Mens USA har 287 krigsskip, har Kina nå over 300 fregatter, korvetter og andre militære fartøy. Kinas president Xi Jinping har tidligere uttalt at han ønsker å gjøre landet til en «polar stormakt».
Les også: Se hva mannskapet må ha for å overleve fem døgn på isen
– Jeg er ikke i tvil om at Kina har et strategisk mål om å sende marinen til Arktis. De ønsker å beskytte de kommersielle skipene som skal frakte varer langs nye handelsruter, og med tiden vil de også utplassere atomubåter i nordområdene, sier tidligere marinekaptein Jim Fanell til Aftenposten.
Fanell sier at dersom ingen utfordrer dem, vil de kunne dominere verdenshavene innen 2049.
Les også: KV «Svalbard» norgeshistoriens første skip på Nordpolen
Stein Tønnesson, tidligere direktør ved det norske fredsforskningsinstituttet PRIO, mener Kina bryter folkeretten i Sør-Kinahavet ved å gjøre krav på nærmest hele området. Hvordan de opptrer når det gjelder fiske, olje og militær utnyttelse kan skape utfordringer også for Norge, blant annet utenfor Svalbard, mener han.
Les også: Kronprins Haakon skadet under isbryting: – Udramatisk, sier rederisjef
– Norske myndigheter mener at dette hører inn under Norges kontinentalsokkel, men det er ikke soleklart at dette får internasjonalt gjennomslag. Her kan det tenkes at Kina vil utfordre Norges krav, for eksempel for å begynne med oljeboring.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Prisrally på utslippskvoter: Denne uken passerte prisen på europeiske utslippskvoter 20 euro/tonn CO2, høyeste på 10 år. Tankesmien Carbon Tracker har i en fersk rapport gjennomgått regnestykkene sine og laget nye prognoser for prisutviklingen. Nå spår de at prisen kan nå 35-40 euro/tonn CO2 allerede neste år, og ligge stabilt der frem mot 2023. Dette kan bli en viktig driver i overgangen fra kullkraft til gasskraft på hele kontinentet, ifølge rapporten. I Tyskland kan raskt stigende kvotepris bidra til utfasing av kullkraft innen fem år, ifølge Clean Energy Wire. Samtidig advarer kullindustrien mot følgene, blant annet høyere strømpriser til sluttbrukere. Bakgrunnen for både prisrallyet og Carbon Trackers nye prognose, er det som skjer til våren. Da trer den såkalte markedsstabiliseringsreserven, eller bare MSR, i kraft. Mer om dette kan du lese i intervjuet vi gjorde med Mark Lewis fra Carbon Tracker i mai i år.
Gode penger i grønn energi: Denne uken kom nyeste rapport om Clean200-listen. Dette er altså en indeks over de største 200 selskapene som henter brorparten av inntektene sine fra grønn energi (mer her om utvalget og metodologien). Den viser at de grønneste energiselskapene fortsatt viser sunn vekst, tross både høyere oljepriser og handelskrigen mellom USA og Kina. Samtidig drar kinesiske selskaper på listen snittet ned, som følge av sistnevnte. Derfor gjør Clean200-indeksen det dårligere enn S&P 1200 Global Energy Index, som domineres av mer fossil-intensive selskaper. Bildet blir imidlertid annerledes om de kinesiske selskapene holdes utenfor. Full rapport kan bestilles her (krever registrering). For øvrig merker også solcelleindustrien handelskrigen, men langt mindre enn fryktet. Solcellemarkedet er fortsatt hett, og det stadig flere jobber i industrien, melder InsideClimateNews.
Dramatiske isforhold i Arktis: Havområder nord for Grønland, som pleier å være under isdekke også om sommeren, er for andre gang i år åpne, melder The Guardian. Dette i et område der man har trodd at Arktis’ mest stabile ismasser befant seg. Endringene nord for Grønland føyer seg inn i et mønster: Isen over hele Arktis svekkes. Det har for eksempel aldri vært observert mindre is rundt Svalbard enn det som er tilfelle nå, melder Aftenposten. På Bjerknessenterets sider forklarer forsker Sigrid Lind hva som er årsaken til at akkurat det nordlige Barentshavet varmes opp. Mer om isen som forsvinner også på Nrk.no og Forbes.com.
India satser el-kollektivt: Indiske myndigheter vil etter alt å dømme jobbe mot elektrifisering av bussflåter og drosjer for å få ned utslipp i veitrafikken, melder Bloomberg New Energy Finance. Subsidier av privatbiler med elektrisk drivverk har ikke fungert tilfredsstillende i India. Nå satser myndighetene i stedet på å subsidiere kjøp av el-busser og bygge ut ladeinfrastruktur. Indias klimautslipp ventes for øvrig fortsatt å vokse frem mot 2030, men en ny forskningsrapport omtalt i Carbon Brief anslår at de maksimalt vil dobles innen den tid. Tatt i betraktning at man for knapt tre år siden ventet å se minst en firedobling innen 2030 er det – tross alt – gode nyheter.
Til slutt – skogplanting: En fersk studie viser at skogplanting som klimatiltak er mest effektivt dersom det plantes flere ulike arter samtidig, skriver Carbon Brief. Forskerne hevder at slike skoger kan gi dobbelt så god klimaeffekt som planting av monokulturer. Også norske forskere har vært skeptiske mot skogplanting med monokulturer som klimatiltak. Blant annet fordi det antas at blandingsskog – og ikke granskog, som plantes i Norge – kan være mer effektivt som karbonlager og bedre egnet til å ivareta biologisk mangfold. I en annen studie i Nature Communications hevdes det at også at skogplanting kan være mer effektivt enn såkalt bioenergi med karbonfangst og -lagring, eller BECCS. For mer om BECCS og annen negativ utslippsteknologi, les dette intervjuet med Helene Muri fra NTNU.
Vard Langsten skal levere enda et cruiseskip til det tyske rederiet Hapaq-Lloyd Cruises, det skriver Vard i en melding. Skipet er et ekspedisjonsskip som skal kunne ferdes i arktiske såvel som tropiske strøk.
Les også: Nå skal Vard bygge to av disse på Langsten-verftet
Dette er det tredje skipet Vard leverer til cruise-rederiet siden 2016. I august samme år annonserte verftet at de hadde signert kontrakt med Hapaq-Lloyd for to ekspedisjonsskip.
Dagens kontrakt innebærer både design og konstruksjon av skipet.
Plass til 230 passasjerer
– Det er oppløftende å se returnerende kunder som Hapaq-Lloyd Cruises. Dette er en viktig bekreftelse på kvaliteten vi leverer, uttaler Roy Reite, administrerende direktør i Vard.
Skipet vil bli 139 meter langt og 22 meter bredt og ha syv passasjerdekk. Fartøyet skal romme 230 passasjerer i 120 lugarer.
Skroget til det tredje skipet skal i likhet med de to første også bygges ved Vard sitt verft i Romania, og ferdigstilles ved Vard Langsten i Norge. Leveransen for de to første skipene er satt til første og fjerde kvartal neste år, mens det tredje er planlagt levert i løpet av andre kvartal 2021.
Kontraktsverdien er ikke kjent.
I en melding onsdag skriver verdens åttende største bank at de ønsker å være med på å sette fart på omstillingen i energimarkedet i verden.
De vil derfor ikke gjøre forretninger med selskaper som er primært involvert i leting, produksjon, distribusjon, markedsføring eller handel med olje og gass fra skifer eller oljesand. De vil heller ikke være med på å finansiere transport og eksport av olje og gass fra disse områdene, skriver Aftenbladet.
BNP Paribas vil heller ikke finansiere leting etter olje og gass eller produksjonsprosjekter i Arktis-regionen, skriver de i meldingen.
Støtte til fornybar
Samtidig sier de at de aktivt vil være med på å finansiere prosjekter som kan være med på å omstille energisektoren. Banken vil øke sin finansiering av fornybarindustrien til 141 milliarder kroner innen 2020.
De vil også sette til side 100 millioner euro som skal gå til investeringer i oppstartsbedrifter som jobber med energiomstillingen.
– Vi er fast bestemte på å støtte omstillingen til en mer bærekraftig verden. Som en internasjonal bank er vår rolle å hjelpe til med å drive fram en omstilling i energisektoren, og å bidra til at økonomien blir avkarbonisert, sier Jean-Laurent Bonnafé, administrerende direktør i BNP Paribas.
– I Norge må de løpe
Martin Norman, rådgiver for klima og energi i Greenpeace, sier dette er «en oppvekker for både Statoil og norske banker».
– Når BNP Paribas, som er en av verdens største banker, så tydelig indikerer hvilken vei de kommer til å satse, er det et signal på hvilken vei verden kommer til å bevege seg i, sier han.
Norman mener at både Statoil og norske finansinstitusjoner burde gå gjennom sine porteføljer, og de på om det de driver med er i tråd med klimamålene.
– Selv om samtalen har endret seg også her hjemme, så har de nok ikke tatt helt innover seg det som er i ferd med å skje.
Det var en thriller av en avstemning som fant sted i EU-parlamentet i Strasbourg torsdag ettermiddag.
Ingen våget spå utfallet på forhånd, og det ble meldt om betydelige splittelser innad i partigruppene. Men til slutt ble det seier for Norge, som har kjempet i lettere panikk de siste ukene for å få strøket de mest kontroversielle formuleringene.
Det var en resolusjon om Arktis som kom opp til avstemning.
To steder i teksten ble det oppfordret til et framtidig forbud mot oljeboring i Arktis. Begge de to formuleringene ble nedstemt.
