Et internt, hemmeligstemplet høringsnotat i Kystverket foreslår å samle all trafikkregulering og overvåking på ett eller to steder langs kysten.
Det kan bety slutten for Fedje VTS, sjøtrafikksentralen som siden 1992 har overvåket, regulert og assistert all skipstrafikk fra Sognesjøen i nord til Korsfjorden i sør.
Samferdselsdepartementet har bedt Kystverket om en full gjennomgang av etaten. Kystdirektør Einar Vik Arset henviser i innspillsnotatet til sterke signaler om å redusere pengebruken.
– Krise for Fedje
For Kystverket ligger det, ifølge Arset, en forventning om å vurdere «samling av tjenesteproduksjonen som kan gi høyere og spissere kompetanse og dessuten bidra til mer effektiv tjenesteproduksjon».
Fedje-ordfører Stian Herøy (H) reagerer skarpt på forslaget.
– For Fedje vil det være krise om sjøtrafikksentralen forsvinner, sier han.
Jobber og sikkerhet
– Er det arbeidsplassene eller sikkerheten for skipstrafikken du er mest bekymret for?
– Begge deler. Sjøtrafikksentralen spiller en viktig rolle i overvåkingen av et sterkt trafikkert farvann langs kysten og med mange anløp til Mongstad og Stureterminalen i nærheten. Sentralen har også avverget en rekke alvorlige hendelser i skipsleden. I tillegg er sentralen også en viktig arbeidsplass i kommunen, sier Herøy.
14 årsverk
Ordføreren reagerer på at dokumentet fremhever at den forestående omorganiseringen kan gi etaten en bedre og mer spisset kompetanse.
– Det har aldri vært et problem å rekruttere lokale personer med nødvendig kompetanse til Fedje-sentralen, sier ordføreren.
Ifølge Kystverkets egne tall, er det 14,7 årsverk knyttet til sjøtrafikksentralen på Fedje.
Oppe i tårnet på Fedjes høyeste punkt – 50 meter over havet – er det alltid to trafikkledere på vakt.
Forventer støtte
Alle som sitter her har bakgrunn som offiserer. Noen på oljetankere, andre på cruisebåter eller i nordsjøfart.
Alle skip over 24 meter – og skip med farlig eller forurensende last om bord – må be om klarering før de entrer dekningsområdet til Fedje VTS. Hvert år gir sentralen nesten 100.000 skipsklareringer.
– Jeg forventer full støtte fra regionens politikere og regjeringsmedlemmer i kampen for å beholde sjøtrafikksentralen, sier ordfører Herøy.
Ingstad-havariet
Kystverket skal innen 1. desember i år legge frem forslaget til ny organisasjonsstruktur. Etaten har i dag til sammen 932 årsverk, fremgår det av notatet.
Ordfører Herøy avviser at sjøtrafikksentralens rolle i forbindelse med kollisjonen mellom oljetankeren «Sola TS» og fregatten KNM «Helge Ingstad» vil kunne påvirke utfallet for Fedjes del.
– Jeg tror ikke den hendelsen kunne vært håndtert annerledes om sjøtrafikksentralen lå et annet sted, sier Herøy.
Politietterforskningen av havariet til fregatten «Helge Ingstad» er snart ferdig, og retter seg blant annet mot en av de ansatte ved Sjøtrafikksentralen på Fedje. Vedkommende etterforskes for uforstand i tjenesten.
Vil ikke kommentere
– Dette er et internt høringsnotat som er unntatt offentlighet. Kystverket ønsker derfor ikke å kommentere innholdet, sier Pål Are Lilleheim, senior kommunikasjonsrådgiver i Kystverket.
Det er ikke første gang det blinker et blått lys for sjøtrafikksentralen i havgapet i Nordhordland. Også i 2015 skrev BT om trusselen om nedleggelse.
Foruten Fedje, finnes det også sjøtrafikksentraler på Kvitsøy i Rogaland, i Horten og i Brevik. Sentralen i Vardø overvåker skipstrafikk langs hele norskekysten og i havområdene utenfor Svalbard.
Politiet mener det har vært en særlig skjerpende omstendighet at uriktige rapporteringer skal ha pågått over lang tid og omfattet flere anlegg.
Erko Seafood AS er et familieeid selskap med utgangspunkt i Haugland-familien i Austevoll, og har til sammen 10 oppdrettskonsesjoner for produksjon av laks og regnbueørret.
Selskapet aksepterer ikke boten.
Anlegg i Solund
For mye lus er ikke bare et helseproblem for fisken i oppdrettsanlegget, men innebærer også stor fare for spredning av lus til andre oppdrettsanlegg og til den utsatte villaksen.
Anklager om feilrapportering og for mye lus gjelder to anlegg i Solund – Fureneset og Klubben. Ifølge politiet skal det ha vært rapportert lavere antall hunnlus en det som faktisk var forekomsten.
Oppdretteren skal til enhver tid sørge for at øvre grensen på 0,5 voksne hunnlus i gjennomsnitt pr. fisk i anleggene overholdes. Ifølge politiet har det vært «et stort antall overskridelser», samt at gjennomsnittlig antall lus i ett tilfelle var vesentlig høyere enn lovens grenser – 5,2 hunnlus pr. fisk. Dette har ifølge politiet vært særlig skjerpende, og er en årsak til den høye boten.
– Mattilsynet fikk ikke vite
Politiet mener Erko Seafood ikke har hatt tilstrekkelig gode rutiner for å forhindre feilrapporteringer og å holde antall lakselus under lovens grense.
– Det ble i perioden ikke iverksatt tilstrekkelige systematiske tiltak for å kartlegge verken risikoen for at tellingen faktisk var ufullstendig eller feil, eller at risikoen for at dette kunne føre til uriktige rapporteringer til Mattilsynet. De uriktige opplysningene førte i flere tilfeller til at Mattilsynet faktisk ikke fikk vite om omfanget av virksomhetens luseproblemer, ifølge politiet.
Det er Mattilsynet som har den offentlige kontrolloppgaven med at luseforskriftene respekteres, og kan sanksjonere mot oppdrettere som bryter lusegrensene. Dagmulkt er da en reaksjonsform.
– Forholdene har medført betydelig fare for spredning av lakselus til andre akvakulturanlegg i området, fare for smittespredning, samt risiko for resistensutvikling hos lakselus, ifølge politiet.
Resistensutvikling betyr at lakselusen blir motstandsdyktige mot kjemikaliene som brukes til å bekjempe lusen.
Politiet legger også vekt på at spredningen av lakselus til vill laks og sjøørret «medfører økt sykdomsrisiko, dødelighet og andre ulemper for disse artene».
– Saker fra 2013 og 2014
Administrerende direktør Leif Rune Pedersen i Erko Seafood påpeker at sakene stammer fra 2013 og 2014. Han legger til:
– Vi har ikke akseptert boten. Ut over det kan vi ikke kommentere saken nå.
Forelegget er skrevet etter ordre fra Statsadvokatene i Hordaland. Hvis ikke boten aksepteres, men må oversendes domstolene, bortfaller strafferabatten. I retten vil det legges ned påstand om tre millioner kroner pluss saksomkostninger. Erko Seafood risikerer også inndragelse av 600.000 kroner til staten.
«Sjøfartsdirektoratet jobber tett med batteriprodusent og rederi for å finne ut hva som skjedde i forbindelse med brannen i batteriinstallasjonen i fergen MF Ytterøyningen torsdag», skriver direktoratet i en melding mandag denne uken.
Det kommer to anbefalinger fra Sjøfartsdirektoratet etter brannen som startet torsdag i forrige uke.
Vil ha ny risikovurdering på alle «batteriskip»
Den første går ut på å alltid la batteriene være tilkoblet for sikre tilgang til alarmsystemer og feilkilder. De anbefaler i tillegg alle rederier som har fartøy med batteriinstallasjoner å gjennomføre en ny risikovurdering knyttet til farene ved gassutslipp under en brann.
