Johnsgaard-Lewis, som opprinnelig er fra Jessheim, har ledet forbedringsprogrammer i Brasil og hatt ansvar for teknologiutvikling og digitalisering i den globale dypvannsporteføljen, som styres fra Houston, skriver Shell Norge i en pressemelding. Hun tar over som administrerende direktør etter Rich Denny.
– Vi skal drive våre operasjoner trygt og bærekraftig, og forvalte våre langsiktige posisjoner i Ormen Lange og Troll på beste måte. I tillegg ønsker vi å fornye vår portefølje i Norge. Olje og gass kommer til å være vår hovedvirksomhet i lang tid, men vi vil også være en partner for Norge i utviklingen av fornybar energiproduksjon og CCS (karbonfangst- og lagring, red.anm.), sier Johnsgaard-Lewis.
Shell Norge opplyser at de også har fått ny styreleder i løpet av sommeren, nemlig Tom Melbye Eide, som er juridisk direktør for Shells globale oppstrømsvirksomhet.
Agnete Johnsgaard-Lewis er ny sjef i Norske Shell. Foto: Shell
I sommer har det vært forbudt å fiske torsk i Oslofjorden og i Skagerrak. Torskestammen er truet, og all torsk som biter på kroken må hives ut igjen.
Nå har havforskerne funnet et viktig svar på hvorfor torsken er borte.
Seks ulike steder utenfor Arendal har havforskere lagt ut finmasket strandnot for å fange småfisk, reker og andre småkryp som årets torskeyngel lever av gjennom høsten og vinteren.
I 1999 fanget de omtrent 50.000 individer av blant annet tangkutling og strandreker på ett notkast. Dette var mer enn nok til at store stammer med nullåringer – altså babytorsk – overlevde den første vinteren sin.
I 2016 og 2017 var fangsten sunket kraftig til 1700 individer.
I fjor fikk de ikke mer enn 400–500 i noten.
– Næringsgrunnlaget for de yngste torskene har kollapset. Det har skjedd et skifte i økosystemet. En viktig årsak er nok at gjennomsnittstemperaturen har steget med 1,5 grader siden 1980-tallet, sier forsker Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttet.
Havforsker Tore Johannessen sier økosystemet i Skagerrak er blitt annerledes på få år. I det økosystemet sliter torsken. Foto: Olav Olsen
Unik måleserie
Hvert år siden 1919 har havforskere fra basen i Flødevigen utenfor Arendal kastet strandnot på mer enn 100 faste steder langs Skagerrak-kysten. Kastene er blitt utført på samme måte og på samme tid på året i hele denne perioden. Etter 1999 har de også brukt en finmasket not for å fange organismene torskeyngelen spiser.
Siden 1919 har Havforskningsinstuttet brukt strandnot fra samme sted for å kartlegge mengden torskeyngel. Nå bruker de også finmasket not for å fange yngelens mat. Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet
– Jeg kjenner ikke til andre steder i verden hvor de har en tilsvarende måleserie fra sjøen, sier Johannessen.
Forskerne kan derfor med stor sikkerhet si hvordan det marine økosystemet har utviklet seg over tid.
Før år 2000 var det store årlige variasjoner i hvor mange baby-torsk forskerne fant om høsten. En slik variasjon er naturlig. Selv om antallet varierte, konkluderte forskerne med at en stor del av nullåringene overlevde den første vinteren og ble funnet igjen som ettåringer på våren.
Før fikk forskerne titusener av småfisk som tangkutling, gressgylt og grønngylt. Nå får de bare noen hundre på et notkast. Det er dramatisk for torskeyngelen. Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet
Mye yngel ett år, betød mange ettåringer året etter og mange toåringer året etter det igjen. Det var nemlig nok mat.
Nå ser det imidlertid annerledes ut:
– Fortsatt ser vi enkelte sterke årsklasser med nullåringer. Selv om det er lite voksen torsk, har de så mange egg hver at det likevel er nok til en god rekruttering. 2017 var et sterkt år, men i 2018 fant vi likevel nesten ikke ettåringer, sier Tore Johannessen.
