28. november ble Hovedredningssentralet varslet om at «Astrid Sofie» sto i brann ved Røvær syd for Sveio. Fartøyet var på vei fra fiske i Nordsjøen.
– De klarer ikke slukke brannen. Det for dårlig vær, med mye vind og sjø, til at arbeidet blir effektivt, sa redningsleder Eirik Walle ved Hovedredningssentralen Sør klokken 22.20 til Fædrelandsvennen samme kveld.
Seinere sank båten.
En rapport fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) avslører flere brannfeller om bord som ble oversett av både fartøyeier og Sjøfartsdirektoratet.
Sølte brannfarlig væske
Timer før brannen brøt ut, skal det ha blitt sølt ut malingstynner ut over dørken i verkstedet fra en beholder med hull i. I rommet skal det ha vært flere beholdere med brennbart materiale, som ikke var sikret.
Væsken ble tørket opp av mannskapet, og beholderen ble kastet i en container, ifølge Bjørn Kjellby, styreleder i rederiet PK Fisk og eier av fartøyet.
– Men det kan ha ligget igjen brannfarlig væske i rommet, sier Dag S. Liseth, avdelingsdirektør i SHT.
Etter en opprydning i verkstedet, ble døren stående åpen.
Seinere på dagen observerte kapteinen at tre skjermer til systemet for trålsensorene som var i styrehuset, ble svarte. Rett etterpå varslet systemene om brann i verkstedet.
Resten av besetningen ble varslet, som skal ha forsøkt å slukke brannen.
Kort tid seinere sendte kapteinen ut nødmelding om at mannskapet måtte evakuere på grunn av overtenning.
– Alle handlet kjapt, korrekt og gjennomførte slukkeforsøk, nedstengning og evakuering etter alarminnstruks ombord, sier Kjellby.
Brannfarlig vegg
Båten ligger nå på rundt 200 meters dyp. Kommisjonen har derfor ikke hatt mulighet til å inspisere båten, som gjør at jakten på brannårsaken er utfordrende.
– Hvis vi kunne ha hevet båten, ville vi uansett funnet en utbrent båt, sier Liseth.
Kommisjonen er likevel sikre på at brannen enten startet i verkstedet eller i det tekniske rommet i båten, ifølge Liseth.
Silseth peker på to mulige kilder til at brannen oppsto:
Gnister fra elektronikk
Et nødkraftbatteri
I tillegg var det en lettvegg av kryssfinér som skilte verkstedet med brennbart materiale fra det tekniske rommet i båten.
– Uansett hvor brannen oppsto, bidro lettveggen til rask spredning av brannen, sier Liseth.
Ikke godkjent
Sjøfartsdirektoratet har i etterkant av ulykken opplyst av godkjenningen av brannsikkerheten om bord var feil.
I rapporten kommer det frem at lettveggen aldri skull vært godkjent. Likevel fikk fartøyet nytt fartssertifikat av Sjøfartsdirektoratet da rederiet flagget båten til Norge fra Danmanrk. Veggen av kryssfinér var ikke på tegningene av båten som direktoratet godkjente.
Det ble heller ikke oppdaget at nødtavle og nødkraftbatteriene sto i samme rom, som ikke er i henhold til kravene.
Skal gjennomgå rutiner
– Det er for tidlig å kommentere årsakene til at det har skjedd en mulig feil fra vår side, sier kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet Dag Inge Aarhus.
Han sier direktoratet vil kalle inn til et møte internt der rapporten vil gjennomgås sammen med fagpersoner i direktoratet.
– Vi har kontinuerlig fokus på at tilsynet blir gjennomført på en skikkelig måte. Men det kan skje menneskelig feil eller så kan feil ved våre rutiner bli avdekket, sier han.
Sjøfartsdirektoratet har endret rutinene sine etter ulykken, og har presisert i sjekklisten som blir brukt under tilsyn av nødkraftkilder skal lokaliseres, ifølge rapporten fra kommisjonen. Direktoratet har derfor ikke mottatt sikkerhetstilråding fra SHT etter ulykken.
