Statlige Enova har invitert til pressekonferanse i Oslo torsdag ettermiddag.
Ingen kommentarer vil bli gitt før pressekonferansen, og blant dem som vil være til stede er statsminister Erna Solberg (H) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Temaet er støtte til Hywind Tampen.
– Ingen kommentarer vil bli gitt før pressekonferansen, opplyser Enova.
Men ifølge Teknisk Ukeblads kilder går staten inn med støtte på flere hundre millioner kroner for å realisere flytende havvind i Norge.
Ifølge Reuters har Equinors markedsandeler for gass i Europa blitt redusert fra 38 prosent til 33 prosent i perioden oktober 2018 til august 2019. Det er første gang på fire år at Equinor opplever nedgang i gasseksporten til Europa, skriver Stavanger Aftenblad.
Også den russiske gassgiganten Gazprom taper terreng på rørgass til Europa. Fra oktober 2018 til august 2019 falt Gazproms andel i det europeiske gassmarkedet med 1 prosent til 32 prosent, det var den første år-til-år-nedgangen siden 2014-15.
Konkurransedyktig?
– Hvordan vurderer Equinor konkurransesituasjonen for gass til Europa?
– Gassmarkedet er fortsatt preget av at tilbudssiden er sterkt, og vi har forventet en økende LNG-eksport fra USA til Europa. Dette skyldes en betydelig oppbygging av eksportkapasitet i USA, men også fordi etterspørselen i Asia har vært godt dekket blant annet på grunn av en mild vinter, sier pressekontakt Eskil Eriksen til Aftenbladet.
– Hvordan skal Equinor håndtere konkurransen fra økende LNG i markedet?
– Vi mener norsk gass vil være konkurransedyktig i det europeiske markedet. Vi produserer på dørstokken til markedet med en velutviklet og fleksibel infrastruktur for gasseksport til Europa. Equinor er også godt posisjonert til å møte økt global gassetterspørsel.
– Hva betyr dette for eksempel som felt som Aasta Hansteen?
– Aasta Hansteen åpner opp et nytt område for gasseksport på norsk sokkel, og vi har et langsiktig perspektiv på utviklingen av dette området. Vi tror at også områdene rundt Polarled-rørledningen vil bidra til konkurransedyktig gass fra Norge til Europa i fremtiden, påpeker Eriksen.
Les også: «Kan Equinor virkelig kalle seg et lavutslippsselskap med utslippene fra dette feltet?»
Tydelig trend
Når pila for Equinors markedsandeler nå peker nedover, skyldes det først og fremst den billige LNG-en som kommer til Europa, skriver Reuters. Med stort tilbud av LNG, har prisen for gass falt i det kortvarige spot-markedet. Også et fall i den nederlandske gassproduksjonen har bidratt til økt rom for LNG til Europa.
Oppsvinget av LNG til Europa er en del av den tydelige trenden som analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy i Stavanger også ser. Dette er drevet hovedsakelig av mer tilgang på LNG fra Russland og USA samt lavere etterspørsel etter LNG i Asia. Det forventes også et meget høyt nivå for når det gjelder beslutning av nye LNG prosjekter i år.
Gassproduksjonen fra norsk sokkel i år er 1,5 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Videre er gassetterspørselen omlag den samme i Europa, men gass har økt andel i produksjon av kraft på 10 prosent i år på bekostning av kull.
– Til tross for lavere gasspriser har Equinor alt i alt solgt mye gass og oppnådd relativt gode priser grunnet kontraktsstrukturen. Men skal Norge beholde vår gassandel i Europa i årene framover, er vi avhengige av at nye gassfelt finnes og bygges ut eller at en tømmer gassmaskinen Troll raskere, sier Guldbrandsøy.
Norsk gasseksport til Europa møter sterk konkurranse fra rimelig LNG. Her fra Gasscos terminal i Zeebrugge i Belgia. Foto: Tor Gunnar Tollaksen.
Mindre penger til Staten
I det reviderte statsbudsjettet som ble lagt fram i mai i år viste at Staten regner en snittpris på 2,20 kroner per standardkubikkmeter gass. Til nå i år har prisene ligget mellom 25 og 30 prosent lavere. Analytiker Tore Gulbrandsøy sa til Aftenbladet i juli at prisene til nå i år hadde vært vel 27 prosent under det staten regner med, noe som gir store utslag i Statens gassinntekter for 2019.
– Hvis vi antar at gassprisen i snitt ligger prosentvis like lavt for andre halvdel som i første halvdel av 2019 sammenlignet med 2018 og ser bort fra indeksering mot andre energikilder, kan inntektsreduksjon fra gass bli om lag 35 milliarder kroner mindre enn det som er budsjettert, forklarte Guldbrandsøy til Aftenbladet.
I sommer har den gul- og gråstripete båten USV «Maxliner» vært å se i fjordene rundt Bergen.
Det ubemannede overflatefartøyet har nemlig vært brukt til å gjennomføre den første ubemannede rørinspeksjonen i Nordsjøen noensinne.
Kampanjen ble gjennomført av bergensrederiet Swire Seabed på oppdrag for Equinor i juli, skriver selskapet i en pressemelding.
USV «Maxliner» er 12 meter lang. Her med det som ser ut som en mann med redningsvest på dekk. Foto: Rune Sævig
Inspiserte med drone
Bergensrederiet har benyttet Kongsberg Maritime sin Hugin AUV, som er en ubemannet undervannsdrone, i tillegg til USV «Maxliner».
De ansatte i Swire Seabed har spesialisert seg på å operere maskiner på de største havdyp. Ofte dreier det seg om å inspiseres eller skifte rørledninger offshore.
Denne gangen har hele rørinspeksjonen blitt ledet av et lite team i et kontrollrom på land i rederiets hovedkontor i Bergen. Herfra ble både både utskytning og innhenting av dronen, kontroll av det ubemannede overflatefartøyet og innhentingen av data styrt.
Inspeksjonen dekket fire rørlinjer, og hele 175 kilometer med to AUV-dykk.
Det norske gasstransportsystemet omfatter et nettverk av rørledninger med en lengde på om lag 8800 kilometer. Dette tilsvarer avstanden fra Oslo til Bangkok.
Integrert i rørledningssystemet er tre landanlegg for gass – Kårstø i Nord-Rogaland, Kollsnes i Hordaland og Nyhamna i Møre og Romsdal.
Oljerørledninger fra felt i Nordsjøen går inn til terminalene Sture og Mongstad i Hordaland, Kårstø i Nord-Rogaland og Teesside i Storbritannia.
Fredag 12. juli kjørte USV «Maxlimer» fra Equinors anlegg på Kollsnes, inn i Byfjorden, stoppet på Laksevåg, før den la til kai igjen på Kollsnes. Skjermdump: Marine Traffic
Bruker betydelig mindre drivstoff
Ved å bruke et lite ubemannet fartøyet i kombinasjon med ubemannet undervannsdrone kan man redusere karbonfotavtrykket drastisk, melder Swire Seabed.
Et tradisjonelt fartøy kan bruke mellom 10.000-15.000 liter drivstoff per dag på slike operasjoner, mens et lite ubemannet fartøy bruker opp mot 95 prosent mindre drivstoff, ifølge rederiet.
Swire Seabed er godt kjent for Syslas lesere for deres banebrytende oppdrag med fartøyet «Seabed Constructor», som i løpet av det siste året har bidratt til å finne den savnede ubåten «San Juan» utenfor Argentina, tankskipet «Stellar Daisy» som sank i Sør-Atlanteren i 2017 og den franske ubåten «La Minerve», som hadde vært savnet siden 1968. Også i disse oppdragene benyttet selskapet ubemannede droner i letearbeidet.
Undervannsdronen Hugin AUV fra Kongsberg Maritime ble benyttet i rørinspeksjonen. Arkivfoto: Kongsberg
Knapt noen steder i Norge står oppdrettsanleggene like tett som i Hardanger. Samtidig tilhører fjordsystemet den produksjonssonen med oppdrettslaks som har størst problemer med lus.
– Vi må finne løsninger for tettheten av oppdrettsanlegg i fjorden. Jo flere verter som finnes for lus, jo større sannsynlighet er det for at det blir stort påslag med lus. Jeg er innstilt på å se på mange forskjellige løsninger for å bedre situasjonen, sier Nesvik.
Der millioner av oppdrettslaks er samlet, produseres lus som igjen truer villfisken.
Et alternativ fiskeriministeren vurderer, er å flytte oppdrettsanlegg ut av den indre delen av Hardangerfjorden. Nesvik vil også vurdere å slå sammen anlegg, slik at gode lokaliteter med lite lus og sykdom blir enda større enn i dag.