Det fødes fortsatt mange slike torskeyngel, men svært få av disse nullåringene overlever vinteren. Årsaken er at maten er borte. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
De har sultet ihjel
Han mener at den mest sannsynlige årsaken er matmangel.
– Småfiskene og rekene som de lever av, er sterkt redusert. Torskeyngelen har derfor trolig sultet ihjel, eller de er blitt spist fordi de ble svekket av for lite mat. Og uten ettåringer, blir det ingen toåringer, sier han.
Det er ikke bare torskebabyene som er avhengig av småfisk som tangkutling og strandreker. Sjøfugler som jakter på grunt vann, er også avhengig av dem.
– Hva har skjedd?
– Hovedårsaken er trolig at det er blitt varmere i sjøen. Men som alltid kommer klimaendringer på toppen av andre menneskeskapte endringer som tilførsel av næringsstoffer fra landbruk, industri og bruk av fossilt brensel, sier han.
Havforskningsinstituttet, Flødevigen, Arendal.
Er blitt et nytt økosystem
– Har økosystemet rett og slett kollapset?
– Næringsgrunnlaget for torsken har kollapset. Økosystemet har vært gjennom det vi forskere kaller et regimeskifte. Det har skjedd store endringer i planktonsamfunnet etter 2002. Dyreplankton som tangkutlingen lever av, er blitt sterkt redusert. Dette regimeskiftet har påvirket torskematen og dermed også torsken. Når kutlingene sulter ihjel, sulter også de minste torskene, forklarer havforskeren.
– Er dette varige endringer?
– Det frykter vi. Det bekymringsfulle ved slike skifter i økosystemet er at vi aldri har sett at det gamle systemet har kommet tilbake igjen. Det blir en varig endring.
– Det er spekulert i om for lite oksygen i vannet, som følge av mye næringsstoffer, kan være en årsak til torskens problemer?
– Det er nok oksygen for torsken, og forskningen vår har vist at planktonsamfunnene knapt endrer seg med de variasjoner vi ser i oksygenmengden. Det er temperaturen som har trigget, slik at vi nå har fått et nytt økosystem.
Siden 1919 har Havforskningsinstuttet brukt strandnot fra samme sted for å kartlegge mengden torskeyngel. Nå bruker de også finmasket not for å fange yngelens mat. Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet
Ingen nye arter har overtatt
– Hva med fritidsfiskerne? Var sommerens fiskefôrbud egentlig unødvendig?
– Jeg ser det ikke som min oppgave å ta stilling til regulering av fisket. Våre undersøkelser viser at stengning av fisket neppe vil føre til økt rekruttering av torsk. I 2017 hadde vi altså mye torskeyngel langs Skagerrak. Det var altså mange voksne. Problemet er at yngelen ikke vokste opp.
– Hvem tjener på denne endringen?
– Det har dukket opp noen få varmekjære arter, men det er fremdeles få av dem. Men vi ser at leppefiskene som bergnebb og berggylt har økt betydelig i antall, selv om det fiskes mye til lakseoppdrett. Leppefiskene spiser lakselus. Leppefiskene spises av store fisker som torsk, sei og lyr. Når det blir færre av dem, blir det flere leppefisk, sier Tore Johannessen.
– Betyr dette at du frikjenner skarv og sel?
– Ja. Skarven spiser like gjerne leppefisk som småtorsk, og det blir altså flere leppefisk.
Gjennom omfattende oppgraderinger skal tre av Hurtigrutens skip bli hybride ekspedisjonscruise-skip.
De «nye» skipene, som etter planen skal seile langs norskekysten fra 2021, har fått navnene MS «Maud», MS «Otto Sverdrup» og MS «Eirik Raude».
Oppgraderes til «tier 3»
– Skipene vil bli som nye, stedene vi utforsker er nye, og teknologien om bord er banebrytende. Derfor er det også naturlig at skipene får helt nye navn der vi viderefører arven etter våre store oppdagere, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten i en melding.
Det er skipene MS «Trollfjord», MS «Finnmarken» og MS «Midnatsol» som skal gjennom de omfattende oppgraderingene og få nye navn.
Ombord vil det installeres batteripakker, i tillegg til at motorene skal bygges om og oppgraderes til den såkalte «tier 3»-standarden.
– Har et ansvar for områder under press
Skipene skal ifølge Hurtigruten seile i tillegg til den normale kystrutetrafikken, og kapasiteten til rederiet vil da øke langs norskekysten. Hvert skip får kapasitet til å ha 530 passasjerer ombord.
– Satsingen på bærekraft og miljøteknologi er kjernen i alt vi gjør. Vi har et ansvar for områdene vi besøker, ikke minst langs norskekysten som nå er under press fra masseturismen, sier Skjeldam.
MS «Finnmark» blir snart til MS «Otto Sverdrup». Foto: Hurtigruten / Agurtxane Concellon
Det er inngått en avtale om leveranse av batteripakker til MS «Otto Sverdrup», med opsjon på levering til de to andre skipene.
De tre skipene vil også bli rigget for landstrøm slik at de kan ligge til kai uten å ha fossildrevne motorer i gang.
Maritime lønnstakere utgjorde i alt 1 prosent av alle lønnstakere i Norge i 2018 og er definert ved at «arbeidet utføres til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning». Nedgangen på 2.649 siden 2015 tilsvarte 9,4 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
De maritime lønnstakerne omfatter de som jobber om bord i en båt, og de som arbeider på en flyttbar innretning eller boreplattform.
Antall lønnstakere på boreplattform falt fra om lag 4.800 i 4. kvartal 2015 til rundt 3.200 i samme periode i fjor.
Prisnedgangen på olje og naturgass både i 2015 og 2016 førte til fall i produksjonsverdien og nedbemanning i oljenæringen. Byrået skriver at dette sannsynligvis er den viktigste grunnen til at det samlede antallet maritime lønnstakere på plattform har en klar fallende tendens i denne perioden.
Oljedirektoratet melder i morgentimene mandag at Lundin har gjort et lite oljefunn sør for Edvard Grieg-feltet
Selskapet boret en undersøkelsesbrønn i utvinningstillatelse 815 da de gjorde funnet.
«Brønnen påtraff en mulig oljekolonne på om lag 20 meter i oppsprukket, forvitret grunnfjell, med dårlig reservoarkvalitet. Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er på mellom 0.2 og 1.6 millioner Sm3 utvinnbar olje», skriver Oljedirektoratet.
Brønnen er den første i denne utvinningstillatelsen og blir nå permanent plugget og forlat, heter det i meldingen.
Det var riggen Leiv Eiriksson som boret brønnen. Den fortsetter til midtre del av Nordsjøen, til utvinningstillatelse 782 S for å bore for Conoco Phillips.
De siste årene har oljebransjen opplevd sviktende rekruttering. Samtidig vil halvparten av de ansatte i Equinor gå av med pensjon innen ti år.
Nå ser trenden ut til å ha snudd. I år mottok Equinor nesten 1700 søknader fra hele landet til om lag 150 lærlingplasser.
Dette er det høyeste søkertallet på fem år.
Forrige uke var lærlingene som slapp gjennom nåløyet samlet på Flesland for å ønskes velkommen i Equinor. De skal jobbe offshore og på landanlegg, blant annet som industrimekanikere, energioperatører og som lærlinger i kjemiprosessfaget.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lærlingplasser i Equinor
1673 personer søkte lærlingplass i 2019. Dette er en økning på 24 prosent fra 2018.
Blant søkerne var 221 kvinner, noe som utgjør en økning på 19 prosent.
Søkerne kommer fra 18 fylker.
151 lærlinger har nå fått tilbud om lærlingplass, 35 kvinner og 116 menn.
Equinor har til enhver tid 300 lærlinger.
Det var fullt i salen på Scandic Flesland da de nye lærlingene ble ønsket velkommen i Equinor. Foto: Arne Reidar Mortensen/Equinor.
– Gleder meg til å lære
17 år gamle Turid Elin Tjoland fra Tysvær er en av 35 kvinnelige lærlinger i årets kull.
På selveste 18-årsdagen setter hun kursen mot Gullfaks A, hvor hun skal være lærling i kjemiprosessfaget.
– Det er dette som er drømmen min og det jeg vil jobbe med. Jeg er stolt over utdanningen min, og gleder meg til å lære masse, sier hun til Sysla.
I løpet av de to neste årene venter 16 turer til Gullfaks A. Tjoland er forberedt på å tilbringe både bursdager og høytider borte fra familie og venner, og forteller at mulighetene til å videreutdanne seg i selskapet var en av grunnene til at hun søkte lærlingplass i Equinor.
– Vi vil fortsatt være avhengige av olje og gass, og det vil være jobb på Johan Sverdrup i 50 år fremover. Samtidig har Equinor mye makt til å kunne påvirke utslipp i tiden fremover, sier hun.
– Gode muligheter for fast jobb
Irene Rummelhoff, som er øverste sjef for markedsføring, midstrøm og prosessering i selskapet, representerte konsernledelsen under møtet med de nye lærlingene.
Hun mener de har gode sjanser for å bli tilbudt fast jobb når lærlingtiden er over.
– De siste to årene har vi vært priviligerte. Selv om det er hard kamp om lærlingene i bransjen, kan vi velge fra øverste hylle, sier Rummelhoff til Sysla.
Hun tror det høye aktivitetsnivået i bransjen har gjort lærlingplassene mer attraktive, men tror også navnebyttet kan ha hatt en positiv effekt på søkertallene.
– Jeg tror folk opplever at vi genuint ønsker å utvikle oss i en mer fremtidsrettet og fornybar retning, sier Rummelhoff.
Irene Rummelhoff mener lærlingene har gode muligheter for å få fast jobb hvis de gjør en god jobb i læretiden. Foto: Arne Reidar Mortensen/ Equinor.
Kun en energioperatør
Det er imidlertid kun én av de 151 lærlingplassene som er forbeholdt fornybar energi og havvind.
19 år gamle Daniel Pedersen Skaara er den eneste av søkerne som har fått lærlingplass som energioperatør. Han vil jobbe offshore, på Mongstad og med offshore vindprosjekter, der han sannsynligvis skal til Sheringham Shoal i Storbritannia.
– Jeg synes mulighetene til å jobbe internasjonalt virker spennende. To lærlinger som allerede er utplassert på Sheringham besøkte oss på Dalane videregående skole tidligere i år, og det de fortalte hørtes veldig interessant ut, forteller Skaara.
Les også: Equinor fikk 3000 søkere til 150 jobber
– Mye kan gjøres fra innsiden
I likhet med de andre lærlingene rundt bordet, håper han å kunne jobbe i bransjen resten av livet.
Selv om flere av dem har bekjente som streiket for klima tidligere i år, hindrer ikke dette dem fra å gå inn i bransjen.
– De største forandringene kan man gjøre fra innsiden, mener Jørgen Bråtveit (18) og får støtte fra Erik Nygård (19) og Erik Beckstrøm (19).
– Den livsstilen vi har vendt oss til i Norge, skyldes jo oljerikdommen. Selv om det er stort fokus på klima, tror jeg også det er mange som har vendt seg til en fin livsstil som ikke tenker over alt oljen faktisk benyttes til, mener Beckstrøm.
Hvordan oljebransjen skal klare å rekruttere unge i fremtiden har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Beskjeden fikk de kun uker før MS Spitsbergen skulle starte den 15 dagers lange turen fra Tromsø til Frans Josefs land, via Murmansk nordvest i Russland. Det skriver Klassekampen.
Ifølge Hurtigruten har rederiet i lang tid hatt en fin dialog med lokale og sentrale russiske myndigheter.
– Vi avlyser to tokt med til sammen 250 passasjerer siden russiske myndigheter, svært overraskende, avslo søknaden vår om seilingstillatelse, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten til avisa.
Hun forteller at skipet oppfyller alle kravene til polarkoden og har tillatelse til å seile i disse områdene i Arktis, men at de fikk opplyst at det skal være en russisk øvelse i området samtidig som Hurtigruten har søkt om seilinger.
– Dialogen har vært god, og vi stiller oss derfor uforstående til avgjørelsen på russisk side. Særlig fordi Russland gjennom flere år har signalisert at de vil legge til rette for økt cruisetrafikk generelt, og Hurtigruten spesielt, i russisk farvann i nordområdene.
Kundene som hadde kjøpt turen, som kostet rundt 58.000 kroner per passasjer, blir kontaktet og tilbudt kompensasjon.
Les også: Offshore-flygninger i nord stanset på grunn av russisk øvelse
Blir Norge verdensledende på flytende havvind?
Skal en norsk satsing på flytende havvind bli mer enn prat, trengs offentlig støtte, mener energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets. Equinors prosjekt Hywind Tampen blir første test.
– Norsk oljeservice er verdensledende. Vi har også mulighet til å bli veldig gode på flytende havvindmøller. Men fortsatt er det en stund til disse er konkurransedyktige uten subsidier. Da må næringen håpe på mer politisk støtte, og at noen tør å ta litt risiko, sier hun til Stavanger Aftenblad.
Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Både Aker Solutions og Equinor har vært ute denne uken og etterlyst satsing på havvind.
Under den politiske festivalen Arendalsuka ble Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg utfordret av den norske oljeservicekjempen.
Også Equinor er bekymret for at Norge vil tape stort i den internasjonale konkurransen om ikke staten sørger for solid støtte til en havvindsatsing.
Han opplever stor interesse for havvind under Arendalsuka. Sebastian Bringsværd og Equinor håper på å levere på mer enn bare snakk. Foto: Jarle Aasland.
De som konkurrerer om å utvikle den beste havvindteknologien er blant andre det Google-eide selskapet Makani. I forrige uke testet de sin nyeste innovasjon utenfor Karmøy i Rogaland.
Teknologien baserer seg på en strømproduserende drage som er festet med en flere hundre meter lang wire til en flytende, oppankret bøye til havs. Dragen, med en vingespenn på 28 meter, drives rundt i loop av vinden, og det er en datastyrt kontrollmekanisme på selve dragen som styrer den slik at det blir optimal utnyttelse av vinden.
Se video av dragen:
???
Ikke siden før 1990 har det sunket så få skip
I en ny rapport fra forsikringsselskapet Allianz kommer det frem at nedgangen i antall skip som går tapt aldri har vært større. I 2018 sank «bare» 46 skip av alle skip over 100 bruttotonn.
De fleste fartøy som sank i 2018 var lasteskip (15 skip) og fiskefartøy (11 skip), og den største andelen av skipene går ned i det som har blitt døpt «det nye Bermuda-triangelet».
«Sanchi» var det største skipet som sank i 2018. Foto: Reuters
Forklaringen på den sterke nedgangen ligger blant annet i forbedret skipsdesign og tilknyttet teknologi, strengere reguleringer og forbedringer i hvordan man vurderer risiko, ifølge Allianz.
Starter opp produksjonen etter raset
Det familiedrevne verftet Brødrene Aa i Sogn og Fjordane fikk store skader etter uværet som herjet Vestlandet for to uker siden.
Tross store skader, har verftet nå startet opp deler av produksjonen igjen.
Verftet ble rammet av steinras etter store nedbørsmengder. Foto: Brødrene Aa
Verftet, som har 170 ansatte, hadde stengt på grunn av ferieavvikling da elvemassene traff bygget. Det var derfor ingen i lokalene da uværet rammet hjørnesteinsbedriften.
Bedriften håper å være i normal produksjon om to måneder.
Energigiant inn i batterifabrikk
Denne uken ble det også kjent at energigiganten Shell kjøper seg inn i Corvus Energy, to måneder før åpningen av den nye produksjonslinjen til selskapet.
Pengene skal gå til videreutvikling av selskapet, og Shell sier at teknologien til Corvus er interessant for en rekke området i Shells virksomhet.
Slår sammen selskaper
Det finske industrikonsernet Wärtsilä har besluttet å slå sammen de fem ulike Wärtsilä-selskapene i Norge, og samle dem i Wärtsilä Norway. Først ut i sammenslåingen er Wärtsilä Ship Design. Ingen av de ansatte i selskapet vil måtte endre lokalisering i forbindelse med sammenslåingen, og Wärtsilä Norway vil fortsatt ha hovedkontor på Rubbestadneset på Bømlo i Hordaland.
Oljenytt
Jotun A ble i sin tid født på Rosenberg Verft. Nå er det 233 meter lange og 42 meter brede produksjonsskipet på vei hjem – for en «Extreme Makeover».
Partene vil ikke gå ut med kontraktsverdien for oppdraget, men E24 skriver at det er en omfattende kontrakt i milliardklassen.
Fredag kunne også Sysla melde at det strides om produksjonsskipet Petrojarl Knarr, som ble levert 10 måneder senere enn avtalt. Situasjonen har ført til konflikt mellom Teekay og oljeselskapene som eier Knarr-feltet – Shell, Wintershall Dea og Idemitsu Petroleum om hvem som skal betale. I potten ligger det store penger.
Denne uken kunne Equinor endelig feire oppstarten til Mariner-plattformen – to år forsinket. Utslippene per fat tungolje fra giganten på britisk sokkel er det dobbelte av snittet på norsk sokkel.
Tidligere i uken meldte også Wintershall Dea at de har startet boringen på Dvalin-feltet, som ligger 4,5 kilometer under havbunnen.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters har verdens største uavhengige energiselskap, ExxonMobil, de siste ukene konferert med flere operatører i Nordsjøen for å lodde interessen for sine verdier. I slutten av juni ble ansatte i selskapet også informert om at selskapet har startet arbeidet med å selge sine eierandeler på norsk sokkel.
Hør vår podkast om oljegigantene som forlater norsk sokkel:
Denne uken var det også duket for det lokale lønnsoppgjøret i Equinor. Resultatet av forhandlingene ble at en sokkelansatt på tarifflønn og i standard nordsjøturnus øker lønnen med 21.500 kroner. For ansatte offshore med tarifflønn og en litt annen turnus med totalt 1582 timer – øker lønnen med 23.296 kroner.
Bruker ni år gammel analyse i omorganisering
De ansatte på Gullfaks-feltet krever ny vurdering etter at en ni år gammel analyse legges til grunn for omorganiseringen på Gullfaks-feltet.
Fagforeningen mener endringene kan gå ut over både miljø og økonomi, og hovedverneombud på feltet har sendt bekymringsbrev til Petroleumstilsynet.
Mistet 7000 tonn laks til ny slaktebåt
Slaktebåten «Norwegian Gannet» har vært en av de mest omdiskuterte nyvinningen i havbruksnæringen det siste året. Båten, som reduserer behovet for norske lakseslakterier, har vært i trøbbel med myndighetene over lenger tid, fordi myndighetene mener at den ikke kan frakte såkalt produksjonsfisk (fisk med sår, misdannelser og stygt utseende) direkte til utenlandske markeder.
Mange har også utrykt bekymring for at båten skal føre til færre arbeidsplasser på slakteriene langs kysten. Sotra Fiskeindustri er en av bedriftene som har merket konkurransen fra den nye slaktebåten, og forteller at de har fått 7000 tonn mindre råstoff etter at «Norwegian Gannet» kom på markedet.
Daglig leder Kjell Inge Eide og styreleder Ellen Pedersen i Sotra Fiskeindustri. Foto: Silje Kathrine Robinson
I fjor falt også lønnsomheten i laksefabrikken, og omsetningen gikk fra 460 millioner kroner i 2017, til 410 millioner kroner. Dette skyldes ikke slaktebåten, som først ble tatt i bruk i starten av 2019, men høye innkjøpspriser på laks fra oppdretterne.
