Wintershall Dea skal i gang med oljeboring ved Trænarevet sør i Lofoten. Miljøorganisasjonen Bellona med Frederic Hauge i spissen har forsøkt å stanse oljeboringen, men 13. august bestemte Miljødirektoratet at klagen ikke skulle tas til følge og at den heller ikke hadde oppsettende virkning. Nå er ny klage sendt til Klima- og miljødepartementet hvor Bellona ber om oppsettende virkning, noe som betyr at boring ikke kan starte før klagen er behandlet. – Mangelfulle analyser «Wintershall Dea sin historikk på norsk sokkel er preget av betydelig kompetansemangel, lovbrudd og manglende oppfølging og organisering. På denne bakgrunn, finner Bellona det sterkt bekymringsfullt at selskapet legger til grunn en så lav kvalitet i sitt arbeid med søknaden», skriver Bellona. Miljøorganisasjonen argumenterer i i et 34 siders tilleggsskriv til departementet om hvorfor oljeleting sør for Lofoten bør stanses og hvorfor selskapet Wintershall Dea må stanses sør for Lofoten. I den opprinnelige klagen er også Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund og Norges Kystfiskarlag parter. Frederic Hauge i Bellona forsøker å stanse leteboring utenfor Lofoten. Foto: VARFJELL, FREDRIK / NTB SCANPIX Bellona-leder Frederic Hauge utdyper kritikken slik overfor Aftenbladet: – De mange avvikene bare i år på Brage-plattformen gir grunn til å stille store spørsmål ved hvordan selskapet håndterer arbeidet sitt. Når det gjelder Maria-feltet, har selskapet bommet fullstendig i sine vurderinger om forholdene i reservoaret som gjør at de har store problemer med produksjonen i dag, sier Hauge og legger til: – I tillegg kommer de mangelfulle konsekvensanalysene som er gjort i forbindelse med søknaden om boring i et sårbart område utenfor Lofoten. Summen av dette gjør at vi mener Wintershall Dea ikke har en organisasjon som er skikket til å være operatør, og vi ber departementet stoppe boringen. Bellona omtaler Winthershall Dea som ett selskap. Selskapene ble fusjonert i Tyskland i mai i år, men i Norge gjenstår det noen formaliteter før fusjonen juridisk trer i kraft. Dea utarbeidet plan for boring ved Trænarevet, mens Winthershall som kjent er operatør for Maria-feltet og Brage-feltet. Ingen innvendinger Verken Miljødirektoratet eller Petroleumstilsynet har hatt innvendinger og støtter ikke Bellona i at konsekvensanalysene har vært mangelfulle. DNV-GL har også slått fast at miljørisiko- og beredskapsanalyse for Toutatis ikke har «vesentlige mangler». Både Havforskningsinstituttet og Kystfiskarlaget protesterte mot prøveboring i høringsrunden av saken og viste til at området er et viktig gyteområde for blant annet arktisk torsk, og et viktig hekke-, myte- og overvintringsområde for flere fuglearter. Klagen kom inn til Klima- og miljødepartementet i forrige uke. Frederic Hauge kan ikke se at Venstre kan overleve som miljøparti dersom minister Ola Elvestuen aksepterer oljeboringen og dermed ikke tar Bellonas klage til følge. – Neste år skal forvaltningsplanen for Lofoten-området revideres, og der foreslås det å gi Trænarevet status som særlig verdifullt og sårbart område, på bakgrunn av ny kunnskap. Det vil derfor være svært uheldig å åpne for oljeboring i dette området nå. Paradokset er at fordi oljeboringen i Trænarevet ble tildelt i TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder), bygger det på gammel kunnskap, mens ny kunnskap tilsier at området er særlig sårbart, påpeker Hauge. – Så lenge saken er til behandling, kan ikke Elvestuen kommentere Bellonas kritikk. Departementet skriver til Aftenbladet at klagen behandles så snart som mulig. Departementet er også i kontakt med operatør Winthershall Dea. Hvis det blir aktuelt å starte boring før saken er ferdig behandlet, vil departementet vurdere å gi klagene såkalt oppsettende virkning. Det betyr at vedtaket ikke kan iverksettes før klagene er endelig avgjort. Vi har kontakt med operatører og har oversikt over når boring er aktuelt, skriver departementet. For Bellona-leder Frederic Hauge minner denne saken om Røst-saken i 2001, hvor Norsk Hydro måtte stanse sin prøveboring utenfor Lofoten som følge av protester fra miljøbevegelsen. Etter en lang kamp, kom avgjørelsen i juli 2002. Utslippstillatelsen var gått ut på dato, og miljøbevegelsen vant fram. For Toutatis er det gitt boretillatelse fram til ut januar 2020. Fra 1. februar til 31. august skal det ikke bores i området. Starter i slutten av oktober Pressekontakt Kjetil Hjertvik i Winthershall DEA sier at selskapet styrer mot borestart i slutten av oktober. Boreperioden vil være rundt 30 dager og trolig ferdig før jul om været er på riggens side. Winthershall Dea har hyret inn «West Hercules» til å bore utenfor Lofoten. Den borer nå ved Troll-feltet. I tillatelsen ligger det at boringen skal være ferdig utenfor Lofoten innen 1. februar. – Vi forholder oss til et strengt og omfattende regelverk for olje- og gassvirksomhet. Vi registrerer også at myndighetene avviser alle påstander fra Bellona om at analysene våre er mangelfulle. Søknaden vår er godkjent av Miljødirektoratet, og DNV GL har også godt gjennom at vi har gjort en skikkelig jobb i forbindelse med søknaden vår, sier Hjertvik. Han understreker også at verken Miljødirektoratet eller Oljedirektoratet har hatt negative bemerkninger til selskapets organisasjonmessige standard i forbindelse med boringen ved Lofoten. Hjertvik påpeker at Bellona i sin innsigelse blander organisasjonene Dea og Wintershall, hvor Dea har stått for søknadsprosess om oljeboring i Lofoten, mens Winthershall er operatør for oljeproduksjon på Brage-feltet og Maria. – Å blande inn felt som er i produksjon med leteboring, blir ikke helt relevant i denne saken Vi har over 45 års erfaring fra norsk sokkel og har deltatt i over 200 letebrønner. Dermed har vi også litt erfaring med både å skrive søknader og å gjennomføre leteboringer på en trygg og sikker måte. . Leting og produksjon er som kjent to ganske forskjellige ting.

Det har gått fem uker siden orkanen Dorian herjet Bahamas og førte til oljeutslipp fra Equinor sin terminal i området. Dette er saken: 119.000 fat olje sluppet ut på Bahamas Equinor estimerer at 119.000 fat olje slapp ut fra anlegget. Av dette har de klart å hente opp igjen rundt 44.000 fat, tilsvarende rundt 37 prosent av utslippene, ifølge seineste tall fra selskapet. Miljøorganisasjoner både på Bahamas og i Norge reagerer på tallene. Joseph Darville, president i Waterkeeper Alliance på Bahamas, mener Equinor gjør altfor lite og slipper for billig unna. – Jeg synes det er forstyrrende at de ikke har ryddet opp mer av området ennå, sier Darville til Sysla på telefon fra Bahamas. Fortsatt mye olje i naturen Ifølge Darville gjenstår det en masse arbeid på området rundt terminalen. Det er ikke bare olje på bakken, men også på trær og vegetasjon, som er problemet, sier han. Les også: Vet fortsatt ikke omfanget av utslippene på Bahamas – De har renset opp en del langs veien, men to tredjedeler av furuskogen er ikke renset. Det gjenstår en stor oppgave i å rydde opp oljen, og de har ikke nok folk her til å gjøre jobben, sier han. Foto: Waterkeeper Alliance At det har regnet mye på øyen siden orkanen gjør ikke saken bedre, sier han. – Det blir en slags “dobbel whammy”, fordi regnet vasker vekk mye av oljen og leder den ned i grunnvannet. Vi har rundt 100 mål våtmark, med mangrover, fisk og så videre. Med alt regnet vil oljen føres dit, sier Darville. Erik Haaland, kommunikasjonsdirektør i Equinor, sier selskapet jobber for fult med opprydningen, men understreker at arbeidet har vært krevende. Han forstår bekymringen for at oljen kan nå grunnvannet. – Dette er en bekymring vi har forståelse for at folk har. Vi legger planer for å følge opp, i dialog med myndighetene. Vi har fullt fokus på dette arbeidet, sier Haaland. Les flere svar fra Equinor nederst i saken. Kunne forberedt seg bedre Darville i Waterkeepers Bahamas mener Equinor kunne forberedt seg bedre i forkant av orkanen. Han viser til at andre selskaper på øyen hentet inn ekstra utstyr før stormen, i påvente av de eventuelle ødeleggelsene som måtte følge. – Kraftselskapet på øyen, Grand Bahamas Power Company, hadde for eksempel ekstra maskiner og ekstra biler klar, i tilfelle det skulle skje noe som følge av stormen. Også Equinor visste jo at stormen var på vei, men de gikk ikke til anskaffelse av ekstra utstyr på forhånd, sier Darville. Joseph Darville, Waterkeeper Alliance – En evaluering av forberedelser og årsaker vil vi ta i