– Dette kan være løsninger i en overgangsfase, sier Nesvik.
Innfører «trafikklyssystem»
Akkurat nå blinker det rødt lys over hele den såkalte produksjonssone tre – som strekker seg fra Karmøy til Sotra.
I høst setter myndighetene på det såkalte trafikklyssystemet etter å ha vurdert hvor mye villfisk som dør av lusepresset fra oppdrettsmerdene. Blir det rødt, må produksjonen ned seks prosent.
Blir det gult, kan produksjonen fortsette som før. Blir sonen grønn, får oppdretterne øke produksjonen inntil seks prosent.
– Trafikklyssystemet er et vekstregime. Sist lyste det rødt i produksjonssone tre og fire. Jeg håper i hvert fall at det blir gult når trafikklyssystemet skrus på, sier Nesvik.
Les også: Sykdom og lus trakk ned resultatene til Vestland-oppdretterne
Produksjonssone fire strekker seg fra Nordhordland til Stad.
Nesvik sier han har forståelse for at rød sone vil skape vansker for små og mellomstor oppdrettere som enten har alle, eller de fleste anleggene sin i sone tre.
– De største oppdretteren er i annen situasjon. De har kanskje produksjon i syv-åtte ulike soner, og kan flytte produksjonen til andre steder. Derfor er vi opptatt av å ta spesielle hensyn til de små og mellomstore, sier Nesvik.
Mowi (tidligere Marine Harvest) og Lerøy Seafood er de to største oppdrettsselskapene i Norge. Norge er delt inn i 13 ulike produksjonssoner.
Flere kan få unntak
Fiskeriministeren mener også mange oppdrettere har nytte av en unntaksbestemmelse i trafikklyssystemet.
– De oppdrettslokalitetene som kan dokumentere at de ikke sprer lus og ikke overskrider lusegrensen, kan likevel få vekst. Ganske mange har søkt om unntaket. Selv om produksjonssone tre blir rød, kan enkelte oppdrettere likevel få vekst, sier Nesvik.
Fiskeriministeren har hatt flere møter med oppdrettsnæringen der de er blitt utfordret på å finne løsninger.
PD
– Dessverre har det vist seg vanskelig for oppdretteren å samle seg om noe. Det er for mange enkeltaktører, som har ulike vinklinger på utfordringer med trafikklyssystemet, sier Nesvik.
Fiskeriministeren har nå også til høring en ny plan for bekjempelse av fiskesykdommen PD – Pankreas Disease – som er svært utbredt i merdene på Vestlandet.
Nå skal reglene bli strengere for blant annet transport og håndtering av PD-syk fisk for å unngå at smitten sprer seg.
– Jeg er veldig opptatt av omdømmet til norsk laks og regnbueørret i utlandet, og vil ikke ta noen sjanser på at omdømmet svekkes. Eksporterer vi bare en PD-syk fisk til Kina igjen, er vi igjen ute av det markedet som vi har brukt år på å bygge opp, sier Nesvik.
Kina er et av flere land som sier nei til PD-syk fisk fra Norge. Kina har likevel opplevd at PD-laks har kommet etter feilmerking i Norge. Eksportselskapet Ocean Quality AS suspenderte i fjor to ansatte etter at Mattilsynet avdekket uriktig bruk av dokumenter.
Disse oppdretterne får unntaksvekst:
Skipet nådde 90 grader nord klokken 9.32 onsdag morgen, skriver Aftenposten.
KV Svalbard er på oppdrag fra Nansen-senteret i Bergen, og oppdraget består blant annet av å plassere måleinstrumenter på havbunnen som skal observere temperaturer og klimaet i havet i Arktis, ifølge TV 2.
– Det gikk langt raskere enn vi hadde trodd på forhånd. Vi trodde vi skulle møte tykkere is underveis og var klar over at vi kanskje ikke ville nå fram, sier sjef Ottar Haugen i Kystvakten til kanalen.
– For oss i Kystvakten er dette en milepæl og en bekreftelse på vi har et fartøy som kan operere opp til polpunktet og over hele Arktis, sier han.
KV Svalbard ble sjøsatt i 2001. Fartøyet er 103 meter langt, 19 meter bredt og veier 6.375 tonn.
