Equinor har gjort et gassfunn i Norskehavet i forbindelse med boringen av Ørn-prospektet i utviklingstillatelse 942.
Funnet er gjort om lag 12 kilometer sørvest for Marulk-feltet og om lag 140 kilometer vest for Brønnøysund, opplyser Oljedirektoratet tirsdag.
Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er på mellom 8 og 14 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter.
Brønnen er den første letebrønnen i utvinningstillatelse 942.
Equinor er operatør i lisensen med 40 prosent eierandel, mens Wellesley Petroleum og Aker BP eier 30 prosent hver.
Funnet ble gjort på 332 meters havdyp av boreriggen West Phoenix, som nå skal videre til boreoppdrag i britisk sektor.
Rettighetshaverne vil nå vurdere oppfølging av funnet og avgjøre om det er behov for videre avgrensing, heter det i meldingen.
Statsminister Erna Solberg (H) skal tirsdag på toppmøte om vindkraft til havs i Bergen. Slik det ser ut nå, er det så massiv motstand mot vindkraft til lands, at det grønne skiftet kan bli avhengig av vindkraft til havs om vindkraft skal være en del av løsningen.
Ifølge NRK vil Solberg få presentert resultatene fra en spørreundersøkelse om hva det norske folk foretrekker når energiproduksjonen skal bli fornybar. Undersøkelsen er gjennomført av Opinion i perioden 14. til 29. august på oppdrag av Universitetet i Bergen, sammen med Havforskningsinstituttet og Bergen kommune.
Les også: Erna Solberg åpner for å skrote omstridt vindkraftplan
40 prosent av de tusen spurte er positive til vindkraftutbygging på land, mens nesten like mange, 36 prosent, sier de er negative til vindkraftutbygging på land.
Hele sju av ti svarer at de er positive til vindkraftutbygging til havs.
1-0 til havvind, der altså.
Kommune-nei
Motstanden mot vindkraft til lands er enda større blant potensielle vindkraftkommuner. Av 101 norske kommuner som har områder velegnet for vindkraft på land, sier 78 nei til utbygging, mens bare fem sier ja. 18 har ikke svart eller vet ikke.
Det viser en oversikt fra Klassekampen, som viser til Nasjonal ramme for vindkraft til lands, der Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har utpekt 13 områder som er velegnet for vindkraft til lands. Ifølge NVE er 97 kommuner berørt av disse områdene. Av disse 97 kommunene har 68 kommuner tatt stilling til spørsmålet om utbygging av vindkraft, og kun to kommuner, Nordkapp og Porsanger i Finnmark, er positive.
Klassekampen har i tillegg vært i kontakt med ordførere i 18 aktuelle kommuner som ikke har sendt høringssvar, og igjen fått langt flere negative eller usikre svar enn positive. De eneste tre positive til vindkraftutbygging er igjen fra Finnmark: Hammerfest, Måsøy og Kvalsund.
Mangler kunnskap
Høringsfristen utløper om to uker. Om høringsinnspillene fra kommunen følges slik det ligger an nå, blir det bare ett av de 13 områdene som blir utbygd: Vest-Finnmark.
Leder i Naturvernforbundet, Silje Lundberg, og styremedlem i La Naturen leve, Trine Borg-Heggedal, mener den gjennomgående negative holdningen henger sammen mangelfullt kunnskapsgrunnlag. I tillegg er mange konsesjoner som er gitt, konfliktfylte.
En rød robåt glir langsomt over vannet. Bassenget er like stort som en liten fotballbane. Midt i ligger en gul, liten plattform og dupper. Den er en mindre versjon av en såkalt halvt nedsenkbar rigg – men denne skal ikke bore etter olje og gass.
Dette er fundamentet for en fransk satsing på flytende havvind. Og Naval Energies – med den franske stat som hovedeier og røtter i den franske marines skipsverft – satser hardt. Under Japan-besøket til president Emmanuel Macron i Japan i sommer ble Naval Energies-teknologien valgt for et stort testprosjekt utenfor øylandet.
Selskapet er også med på et testprosjekt med fire vindmøller utenfor kysten av Frankrike. Fra 2021 skal de produsere strøm nok for 46.000 innbyggere.
På en tavle i et rom med utsikt over bassenget går det i vinkler, ligninger og beregninger. To menn over datamaskinene. De er her hos Sintef Ocean på Tyholt i Trondheim for teste havvindløsningen til Naval Energies – en alternativ teknologi til den Equinor utvikler.
Det franske selskapet satser offensivt, har allerede flere utbygginger på gang og ser store muligheter for flytende havvind – som har potensielt langt større areal å bygge ut enn vindmøller på havbunnen. Nå handler det om å utvikle løsningene videre og få ned kostnadene, slik at flytende havvind kan bli en reell konkurrent til annen kraftproduksjon.
Forskningssjef Bård Wathne Tveiten og seniorforsker Petter Andreas Berthelsen ved Sintef Ocean ser stor pågang fra selskap som vil teste havvindløsningene sine – og fra selskap som vil ha kontakt med de som driver med havvind. Foto: Marie Von Krogh
Det selskapet som klarer det først, kan ha store utbygginger foran seg. Kappløpet er i gang.
– Vi har jobbet i årevis med vår løsning for flytende havvind. Vi ser store muligheter her, og nå kommer utviklingen til å gå raskt, sier Raffaello Antonutti fra Naval Energies til Aftenbladet.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå som havvind-nasjon har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Selv om det franske selskapet har flere utbygginger på gang, ser ikke Antonutti på Equinor og selskapets havvindssatsing som en konkurrent.
– Nei, vi har en annen løsning. For oss er Equinor heller en potensiell partner, og det har også vært kontakt mellom selskapene, sier Antonutti.
Ute i bassenget justeres den gule plattformen til franskmennene. Snart skal den testes i trønderske innendørsbølger.
I full størrelse vil masten til vindmøllen til Naval Energies være 80 meter, mens rotorbladene vil være 75 meter. Vindmøllen flyter på fire stålsøyler, en såkalt halvt nedsenkbar flyter. Så skal seks anker sørge for at den holder seg der den skal. Foto: Marie Von Krogh
– I ferd med å ta av
Allerede i 2005 ble Equinors havvindteknologi Hywind testet i bassenget til Sintef Ocean i Trondheim. Så skulle det ta tid før ting for alvor skjedde. I 2009 ble den første demonstrasjonsmøllen (Hywind Demo, nå solgt) satt ut i havet utenfor Karmøy, og så ble verdens første flytende havvindanlegg (Hywind Scotland), med fem turbiner, satt i kommersiell drift av Equinor utenfor Skottland høsten 2017.
Nå har Equinor fått 2,3 milliarder kroner i statlig støtte for å ta neste steg med Hywind Tampen – med elleve flytende havvindmøller som skal gi strøm til fem plattformer i Nordsjøen. Her har Equinor enda ikke sagt endelig at de vil gjennomføre prosjektet, men har lovet en avklaring i løpet av høsten.
Seniorforsker Petter Andreas Berthelsen har fulgt havvindteknologien lenge. Han husker at interessen var stor hos industrien på muligheter innen havvind – men så steg oljeprisen og det ble for lukrativt fortsatt å satse på olje og gass i stedet.
– Men de siste to årene har interessen økt gradvis. Og nå er det i ferd med å ta av. Mange tar kontakt med oss for å høre om muligheter, fordi vi er med på mange forskningsprosjekt og har et stort nettverk, sier Berthelsen.
Hos Sintef Ocean følger også Bård Wathne Tveiten med på det som skjer ute i bassenget. Forskningssjefen synes det er bra at flere begynner å få opp øynene for havvind.
– Vi er med på dette. Vi pusher fornybar energi!
Forskningssjef Bård Wathne Tveiten ved Sintef Ocean mener et marked for flytende havvind i Norge er viktig for at norske leverandører skal lykkes internasjonalt. Foto: Marie Von Krogh
– Her, ikke på franske verft
For at norsk leverandørindustri skal få nye muligheter innen havvind, er Tveiten ikke i tvil om at det er viktig med et hjemmemarked. Derfor er beskjeden hans til statsminister Erna Solbergs toppmøte i Bergen tirsdag at hvis Norge vil være med, må vi satse også her hjemme – og gjøre det nå.
– Norge har vært flinke til å satse på forskningen som industrien er avhengig av. Havvind har ikke tatt fullstendig av kommersielt, men nå er ting i ferd med å skje. Å få etablert et hjemmemarked er vesentlig. At vi har hatt en oljeindustri som har kunnet satse ute i verden og er blitt verdensledende, skyldes at daværende Statoil brukte dem hjemme først, sier Tveiten.
Han mener det blir for passivt å se på havvind i Norge som energipolitikk. For forskningssjefen handler det vel så mye om industripolitikk – at norsk industri trenger mer å gjøre når olje- og gassprosjektene blir færre i årene framover.
– Vi må være med nå. Franskmennene ønsker å bygge og drive vindmøller, og de er like gode som oss. Hvis Norge skal få havvind som ny næring, må en sørge for at det er her det skal skje, ikke på franske verft. Da må Norge selv ta ansvar for å få flere demonstrasjonsprosjekt, sier Tveiten.
Både han og Berthelsen er enige om at det nettopp er flere demonstrasjonsprosjekter som er det viktige steget å ta nå.
– En bør allerede begynne å planlegge for det som skal skje etter Hywind Tampen. Da bør antall møller økes fra elleve til kanskje 20. Mye av grunnteknologien er på plass, det handler nå om å få erfaringer og bygge billigere, sier Tveiten.
Bassenget er 80 meter langt, 50 meter bredt og kan bli ti meter dypt. En rekke bølgevarianter kan skapes – og strømmer. Foto: Marie Von Krogh
– For evigheten!
Et par kilometer unna testbassenget sitter sjefsforsker John Olav Tande på Sintefs Energis lokaler. Han regnes som en av verdens fremste forskere på havvind – og havvindmiljøet på Sintef har også vært sentrale i utviklingen av Equinors havvindteknologi Hywind.
Tande er ikke i tvil om at Norge med utgangspunkt i dette har hatt et forsprang innen flytende havvind, men at det ikke er gitt at dette beholdes.
– Equinor og Norge har en førende rollen innen havvind. Men skal vi beholde den, må vi satse. Nesten alle land i Europa med kystlinje har ambisjoner innen havvind. Skottland satset på Equinors prosjekt der for at landet selv ønsker å bygge opp en industri rundt dette. Og vi blir kontaktet av miljøer i Japan og i Sør-Korea som vil samarbeide med oss, sier Tande.
Midt ute i det store bassenget til Sintef Ocean er den flytende vindmøllen – uten turbin – plassert. Her kan den testes i bølger. Foto: Marie Von Krogh
At Equinor nå også planlegger et anlegg med flytende vindmøller i Norge – det såkalte Hywind Tampen nord i Nordsjøen – mener Tande er et viktig første steg. Men hans hovedbudskap til statsminister Erna Solberg og resten som samles i Bergen tirsdag er at dét alene ikke holder.
–Hvis man virkelig skal få mange norske arbeidsplasser innen flytende havvind, må man ta flere steg. Det trengs både utdanning, forskning, innovasjon og utbygging. Og husk at dette er en energikilde for evigheten. Så hvis Norge får til dette – og det er mulig – vil det bety svært mye for norsk industri. Mitt håp for toppmøtet er at de staker ut kursen for hvordan å få dette til, sier Tande.