– Kan ikke være paranoid
Det er først og fremst reders ansvar å sørge for at et fartøy er bygd etter kravene. Mandalitten Bjørn Kjellby var ikke klar over at veggen var brannfarlig da han kjøpte båten. Han sier firmaet hadde bistand av både byggeverft og separat verft da båten ble flagget inn.
– Man må forvente at en båt som er helt ny er bygget etter standardene. Man skal være rimelig paranoid om man må begynne å kutte hull i veggene for å sjekke om det er brukt riktig materiale, sier Kjellby.
Liseth i havarikommisjonen er enig med Kjellby om at det kan være vanskelig å oppdage mangler.
– Det er i utgangspunktet reders ansvar å sørge for å båten er i henhold til kravene, men det er ikke gitt at hvilken som helst eier kan avdekke dette selv. Man kan man få noen til å bistå ved kjøp av nytt fartøy for sikre at kompetansen er på plass, sier Liseth.
BK Fisk har skaffet seg en ny tråler etter ulykken. Samme mannskap som var om bord «Astrid Sofie» jobber om bord denne, ifølge Kjellby.
I rapporten kommer det også frem at rederiet ikke hadde hatt brannøvelser, og har fått en sikkerhetstilråding som følge av dette. Dette skal ikke ha påvirket hvordan mannskap handlet da brannen brøt ut.
– Det var en uhyggelig opplevelse, men vi er veldig glade det gikk så godt som det gjorde. Nå ser vi fremover og fokuserer på en sunn, sikker og fornuftig drift, sier Kjellby.
Seismikkselskapet Shearwater Geoservices, som er 20 prosent eid av GC Rieber Shipping, har sikret seg en stor kontrakt for en seismikkundersøkelse i Sør-Amerika.
Det opplyser selskapet i en pressemelding onsdag.
Datainnhentingen vil starte i fjerde kvartal, og skal i løpet av seks måneder dekke et område på 8500 kvadratkilometer.
Det er skipet «Amazon Warrior» som skal benyttes i prosjektet. Skipet, som er utstyrt med et Qmarine-streamersystem, har ifølge selskapet jobbet offshore Brasil siden mars 2019.
Tidligere denne uken ble det også klart at Shearwater Geoservices har vunnet seismikk-prosjekter av Lundin Norway og Spirit Energy Norway.
Det bankes, måles, loddes og sveises i verkstedhallene til Aker Solutions på Eigerøy i Egersund. Fra radioapparatet, som er innstilt på Jærradioens FM-bånd, pumpes det ut toner fra Pink Floyds «Another brick in the wall, som snart avløses av George Harrisons «Got my mind set on you».
Muligens nynnes det litt med der bak sveisemaskene og innimellom verftsarbeidernes egen kjenningsmelodi hvor metall møter stål oppå en av de tre store modulene til Johan Castberg-prosjektet som er underveis, godt forankret i norsk verftsindustri motto: Leveres til avtalt tid, pris og kvalitet.
Internasjonalt miljø
Moduler til Johans Castberg, moduler til Troll fase 3 og ikke minst den ruvende giganten – den oppjekkbare boreriggen «Maersk Inspirer» – som moderniseres til Yme-feltet – er alle viktige vitner om de gode oljetidene som har kommet tilbake.
Blant arbeidsspråkene finner vi norsk, engelsk, polsk, slovakisk, rumensk og filippinsk. Arbeidsstokken ved Aker Solutions i Egersund har økt til rundt 2000. Utenlandske arbeidsgjenger bestående av fagarbeidere, framfor alt sveisere, platearbeidere, rørleggere og ingeniører er hentet inn. Det er også nye lærlinger som har tatt fatt på læretiden på verftet. 30 lærlinger, fordelt på to kull er inne for tiden, og lærlingene har grunn til å smile.