Nansen satte i 1893 kursen nordover i polarskuta Fram, men kom aldri lenger nord enn 86 grader nord. Amundsen forsøkte å nå Nordpolen med Maud-ekspedisjonen i 1918, men nådde heller aldri målet om å la skipet drive over Nordpolen. I 1926 fløy han imidlertid over polpunktet i luftskipet Norge.
– Dette er den høyeste fondsverdien vi har hatt ved utgangen av et kvartal, og en effekt av veldig god avkastning de siste fire-fem årene. Mer enn halvparten av verdien på fondet er avkastning vi har fått på pengene som er plassert, sier nestleder Trond Grande i oljefondet.
I andre kvartal var oljefondets avkastning på aksjer på 3 prosent, investeringene i eiendom ga en avkastning på 0,8 prosent og avkastningen på obligasjoner endte på 3,1 prosent. Oljefondets samlede avkastning ble 0,2 prosentpoeng lavere enn referanseindeksen.
Resultatet for Statens pensjonsfond utland, som er det egentlige navnet på oljefondet, ble presentert av Grande og visesentralbanksjef Egil Matsen i Norges Bank i bankens lokaler onsdag.
Varsler svingninger
Nå understreker både Matsen og Grande at man må være forberedt på svingninger i tiden framover.
– Mye av dagens store verdi på fondet er et resultat av avkastning som er kommet i løpet av ikke så veldig mange år. Det er viktig å understreke at det har gått opp mye, men det er også mulighet for fall. Det er også et viktig budskap vi har, at man må være forberedt på svingninger, sier visesentralbanksjefen.
Dermed kan naturligvis sjefene i oljefondet og Norges Bank ikke si når det kan bikke neste rekord, på 10.000 milliarder norske kroner.
– Det er selvfølgelig mulig å nå 10.000 milliarder, men det er også mulig at fondets verdi faller til 8.000 milliarder, sier Grande.
Uro i økonomien
Uro i økonomien og handel dempet aksjeavkastningen i begynnelsen av andre kvartal, mens pengepolitikken i utviklede markeder bidro til oppgangen mot slutten.
Siden den tid har det vært nye, bratte fall på børsene og uro i økonomien, knyttet blant annet til handelskrigen mellom USA og Kina. Nestleder Trond Grande hevder likevel at oljefondet ikke gjør særskilte disposisjoner basert på geopolitiske hendelser.
– Vi har ikke noe spesielt syn på om det er uro eller ikke. Det er nettopp det med å være en langsiktig investor, at man skal kunne stå gjennom svingninger. Hvis du ikke tåler det, så er du ikke en langsiktig investor, sier han.
Nye kroner
Oljefondet har fått satt inn 6 milliarder ferske oljekroner fra Finansdepartementet. Nivået på innskuddet er det samme som i første kvartal.
Det meste av fondet er investert i aksjer (69,3 prosent) i forskjellige selskaper verden over. En annen del er investert i obligasjoner (28 prosent), som er lån til forskjellige stater og institusjoner, og den siste delen er investert i eiendommer (2,7 prosent).
Utslippene fra selskapets produksjon ligger på rundt 9 kg CO? per fat olje, sammenlignet med 17 kg CO? per fat i resten av industrien. Utslippene fra Johan Sverdrup-feltet er bare 0,67 kg per fat. Dette er det eneste feltet de oppgir spesifikke tall for. Kanskje fordi disse tallene ser så fine ut.
Equinor har et mål om å kutte utslippene til 9 kg CO? per fat innen 2020, og til 8 kg CO? per fat innen 2030. Det forteller de ofte når de oppdaterer investorer og andre om strategien framover.
Olje for å få opp olje
Equinor skryter av Johan Sverdrup, men de er ikke like åpne om utslippene fra andre felt. Som det nylig åpnede Mariner på britisk sokkel.
Mariner er et tungoljefelt. Tungolje er mye vanskeligere å hente opp enn lettolje. Equinors sjef for offshore i Storbritannia, Hedda Felin, forklarte i en reportasje i Aftenbladet i forrige uke om den seige oljen som utgjør to tredeler av reservene i feltet. Denne er vanskelig å få opp, og mangelen på gass vil føre til både brenning av overskuddsgass de to første årene og så import av gass fra Norge.
Feltet skal med andre ord ikke elektrifiseres. Og det skal fakles. Over en kortere periode på rundt to år, men likevel.
Les også: Da de fortalte de ansatte hvor mye det kostet å fakle, skjedde det ting
Fakling og tankskip
Equinor har ikke rutinemessig fakling på norsk sokkel, og skriver på sine egne nettsider at de jobber for å stoppe med det også i resten av virksomheten innen 2030. Det er i tråd med World Bank Zero Routine Flaring-initiativet.
Ifølge Equinor er fakling den nest største kilden til CO?-utslipp i olje- og gassproduksjon etter selve energiproduksjonen, «og er en utfordring hvor vi har vist at vi ligger i forkant». Bare ikke på Mariner, da?
Tungoljen må i tillegg hjelpes opp med en pumpe og lettolje fra Åsgard-feltet på norsk sokkel. Lettoljen kommer ut med tankskip, som på veien også slipper ut CO?.
Så lenge andre felt er tilknyttet, må Equinor hente en lettere olje med dette tankskipet, forklarte Felin.
Høye utslipp
Felin sa også at Equinor bare oppgir CO?-avtrykk på porteføljenivå. Unntatt for Johan Sverdrup da. Men la til at utslippene per fat tungolje fra Mariner er det dobbelte av gjennomsnittet på norsk sokkel.
Til publikasjonen Upstream innrømmet selskapets utenlandsdirektør Torgrim Reitan tidligere i år at utslippene fra Mariner ville bli høyere enn det globale gjennomsnittet, men ville ikke si hvor mye høyere.
«Beslutningen om utbygging ble tatt før det var like stort fokus på miljø som det selskapet har i dag», er forklaringen, eller unnskyldningen.
Les også: Klimarapport fra Equinor: En bærekraftig fremtid blir stadig verre å få til
Mariner ble besluttet å bygge ut i 2012. Da var Equinors, den gang Statoils, utslippsmål for 2020 på 17 kg CO? per fat. Når feltet etter sigende nå skal slippe ut mer enn det, bryter Equinor med sine egne mål fra 2012.
Og på slutten av 2012 uttalte selskapet at de anerkjente de menneskeskapte klimaendringene. Og at de skulle være med på å prøve å redusere klimautslippene framover.
I 2015, da byggingen av Mariner startet, innførte selskapet målet om å redusere utslippene til 9 kg CO? per fat i produksjonen av olje og gass. Det målet har det altså nådd, men ikke på Mariner.
Ironisk
Det ironiske er at Equinor i sine egne annonser i Aftenbladet og andre medier selv har skrevet om denne type felt. I annonsørinnholdet fra selskapet heter det at «mange av olje- og gassressursene som er funnet i dag, har et høyt CO?-avtrykk. Det er blant annet tungolje og oljesand – som er svært dårlig for klimaet».
Videre skriver de: «Verden har ikke godt av at alle disse funnene blir bygd ut. Derfor ønsker vi å lete etter felt med bedre kvalitet, som for eksempel Johan Sverdrup.» Alle oljefat er ikke like, påpeker Abdelkarim Abbou, direktør for sikkerhet og bærekraft i avdelingen som jobber med leting etter nye olje- og gassfelt i Equinor, i annonsen.
Mariner-utbyggingen er et av de største industriprosjektene i Storbritannia i senere år, med en prislapp på 7,7 milliarder dollar, eller rundt 69 milliarder kroner. Plattformen Mariner A skal stå øst for Shetland i minst 30 år. Ingenting er bestemt ennå, men med levetidsforlengelser kan Mariner A bli et feltsenter, gjerne med ubemannede boreplattformer.
Mariner er ikke noe verre enn veldig mange andre felt, ifølge Felin. Men skifter man navn til Equinor for å vise verden at man flytter seg i mer klimavennlig retning, må ambisjonene ligge litt høyere enn det.
Ingen konkrete planer
Det hjelper ikke å si at «vår portefølje i Storbritannia skal følge Equinors ambisjoner», når det er lagt opp til både å brenne gass og frakte olje fra norsk sokkel til britisk, med de ekstra utslippene det vil medføre.
Equinor har solgt seg ut av tungoljefeltet Alba tidligere i år. Men å selge seg ut av Mariner kan nok være ganske mye vanskeligere, siden det er så mye som henger sammen med Equinors installasjoner på norsk sokkel.
Men at Mariner vil svekke troverdigheten til Equinor som en lavutslippsprodusent, er sikkert. Når ambisjonen er å være en av verdens mest karboneffektive olje- og gassprodusenter, er det noe som skurrer når man ser på utslippene fra Mariner.