Transaksjonen, som ble meldt i sommer, involverer de to nærmeste konkurrentene i det norske markedet for offshore innkvarteringstjenester. I dag har Konkurransetilsynet varslet partene om at de vurderer å stanse oppkjøpet.
– Det norske markedet for offshore innkvarteringstjenester har få aktører med Floatel og Prosafe som de to største. Prosafe og Floatel er de eneste tilbydere av nyere halvt nedsenkbare boligplattformer på norsk sokkel. Konkurransetilsynet er av den oppfatning at partene er nære konkurrenter, og at de i liten grad møter konkurranse fra andre aktører, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i en pressemelding.
Andre leverandører på norsk sokkel tilbyr enheter som ikke er fullt sammenlignbare med partenes, og som ikke kan konkurrere om alle oppdrag, mener Konkurranetilsynet.
– Vi frykter at kundene som etterspør innkvarteringstjenester på norsk sokkel vil ha få eller ingen konkurrerende leverandører i kommende anbudskonkurranser etter foretakssammenslutningen. Redusert konkurranse vil øke kostnadene for bedrifter som etterspør offshore innkvarteringstjenester, sier nestleder Marita Skjæveland i pressemeldingen.
Har foreslått tiltak
Prosafe har kommet med forslag til tiltak som skal avhjelpe de negative virkningene på konkurransen, men Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er at disse ikke vil avhjelpe tilsynets bekymringer.
Konkurransetilsynet understreker at dagens varsel om mulig inngrep ikke er et endelig vedtak.
Etter konkurranseloven har selskapene nå 15 arbeidsdager på å kommentere tilsynets vurderinger i varselet. Tilsynet har deretter 15 arbeidsdager til å treffe endelig vedtak i saken.
Frist for et endelig vedtak er 28. oktober 2019
Utfordrende marked
Boligriggselskapene Prosafe og Floatel International ønsker å slå seg sammen for å sikre konkurransekraft i et utfordrende marked. Fusjonen vil skape verdens største boligriggselskap, ifølge meldingen fra Prosafe i juni.
Prosafe er en ledende eier og operatør av offshore boligrigger notert på Oslo Børs, og leverer i likhet med Floatel International flytende innkvarteringstjenester til ansatte i olje- og gassindustrien over hele verden.
Mandag stiger oljeprisen over ni prosent som følge av droneangrepet på Saudi Aramcos oljeprosesseringsanlegg i Buqyaq i Saudi-Arabia.
Som følge av angrepet stengte selskapet av halvparten av sin oljeproduksjon, som tilsvarer nesten seks prosent.
Brent Spot handles mandag til over 65 dollar per fat, som er det høyeste siden slutten av mai. Det er også første gang siden mai at prisen bryter opp over 100 dagers glidende gjennomsnitt.
Positivt for markedet
På kort sikt vil prishoppet være bra for markedet, skriver Pareto Securities i en kommentar mandag, gjengitt av TDN Direkt.
– Dette er kaos, og kaos er ofte bra for tank ettersom det skaper en stor del ineffektiviteter. Skipslasting kan ta lenger tid, skip kan trenge eskorte og bli avledet fra sine normale, mest effektive, ruter. Ser vi også økt eksport fra USA, så er påvirkningen helt klart positiv på kort sikt, skriver meglerhuset.
Skipsmeglingselskapet Clarksons Platou skriver i sin melding mandag at dersom produksjonsstansen varer over 10 til 14 dager, vil vi kunne se en forstyrrelse i tank-segmentet.
Rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde, fra DNB Markets, skriver i sin morgenrapport at det er økt sannsynlighet for flere forstyrrelser i fremtiden. Dette fordi angrepet viser at sikkerhetsinstallasjonene i midtøsten kanskje ikke er tilpasset et klima med økte geopolitiske spenninger.
– Det betyr økt risiko for lignende produksjonsforstyrrelser i fremtiden, noe som tilsier en høyere risikopremie i oljeprisen. En høyere risikopremien betyr i andre rekke at oljeprisen skal handle noe høyere fremover, uavhengig av hva som skjer med produksjonstilgangen
Tirsdag inviterer statsminister Erna Solberg til toppmøte om havvind i Bergen.
Nå opplyser statsministeren kontor til Aftenbladet at dette står på programmet under møtet:
Regjeringens politikk for havvind og industriutvikling, norsk kompetanse og internasjonale markedsmuligheter, erfaringer og muligheter med havvind, sentrale hensyn ved tilrettelegging for havvind i Norge, og mer.
Gjestelisten klar
Nå er gjestelisten for møtet klar, og det er tydelig at det er toppsjefene som kommer.
Foruten statsministeren kommer olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) fra regjeringen.
Konsernsjef Eldar Sætre i Equinor kommer, og det gjør også konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner.
Gjestelisten består ellers av folk fra kunnskapsmiljøer, næringslivsorganisasjoner, leverandører og andre.
Leverandører
Fra leverandørene kommer skipsreder Anette Olsen i Fred. Olsen & Co, adm dir. Mads Andersen i Aibel, adm. dir. Ragnhild Katteland i Nexans, adm. dir. Torgeir E. Ramsad i Ocean Heavy Transport, adm. dir. Høye G. Høyesen i MacGregor, adm.dir. Stig Remøy i Olympic Shipping, adm. dir. Jan-Kristian Haukeland i DOF Subsea, adm.dir. Olav Weider i Dr. techn. Olav Olsen, vice precident Astrid Onsum i Aker Solutions og adm. dir. Gunnar Birkeland i Unitech.
Kunnskapsmiljøer
Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef, professor Finn Gunnar Nielsen ved UiB, rektor Dag Rune Olsen ved UiB, direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet, og direktør Einar Hustad ved NTNU Energi.
Kraftproduksjon
Foruten Equinor-sjef Sætre kommer konsernsjef Auke Lont i Statnett og adm. dir. Agnete Johnsgaard-Lewis i AS Norske Shell.
Organisasjonene
Disse toppsjefene kommer fra næringslivsorganisasjonene:
Stein Lier-Hansen (Norsk Industri), Harald Solberg (Rederiforbundet), Otto Gregussen (Norges Fiskarlag), Knut Kroepelien (EnergiNorge), Øyvind Isachsen (Norwea) og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Norsk olje og gass).
Andre
Andre deltakere er Sjur Bratland i Norwegian Energy Partners, klyngeleder Arvid Nesse i Norwegian Offshore Wind Cluster, Nils Kristian Nakstad i Enova, vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE og Ingrid Lomelde i WWF.
Toppmøtet holdes i Marineholmen forskningspark tirsdag 17. september.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå som havvind-nasjon har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Det Kjell Inge Røkke-kontrollerte industrikonsernet Kværner oppretter to nye satsingsområder innen fornybar energi og flytende produksjonsenheter.
«Fremover skal Kværner bygge flere ben å stå på med satsingsområdene Renewables og FPSO’er», skriver selskapet i en melding mandag morgen.
Målet er å øke den årlige omsetningen fra 7,3 milliarder kroner i 2018 til over 10 milliarder kroner innen 2023. Med de nye satsingene tar konsernet dermed sikte på rundt 40 prosent vekst innen fire år, sammenlignet med omsetningen fra 2018.
Større marked for offshore vind
Kværner skriver at de forventer viktige prosjekter for vindkraft i tiden fremover, både på norsk sokkel og internasjonalt. Kværner har tidligere levert over 50 enheter for offshore vindprosjekter.
Industrikonsernet ser særlige muligheter for flere vindkraftprosjekter i havområdene utenfor Europa og Nord-Amerika.
Kværner forventer 1 milliard mer i inntekter
– Markedet for utbygging av offshore vindkraft øker eksponentielt. Skal slike utbygginger bli lønnsomme for energiselskaper og samfunnet er det viktig at leverandørene kan bidra med sikker og effektiv gjennomføring. Vi tar med oss verdifull kunnskap fra oljebransjen der kostnadene over tid er betydelig redusert, sier konsernsjef Karl-Petter Løken i meldingen.
Samtidig venter Kværner at det vil bli lengre mellom de store offshoreplattformene med bunnfast understell, men ser et økende antall muligheter for små, ubemannede plattformer med stålunderstell. Konsernet forventer også en økning av flytende produksjonsskip med lagerkapasitet i skroget, såkalte FPSO’er.
Steinar Røgenes går av som verftsdirektør og får utvidet ansvar i Kværner. Foto: Elias Dahlen (arkiv).
Går av som verftsdirektør
I tilknytning til at industrikonsernet ser mot nye markeder, varsler samtidig Kværner at konsernledelsen reduseres fra ni til åtte personer.
Slik skal Kværner Stord bli et digitalt verft
Verftsdirektør ved Kværner Stord, Steinar Røgenes vil i den forbindelse gå over i ny rolle som ansvarlig for alt prosjektpersonell, ressurser og alle fasiliteter i selskapet fra 1. oktober, opplyser Kværner.
Røgenes slutter med det som verftsdirektør på Stord etter over seks år som leder for verftet.
Ny verftsdirektør vil bli utnevnt i nær fremtid, opplyser selskapet.
Natt til mandag har prisen på nordsjøolje svingt kraftig. Da handelen startet ved midnatt til mandag, kostet oljeprisen 71,95 dollar, noe som er en økning på 19,5 prosent fra fredag. Da kostet et fat nordsjøolje 60,22 dollar.
Ifølge Bloomberg er prishoppet det høyeste på nordsjøolje siden lanseringen i 1988.
Senere på natta sank imidlertid prisen til 67 dollar per fat, før den stabiliserte seg. I 6-tiden mandag morgen lå på 66,16 dollar, en økning på 9,88 prosent fra fredag.
Les også: Spår prishopp på olje etter angrep i Saudi-Arabia
Angrep
Økningen i oljeprisen var ventet og kommer som følge av angrepet som rammet et oljefelt og et prosesseringsanlegg i Saudi-Arabia natt til lørdag. Oljeprosesseringsanlegget i Buqyaq er det største i sitt slag i verden.
Eksplosjoner utløste branner ved anleggene, og Saudi-Arabia er blitt nødt til å innstille over halvparten av sin oljeproduksjon. Dette utgjør over 5 prosent av verdens oljeforsyning.
Like før oljeprisen gikk litt tilbake meldte USAs president Donald Trump på Twitter at han åpner for å bruke USAs oljereserver for å møte etterspørselen av olje etter angrepet for tilfredsstille markedet.
Trump skriver også at han har informert aktuelle statlige myndigheter om å fremskynde godkjenninger av oljerørledningene som for tiden er i en behandlingsprosess i Texas og andre stater.
Vil få produksjonen i gang igjen
Saudi-Arabias statlige oljeselskap Aramco sier de jobber på spreng for å få i gang produksjonen igjen og sier de vil komme med uttalelser mandag. Ifølge Wall Street Journal vil produksjonen være tilbake med en tredel mandag, men ifølge andre medier vil det ta flere dager – om ikke måneder – å reparere anlegget.
Norge kan ta en femdel av det globale markedet på flytende havvind.
På 30 år kan det da skapes verdier for 69–117 milliarder kroner og sysselsettes 74.300-128.400 årsverk i Norge. Det betyr opptil 4280 personer i sving per år. Til sammenligning var drøyt 2400 personer knyttet til verdikjeden i vindkraft i 2017 i Norge.
Dersom Norge «bare» tar tre prosent av markedet, svekkes verdipotensialet til 10–18 milliarder kroner og sysselsettingseffekten til 11.100–19.300 fra år 2020 til 2050.
Potensialet for et mulig nytt, norsk industrieventyr offshore innen flytende havvind er hentet fra en ny rapport fra Menon Economics (se fakta).
Fakta
Forlenge
Lukke
Rapporten
Menon Economics har studert verdiskapingspotensialet av å utvikle en norskbasert industri innen flytende havvind i Norge.
Studien er utført på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind Cluster i samarbeid med Eksportkreditt Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, GCE NODE, Haugaland Vekst og Greater Stavanger.
Utdrag:
Norge kan ta en femdel av det globale markedet på flytende havvind.
Det kan bli lønnsomt å bygge flytende havvind i Norge allerede på midten av 2030-tallet.
Et relativt umodent marked byr på muligheter for å ta en ledende rolle og kapre betydelige andeler i et voksende marked for aktører og land som evner å utnytte sine komparative fortrinn.
På 30 år kan det skapes verdier for 117 milliarder kroner og sysselsettes 128.400 årsverk i Norge, men uten målrettede virkemidler reduseres potensialet til 18 milliarder og 19.300 årsverk i samme periode. Dersom Norge «bare» tar tre prosent av markedet, svekkes verdipotensialet til 10–18 milliarder kroner og sysselsettingseffekten til 11.100–19.300 fra år 2020 til 2050.
Realisering av den flytende havvindparken Hywind Tampen i Nordsjøen vil være et viktig steg for å bygge en norskbasert industri, men det kan bli nødvendig med havvindparker som er minst seks ganger så store hvis teknologien skal bli kommersielt interessant.
Utbyggingen av havvind har til nå vært dominert av nordeuropeiske land og aktører, men sprer seg nå til flere kontinenter.
Flytende havvind er på et mye tidligere utviklingsstadium enn bunnfast havvind.
Ved utgangen av 2018 var den totale kapasiteten for flytende havvind på 50,3 MW globalt. Markedet for flytende havvind består i stor grad av pilotprosjekter med enkeltturbiner. Det er kun Hywind Scotland, verdens første flytende havvindpark, som er av en viss størrelse på 30 MW, med fem flytende vindmøller. Norske aktører sto for 30 prosent av innholdet av Hywind Scotland.
500 MW omtales i bransjen som kommersiell størrelse for havvind. Total installert kapasitet for flytende havvind i verden antas å ligge på om lag 300 MW i 2021.
Dagens operasjonelle flytende havvindprosjekter har en energikostnad på rundt 150–200 øre/kWh for førkommersielle prosjekter. Bunnfast teknolog ligger i dag på om lag 90 øre/kWh. Flere industriaktører har ambisjoner om å komme ned mellom 40–60 øre/kWh innen 2030. I rapporten antas det at kostnaden for flytende havvind når målsettingen på 60 øre/kWh mellom 2030 og 2037.
Toppmøte med Erna Solberg
Arvid Nesse, leder i Norwegian Offshore Wind Cluster, sier at flytende havvind blir samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis Norge tar 11 prosent av markedet globalt.
– Og det vil jeg si er svært realistisk dersom vi tar ledertrøyen nå, sier han til Aftenbladet.
Leder Arvid Nesse (t.v.) og styreleder Gunnar Birkeland i Norwegian Offshore Wind Cluster ber regjeringen ta grep nå for å gripe mulighetene innen flytende havvind. Foto: Jarle Aasland
– I dag har norske aktører 3–5 prosent markedsandel på bunnfast vind, men flytende havvind passer veldig mye bedre for maritim industri og olje- og gassmiljøet i Norge. Installasjon vil foregå ved kai, og installasjon og oppankring kan skje med tradisjonelle offshore fartøy, sier Nesse.
Beregningen tar utgangspunkt i utbygging av to flytende havvindparker på 500 megawatt hver. Til sammenligning var strømforbruket på 1245 megawatt da det i januar 2016 ble satt ny strømrekord blant elleve kommuner i Sør-Rogaland.
Nesse representerer store aktører som Equinor, Aker Solutions og Kværner. Hovedmengden av medlemsbedriftene er mellomstore bedrifter fra olje og gass. Klyngen har medlemmer i hele landet.
Spørsmålet er hvordan Norge kan ta ledertrøyen i et globalt marked som om 30 år vil ha tre ganger så stor kapasitet som den norske kraftforsyningen.
Det blir tema når Erna Solberg (H) tirsdag inviterer til toppmøte om havvind i Bergen – med Nesse på plass. Mandag diskuteres utsiktene på en konferanse i Oslo.
– Hovedbeskjeden min til Erna er at det må tas noen grep nå for å nå et realistisk mål om 20 prosent globalt markedsandel på flytende havvind, sier han.
Sjekk hans suksessoppskrift i egen faktaramme.
Fakta
Forlenge
Lukke
Suksessoppskriften
I rapporten fra Menon Economics heter det at norske teknologikonsepter har en sentral posisjon i markedet for flytende havvind, og at olje- og gass-kompetansen legger til rette for at norske aktører kan ta betydelige markedsandeler når det globale marked kommersialiseres.
Slik kan Norge lykkes med flytende havvind, ifølge leder Arvid Nesse er leder i Norwegian Offshore Wind Cluster.
Få på plass et hjemmemarked og industriell utbygging av havvind. Ambisjonen er å etablere en globalt ledende leverandørkjede.
Bygge ut to havvindparker på eksempelvis 500 megawatt hver. Det vil være attraktiv for store aktører samt leverandører og spesialister i alle størrelser. Slik kan en hel verdikjede etableres og stimuleres.
De som tar den største byrden med å være tidlig ute, må få hjelp i en ulønnsom investerings- og utviklingsfase før kostnadene er presset ned og teknologien har blomstret. Det kan løses med investeringsstøtte, minstepris på strøm, skattefordeler etter olje- og gassmodell eller kombinasjoner av disse.
Menon-rapporten trekker fram viktigheten av å ta en lederrolle tidlig, ha en tydelig og forutsigbar visjon fra myndighetene, samt gi norske aktører et sett med virkemidler.
– Norge kan være først ute med en stor industri for flytende havvind, men da må vi gå i gang nå. Nederland var tidlig ute på bunnfast havvind. Norge kan lære av det og innta en sterk posisjon på flytende havvind, sier Nesse.
– Hvor lenge må regjeringen belage seg på å subsidiere dette med milliardbeløp?
– Jeg sier ikke at milliardene vil trille ut av statsbudsjettet, men det må finnes en egnet pakke med virkemidler.
– Så får det være andre sin oppgave å finne ut hvor det skal kuttes for å kunne satse på havvind?
– Jeg vil snu på det. Dette er kostnader til inntekts ervervelse. Dette kan bli lønnsomt for samfunnet, men det krever en betydelig innsats for å komme dit, sier Nesse.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå i havvind-satsingen har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Gunnar Birkeland, styreleder i Norwegian Offshore Wind Cluster. Foto: Jarle Aasland
Kan lønne seg om 15 år
Rapporten anslår at flyende havvind kan bli lønnsomt i Norge på midten av 2030-tallet.
Styreleder i klyngen, Gunnar Birkeland, mener Norge kun vil lykkes dersom kostnadene kuttes og hvis olje- og gassbransjen, med sin teknologi, får en viktig rolle.
– Vi må ikke fullsubsidiere hjemmemarkedet, for da får du ikke det presset du trenger for å utvikle teknologi. Da vil aktører velge det sikre, men dette må svi litt. Vi må lete, jakte og tørre, sier Birkeland.
– Store offshore vindfeltutbygginger krever subsidiering, men før den tid må vi investere i piloter og demonstrasjonsanlegg. Dette vil kutte behovet for subsidier ved utbygging, og slik kan vi få et hjemmemarked som virkelig kan sette fyr i nasjonal industri, sier han.
Birkeland trekker fram katapultordningen hos Siva, utviklet med Innovasjon Norge og Forskningsrådet og støttet av regjeringen, som eksempel på et godt verktøy.
– Det er plenty med penger allerede i virkemiddelapparatet for å utvikle teknologi og kutte kostnader. Men vi må omdisponere og gripe muligheten som nå har oppstått. Olje og gass er på full vei tilbake. I 2021 vil det koke i det markedet. Derfor har vi veldig kort tid nå, sier han.
Harald Solberg er administrerende direktør i Norges Rederiforbund. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix
Rederiforbundet etterlyser handling
Også administrerende direktør i Rederiforbundet, Harald Solberg, er invitert til Erna Solbergs toppmøte tirsdag.
– Vi etterlyser nå en politisk strategi for å utvikle hjemmemarkedet og gripe det som er kjempestore muligheter for Norge som energinasjon, sier han.
Direktøren ber om kjappe avklaringer på konsesjoner, skatt, investeringer og andre rammevilkår.
– Regjeringen gjør mye bra, men må være tydeligere på om dette er en næring den vil satse på, sier forbundssjefen.
Han gir olje- og gassnæringen en nøkkelrolle og ser for seg et bredt mangfold av aktører der konkurranse bidrar til å kutte kostnader og utvikle nye løsninger. Slik kan flytende havvind bli en het kandidat til hva Norge kan leve av etter oljen, tror Solberg.
Milliardstøtte
Equinors Hywind Tampen i Nordsjøen skal forsyne Gullfaks og Snorre med fornybar energi og ha 11 flytende havvindmøller klare fra 2022. Det forventes å kutte CO?-utslippene fra feltene med om lag 200.000 tonn hvert år.
Verdens største flytende havvindpark subsidieres av regjeringen med 2,3 milliarder kroner.
– Jeg tror havvind kan spille en betydelig rolle i å kutte utslipp, sier Solberg.
I Menon-rapporten peker eksperter på at man må opp i flytende vindparker som vil være minst seks ganger så store – dersom teknologien skal bli kommersielt interessant.
Det skremmer ikke Solberg:
– Vi opplever at industrien satser og er villige til å satse enda mer. Den samme velviljen opplever vi ikke fra myndighetenes side. Hywind Tampen er positivt, men vi trenger mer trøkk fra politisk side. Toget gikk i realiteten for ti år siden for bunnfast havvind, og det går nå på flytende havvind, sier han.
– Hvor lenge må regjeringen subsidiere havvind, og hva vil det koste?
– Summer har jeg ikke regnet på, men jeg tror mye kan løses av industriell utvikling hvis rammevilkårene generelt er gode, sier Solberg.
Han sier det tok omtrent ti år fra man startet for alvor med landvind og bunnfast havvind til det ble lønnsomt kommersielt.
– Det vil sikkert ta ti år på flytende havvind også. Poenget er at hvis vi vil være ledende i industrien globalt, må vi være ledende når teknologien blir lønnsom, sier han.
«Oljefunnet på Ekofisk-feltet kan være langt større enn først antatt. Hvis de tall som er oppgitt viser seg å holde stikk, er feltet sammenlignbart med de store oljekilder i Midtøsten og den senere tids funn i Alaska, heter det blant annet», skrev Aftenbladet 15. mai 1970, i underkant av et år etter Ekofiskfeltet ble oppdaget. Videre står det:
«Alle tilgjengelige facts peker derfor i retning av følgende konklusjon: Det er grunn til betydelig optimisme når det gjelder drivverdigheten av Ekofisk-feltet, men per i dag har man for få holdepunkter til å anslå den økonomiske betydning av funnet.»
Se stor tidslinje i bunnen av artikkelen.
