutabelt, fastslår forskerne.
– Slik vi ser det skulle utviklingstillatelsene også gått til prosjekter som ikke var så dyre, slik at hele næringen kunne dratt nytte av teknologien som ble utviklet, sier Vormedal.
Nærings- og fiskeridepartementet har ikke svart på Sysla sin henvendelse om en kommentar til rapporten.
Nylig fikk en økt beskatning av havbruk et midlertidig politisk nei. Dette temaet har vært oppe til diskusjon i år podkast Det vi lever av:
Haliade-X fra amerikanske GE har en kapasitet på 12 megawatt hver, som er omtrent en dobling av kapasiteten fra selskapets største turbiner til nå, skriver E24.
Les også: Equinor skal utvikle verdens største havvindpark
Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i fornybarorganisasjonen Norwea sier til nettavisen at turbinen er verdens største og mest effektive, og at det er en god investering.
– Havvind handler mye om kostnadene knyttet til antallet turbiner. Jo færre turbiner, jo lavere investeringskostnader. Bigger is better, enkelt og greit, sier han.
Les også: Nå starter kampen om milliardkontrakter innen havvind
Equinor skal sammen med britiske SSE Renewables bygge det store havvindprosjektet, som skal forsyne 4,5 millioner husstander i Storbritannia med strøm. Prosjektet består av tre delprosjekter, hvert på 1.200 megawatt, og skal totalt koste opp mot 100 milliarder kroner. Havvindparken blir verdens største.
Les også: Tror norsk offshore har undervurdert vind
– Haliade-X er et stort sprang fremover for turbinteknologien, og vi ser fram til å jobbe med GE Renewable Energy for å maksimere innovasjonen og fordeler for leverandørkjeden i Storbritannia, sa prosjektdirektør Bjørn Ivar Bergemo for Dogger Bank-prosjektene i en melding da avtalen ble klar i september.
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Hør Det vi lever av-episoden om havvind:
