Jo flere flyturer, jo dyrere? Det må bli dyrere å fly hvis Storbritannia skal klare sine klimamål, advarer regjeringens klimaråd Committee on Climate Change. Antall flyvninger kan med dagens trender øke med 50 prosent og gjøre luftfart til landets største utslippskilde innen 2050. Blant forslagene for å snu utviklingen er en egen skatt på folk som flyr mye. Bruk av fly som transportmiddel er sosialt skjevt fordelt. Bare 1 prosent av Englands innbyggere er ansvarlig for nesten 20 prosent av alle utenlandsreiser. 48 prosent av befolkningen hadde ikke en eneste utenlandsreise med fly i 2018. Tall fra USA viser et lignende mønster: Omtrent halvparten av befolkningen satte ikke sine ben i et fly i 2017. En tredjedel fløy én til fem ganger, mens 12 prosent fløy seks eller flere ganger. De sistnevnte sto da for to tredjedeler av alle flyvninger. En egen skatt på «frequent flyers» kunne gi hver innbygger én «skattefri» tur per år, mens skatten øker progressivt med hver videre flyvning. Blant andre forslag fra klimarådet er økt flyavgift generelt og endring av skatteregimene for fly, tog og bil. Klimadiplomatiet fortsetter denne og neste uke med forhandlinger i FNs luftfartsorganisasjon ICAO i Montreal (der Greta Thunberg var ventet til dagens Fridays For Future-demonstrasjon). På dagsordenen er utslippsverktøyet CORSIA, som skal hjelpe flyselskaper til å stabilisere sine utslipp fra 2020. Flyselskapene skal kunne kjøpe kompensasjon (offsets) for utslipp. USA er blant landene som støtter ordningen, men er samtidig imot at flyselskapene skal møte karbonavgifter i enkeltland. Dette kan ramme EU, der flytrafikk internt i unionen er del av kvotehandelssystemet. EU-kommisjonen advarer medlemsland mot å stemme for noe som kan hindre unionens egne ordninger på luftfartsfeltet. Den varmeste femårsperioden Årene 2015-19 ligger an til å bli den varmeste femårsperioden som er målt. Veksten i CO2-innholdet i atmosfæren er nesten 20 prosent høyere enn i de foregående fem årene. Havstigningen akselererer også. Dette er noen av hovedpunktene i en rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om det globale klimaet i 2015-19 som ble lagt frem under FN-møtet i New York denne uken. Global temperatur har steget 1,1 grader siden førindustriell tid, og 0,2 grader sammenlignet med 2011-15. Foreløpige data indikerer at global konsentrasjon av CO2 i atmosfæren kan nå 410 ppm på årsbasis innen utgangen av 2019. WMO-oversikten supplerer den nye rapporten fra FNs klimapanel om havet og kryosfæren, som også ble lagt frem denne uken. Se Energi og Klimas ekspertintervju med klimaforsker Lars H. Smedsrud. For den som vil dykke enda dypere ned i materialet, anbefales en grundig spørsmål-og-svar-gjennomgang fra Carbon Brief. Fredsprisen til Greta Thunberg? Den svenske klimaaktivisten er en av favorittene til å vinne årets Nobels fredspris, skriver Reuters. Dersom Greta Thunberg får prisen, blir hun den yngste vinner noensinne. Alderen kan være et motargument, siden det å få fredsprisen legger et stort press på en tenåring. Nobelkomiteen kan dempe dette ved å dele prisen på flere mottakere. Thunberg er allerede utsatt for et enormt kjør både i sosiale medier og tradisjonelle kanaler – spørsmålet er om det kan bli stort verre. Talen hennes i FN denne uken ble fulgt av en ny runde grov utskjelling, inkludert ekstreme angrep fra den amerikanske høyresiden. Buzzfeed har snakket med flere ungdommer (og deres foreldre) som har blitt skyteskive for nett-troll og klimafornektere etter at de har engasjert seg i skolestreik og klimadebatt. Virkemidlene inkluderer: Oversvømme sosiale medier-kontoer med porno, ubehagelige meldinger, hackede kontoer og drapstrusler (disse folkene burde heller ta en titt på komikeren Mark Humphries’ glimrende løsning for middelaldrende menn som blir eitrende sinna på Thunberg). Den som vil plage den unge klimabevegelsen, kan stole på de største ekspertene innen nettpåvirkning. Prosjektet EU vs. Disinfo har samlet en rekke eksempler på hvordan russiske nettsteder sprer bisarre konspirasjonsteorier om klima – og de står selvsagt ikke noe tilbake for andre i angrepene på Greta Thunberg. En tankesmie som ble grunnlagt av Russlands president i 2010 sammenligner «bruken» av Thunberg med terroristers bruk av barnesoldater. Tørke vil true hveteåkre Hvete dekker rundt en femtedel av verdensbefolkningens kaloriinntak. Mot slutten av århundret kan tørkeperioder forårsaket av global oppvarming ramme opptil 60 prosent av arealene som i dag brukes til hveteproduksjon, ifølge en studie publisert i forskningstidsskriftet Science Advances. 15 prosent av arealene rammes av tørke i dag. Afrika er regionen som vil bli hardest rammet ved midten av århundret, men også Europa, USA og Russland vil bli sterkt påvirket. Utviklingen kan true matsikkerheten og lede til politisk ustabilitet og migrasjonspress, advarer forskerne. Selv om målene i Paris-avtalen nås kan arealet som er truet av tørke, bli doblet. Gledelig kullnyhet fra Hellas Den største europeiske nyheten under FN-uken sørget Hellas’ konservative statsminister for. Kyriakos Mitsotakis kunngjorde at landet vil fase ut all kullkraft innen 2028. Tross rike sol- og vindressurser har Hellas basert mye av sin kraftproduksjon på utslippsintensivt og sterkt forurensende brunkull. En tankesmie i Athen kaller beslutningen et «energipolitisk jordskjelv» og en beslutning av historisk format. Ifølge det greske energidepartementet skal fornybar energi stå for 65 prosent av Hellas’ elektrisitet i 2030. Ungarn kunngjorde på sin side å stenge ned kull innen 2030. Landet får imidlertid i dag bare 8 prosent av sin strøm fra kullkraftverk. I Polen er kullets fremtid et hett tema i valgkampen før parlamentsvalget 13. oktober. Regjeringspartiet PiS prøver å sikre seg kullarbeidernes stemmer med en plan om å bygge nye kullgruver. Det største opposisjonspartiet vil fase ut kull innen 2040. Aksjonen Europe Beyond Coal har oppdatert et kart over kullutfasing i Europa.