Thomas Tengesdal, Camilla Watne, Emil Mitschell og Fillip Anda utdanner seg alle til sveisere og startet nå i høst som ferske lærlinger. Læringskurven er bratt, men de er under kyndig og tålmodig veiledning under rutinerte Bjørn Zakariassen. Består de prøvelsene de skal gjennom, er utsiktene til fast jobb ved verftet gode. Noe de alle er interesserte i.
Thomas Tengesdal, Camilla Watne, Emil Mitschell og Fillip Anda er lærlinger med god tro på framtiden ved Akers Solutions i Egersund. Foto: Jon Ingemundsen.
Satser på ungdommen
Produksjonssjef Audun Pedersen ved verftet snakker seg raskt varm om viktigheten av å ta inn nye fagarbeidere og akademikere og han tror at det ligger store muligheter for ungdom som vil gjøre noe med hendene. Aker Solutions er alltid tidlig ute i talentjakten, og tidlig i studieløpet presenterer bedriften seg rundt på norske universiteter og distriktets fagskoler for, som Pedersen sier: «å fange ungdommene tidligst mulig».
Konkurransen om den unge arbeidskraften er nemlig tøff for hjørnesteinsbedriften i Egersund. Spesielt satser de på å nå fram til unge som har sin naturlige tilknytning til Dalane-området, da vet nemlig verftet at sjansen for å beholde de kompetente ungdommene ved verftet er gode.
Matpausen er dagens høydepunkt for mange av verftsarbeiderne. Her er noen på vei til kantinen. Foto: Jon Ingemundsen.
– Aller helst skulle vi kanskje ansatt halvparten gutter og halvparten jenter slik vi var sikre på at de fant seg partnere her og ble værende, sier Pedersen og smiler godt.
Det kan geofysiker Lars Refsland og Laila Aarstad Igeh, som har studert offshoreteknologi ved Universitetet i Stavanger, humre godt av. De har jobbet rundt ett år ved verftet og ser gode muligheter for faglig utvikling.
Den nagende bekymringen for oljesyklusens opp- og nedturer tar de med stoisk ro – det er en del av oljeindustriens natur – og de har god tro på framtiden ved verftet.
Produksjonssjef Audun Pedersen ved Aker Solutions i Egersund. Foto: Jon Ingemundsen.
Mye arbeid på gang
For det er ingen tvil om at Aker Solutions i Egersund har vært gjennom tøffe tider. Da oljenedturen slo inn i 2014 og 2015, var det 630 fast ansatte og 1500 arbeidere totalt ved verftet. Året etter, i 2016, var den faste arbeidsstokken falt til rundt 200.
I dag er grunnbemanningen på rundt 500, mens arbeidsstokken totalt teller vel 2000. Bare det siste året er det ansatt om lag 100 faste nye medarbeidere ved verftet.
Produksjonssjef Audun Svendsen forteller om at verftet har en «masse prosjekter» gående og god flyt i produksjonen fram til sommeren neste år. Men han legger også til at det har vært utfordrende å få kvalifiserte nordmenn til arbeidsoppgavene, noe som gjør at verftet at rettet blikket utenlands igjen.
Ifølge Pedersen kan det tyde på at etterspørselen etter fagarbeidere igjen er så stor i distriktet at det er vanskelig å få fatt i nok kvalifiserte fagfolk innenfor ulike disipliner. For Aker-verftet er det særlig kompetente sveisere som er etterspurt.
Pedersen innrømmer at prisene i anbudene har vært presset ned og at oljemarkedet ikke er «helt friskmeldt» – mange leverandører sliter fortsatt. Men likevel har ikke verftet gått inn på noen form for «sysselsettingskontrakter», og jobbene gir god avkastning, noe som også reflekteres i Akers Solutions relativt stabile konsernregnskap de siste årene.