etterkant. Det er for tidlig, nå er vårt fokus å rydde opp, sier Haaland i Equinor. Bare flaks at oljen ikke havnet i sjøen Under stormen blåste oljen fra tankene på anlegget nordover og innover på øyen. Dermed utgjorde den ingen fare for det marine miljøet, ifølge en rapport sitert av myndighetene. At oljen ikke blåste ut i sjøen i stedet var imidlertid bare flaks, mener Darville i Waterkeepers Alliance. Vinden snudde nemlig like etterpå. – Da taket på oljetankene blåste av sto vinden fra sør. Det førte oljen nordover og inn på land. Men da orkanen kom inn på ordentlig så kom den fra nord. Hvis taket hadde blåst av på dette tidspunktet ville oljen blåst sørover og ut i sjøen, sier Darville. Slipper lettere unna på Bahamas Leder for Greenpeace Norge, Frode Pleym, frykter at Equinor ikke vil klare å hente opp mye av oljen som gjenstår å rydde opp i områdene rundt anlegget. Dette er en bekymring Darville på Bahamas deler. – Når det har gått så lang tid kommer de ikke til å kunne samle opp mer en brøkdel, det vil være for seint for resten, sier Pleym. Pleym i Greenpeace mener det er vanskeligere å holde selskaper som Equinor ansvarlig på Bahamas enn andre steder, på grunn av svakere tilsynsmyndigheter og et svakere sivilsamfunn. – Miljøbevegelsen står generelt svakt på Bahamas, og miljømyndighetene på har ikke den makten som kreves for å stille store selskaper til veggs. Om det som har skjedd her hadde skjedd i Barentshavet hadde de aldri sluppet unna med det på samme måte, sier Pleym. Darville er helt enig i Greenpeace sin påstand om at regulerende myndigheter og sivilsamfunnet ikke klarer å holde Equinor til ansvar. – Det er absolutt riktig. De eneste gruppene her som overvåker situasjonen er Save the Bays og Waterkeepers Alliace, som jeg leder. Myndighetene ser ut til å holde seg på avstand og la det være opp til Equinor selv å løse situasjonen, sier Darville. – Jeg fordømmer mangelen på tilsyn. Vi er de eneste som fører et vedvarende tilsyn her, legger han til. Equinor: Vil ta tid Haaland i Equinor understreker at selskapet fremdeles står midt i situasjonen, og ønsker ikke å kommentere hendelsesforløp eller årsaksforhold. Selskapet vil gjøre en gjennomgang etter at opprydningsarbeidet er ferdig. Haaland sier at det har blitt gjort store ressurser tilgjengelig, både på Bahamas med oppryddingen direkte men også i USA og i Norge. Ødelagt infrastruktur har gjort det vanskelig for selskapet å komme raskt i gang. – Denne orkanen hadde katastrofale følger for infrastrukturen på Bahamas. Veier og havner ble rammet, så det har vært en svært krevende situasjon å operere i, sier han. Til påstanden om at selskapet ikke har nok arbeidere i sving med oppsamlingen sier Haaland at de har flere hundre arbeidere som jobber med dette hver dag. – Men det vil ta tid, det er en stor jobb, og det er et relativt stort område som har blitt påvirket av utslippet, sier han. Ikke realistisk å hente opp all oljen Haaland sier det meste av oljen som slapp ut fra oljetankene falt ned på terminalen, men at det blåste en korridor med olje utover terminalens grenser og blant annet inn i skogen. Det ikke er realistisk at selskapet vil klare å samle opp all oljen som har sluppet ut, sier han. – Tallet på oppsamlet olje vil nok aldri korrelere fullt med anslaget på hvor mye som har sluppet ut. Noe av oljen vil forvitre av naturlige prosesser. Noe vil fordampe, og liknende. Det er et produkt som naturen bryter ned, sier han. Han sier videre at oljetankene som ble ødelagt var konstruert for å tåle orkaner. – Tankene var konstruert for å tåle en kategori fem-orkan, som dette var. Det var en av de kraftigste kategori fem-orkanene som er observert. Men vi må undersøke i etterkant hva som har vært årsaksforholdene til utslippet, sier Haaland. Godt forhold til myndighetene Om forholdet til myndighetene sier Haaland at selskapet gir daglige oppdateringer, og søker om tillatelser når det trengs. – Vi opplever at vi har en god dialog med myndighetene. Så er det et viktig poeng for oss at vi skal rydde opp. Det er ikke avhengig av reguleringer eller krav, men et ønske fra oss som selskap, sier han. Sysla har vært i kontakt med myndighetene på Bahamas flere ganger, men har ikke fått svar på oversendte spørsmål.