Grunn til å holde hodet kaldt», skrev Aftenbladet 19. mai 1970. Faksimile: Stavanger Aftenblad
«Ekofisk forandret Norge»
I år er det 50 år siden Aftenbladets journalist spekulerte i den økonomiske betydningen av oppdagelsen av Ekofiskfeltet. Resten er historie.
– Man kan på et vis si at det er 50 år siden det norske oljeeventyret begynte, forteller Gunleiv Hadland fra Norsk Oljemuseum i Stavanger, til Stavanger Aftenblad. Han peker på en modell av den flyttbare riggen Gulftide, som var den første produksjonsplattformen på Ekofisk.
Daværende statsminister Trygve Bratteli (Ap) var på åpningen av plattformen i 1971. I sin tale sa han at åpningsdagen for Ekofiskfeltet kunne bli en merkedag i vår økonomiske historie.
Her er et frimerke med daværeende statsminister Trygve Bratteli (Ap) og Ekofiskfeltet.
– I ettertid kan man trekke på smilebåndene av uttalelsen. Den var ganske riktig.
– En oppsummering kan være at «Ekofisk forandret Phillips, Ekofisk forandret Norge». Phillips var et lite amerikansk selskap på den tiden som bygde seg opp på grunn av Ekofisk. Ekofisk er også historien om lille Norge som for alvor ble en oljenasjon, sier Hadland.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er Ekofisk-feltet
Den første olje: Olje- og gassfelt 300 kilometer sørvest for Stavanger. Oppdaget av Phillips (nå Conoco Phillips) i 1969, og var da det største oljefunnet til havs noensinne. Det første feltet på norsk sokkel som kom i produksjon (ordinær produksjon fra 1972).
Knutepunkt: Alle omkringliggende felt benytter rørledningene som knytter Ekofisk til kontinentet og Storbritannia. Gassen går til Emden i Tyskland, mens oljen går til Teesside i England.
Ekofisktanken (2/4T): Utviklet av norske ingeniører og bygget i Jåttåvågen i Stavanger. Ga mulighet for mellomlagring av olje hvis værforholdene gjorde det vanskelig å få den om bord i skip. Tanken er den første betongkonstruksjonen i offshore oljeindustri. Ble stengt i 1998.
Erstattet: En rekke av de gamle plattformene på Ekofisk-feltet er erstattet – den nyeste ble satt i drift i 2015. Planen nå er at feltet skal produsere i 40 år til. Opprinnelig var forventet utvinningsgrad på 17 prosent, men nå er den beregnet til 50 prosent. Utvinningen har ført til at havbunnen har sunket med over ti meter, noe som gjorde at plattformene ble jekket opp i 1987 – uten at produksjonen ble rammet.
Kilder: Store Norske Leksikon, ConocoPhillips.no, Aftenbladet.no
Her er bilde av den ukontrollerte utblåsningen av olje og gass på Bravo-plattformen på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Det var stor dramatikk fram til brønnen ble temmet åtte dager senere. Hjelpefartøyet «Seaway Falcon» spruter vann på plattformen. Foto: Egil Eriksson
Store hendelser
Gjennom 50 år har mye forandret seg, også i oljebransjen. Hadland trekker frem flere hendelser som har vært viktige for Ekofiskfeltet.
Blant annet Bravo-ulykken i april 1977, hvor det skjedde en ukontrollert utblåsning fra en av brønnene på plattformen Ekofisk B. Ulykken var den første alvorlige ukontrollerte utblåsningen i Nordsjøen, hvor det sprutet olje og gass 25 meter opp i luften og ut i havet i åtte dager.
Les Syslas tidligere intervju med han som var sjef da dette skjedde: Etter tre dager som Ekofisk-leder måtte Olaf slå full katastrofealarm
Det var stor dramatikk fram til brønnen ble temmet åtte dager senere. Brønndreperne Paul Adair (t.v.) og Asger Hansen kunne koste på seg et smil på pressekonferansen i Stavanger lørdag 30. april.Foto: Geir Arnesen
– Den berømte amerikaneren Paul Adair kom og ordnet opp i utblåsningen, som fikk ekstrem oppmerksomhet i mediene, forteller Hadland, som også trekker frem innsynking av havbunnen på 80-tallet.
På grunn av at krittbergarten i reservoaret ble sammenpresset etter hvert som gass og olje ble utvunnet oppdaget man at havbunnen hadde sunket.
– Så skjedde Alexander Kielland-ulykken på feltet i 1980, som er den største ulykken som har skjedd på et norsk oljefelt. Den hadde store konsekvenser for oljevirksomheten, særlig for sikkerhetsreguleringene. Disse ble mye strengere etter ulykken, noe som så klart var bra.
Gunleiv Hadland ved Oljemuseet i Stavanger viser Aftenbladet en miniatyr av Ekofiskfeltet. Foto: Pernille Filippa Pettersen
Cowboykultur
Hadland forteller om en amerikansk cowboykultur i oppstarten på 70-tallet.
– Amerikanerne var ekspertene. Norge hadde veldig lite kompetanse da letingen og utvinningen begynte. Amerikanerne gikk inn og gjorde ting på den enkleste og mest effektive måten. Det er klart det gikk på bekostning av sikkerheten. Det kan rett og slett ikke sammenlignes med slik det er i dag.
Det kjenner Per Inge Grimsmo seg igjen i. Han begynte å jobbe på Ekofisk i 1977 i Moran Brothers – en liten boreentreprenør. Senere på 70-tallet var han på den nordligste Phillips plattformen, Cod.