Det er gode tider ved verftet til Aker Solutions i Egersund med mye å gjøre fram mot sommeren neste år. Foto: Jon Ingemundsen.
Har lært av nedturene
Johan Castberg er nå det foreløpig siste store enkeltprosjektet for de norske verftene. Framover er det ikke oppdrag av tilsvarende format å regne på, men selv om «de store elefantene» blir borte, skjer det mye spennende når det gjelder undervannsprosjekter og dessuten vil det være større modifikasjonsoppgaver å se på.
Oljenedturene opp gjennom årene har gjort Aker Solutions og produksjonssjef Audun Pedersen klokere. Kanskje har den aller største lærdommen fra de siste to oljenedturene vært at dersom det ikke ansettes nye medarbeidere og tas inn lærlinger selv i tunge perioder, vil bedriften slite med det i mange år framover.
– Vi har rekrutteringsplaner klare og har ambisiøse målsettinger om å opprettholde arbeidsmengde og den grunnbemanningen vi er på nå også videre framover. Framtiden for oss og næringen vil dreie seg om olje og gass, samt vridning over til grønt skifte, altså både og, slår Pedersen fast.
Hvordan skal oljebransjen klare å rekruttere unge i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
– En positiv overraskelse for rederne.
Det kaller skipsmegleren Hagland Shipbrokers markedet for forsyningsskip i Nordsjøen så langt i år.
– Økningen i ratenivået vi så i januar kom som en stor overraskelse på alle, sier Kenneth Johansen, skipsmegler i Hagland, til Sysla.
I løpet av 2019 har både ratene og utnyttelsesgraden for offshorerederiene vært betydelig høyere sammenlignet med fjoråret.
«Nye» båter inn i markedet
De positive signalene har bidratt til å gi rederne bedre grunn til å hente ut skip fra opplag, i tillegg til å hente ut nybygg som har ligget på vent.
– Det er vanskelig å si hvor stor effekt det har hatt på ratenivået, men det har definitivt hatt en effekt, sier Johansen.
De aller fleste rederier som har kunnet hente ut store forsyningsfartøy fra opplag har gjort det, ifølge megleren.
Blant annet har Golden Energy Offshore brakt to skip til markedet, Solstad kom med ett fartøy og «nye» Farstad har tatt i bruk ett skip.
Illustrasjon: Hagland Shipbrokers
Til tross for at flere skip i markedet naturlig vil gi en lavere spot-pris, så Hagland at forsyningsskip-ratene steg med 42.000 kroner opp til 120.000 kroner i snitt i år.
Tar ikke i mot skambud lengre
Det til tider ekstremt variable ankerhåndteringsmarkedet har også endret seg sterkt denne sesongen.
Johansen forteller at ankermarkedet normalt er vanskeligere å forutse sammenlignet med supply-markedet. En ting har imidlertid megleren bemerket seg.
Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. Er de på vei ut av gjeldsmarerittet de har stått i? Hør episoden «Gjeldsmarerittet» under:
Til forskjell fra i fjor vil ikke rederne ta i mot de laveste budene. Tommelfingerregelen er nå minimum 100.000 kroner per dag når markedet går tregt, skriver megleren.
Ratene steg hele 80.000 kroner til hele 249.000 kroner per dag for denne typen offshore-skip.
– Det er et kjempeløft, sier Johansen.
Illustrasjon: Hagland Shipbrokers
Samtidig som det har hjulpet å holde ratene over et minimum samlet sett, har ikke utnyttelsen vært like god.
Hagland melder at det fortsatt ligger store og relativt nye ankerskip i opplag.
Ratene i juli sank
Til tross for normalt høy aktivitet i sommersesongen sank ratene i juli i år. Årsaken ligger blant annet i at ti forsyningsskip kom tilbake til spot-markedet. Skipene hadde assistert et rørleggingsoppdrag for rederiet Allseas.
– Effekten var umiddelbar på ratenivå og utnyttelse, skriver Hagland.