Direktoratet skriver i meldingen at at rutinene og systemene rundt slukkingen av brannen på MF Ytterøyningen fungerte tilsynelatende bra.
– Dette er et område som vil følges opp videre, men brannen ble slukket og evakueringen skjedde på en trygg og god måte, står det i meldingen fra direktoratet.
De presiserer at rådet i meldingen kommer i den tidlige delen av arbeidet og kan bli endret hvis nye undersøkelser viser noe annet.
Første brann i en batteriferge
Klokken 18.40 torsdag kveld ble det meldt om brann om bord i en batteriferge ved Halsnøy i Kvinnherad. Tilsammen 12 personer ble evakuert fra fartøyet da brannen oppstod.
Fredag morgen ble situasjonen igjen dramatisk da minst ett av fergens batterier eksploderte.
Den ti år gamle fergen MF «Ytterøyningen» ble bygget om til en elektrisk hybridferge med batterier av selskapet Westcon i 2018.
Batteriene om bord er levert av Bergensselskapet Corvus Energy.
Norled har tilkalt leverandørene til stedet slik at de kan være blant de første inn for å lete etter brannårsaken.
– Vi har en god dialog med Corvus Energy og etablerte den dialogen tidlig i går kveld. Corvus er også på vei til stedet, sa viseadministrerende direktør i Norled, Lars Jacob Engelsen, til Sysla på fredag.
Administrerende direktør i Corvus Energy, Geir Bjørkeli, bekrefter til Sysla at de satt stab torsdag i forrige uke.
– Vi har sendt ned teknisk personell til å bistå i arbeidet, bekreftet Bjørkeli til Sysla på fredag.
Kyllingbonde og tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe har fått seg ny jobb. Denne vinteren skal direktøren i oljeselskapet Okea gå et kvalifiseringsprogram for å bli plattformsjef på Draugen-plattformen.
Borten Moe har allerede tatt sikkerhetskurs og skal straks gå i gang med lærlingperioden.
Det neste året skal han følge og være en del av det daglige livet på plattformen. Det skal sørge for større innsikt i den operative delen av virksomheten, forteller han til Sysla.
Les også: Kjøpte plattform til 4,5 milliarder – usett
– Selv om jeg kjenner næringen godt så tror jeg at man får et mye bedre perspektiv etter å ha fått en praktisk erfaring fra felt, sier Borten Moe.
Etter en lengre prat med administrerende direktør og medeier Eirik Haugane ble de to enige om at dette var en god idé. Nå går han fra rollen som kommersiell direktør til fersk oljearbeider.
– Jeg gleder meg veldig til dette og er takknemlig for å få muligheten, sier han.
At mindre selskap er på full fart inn på norsk sokkel, mens gigantene trekker seg ut, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Vil gjøre Draugen til en attraktiv plattform
Selve kjernevirksomheten til Okea ligger i Draugen-plattformen som startet opp i 1993. Tidligere i år meldte det ferske oljeselskapet at de ønsker å utvide levetiden helt frem til 2040.
– Vi er veldig optimistisk med tanke på å forlenge levetiden. Det vil være bra for Norge, for arbeidsplassene det gir og verdiskapingen i regionen, sier Borten Moe.
Skal drømmene bli virkelighet er selskapet avhengig av at de eller andre finner olje i nærheten.
Okea er allerede i gang med leteprosessen. Denne uken har de leid inn Deepsea Nordkapp til å bore to brønner på feltet. Det er ifølge Borten Moe første gang noen borer her på en god stund.
Les også: Okea i full gang på norsk sokkel: – De første månedene av 2019 var kjempeviktige
– I første omgang skal vi bore disse to brønnene, men vi har stor tro på å øke de estimerte anslagene for feltet. Gitt tiden det har gått siden de boret sist blir dette veldig spennende, forteller han.
