Utenfor den ytterste østtippen av Skottland åpnet Equinor høsten 2017 verdens første flytende vindanlegg. Fem vindmøller, basert på Equinors Hywind-teknologi, leverer strøm til rundt 20.000 skotske hjem.
Les også: Equinor får 2,3 milliarder til havvind i Nordsjøen
Erfaringene fra første år med produksjon på anlegget har vært gode. I 2018 produserte de flytende vindmøllene 56 prosent av tiden, noe som regnes som høy oppetid – eller kapasitetsfaktor – på et slikt anlegg. Equinor har tidligere sagt at de ikke kjenner til noe havvindanlegg – og da altså bunnfaste, siden Hywind Scotland er det første flytende anlegget – som kan vise til tilsvarende tall.
Men i år ser det enda bedre ut.
– I år er kapasitetsfaktoren i ferd med å bli 60 prosent, sier Sonja Chirico Indrebø til Aftenbladet.
Les også: Havvindnestor: – Satser vi ikke nå, går toget
Hun er Equinors kraftverksjef på Dudgeon vindpark (bunnfaste vindmøller på østkysten av England, utenfor Norwich) og altså pilotparken Hywind Scotland.
Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Vindturister
Indrebø var tirsdag på Equinors møte med leverandører på Forus og fortalte om hvordan selskapet jobber med fornybar energi.
Hun forteller at interessen for Hywind Scotland er stor. Nå er de nylig ferdig med turistsesongen på havvindanlegget.
– I løpet av tre uker i sommer fraktet vi daglig nye mennesker ut på feltet. De kommer fra hele verden, og vil se hvordan dette fungerer. Og det gjør det, sier Indrebø.
Equinors kraftverksjef mener at erfaringene med flytende havvind – og i hvor stor grad av tiden anlegget faktisk produserer strøm – viser at kritikken mot vindenergi ikke treffer.
– Dette er en stabil kilde til strøm. Nå har vi lagt til en batteriløsning også, som vil gjøre forutsigbarheten enda større, sier Indrebø.
Hywind var opprinnelig en satsing på havvind i Hydro, og ble med over i daværende Statoil etter fusjonen. Løsningen er basert på at en standard vindturbin plasseres på en flytende sokkel, såkalt spar-plattform: En lang sylinder som flyter vertikalt i vannet. Først ble teknologien testet med én vindmølle utenfor Karmøy, før den ble utviklet videre og tatt med til Skottland.
Statlig støtte
Nå håper Equinor at fem møller skal bli til elleve og at Hywind Tampen blir realisert. Der skal vindmøllene gi strøm til fem plattformer i Nordsjøen. Prosjektet har fått 2,3 milliarder kroner i støtte fra statlige Enova og Equinor og partnerne skal ta en endelig beslutningsinvestering i løpet av høsten.
Hywind Tampen blir av mange sett på som et viktig steg videre i utvikling av teknologi for flytende havvind – og for å få kostnadene ned. Selv om potensialet for flytende havvind blir vurdert som større enn for bunnfast, siden det er flere tilgjengelige områder, er teknologien foreløpig avhengig av subsidier.
Aktører regner med at med noen store utbygginger vil kostnadene ved flytende synke til et nivå hvor subisdier er overflødige.
Indrebø i Equinor håper også at Hywind Tampen blir noe av – og ser store muligheter for flytende havvind på sikt.
– Flytende møller kan i større grad serieproduseres enn bunnfaste, fordi en ikke trenger å ta hensyn til bunnforhold, sier hun.
Søndag i forrige uke startet Equinor produksjonen fra gassfeltet «Snefrid Nord». Feltet er det første funnet som knyttes opp mot moderplattformen Aasta Hansteen.
– Snefrid Nord er levert uten alvorlige personskader, foran tidsplan og innenfor kostnadsestimatet, sier Geir Tungesvik, direktør for prosjektutvikling i Equinor i en melding.
Dypeste utbygging på norsk sokkel
Gassfeltet som nå knyttes opp mot plattformen er bygget ut med en brønnramme over en enkelt brønn på 1309 meters dyp. Alt kontrolleres og styres fra Aasta Hansteen-plattformen.
Les mer om Snefrid Nord i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Snefrid Nord
Partnerskap: Equinor Energy AS er operatør med en eierandel på 51 prosent. Partnere er Wintershall Dea (24%) OMV (Norge) AS (15%) og ConocoPhillips Skandinavia AS (10%)
På platå vil Snefrid Nord produsere fire millioner kubikkmeter gass per dag.
Planlagt produksjonstid er 5-6 år
Dette er den dypeste feltutbyggingen på norsk sokkel, ifølge Equinor.
Både brønnrammen og sugeankeret er levert av Aker Solutions i Sandnessjøen. Selskapet leverte også brønnrammene til Aasta Hansteen-plattformen
Det var riggen Transocean Spitsbergen som boret brønnene og Subsea 7 som gjorde jobben med å installere brønnrammene.
– Det er gledelig å se at Snefrid Nord-prosjektet har gitt ringvirkninger og aktivitet på Helgelandskysten. Dette er viktig for oss, sier Siri Espedal Kindem, direktør for utvikling og produksjon nord i meldingen.
Boreriggen Transocean Spitsbergen.
Stor tro på Polarled
Gassen fra feltet skal fraktes med Polarled til Nyhamna i Møre og Romsdal.
Da Sysla var tilstede på dåpen til Aasta Hansteen, sa Equinors konserndirektør for Norge, Arve Sigve Nylund, at Polarled var ventet å danne grunnlaget for flere felt i Norskehavet og mange arbeidsplasser i Nord-Norge.
– Det er fem kryss på denne ledningen, og vi leter i området rundt. Allerede har vi funnet noe på feltet Snefrid Nord, sa han.
Les også: Sjekk hva som gikk inn for landing midt under Aasta Hansteen-slepet
5-6 års levetid
Snefrid Nord ble oppdaget i 2015. Det blir anslått at funnet utgjør omtrent 4,4 milliarder kubikkmeter gass. Snefrid Nord skal etter planen kunne produsere omtrent fire millioner kubikkmeter gass daglig, og levetiden vil være fem-seks år.
Kindem i Equinor tror det er mulig å bygge ut flere satelitter i området som Equinor vil vurdere i fremtiden.
– Det er flere interessante prospekter og funn rundt oss, og nå som infrastruktur er på plass er det mulig å utvikle dem og mer attraktivt å lete rundt plattformen og langs rørledningen.
Equinor er operatør og har 51 prosents eierandel. Wintershall Norge, OMV Norge og ConocoPhillips Skandinavia AS er partnere i prosjektet.
Olje- og energidepartementet har mottatt “et stort antall” søknader fra 33 oljeselskapet i forbindelse med utlysningen av leteområder på norsk sokkel, såkalt Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO), skriver Olje- og energidepartementet i en melding onsdag.
TFO er den årlige konsesjonsrunden for de best kjente leteområdene på norsk sokkel, og omfatter store deler av de tilgjengelige leteområdene.
– Dette viser at interessen for norsk sokkel er svært høy, og at selskapene ønsker å bidra til langsiktig verdiskaping på norsk sokkel. Å påvise mer av våre ressurser gjennom leting er avgjørende for norske arbeidsplasser og fremtidig verdiskaping, og for finansieringen av hele velferdssamfunnet vårt, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.
Listen over selskaper som har søkt:
Aker BP ASA
A/S Norske Shell
Capricorn Norge AS
Chrysaor Norge AS
Concedo ASA
ConocoPhillips Skandinavia AS
DEA Norge AS
DNO Norge AS
Edison Norge AS
Equinor Energy AS
Idemitsu Petroleum Norge AS
Ineos E&P Norge AS
Lime Petroleum AS
Lotos Exploration & Production Norge AS
LUKOIL Overseas North Shelf AS
Lundin Norway AS
M Vest Energy AS
Neptune Energy Norge AS
OKEA AS
OMV (Norge) AS
ONE Dyas Norge AS
Pandion Energy AS
Petrolia NOCO AS
PGNiG Upstream Norway AS
Repsol Norge AS
RN Nordic Oil AS
Source Energy AS
Spirit Energy Norge AS
Suncor Energy Norge AS
Total E&P Norge AS
Vår Energi AS
Wellesley Petroleum AS
Wintershall Norge AS
TFO 2019 ble utlyst 29. mai 2019. Det tas sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser i de utlyste områdene i begynnelsen av 2020.
– Nå er det bare å telle bilene for å få de også med på statistikken.
Matros Endre Waage svetter. Sola steiker denne ettermiddagen i Stavanger, og om bord på «Rygerbuen» hilser Waage nye passasjerer velkommen.
Waage er rask med å påpeke at han trives utrolig godt på arbeidsplassen på ferja mellom Vassøy og Stavanger sentrum. Men nå står en rettssak for tur for å få tilbakebetalt obligatorisk tjenestepensjon, OTP, som rederiet Rødne ikke har satt av penger til fra ordningen trådte i kraft i 2006.
Det var Maritim Logg som omtalte saken først.
Oppdaget litt tilfeldig
Loven fra 2006 sørget for bedrifter skal ha pensjonsordning for sine ansatte, og arbeidstakere i privat sektor kunne dermed opptjene rettigheter til pensjon utover det som opptjenes i folketrygden.
– Det var litt tilfeldig at dette ble oppdaget, men jeg ble desto mer overrasket da jeg fikk greie på at Rødne, som er et av Norges største hurtigbåtrederi, ikke hadde satt av penger til OTP. Her burde de holdt seg til spillereglene, sier Endre Waage til Aftenbladet.
Lars Nydal er skipper på overfarten Aftenbladet er med på. Han er ikke fast ansatt i Rødne og er organisert i et annet forbund, Industri Energi, som tidligere oljearbeider.
– Når Rødne ikke har betalt inn disse pengene, så har de hatt fordeler i anbud. De har ikke tatt med disse utgiftene og har kunnet ligge lavere enn konkurrentene. Det er klart at det er ikke helt bra, sier Nydal som støtter kollegenes sak.
– Jeg er veldig glad jeg er organisert. Nå håper vi på en løsning, men for de som ikke er organiserte kan de måtte komme til å kjempe individuelt, hver for seg for å få ordnet opp i forholdene, skyter Endre Waage inn.
Endre Waage er glad han er organisert og har støtte fra Sjømannsforbundet i saken for å få tilbakebetalt pensjonspenger som Rødne ikke har satt av. Foto: Marie von Krogh.
– Har brutt loven
Totalt er det ti medlemmer i Norsk Sjømannsforbund som går til sak mot Rødne. De har alle mistet 2 prosent av lønnen sin. Hvor mye hver enkelt har tapt vil variere, men i påstanden som Sjømannsforbundet har lagt ned, ber de aktor beregne tapet.
Med en gjennomsnittslønn i Rødne på litt over 600 000 kroner per årsverk, utgjør 2 prosent 12 000 kroner i året per ansatt, i tillegg kommer avkastning som avhenger av hvilken risikograd den enkelte velger.
Bare for året 2018 satte Rødne av 1,2 millioner kroner i OTP ifølge bedriftsregnskapet.
– Rødne Trafikk har i 13 år brutt norsk lov og unndratt seg forpliktelsen til pensjonsinnbetaling som gjør at de ansatte ikke vil få den framtidige pensjonen de har krav på. Jeg hadde forventet at en ansvarlig arbeidsgiver ryddet opp i det pensjonsuføret som de har satt sine i med full tilbakebetaling fra 2006. Når det ikke er tilfellet og Rødne faktisk vil frata de ansatte sin rettmessige pensjon, så forbundet seg nødt til å gå til sak, sier leder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund.
Levde i god tro
Lars A. Rødne, daglig leder i Rødne Trafikk AS, beklager den oppståtte situasjonen, men står fast ved at selskapet ikke betaler tilbake manglende innbetaling i sin helhet.
– Vi har levd i god tro om at sjømannspensjonen var det riktige her inntil det i fjor vår kom opp at det ikke var riktig likevel, sier Rødne.
Rødne sier at det totalt er rundt 50 sjøfolk i Rødne som er rammet av manglende innbetaling, beløpsmessig utgjør det anslagsvis rundt én million kroner i året for selskapet.
– Dersom det er gjort en glipp, ville det ikke bare være enklest å rydde opp og betale tilbake for hele perioden det ikke ble innbetalt?
– Vi har redegjort for våre ansatte og fagforeninger om hvordan vi inntil 2018 har forstått regelverket rundt OTP og forholdt til sjømannspensjonsordningen. Basert på den prosessen som har vært, har Rødne tatt ansvar for vår misforståelse og besluttet å etterbetale OTP for alle ansatte i Rødne Trafikk tilbake til 1. januar 2016. Etterbetaling er gjort i samråd med grundige juridiske vurderinger knyttet til OTP-loven og foreldelsesloven. Rødne ser frem til en rettslig vurdering av saken, sier Lars A. Rødne.
Så langt Rødne kjenner til, har dette ikke hatt betydning for anbudene selskapet har vunnet i den aktuelle perioden som altså strekker seg tilbake til 2006.
Saken behandles i retten 17. og 18. september.
Aker BP har boret en tørr brønn i Nordsjøen med boreriggen Deepsea Stavanger. Brønnen er boret om lag 70 kilometer sør for Oseberg-feltet og 160 kilometer vest for Bergen.
Det skriver Oljedirektoratet i en melding onsdag.
Boringen er første letebrønn i utvinningstillatelse 986. Deepsea Stavanger er fortiden på Alvheim-feltet hvor den borer en avgrensningsbrønn.
– Verdiveksten i august er i stor grad drevet av økte priser hvor en svak norsk krone er et viktig bidrag. Samtidig er god etterspørsel i flere markeder en viktig forklaring, sier direktør Tom-Jørgen Gangsø for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.
Samtidig gikk volumet ned med 4 prosent. I august eksporterte Norge 104.000 tonn laks til en verdi av 6,2 milliader, oppgir Norges sjømatråd i en pressemelding. Det er en rekordmåned for lakseeksport, og veksten i volumet var på 5 prosent. Det har hittil i år blitt eksportert 698.000 tonn til en verdi av 46,5 milliarder kroner.
Nedgang for fersk torsk
Det ble i august eksportert 1.500 tonn fersk torsk til en verdi av 74 millioner kroner. Hittil i år er det eksportert fersk torsk for 1,8 milliarder. Verdien falt med 18 prosent, og volumet med 40 prosent.
Det ble imidlertid eksportert fryst torsk i august til en verdi av 226 millioner, som er en vekst på 14 prosent.
Norges største marked for fryst torsk i august er Kina, Storbritannia og Dnamark.
Drar til Storbritannia
Storbritannias etterspørsel etter norsk torsk bidro til at august har vært den sterkeste måneden for torskeeksport.
I september drar fiskeriminister Harald T. Nesvik til Storbritannia for å møte sin britiske kollega.
– Storbritannia er et av våre viktigste markeder for hvitfisk. Vi har gjort omfattende forberedelser for å sikre markedsadgangen for norsk sjømat til Storbritannia etter brexit. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til hvordan Storbritannia vil forlate EU, og vi følger utviklingen tett, sier han.
Et redningshelikopter fra Svalbard evakuerte tirsdag kveld de 16 passasjerene som var om bord etter at skipet satte seg fast i isen, opplyser Hovedredningssentralen Nord-Norge. Passasjerene er fraktet til Longyearbyen, samme sted som skipet la ut fra lørdag.
– Skipet har kommet seg løs fra isen, men jobber fortsatt med å komme seg ut av området og finne en fri løype ut mot åpent hav igjen, sier redningsleder Jakob Carlsen ved Hovedredningssentralen til NTB sent tirsdag kveld.
I Longyearbyen ble passasjerene ivaretatt av den lokale redningssentralen og representanter fra rederiet.
Kapteinen på MS Malmö varslet Kystradio Nord og Hovedredningssentralen klokken 15 tirsdag med ønske om å få evakuert passasjerene. Da drev fartøyet med isen, og havstrømmen var i ferd med å føre det inn i et grunt sund ved Rønnbeckøyane.
Blant passasjerene var det både filmprodusenter som skal dokumentere klimaendringer, og folk som har interesse for klimaspørsmål.
– Udramatisk
– Både vindkart og iskart fortalte skipperen at vi kunne komme oss inn i sundet, men det ble fort sperret av is. Vinden blåste isen ned i Hinlopenstredet, sier ekspedisjonsleder Tore Topp til NTB.
Skuta er isforsterket, men er ikke noen isbryter, og derfor ble det bestemt å evakuere passasjerene.
– Evakueringen foregikk profesjonelt og udramatisk. Vi har vært ute en vinterdag før, sier Topp, som er ute på sin sjette ekspedisjon.
Mannskapet på sju ble igjen om bord for å få skipet løs. Det var forventet at isen kom til sprekke noe opp på grunn av flo sjø tirsdag kveld. Kapteinen hadde da håp om å kunne ta skipet ut i åpent farvann for egen maskin.
Jakob Carlsen ved Hovedredningssentralen sier at det er usikkert når skipet er på åpent hav igjen.
– Det kommer an på å om de finner en fri løype ut. Det er mindre is lenger nord, så planen deres er å seile videre inn i stredet. Kystvaktskipet Andenes er uansett på vei dersom de ikke kommer seg ut, sier han.
– Vi håper å kunne fortsette turen om et par dager, sier ekspedisjonsleder Topp.
Klimatokt
Det er lite vind i området, men snøbyger og sikt ned mot 200 meter i bygene. Kystvaktskipet Andenes som er dirigert mot havaristen, var ventet å være framme rundt klokken 5 onsdag morgen. Klokken 6 opplyser Hovedredningssentralen at det er usikkert når det vil være på plass på grunn av værforholdene.
MS Malmö seiler i kjølvannet til polarskuta Quest som i 1931 var baseskip for den svensk-norske Ahlmann-ekspedisjonen. Den gangen kartla de blant annet Nordaustlandet.
Ruten er lagt opp etter reisen som polarskipperen og selfangeren Ludolf Schjelderup gjennomførte for 88 år siden, og reisen er en del av prosjektet Klimatokt Svalbard Rundt.
Hovedmålet i 2019 er å komme fram til Norges østligste punkt, Kvitøya.
Schlumberger Norge, som leverer produkter og servicetjenester til oljeindustrien, hadde i fjor et underskudd på 169 millioner kroner før skatt. De to årene før hadde selskapet bokført et samlet underskudd på drøyt fire milliarder kroner.
Inntektene endte i fjor på 6,99 milliarder kroner, en liten økning fra 6,85 milliarder året før.
Fakta
Forlenge
Lukke
Blant verdens største oljeserviceselskaper.
Over 100.000 medarbeidere globalt.
Norsk hovedkontor i Risavika.
Har virksomhet en rekke steder i Norge, som Asker, Bergen og Kristiansand.
1720 ansatte i Norge ved nyttår.
Venter mer arbeid
Schlumberger ønsker ikke å kommentere regnskap i enkeltland spesifikt, men sier følgende i en generell uttalelse:
– De siste årene har vært utfordrende med lavere aktivitet og press på marginer. Schlumberger har gjort strukturelle endringer og finansielle nedskrivninger som gjenspeiler seg i regnskapet, skriver kommunikasjonssjef
Lianne Olsen i Schlumberger Skandinavia i en e-post til Sysla.
– Vårt hovedfokus har vært å redusere kostnader, og vi ser at dette arbeidet bærer frukter i forbedrede driftsresultater og lavere totalkostnad for operatørene. Gjennom effektiv drift og meget god pålitelighet i leveransene har Schlumberger tilpasset seg dagens situasjon og er nå konkurransedyktig i et tøft marked. Allerede tildelte kontrakter i 2019 og en fortsatt meget konkurransekraftig organisasjon gir bud om økende arbeidsmengde i tiden fremover, fortsetter Olsen.
Hør podkast om oljeleverandører som fortsatt sliter:
?
Tap på datterselskaper
Schlumberger Norge oppnådde i fjor et driftsresultat på 363 millioner kroner, vesentlig bedre enn 43 millioner året før.
Av selskapets årsrapport kommer det fram at nedskrivninger av verdien på eierskap i datterselskaper var hovedgrunnen til underskuddet i fjor. Også de foregående årene var nedskrivningene betydelige. Totalt ble eierandelene skrevet ned med drøyt én milliard kroner i fjor.
Halliburton med stort underskudd i Norge i fjor
Schlumberger Norge eide ved utgangen av 2018 elleve datterselskaper. De mest verdifulle døtrene er havbunnsselskapet OneSubsea og leverandørbedriften Cameron, som i regnskapet er verdsatt til henholdsvis 7,8 og 3,6 milliarder kroner. Totalt er datterselskapene verdt over 17 milliarder kroner.
Høye overskudd
Schlumberger Norge leverte i årene før 2016 solide overskudd. I 2015 var resultat før skatt 599 millioner, i 2014 var det 727 millioner og i 2013 var det 4,7 milliarder kroner.
“Selskapet er i en sunn finansiell stilling,” skriver Schlumberger-styret i årsrapporten for 2018.
“Selskapet har et langsiktig perspektiv for sin virksomhet og venter betydelig aktivitet i årene framover,” står det videre i rapporten om aktiviteten på norsk sokkel.
Nordmannen Paal Kibsgaard-Pettersen har vært konsernsjef i Schlumberger siden 2011, men i sommer ble det kjent at sunnmøringen er ferdig i toppjobben. Kibsgaard-Pettersen har fått mye oppmerksomhet for sin høye lønn. Samlet sett tjente han ifølge Dagens Næringsliv om lag 143 millioner dollar i årene på toppen, nesten én milliard kroner. Franskmannen Oliver Le Peuch har tatt over som toppsjef.
Ingen form for persontransport forurenser mer for hver kilometer de frakter en passasjer enn hurtigbåtene. Med dette utgangspunktet har elleve av landets fylkeskommuner utfordret industrien. Med Trøndelag i spissen, har de invitert til konkurranse og dugnad for å kunne frakte passasjerer til sjøs i over 30 knop uten utslipp.
Fem industrigrupper ble valgt ut og tegnet kontrakt i mars 2018. De fikk to millioner fylkeskommunale kroner hver i til utviklingsarbeidet. Industrigruppene har i tillegg selv investert en god del i arbeidet.
Tirsdag ble resultatene av arbeidet lagt frem, og variasjonen i valg av teknilogi og løsninger var stor. Tre av gruppene satser på båter som skal løfte seg på foiler.
Her var fremdrift både med batteri og med hydrogen, og båter planlagt bygd både av aluminium og av karbonfiber.
I en sak var industrifolkene samstemt: Det er fult mulig å gjøre hurtigbåtene utslippsfrie her og nå, og de ba fylkeskommunene om å stille krav ved utlysing av anbud.
Først ut er Sogn og Fjordane som skal ha rutene sine ut på anbud i høst. Her har politikerne allerede satt av 105 millioner kroner årlig til det grønne skiftet.
1. Flying foil
Ill: Flying foil
Westcon Power & Automation, Brødrene Aa og NTNU regner med at dette fartøyet vil kunne gjøre 40 knop på foiler. Dermed vil det også ifølge industrigruppen kunne trafikkere lange distanser med batteridrift.
2. Aero 42 Hydrogen
Ill: Brødrende Aa
Brødrene Aa, Westcon Power & Automation og Boreal vil bygge en hydrogendrevet båt. Båten får samme undervannsskrog som dagens båter fra Brødrene Aa. Over sjølinjen er designet helt nytt.
– Alt dette er kjent teknologi, og båten kan bygges uten videre, sier teknisk sjef Arnstein Aa.
3. Rødne/Fjellstrand
ILL:Rødne
Rødne Trafikk, Fjellstrand, Bleie Consult og Echandia Marine satser på hydrogen som drivstoff på de lange rutene. Fartøyet skal bygges i aluminium og løftes på helt nyutviklede foiler.
Foilene skal ha den fordelen at de ska fungere optimalt uten mekanisk regulering underveis. Fordelen med foiler er at de gir svært liten motstand i vannet.
4. Zeff
Ill: Zeff
Selfa Arctic, Norled, Servogear, Hyon og LMG Marin har utviklet båten som skal kunne gå med en fart på 40 knop når den kommer opp på foiler.
5. Flyer 30
Siv.ing. Ola Lilloe-Olsen, Stadt Towing tank, Siemens, FosenNamsos Sjø og Profjord har utviklet en hurtigbåt som skal kunne trafikkere lange ruter med batteri. Det vil de få til ved raske batteribytter i automatiserte terminaler underveis.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av.
Aftenbladet har tidligere omtalt at da Google-selskapet Makani gjennomførte den første testflygingen med en strømproduserende drage utenfor Karmøy, var det vellykket.
– Dette har vært en milepæl for oss. Vårt samarbeid med norske interesser har vært svært positivt, og vi ser fram til flere flyginger i framtiden, skrev administrerende direktør Fort Felker på bloggen sin.
Revolusjonerende Google-drage fløy utenfor norskekysten
Selskapet gjennomførte imidlertid to testflygninger utenfor Karmøy i august – og den andre endte med at dragen styrtet i Nordsjøen, skriver nettstedet Windpower Offshore.
– En suksess!
California-selskapet Makani, som har jobbet med teknologien i over 10 år, har siden 2013 vært en del av Googles innovasjonsselskap X. Tidligere i år meldte selskapet at det nå er et selvstendig selskap eid av Alphabet, eierselskapet til Google, og at man har inngått et partnerskap med Shell om havvind-løsningen.
Den revolusjonerende teknologien baserer seg på en strømproduserende drage som er festet med en flere hundre meter lang wire til en flytende, oppankret bøye til havs. Dragen, med en vingespenn på 28 meter, drives rundt i loop av vinden, og det er en datastyrt kontrollmekanisme på selve dragen som styrer den slik at det blir optimal utnyttelse av vinden. Vingene på den svære dragen har påmontert åtte vindturbiner og disse produserer strøm som så føres ned til bøyen og videre i kabel til land.
Selv om dragen altså krasjet under andre testflyging, fastholder Felker at testene hadde vært en suksess.
Se video av den første testflygingen her:
– Ga mye ny info
Under andre testflyging var dragen i lufta i rundt en time og fløy da looper og produserte strøm. Men på grunn av en kontrollsystemfeil mistet dragen kontrollen og styrtet, skriver Windpower Offshore.
– Vi lærte så mye om dynamikken når dragen flyr, og prosessen med å ta av og lande. Begge flygningene ga oss masse ny informasjon som vi nå skal analysere og bruke for å forbedre systemet, sier Felker.
Så skal Felker og resten av Mekani-gjengen tilbake til Marine Energy Test Centre (Metcentre), som drifter testområdet utenfor Sandve sør på Karmøy, for lenger testflyginger neste år.
Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Les også: Lager vindkraft uten vindmøller. Kitemill får 24 millioner av EU