Dagratene sank til 127.000 kroner og sank videre i august til 115.000 kroner. Utnyttelsen var like over 70 prosent i begge månedene, ifølge skipsmegleren.
Spotmarkedet for ankerhåndteringsskip opplevde imidlertid bedre tider i sommermånedene med dagrater helt opp i 600.000 kronersklassen.
Illustrasjon: Hagland Shipbrokers
Flere skip forlot markedet for lengre jobber i august, noe som førte til en økning i ratene fra 245.000 kroner og en utnyttelse på 62 prosent, til dagrater på i snitt 350.000 kroner og utnyttelse på 75 prosent.
Prisene sank raskt i ukene etterpå, og lå i uke 35 på rundt 250.000 kroner.
Det bergenske strømselskapet BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) oppretter et nytt selskap for elektrifisering av havbruk. I første omgang får selskapet en investeringsramme på 110 millioner kroner.
– Investeringsrammen er bare til oppstarten, og satsingen begrenses ikke til det. Vi har ambisjoner om å bygge en nasjonal satsing, forteller konserndirektør for Innovasjon og utvikling i BKK, Ingrid von Streng Velken til Sysla.
Det nye selskapet skal utvikle, eie og drifte nye løsninger for elektrisk infrastruktur til havbruksnæringen.
Nylig fikk Lerøy Sjøtroll, i samarbeid med BKK, midler fra Enova for å elektrifisere 24 oppdrettsanlegg i Hordaland.
– Etter de 24 har vi et mål om å elektrifisere 15 nye anlegg i året, sier von Streng Velken.
Fakta
Forlenge
Lukke
Skal bli størst i Norge på elektrifisering
Totalt vil det koste Norge rundt ti milliarder kroner å få til omstillingen fra fossil til fornybar energi, i følge BKK.
BKK vil medvirke til å satse på at biler, ferger, skip havner, oppdrettsanlegg, tungtransport og luftfart får grønn energi.
Bergen Havn og BKK jobber sammen om å etablere et felles selskap som skal bygge Europas største landslmanlegg til cruise i Bergen i 2020.
Nå skyter altså BKK inn 100 millioner kroner i et nytt selskap som skal satse på elektrifisering av oppdrettsanlegg.
Første fase er landstrøm
I dag er bare halvparten av Norges omkring 1100 oppdrettsanlegg elektrifiserte. I fjor publiserte DNV GL en rapport som sa at omtrent 80 prosent av Norges oppdrettsanlegg kan forsynes med landstrøm på en lønnsom måte.
Foto: BKK
– I første fase skal selskapet benytte landstrøm for å bytte ut dieselaggregater, sier von Streng Velken.
– Det er modeller som dette som kreves for at vi skal kunne få en bærekraftig endring fortere. Anleggseierne selv har kanskje ikke kompetanse og incentiver nok til å bytte til fornybar energi, og da passer vi bra inn, fortsetter hun.
Det nye selskapet er heleid av BKK og all kapital spyttes inn fra konsernkassen.
– Det kan være interessant med andre eiere også, vi er åpen for samarbeid der det kan gi medfart, sier von Streng Velken.
Les også: – Her får vi eit globalt miljøfyrtårn
Andre fase er elektrifisering med ny teknologi
På de resterende 20 prosentene vil det bli nødvendig med annen teknologi enn landstrøm, på grunn av anleggenes plassering.
– I andre fase skal selskapet ta fatt på de resterende 20 prosentene som kanskje trenger nye løsninger med for eksempel batteri, vind- og solkraft, forteller von Streng Velken.
BKK har uttalt at de skal være størst i Norge på elektrifisering. Den nye satsingen skal være stor, men ikke den største, forteller hun.
– Vår satsing på havbruk skjer i kombinasjon med satsinger på hurtigladere for biler, lading i borettslag og sameier og landstrømsatsing til havneanlegg. Vi ønsker å skape ny næringsaktivitet samtidig som vi bidrar til fart i omstillingen til nullutslipp.