Han ønsker også å gjøre plattformen attraktive for andre selskaper som eventuelt skulle finne olje i nærheten. Både Equinor og Conoco Phillips er aktive i området.
– Vi håper å gjøre Draugen til et attraktivt sted for å ta imot nye ressurser som både vi og andre måte finne i området, sier han.
Draugen. Okea overtok operatøransvaret 1. desember 2018. Foto: Signe Dons
Kjøpte plattform til 4,5 milliarder – usett
I fjor sommer kjøpte Borten Moe og Okea hele Norske Shell sine andeler i Draugen og Gjøa for litt over 4,5 milliarder kroner. Dermed overtok selskapet operatørskapet på Draugen-plattformen, inkludert arbeidsgiveransvar for alle de 150 ansatte.
Les også: Dette er de tolv største produsentene på norsk sokkel
Ideen om å starte et oljeselskap kom opprinnelig på en hytteworkshop på Inderøya.
Oljemyggen er en del av den store forandringen som skjer på norsk sokkel om dagen.
– Funn de store selskapene ikke finner lønnsomme nok, representerer fortsatt store verdier, sa Borten Moe da Aftenposten var med han ut til Draugen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Flere av de store aktørene har kvittet seg med andeler på norsk sokkel de siste årene. Blant andre Exxon Mobil, Chevron og Shell har solgt unna andeler til mindre selskaper.
– Norsk sokkel er inne i en markant endring, med nye, mindre aktører som kan snu seg raskere enn de store. De kan tjene store penger. Men de kan også gjøre feil og miste alt, sa Jarand Rystad tidligere i år.
Ola Borten Moe, sammen med Erik Haugane (bak t.h). på vei ut til Draugen. Foto: Signe Dons
I midten av juni i år ble Okea tatt på børs og i dag har selskapet en markedsverdi på rundt 2 milliarder kroner.
I fjor hentet de inn olje- og gassinntekter på litt over en milliard kroner og hadde et driftsresultat (EBITDA) 594 millioner kroner. Resultat før skatt endte på 310 millioner kroner.
– Vi har en nettoproduksjon på 20.000 fat pr. dag nå, og de neste fem årene holder vi oss trygt over 20.000. Vi går med overskudd nå og klarer oss godt, men vi planlegger jo for mer vekst, sa konsernsjefen i Okea Erik Haugane om til E24 i mai i år.
Selskapets hovedeier er det Thailandske selskapet Bangchak med litt over 46 prosent av aksjene.
I februar 2017 forsøkte et selskap fra Singapore å seile skipet «Tide Carrier», eller «Harrier», til Pakistan fra Høylandsbygd i Kvinnherad, for å bli hugget opp, uten tillatelse fra Miljødirektoratet.
Nå fremkommer det at selskapet har blitt pålagt en bot på syv millioner kroner, og at selskapet både har vedtatt og betalt boten ettersom selskapet hadde stilt penger i sikkerhet for opphevelse av heftelse i skipet som ble besluttet av Oslo tingrett da skipet skulle seile fra Norge i juli 2018, skriver politiet i en pressemelding.
Forelegg for uriktig fremstilling
Totalt tre uriktige forklaringer til offentlige myndigheter ligger til grunn for forelegget.
Den første kom etter at «Harriers» fikk motorhavari utenfor Jærstrendene, to dager etter at det satte kurs fra Kvinnherad, og da Politiet undersøkte skipet forsøkte finansdirektøren i det Singaporske selskapet, Wirana Shipping CPL, forsøkte de å fremlegge en fiktiv kontrakt om at det skulle i drift utenfor Afrika, når det egentlig skulle hugges opp på en strand i Pakistan.
To erklæringer fra tredjepersoner om at Afrika-avtalen var reell, selv om den ikke var det.
Den tredje uriktige forklaringen var fremleggelse av ugyldig nasjonalitetsbevis og ikke-reelle klassesertifikater som egentlig skulle vært fremvist ved en havnestatskontroll før avreise.