EU-parlamentet valgte likevel å beholde et krav om forbud mot oljeboring nord for iskanten. Også denne formuleringen har irritert norske aktører, selv om den er i samsvar med gjeldende norsk politikk.
EU-parlamentets resolusjon er ikke bindende, men som en politisk meningsytring å regne.
Det er en resolusjon om EUs Arktis-politikk som har fått varsellampene til å blinke rødt i Norge.
Teksten skal opp til avstemning i plenum i EU-parlamentet tirsdag 14. mars. I ett av punktene heter det at EU-parlamentet oppfordrer EU-kommisjonen og medlemsstatene til å “arbeide i internasjonale fora for et framtidig totalforbud mot utvinning av arktisk olje og gass”.
– Det er veldig alvorlig for Norge, sier Anniken Huitfeldt (Ap), som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Hun var selv i samtaler med flere EU-parlamentarikere om saken da hun besøkte Brussel denne uka.
Øverste prioritet
Saken har stått øverst på EU-delegasjonens prioriteringsliste, opplyser europaminister Frank Bakke-Jensen (H).
– Delegasjonen har jobbet systematisk og bredt med å fremme våre synspunkter i Brussel. Vi håper å se resultatet av denne innsatsen når saken nå skal behandles, sier Bakke-Jensen.
Huitfeldt forteller at hun måtte tegne og forklare da hun besøkte Brussel.
– Når folk lenger sør hører Arktis, ser de for seg is og isbjørner, sier Huitfeldt.
– Det var viktig for meg å forklare forskjellen på isfrie områdene langs norskekysten og Alaska. Det krever en del å fortelle hva som er realitetene langs norskekysten sammenlignet med andre deler av Arktis, sier hun.
Overrasket Norge
Resolusjonsteksten så lenge nokså uproblematisk ut for Norge. Men helt mot slutten av komitébehandlingen ble et sett med radikale nye forslag lagt på bordet, blant annet av den populistiske Femstjernersbevegelsen.
Målet om full stans i oljeboringen i nord gjentas to steder i resolusjonen.
USA og Canada stanser leteboring i Arktis
De nye forslagene skled igjennom med bredt flertall da komitéinnstillingen ble vedtatt 31. januar og skal ha kommet som en overraskelse både på observatører og mange parlamentarikere.
– Jeg tror nok det hos mange av representantene er en erkjennelse av at det er gjort en feil her, og at den må rettes opp, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Lobbykampanje
Ifølge Schjøtt-Pedersen har Norsk olje og gass har vært i kontakt med flere folkevalgte i EU-parlamentet for å forsøke å få dem på andre tanker.
Også Nord-Norges Europa-kontor har spilt en aktiv rolle i lobbykampanjen, og saken har vært tema for en rekke møter mellom EU-parlamentarikere og norske politikere og diplomater.
Han vil finne ut hvordan man skal overleve i Arktis
Schjøtt-Pedersen påpeker at full oljestans nord for polarsirkelen også ville rammet leveransene til EU hardt.
– Hvis man legger til grunn at det ikke skal være oljeaktivitet i Arktis i det hele tatt, så snakker man om et område fra Mo i Rana og nordover, sier han.
Ikke bindende
Resolusjonen ikke er bindende. Det betyr at den kun er som en meningsytring å regne. Den er ikke et uttrykk for EUs offisielle politikk.
Huitfeldt sier hun likevel er urolig. Hun frykter at resolusjonen kan bli fulgt opp av EU-kommisjonen og EUs medlemsland.
– Slike tekster får betydning i andre forhandlinger, sier hun.
Etter det NTB forstår, skal det mye til for å få enkeltelementer i resolusjoner endret i plenum. Teksten skal i utgangspunktet vedtas i sin helhet.
USA og Canada stanser nesten all leteboring etter olje og gass i arktiske farvann, opplyser Det hvite hus.
Innlegget Stanser leteboring i Arktis dukket først opp på Petro.no.
Knut Espen Solberg, ansatt i GMC som Principal Spesialist Winterization, ble 5. oktober tildelt «Artic Shipping North America» sin innovasjonspris for 2016. Tildelingen skjedde under en vinteriseringskonferanse i Montreal. Tildelingen er en stor anerkjennelse til både GMC og Knut Espen Solberg. Solberg holder for tiden på med en doktorgrad innen vinterisering. I dette arbeidet jobber Solberg tett […]
Innlegget Innovasjonspris til GMC dukket først opp på Petro.no.
Det nystartede selskapet Safe Yards (etablert april 2016, red.anm) fikk mange lange blikk når de valgte å starte opp basevirksomhet midt i oljenedturen. De har allerede utført sine første jobber, og har troen på flere i tiden som kommer.
Innlegget Safe Yards inngår samarbeid med Viking Group dukket først opp på Petro.no.