Etterhvert ønsker BKK også å legge til rette for at oppdrettsanleggene skal kunne overføre hele driften til grønn energi.
– Utover strømforsyningen ønsker vi også å bygge ut infrastruktur for anleggene som gjør det mulig for de å gjøre resten av driften mer bærekraftig. For eksempel ønsker vi å bygge infrastruktur og lademuligheter slik at de kan benytte elektriske båter, sier von Streng Velken.
Les også: Anbefaler samarbeid mellom hydrogen og batteri
Ikke raske penger
BKK skal i første runde skyte inn 110 millioner kroner i selskapet, og konserndirektøren er ikke fremmed før at investeringene kan ha en lang tilbakebetalingstid.
– Det nye selskapet skal drives lønnsomt og kunne dekke avkastningskravet vårt. Dette er ikke raske penger men en langsiktig forretning. BKK kan utnytte skalafordeler ved å eie og drifte mange anlegg og slik tilby en løsning som er bedre enn kundene kan bygge på egen hånd. Målet er å skape vinn-vinn for både havbrukere og BKK, sier von Streng Velken.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten.
Norsk næringsliv, og særlig leverandørindustrien, har gått så det griner i sommer med vekst på rundt 3,0 prosent målt i årlig rate. Fremover venter imidlertid bedriftene lavere vekst.
Det viser siste utgave av undersøkelsen Regionalt nettverk, som utarbeides av Norges Bank og er basert på rundt 300 besøk hos bedrifter og samfunnsaktører i hele Norge.
Vestlandsindeksen viste forrige uke et noe annerledes bilde. Der kom det frem at oljenæringen aldri har vært mer optimistisk for de neste seks månedene enn nå, og at stemningen hadde steget over sommeren – spesielt i Rogaland.
Les også: Tre av fire oljebedrifter i Rogaland tror på vekst
Også konjunkturbarometeret til Sparebank 1 SR-Bank, som kom denne uken, kunne vise til optimisme. Tre av fire bedrifter med mer enn en tredel av omsetningen i oljesektoren tror på økonomisk vekst i 2020, ifølge undersøkelsen.
Les mer om rapporten i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Regionalt nettverk
Oljeleverandørene venter nå en annualisert vekst på 3,8 prosent på norsk sokkel de neste seks månedene, mot en forventet vekst på 4,3 prosent i forrige rapport fra juni.
I eksportmarkedet venter leverandørene en vekst på 2,6 prosent de neste seks månedene, mot 3,6 prosent i juni-rapporten.
Samlet sett ventes en vekst i norsk produksjon på 2,7 prosent de neste seks månedene, mot 3,1 prosent i juni-rapporten.
De siste tre månedene vokste leverandørnæringen 4,9 prosent på norsk sokkel, og 3,4 prosent i eksportmarkedet.
Norsk sokkel drar opp
Norges Bank skriver i rapporten at det har vært økende aktivitet i oljeleverandørnæringen i de fleste segmenter i år, og det er særlig norsk sokkel som har bidratt i det siste.
“Veksten har tatt seg betydelig opp de siste månedene, særlig hos leverandører til norsk sokkel, som blant annet har hatt mange oppdrag knyttet til feltutbygging og modifikasjoner. Bedriftene venter at de vil ha mye å gjøre ut året, men tror likevel at veksten skal avta litt”, heter det i rapporten.
Les også: Dette sier oljeleverandørene om forholdet til Equinor
Fremtiden er derimot mer usikker for næringen. I rapporten vises det til at det er få store funn som skal bygges ut fremover, og bedriftene i nettverket signaliserer en begynnende usikkerhet rundt ordreinngangen lenger frem i tid. Samtidig fortsetter flere å vri seg mot andre forretningsområder.
“Mange understreker at de fortsatt er tilbakeholdne med å ta på seg kostnader og risiko, etter at de gjennomførte store kostnadsreduksjoner i forbindelse med oljeprisfallet i 2014”, heter det i rapporten.