I forelegget inngår også et brudd på forurensingsloven fordi skipet hadde «overhengende fare for akutt forurensing» da det kom i drift, unødvendig vedlikehold av motoren under oppankring utenfor Klepp og at det på skipets anker var 1500 kubikkmeter oljeholdige væsker, som ble forsøkt fraktet ulovlig ut av Norge.
Les også:
Dette skipet skal stå i beredskap for Forsvaret i lang tid
Neptune Energy kjøper Edison for 2,3 milliarder kroner
BOA Offshore, eid av Ole T. Bjørnevik og hans familie, annonserer mandag at de har inngått en langtidskontrakt med Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) om deres to ankerhåndteringsfartøy BOA Bison og BOA Jarl.
Varigheten av kontrakten er fem år, pluss en opsjon på ytterligere fem år.
Ankerhåndteringsfartøyene skal stå sammen med Kystvakten i beredskap for Forsvaret. Oppdraget begynner fra 1. januar 2020.
– Dette er fartøy som vil bidra signifikant til Kystvaktens mulighet til å løse oppdrag, sier Kystvaktsjef Ottar Haugen i en pressemelding.
– BOA er veldig fornøyd med å vinne denne kontrakten som utnytter høystandard offshore lastekapasitet for den viktige årsaken å styrke den nasjonale beredskapen, sier administrerende direktør, Helge Kvalvik, i BOA.
Aker BP produserte 146.100 fat oljeekvivalenter i tredje kvartal 2019. Det er høyere enn forrige kvartal da tallet var 127,300 fat, men lavere enn samme periode i fjor da tallet var 150,600 fat.
Produksjonen var lavere enn selskapet hadde forventet, hovedsakelig på grunn av forsinket oppstart av nye brønner på Valhall etter den planlagte vedlikeholdsstansen i juni.
De nye brønnene, sammen med at produksjonen ved Johan Sverdrup fases inn, gjør at selskapet venter økt produksjon i kvartalene fremover.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Feil kostet 128 millioner
I juni oppdaget selskapet en feil i en kobling på en fortøyningsramme på en Mid Water Assembly på Alvheim-feltet. Reparasjonskostnadene ble rundt 14 millioner dollar, tilsvarende rundt 128 millioner kroner, for selskapet.
Nedskriver for 730 millioner kroner
Selskapet opplyser at de venter å gjøre en nedskriving på teknisk goodwill, eller skattegoodwill, på 80 millioner dollar, tilsvarende rundt 730 millioner kroner. Teknisk goodwill er avvik mellom utsatt skatt målt i nominell og virkelig verdi.
“Det er ikke noe utsatt skatt tilknyttet den tekniske goodwillen, slik at nedskrivingen ikke vil kunne trekkes fra på skatten”, heter det.
Ifølge E24 skal de de tekniske nedskrivingene være knyttet til Ula-feltet. I første kvartal tok selskapet en nedskriving der på 68,9 millioner dollar, tilsvarende 628 millioner kroner.
Skatt på over 100 prosent
Videre opplyser selskapet at de venter at den effektive skattesatsen for selskapet vil bli godt over 100 prosent i tredje kvartal, på grunn av nedskrivingen av den tekniske goodwillen og økt utsatt skatt som hovedsakelig skyldes endringer i valutakursene.
I februar 2016 ble utvinningsløyve 820 S tildelt, og nå skal MOL Norge bore brønnen 25/8-19 S.
Brønnen skal bores med Odfjell Drillings rigg Deepsea Bergen.
MOL Norge er operatør på prosjektet og eier 40 prosent. De andre rettighetshaverne er Lundin Norway, med 30 prosent, Wintershall Norge, med 20 prosent, og Pandion Energy, med 10 prosent.
Løyven innebærer blokk 25/7 og 25/8, som er om lag seks kilometer nordvest for Ringhorne og 210 kilometer nordvest for Stavanger.
Dette fremkommer i en melding fra Oljedirektoratet, det fremkommer ikke når boringen skal starte.