Så langt virker det heller ikke som om det er noen konkrete planer for å få utslippene ned på Mariner. Bare lovord.
Kan Equinor virkelig kalle seg et lavutslippsselskap med tungoljeutslippene fra dette feltet?
Spotmarkedet for kjemikalietankskip forbedret seg i andre kvartal, noe som gjenspeiles i resultatene til tankrederiet.
Det skriver Odfjell SE i en børsmelding onsdag, hvor selskapet legger frem resultatene for årets andre kvartal.
Kuttet underskuddet
Odfjell melder om et resultat etter skatt på minus 10,1 millioner dollar i andre kvartal 2019, mot minus 120 millioner dollar i samme periode året før. Dette er også opp fra underskuddet på 15,4 millioner fra første kvartal.
Selskapet hadde driftsinntekter på 243,2 millioner dollar i andre kvartal, en økning fra 236,7 millioner dollar i samme periode i fjor.
Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 57 millioner dollar, opp fra 37 millioner dollar i andre kvartal 2018.
Tror på bedring i markedet
Spotratene på de største handelsrutene er forbedret med syv prosent, sammenlignet med første kvartal i 2019. Samtidig er kontraktsratene opp 6 prosent hittil i år.
– Vi er fornøyd med å rapportere om fortsatt resultatforbedring i andre kvartal. Forbedringen i både spot- og kontraktsrater er fremdeles beskjeden, men vi tror fortsatt at markedet for kjemikalietankskip er i en tidlig fase av et forbedret marked. Vi forventer at neste kvartal blir noe påvirket av sesongmessig nedgang i kjemikalietankmarkedet, men vi regner likevel med å rapportere tall på nivå med andre kvartal, sier Kristian Mørch, administrerende direktør i Odfjell SE i meldingen.
I 2016 presenterte verdens største lakseoppdretter, Mowi, planene for hvordan de ville bidra til å løse oppdrettsnæringens mange utfordringer.
Sammen med Hauge Aqua, skulle de bygge store eggformede anlegg som skulle ligge i sjøen, og fungere som helt lukkede oppdrettsanlegg.
– Dette kan være fremtidens måte å produsere fisk på, sa konsernsjef i Mowi, Alf-Helge Aarskog den gang.
På onsdagens presentasjon av resultatene for andre kvartal, måtte den samme Aarskog innrømme at prosjektet kanskje aldri blir noe av.
Slik har man sett for seg at «Egget» skal se ut når det ligger i sjøen. Illustrasjon: Hauge Aqua
Ville bygge i stål
Opprinnelig søkte selskapet om 14 utviklingstillatelser, og fikk til slutt seks.
På presentasjonen opplyste Aarskog at den opprinnelige planen om å bygge i komposittmaterialer ble så dyr at produksjonskostnadene ville være like høye som i dag. De søkte derfor om å få bygge i stål.
– Da vi fikk under halvparten av de omsøkte konsesjonene, så vi etter hvert at produksjonskostnaden ble for høy. Det er urealistisk å bygge slik de opprinnelige planene la opp til, sier Aarskog.
Søknaden om å bygge i stål ble avslått. Ifølge konsernsjefen var grunnen at stål ville bli for billig.
Fakta
Forlenge
Lukke
Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer innen oppdrettsnæringen.
Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som oppdrettsnæringen står overfor.
Kilde: Fiskeridirektoratet
– Trist
– Jeg synes dette er trist. Dette prosjektet skulle være et viktig bidrag for å finne løsningen på utfordringene med lus og rømninger, men samtidig er det viktig at produksjonskostnadene totalt sett går ned, sier Aarskog.
Han legger til at etter det endelig avslaget kom tidligere i sommer, står de igjen med to alternativer: Enten produsere eggene i kompositt som opprinnelig planlagt, eller skrinlegge prosjektet.
– Vi kommer til å ta en endelig beslutning i løpet av høsten, sier Aarskog.
Fakta
Forlenge
Lukke
Egget
Lukket oppdrettsanlegg, utviklet av teknologiselskapet Hauge Aqua og gründer Cato Lyngøy, med base i Lindås kommune.
Den lukkede teknologien vil ifølge Mowi gjøre det lettere å unngå både lus og rømming. I tillegg kan man samle opp avfallet i bunnen av egget, og bruke det som biobrensel for ny energi.