To tredjedeler nær full kapasitet
Ifølge bedriftene i nettverket hadde rundt to tredjedeler av oljeleverandørene nær full kapasitetsutnytting i august. Særlig hos oljeleverandørene og i bygg- og anleggsbransjen er knapphet på arbeidskraft et hinder for videre vekst.
Les også: Nå er optimismen i oljen all time high
Bedriftene strever blant annet med å få tak i ingeniører, elektrikere og rørleggere, og mange opplever også at det blir stadig mer krevende å få tak i spesialister innen IT, i tillegg til erfarne prosjektledere og helsepersonell.
“At det for flere likevel ikke begrenser aktiviteten, skyldes at kompetansen ofte leies
inn eller rekrutteres fra utlandet. En del løser også mangelen ved å overføre oppgaver eller hente kompetanse fra utenlandske deler av eget konsern”, heter det i rapporten.
Begrenset effekt av internasjonal uro
Den eksportrettede industrien har holdt veksten oppe gjennom året, til tross for global usikkerhet og svakere utvikling i flere eksportmarkeder. Rapporten påpeker at det er stor variasjon i hvor stor grad bedriftene rammes av uroen internasjonalt.
“De fleste melder at global usikkerhet så langt ikke har slått ut i endret etterspørsel, og viser blant annet til at svekkelsen av kronen har styrket konkurranseevnen”, heter det i rapporten.
Da handelskonflikten nylig ble strammet til, falt oljeprisen umiddelbart. Hør hva Syslas eksperter tror det vil få å si for norsk næringsliv.
Oppdragene starter tredje kvartal i år.
Lundin-kontrakten skal dekke et område på 180 kvadratkilometer med lisensen “PL965”. Shearwater skriver at kontrakten er under den nye flerårige mastertjenesteavtalen.
Kontrakten med Spirit Energy dekker et område på 130 kvadratkilometer med lisensen “PL962”.
Shearwater Geoservices er et bergensbasert seismikk-selskap, og har en flåte på 14 skip. Skipet skal skyte data for Lundin og Spirit Energy i Barentshavet heter Amazon Conqueror.
Begge prosjektene er såkalte “Flexisource quad-source Isometrix”-prosjekter som gir oljeselskapene 3D bilder av havbunnen.
Les også: Neptune Energy deler ut kontrakter til flere forsyningsskip
Både Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund vil anke saken mot GC Rieber til Høyesterett etter tap i lagmannsretten denne uken.
– Dersom denne dommen blir stående er det ikke bare et tap for våre medlemmer i GC Rieber, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund i en pressemelding.
Johnny Hansen, forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund. Foto: Norsk Sjømannsforbund
– Det er også en prinsipiell sak som gjelder arbeidslivet både på sjø og land i hele landet. Derfor vil vi kjøre saken så langt vi kan, sier Hansen.
Delt dommerkollegie
Saken handler blant annet om hvorvidt oppsigelse av ansatte var usaklig, og om bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et bemanningsselskap.
Sjøfolkene tapte 3-2 i lagmannsretten, der flertallet mente at oppsigelsene var gyldig, og at de som var ansatt i datterselskapet GC Rieber Crewing ikke var ansatt i morselskapet GC Rieber Shipping. En meddommer var uenig med flertallet og mente oppsigelsene var usaklige, mens en lagdommer mente oppsigelsene var gyldig men var uenig med flertallet i synet på arbeidsgiveransvaret.
Sjømannsforbundet mener ansatte på sjøen vil ha et dårligere stillingsvern enn ansatte på land dersom dommen blir stående.
– Dersom denne dommen blir stående er det ikke bare et tap for våre medlemmer i GC Rieber, sier Hansen i Norsk Sjømannsforbund.