Les også:
Neptune Energy kjøper Edison for 2,3 milliarder kroner
Ikke siden oljekrisen har man lett etter olje like mye på norsk sokkel
Derfor mener Equinor-forskeren 3D-printing vil endre oljeindustrien
Analyseselskapet Rystad Energy presenterer i en ny rapport at boreaktiviteten på norsk sokkel øker mer enn noe annet sted i verden i år.
Det var Dagens Næringsliv som først meldte om saken.
Totalt vil det bli boret 130 brønner fra flyterigger og jackups, og ikke siden før oljekrisen startet i 2014 har det vært såpass høy aktivitet.
55 letebrønner skal også bores i år, det er en økning på 16 prosent fra i fjor.
– Norge er det landet i verden hvor økningen er sterkest. Oljeselskapene har mye cash tilgjengelig, og det er en sterk korrelasjon mot å bruke cash på leting, sier Oddmund Føre som er sjef for analyse av riggmarkedet i Rystad Energy til DN.
Les også: Neptune Energy kjøper Edison for 2,3 milliarder kroner
Har kuttet kostnader siden oljekrisen
Hovedgrunnen til at aktiviteten er såpass høy i Norge, kontra andre land, er fordi norsk sokkel er konkurransedyktig, mener Føre.
Da oljekrisen satte inn i 2014 kuttet selskapene sine kostnader kraftig og har etter det blitt svært lønnsomme.
Føre sier også til avisen at høy leteaktivitet er nødvendig, ettersom amerikansk skiferolje ikke klarer å levere alt og for å kunne holde reserveerstatningsraten på 20 prosent oppe.
– Vi venter et sted mellom 30 til 50 letebrønner i året frem mot 2030, sier Føre.
Bra for oljeservice
Høy leteaktivitet betyr også høy aktivitet for oljeservice. Totalomsetningen i fjor for oljeservice var på 372 milliarder kroner, som var en vekst på 10 prosent. Rystad forventer at det vil være en forsiktig vekst i år.
– Vi har gode indikatorer på at det kan være fortsatt vekst også i de kommende årene, men selvfølgelig ikke tilbake til der vi var, sa seniorpartner Jan Byrkjeland i Rystad Energy til TDN Direkt i forbindelse med fremleggelsen av rapporten.
På starten av året fikk vi besøk av Kyrre Knudsen, sjeføkonom i SR-Bank og Hilde Øvrebekk, kommentator i Aftenbladet, for å snakke om oljeåret 2019, hør podkasten her:
Fra 1. januar 2021 skal det norske rederiet Havila sette inn fire skip på ruten mellom Bergen og Kirkenes i konkurranse med Hurtigruten.
Avtalen ble inngått i fjor mellom rederiet og Samferdselsdepartementet, og kontrakten er gitt en varighet på ti år. Ifølge avtalen skal rederiet Havila, som holder til i Fosnavågen på Sunnmøre, seile med fire nye skip på ruten. Hurtigruten betjener den samme strekningen med elleve skip i dag, men skal redusere til sju skip når konkurrenten er på plass.
To av skipene skal leveres fra et verft i Spania, men arbeidet har nå stått stille i flere uker, skriver Nordlys og siterer den spanske avisen Faro de Vigo. Verftet skal ha varslet at byggingen av de to skipene vil være seks måneder forsinket og at de derfor ikke vil være klare til å settes inn i trafikk som planlagt i januar 2021. Bakgrunnen er oppgitt til å være betalingsmislighold og endringer av konstruksjon fordi skipene ble for tunge.
Samferdselsdepartementets opplyser til Nord24.no at de senest ble oppdatert av Havila om framdriften i saken onsdag sist uke. Rederiet risikerer dagbøter dersom ikke skipene er klare som avtalt.
– Samferdselsdepartementet legger så langt til grunn at Havila er klare til å starte drift på kystruten fra 1.1.2021 iht. inngått avtale. Vi er i løpende dialog med Havila om dette, skriver seniorrådgiver Kjell Brataas.