Per Inge Grimsmo har mange gode historier fra 50 år i oljebransjen. Foto: Jarle Aasland
Røyking om bord
– Phillipssjefen om bord gikk sidelengs som en krabbe, var gammel og svaksynt. Den gangen var det også forbudt å røyke ute på grunn av eksplosjonsfaren, men det ble ikke alltid tatt på alvor, heller ikke i boretårnet. En gang jeg kom ned derfra fikk jeg beskjed om at jeg skulle sendes i land umiddelbart og at plass på helikopteret var bestilt. Begrunnelsen var jeg hadde røykt i boretårnet. Jeg blånektet på udåden men delte ut ros for at også ledelsen brydde seg om sikkerheten. Jeg tillot meg samtidig å sette spørsmål om hvordan en svaksynt gammel mann kunne se at noen røyke over 30 meter høyere oppe, forteller Grimsmo, som ble pensjonist forrige uke etter det han beskriver som 50 gode år i arbeidslivet.
Basseng og 17.mai-tog
En annen oljeveteran, Rolf Pettersen, minnes også strenge formenn og et til tider røft arbeidsmiljø på 70-tallet. Det stoppet derimot ikke mannskapet fra å finne på guttestreker å ha det hyggelig sammen.
– Jeg minnes en gang det var hetebølge og vi fikk kranføreren til å heise ned en container og fylle den med vann slik at vi fikk et basseng å kjøle oss ned i. En annen gang fikk vi også tak i et norsk flagg som vi heiste opp og lagde 17. mai-tog. Det var forløperen til det som har blitt en fin tradisjon, sier Pettersen og humrer.
Operatøren ConocoPhillips med ny plattform (til høyre) på Ekofisk-feltet. Foto: Fredrik Refvem
Inviterer til selskap
I 2002 ble Phillips Petroleum slått sammen med Conoco Inc., som sammen ble til ConocoPhillips. I Norge har selskapet rundt 1800 ansatte, og i forbindelse med jubileumsåret 2019 skal både selskapet og de ansatte feires.
Kommunikasjonsdirektør i ConocoPhillips, Stig Kvendseth, forteller at de startet feiringen i august med kakeselskap på hovedkontoret i Tananger, terminalen i Teesside og på plattformene i Ekofisk-området for å markere borestart på forløperen til funnbrønnen av Ekofisk. Lørdag ble den første gruppen med vel 1300 ansatte med følge feiret. For å inkludere alle offshoreansatte blir det også en lik feiring i oktober.
– Det er en stor begivenhet at Ekofisk feirer femti år. Funnet av Ekofisk er det første kommersielle funnet på norsk sokkel og markerer begynnelsen på den norske oljealderen. Det var det den første sesongen av «Lykkeland» på NRK handlet om. Derfor kommer ansatte som er bosatt over hele Norge til Stavanger og blir satt pris på, sier Kvendseth.
Det skal være en markering 25. oktober hvor Oljemuseet åpner en Ekofisk-utstilling.
Les også: Da Ekofisk ble funnet: «I think we’ve got an oilfield here»
Tidslinje:
1965: Norske myndigheter ga for første gang konsesjoner for leting etter petroleum i Nordsjøen.
1969: Ekofiskfeltet ble oppdaget 9. juni og var verdens største petroleumsfelt til havs. Phillips-sjefer møtes i Brussel for å diskutere en ny letebrønn i området. De norske sjefene har med seg en flaske med olje fra den første boringen. De beslutter at brønn 2/4-2 skal bores en kilometer fra den første.
1971: 15. juni startet produksjonen av det som ble det første drivverdige petroleumsfeltet som ble bygget ut på den norske kontinentalsokkelen. Totalt 32 plattformer er eller har vært plassert i området.
1974: Mellom 1971 og 1974 ble det produsert råolje fra fire brønner ved hjelp av undervannsbrønnhoder.
1975: Ekofiskfeltet er bygd i seks faser. I 75 kom godkjenning for fjerde utbyggingsfase, som omfattet bygging av en boligplattform, Ekofisk H (hotell), ved Ekofisk-senteret, samt utbygging av feltene Albuskjell, Edda og Eldfisk.
1977: I april skjedde det en utblåsning fra en av brønnene under overhaling på Ekofisk B, også kjent som Bravo-ulykken. Ulykken var den første alvorlige ukontrollerte utblåsning i Nordsjøen. I åtte dager, fra 22. april til 30. april, sprutet det olje og gass 25 meter opp og ut i havet.
1980: Boligplattformen «Alexander L. Kielland» kantret 27. mars, da ett av plattformens fem ben ble revet av i høy sjø. 123 mennesker omkom i ulykken som skjedde i Ekofiskfeltet.
1987: For å opprettholde reservoartrykket slik at man kunne øke utvinningsgraden ble vanninjeksjonsplattformen K bygget og kom i drift i 87. Denne har flere ganger blitt utvidet, og er i dag på over 800 000 fat/dag.
1990: Embla-feltet ble vedtatt utbygd og hadde produksjonsstart i 93.
1994: Stortinget godkjente planene for utbygging som sikrer fortsatt drift på Ekofisk. Utvinningstillatelsen og Norpipes transporttillatelse ble samtidig forlenget ut 2028.
1998: Feltene Cod, Albuskjell, Edda og Vest-Ekofisk stanset produksjonen i 1998, i forbindelse med åpningen av Ekofisk 2.
2003: Utbyggingsprosjektet Ekofisk Vekst ble godkjent, med hensikt å øke utvinningen fra Ekofisk med 182 millioner fat oljeekvivalenter.
2007: Ny produksjons- og prosessplattform, Ekofisk M, ble installert.
2013: Brønnhodeplattformen Ekofisk 2/4 Z hadde driftsstart.
2014: Den nye bolig- og feltsenterplattformen Ekofisk 2/4 L, som erstattet boligplattformene Ekofisk H og Q, hadde driftsstart.
2016: Feltet Tor stanset produksjonen i januar.
2018: Følgende felt var i produksjon: Ekofisk, Eldfisk og Embla.
Kilder: Store Norske Leksikon, ConocoPhillips.no.