Arbeidsgiveransvar sentralt
Advokat Kjetil Edvardsen, som sammen med advokat Terje Hernes Pettersen representerer de tidligere ansatte i GC Rieber sier til Sysla at spørsmålet om arbeidsgiveransvar, og hvorvidt de ansatte i datterselskapet reelt sett var ansatt i morselskapet, vil stå sentralt i anken.
– Det er klart at dette punktet er sentralt, og der var det også sterk dissens. Så det ligger helt i dagen, sier han.
I tillegg vil de vurdere hvilke andre punkter som eventuelt skal adresseres, og hvordan de skal vektes.
– I denne saken kan man i prinsippet anke alt, både at loven er anvendt feil i lagmannsretten og at det har blitt gjort prosessmessige feil. I denne saken vil det være det førstnevnte som er mest aktuelt, at lagmannsretten har anvendt loven feil. Vi er enig med mindretallet, sier Edvardsen.
Advokat Kjetil Edvardsen. Foto: Tenden Advokatfirma
Høyesterett står fritt til å behandle de sakene de ønsker. Edvardsen mener denne saken er en god kandidat.
– Høyesterett skal i første rekke ta opp saker som har betydning for samfunnet, utover bare partene i sakne. Det er det viktigste her, og det mener vi denne saken har. Det mener forsåvidt Rederiforbundet også, men da ved at den kan få negative konsekvenser for rederiene, sier han.
Frist 2. oktober
Ankefristen er 2. oktober. Deretter vil motparten svare i løpet av tre uker, så vil ankeutvalget i Høyesterett bruke rundt 4-8 uken på å vurdere om saken skal behandles, sier Edvardsen. Han tipper Høyesterett vil ta stilling til om de vil behandle saken i før nyttår. Hvis de bestemmer seg for å ta den, gjetter han på at det vil ta mellom tre og seks måneder til saken behandles.
Sjøoffisersforbundet vil ta stilling til ankespørsmålet på et styremøte kommende uke, men Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund vil uansett gå videre.
Advokat Terje Hernes Pettersen, som representerer de tidligere ansatte i GC Rieber som er organisert gjennom Sjømannsforbundet, sier han og Edvardsen nå vil jobbe med anken fremover.
– Nå har vi besluttet å anke, og så får vi komme tilbake til detaljene etter hvert. Ankefristen er 2. oktober, og vi vil nok levere nærmere fristen, sier Pettersen til Sysla.
Boreriggen har boret en tørr brønn rundt åtte kilometer nordøst for Mikkelfeltet i Norskehavet, 183 kilometer nord for Kristiansund.
Det skriver Oljedirektoratet i en melding tirsdag.
Brønnen ble boret på 236 meters dyp, og er nå permanent plugget og forlatt.
West Hercules skal nå videre til utvinningstillatelse 921 nordvest for Bergen for å bore en ny brønn for Equinor.
Subsea 7 har fått en “stor” kontrakt med det statlige oljeselskapet i Saudi-Arabia, Saudi Aramco. Selskapet definerer “stor” som mellom 300 og 500 millioner dollar, tilsvarende mellom 2,7 og 4,5 milliarder kroner.
Det skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.
Kontrakten er tilknyttet pakke to av Marjan Increment-prosjektene offshore Saudi-Arabia, og innebærer ingeniørtjenester, innkjøp, konstruksjon og installasjon i samarbeid med L&T Hydrocarbon Engineering, et datterselskap av Larsen & Toubro.
Les også: Subsea 7 tildelt mulig milliardkontrakt i Saudi-Arabia
Arbeidet vil omhandle en ny tie-in plattform, rundt 217 kilometer med faste rør, rundt 145 kilometer kabler og fiberoptisk kaber i Marjanfeltet på dybder på rundt 45 til 52 meter, skriver selskapet.
Arbeidet ventes å bli utført i 2021 og 2022.
Fredag meldte Subsea 7 om en kontrakt på mellom 0,45 og 1,3 milliarder kroner med samme selskap.