Mowi, tidligere Marine Harvest, søkte opprinnelig Fiskeridirektoratet om 14 utviklingstillatelser. Oppdrettsgiganten fikk imidlertid bare fire utviklingstillatelser.
– Må være behov for støtte
Seniorrådgiver Kjellaug Litland i Fiskeridirektoratet forteller at avslaget er basert på retningslinjene som ligger til grunn for behandling av søknader om utviklingstillatelser.
– Den opprinnelige søknaden bygget på at Egget skulle bygges i kompositt. Det ble gjort store endringer i søknaden da Mowi i stedet ønsket å bygge i stål, som gjorde at det økonomiske grunnlaget i søknaden ble såpass endret at man måtte gjøre en ny vurdering.
– Retningslinjene for utviklingstillatelser er klare på at det må være behov for støtte for å gjennomføre prosjekter. Det er de prosjektene som har størst behov for støtte som skal få det. I dette tilfellet ble det økonomiske grunnlaget svært endret da det ble søkt om å bygge i stål i stedet, og dermed ble det gjort en ny vurdering, sier Litland.
Hun har ingen kommentar til at Mowi nå vurderer å droppe hele prosjektet.
Cato Lyngøy er grunderen som står bak konseptet med «Egget». Arkivfoto: Marita Aarekol
EGGET: Cato Lyngøy er grunderen som står bak konseptet med «Egget».
Skal møte Mowi i september
Cato Lyngøy og selskapet han leder, Hauge Aqua, står bak konseptet «Egget». For tiden er selskapet i gang med å lansere planene for en liten utgave av egget, som skal produsere post-smolt.
Denne vil være om lag en tiendedel av størrelsen til det opprinnelige egget, ifølge Ilaks. Dette prosjektet er Mowi ikke involvert i.
Lyngøy vil ikke kommentere hva han tenker om at det høyprofilerte prosjektet med verdens største lakseoppdretter kan bli skrinlagt.
– Jeg har ikke noen annen kommentar til saken enn at vi skal møte Mowi i september, og sammen med dem vurdere veien videre for prosjektet, sier Lyngøy.
Onsdag la fergeselskapet frem resultatene for årets andre kvartal.
I perioden omsatte Fjord1 for 689 millioner kroner, en nedgang fra 786 millioner i andre kvartal i fjor.
Brutto driftsresultat (EBITDA) endte på 225 millioner kroner, mot 259 millioner i andre kvartal 2018. Resultat etter skatt ble 104 millioner kroner, en nedgang fra 122 millioner fra andre kvartal i fjor.
Overgangsendringer og høye investeringer
Ifølge Fjord1 skyldes inntektsfallet overgangsendringer i fergeporteføljen, samtidig som selskapet har høye investeringer i tilknytning til nybygg, ombygginger, kaier og infrastruktur for å gi rom til lavere drivstoffutslipp.
I børsmeldingen skriver selskapet at de har investeringer for 266 millioner kroner i andre kvartal.
– Vi er tilfredse med utviklingen i driften i andre kvartal. Selv om vi er i et overgangsår med lavere volum og høye investeringer, har vi positive resultater i alle de fire segmentene og en EBITDA-margin på 33 prosent som er på samme nivå som andre kvartal i fjor, sier administrerende direktør Dagfinn Neteland i meldingen.
Overskuddet halvert
Samlede inntekter hittil i år er på 1,32 milliarder – en nedgang på 176 millioner sammenlignet med 2018.
Resultat etter skatt endte på 118 millioner kroner, noe som er nær en halvering fra første halvår i fjor, da overskuddet endte på 229 millioner.
Fjord1 forventer imidlertid at omsetningen vil øke når nye kontrakter starter i 2020.
Avviklet fergeruter
1. januar i år ble den trafikktunge fergeruten Halhjem-Sandvikvåg langs E39 i Hordaland avviklet til fordel for Torghatten, noe som har ført til lavere omsetning for Fjord1.
Overtakelsen av fergeruten har imidlertid ikke gått knirkefritt.
Allerede i oktober i fjor meldte Sysla om de første leveringsforsinkelsene av de fem gasselektriske hybridfergene (LNG) som skal betjene biler og passasjerer på Halhjem-Sandvikvåg. Torghatten måtte derfor leie inn reserveferger, og siden Torghatten overtok fergesambandet har det vært propelltrøbbel, grunnstøting og forsinkede ferger.