Mest lest denne uken:
Fortsatt synker flest skip i «Det nye Bermudatriangelet»
Shell kjøper seg inn i Corvus sin nye batterifabrikk i Bergen
Har startet opp produksjonen igjen tross millionskader
Ukens kontrakter:
Storjobb for Rosenberg: Oljeskipet kommer «hjem»
Mer Brasil-jobb til Solstad
Ny jobb til Island Innovator
Dette skipet har fått ny eier
Hold deg oppdatert på norsk næringsliv
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Kommunikasjonssjef Morten Eek i Equinor bekrefter at militærøvelsen er årsaken til at helikoptrene ikke flyr, ifølge Brønnøysunds Avis.
– De som skulle flys ut, har fått beskjed om dette. Flygingene lørdag settes i utgangspunktet opp som planlagt, men vi må forholde oss til operatøren og se om de lar seg gjennomføre, sier Eek.
Brønnøysund
Alle avganger og ankomster fra Brønnøysund Lufthavn i Nordland er innstilt fredag, ifølge heliport.no.
Avinor har sendt beskjed til helikopterselskapene om den russiske øvingsaktiviteten, opplyser pressetalsmann Lasse Vangstein.
– Den inneholdt også kontaktinformasjon til forsvaret. På grunnlag av dette har operatørene selv besluttet å innstille flygingene, det er ikke en beslutning vi har tatt, presiserer han.
Skarpe øvelser
Ifølge Aldrimer.no innebærer et slikt varsel at det innenfor disse sonene kan foregå skarpe missil- og skyteøvelser.
Oberstløytnant Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) sier at Forsvaret har fulgt med på den russiske flåteøvelsen og har så langt ikke registrert skarpskyting i disse områdene.
Russland varslet 6. august at de onsdag, torsdag og fredag denne uken vil etablere fire store øvingsområder i internasjonalt farvann utenfor kysten av Nordland og Troms. Ett av områdene befinner seg rett vest for Mo i Rana og de tre andre utenfor for Andøya.
Flere oppdrettere valgte å levere fisken sin til slaktebåten «Norwegian Gannet». Slaktebåten tar laksen direkte fra merdene og inn i EU til Hirtshals i Danmark, fremfor å frakte den til bedrifter på vestlandskysten, som på Sotra, for slakting og foredling.
– Nå er slaktebåten i drift. Det må vi bare forholde oss til, sier daglig leder Kjell Inge Eide i Sotra Fiskeindustri.
Les også: Slik fungerer den omstridte slaktebåten
Han sier bedriften har kjempet seg tilbake, og fått avtaler om levering av fisk fra andre oppdrettere.
Styreleder Ellen Pedersen og daglig leder Kjell Inge Eide ved ventemerdene utenfor slakteriet. Her leverer brønnbåter laks fra oppdrettsanlegg på Vestlandet, før fisken pumpes inn i slakteriet. Foto: Silje Katrine Robinson
Startet i kjelleren
Sotra Fiskeindustri ligger på Glesvær, som på 1700- og 1800-tallet det største og viktigste fiskeværet på Sotra utenfor Bergen. Gamle naust og bygninger er bevart og restaurert, men det er bare tyske turister å se i småbåtene som legger ut fra kaiene.
For 40 år siden startet Kjell Inge Eide med røykeri hjemme i kjelleren. Sammen med fire kamerater lykkes han for 29 år siden å kjøpe konkursboet etter Hordafisk. Nå heter bedriften Sotra Fiskeindustri, har eget havneanlegg like ved Glesvær, over 150 ansatte og driver med slakting av laks fra oppdrettsmerdene på Vestlandet.
Rundt 30 prosent av fisken bearbeides og brukes til filetering og røyking. Merkenavnet er Sotra Seafood.
Resten selges som hel og ubearbeidet fisk. Det meste sendes med vogntog til Polen og andre EU-land der den bearbeides, mens noe går til land utenfor EU.
Høye priser ga bratt fall i lønsomheten
I fjor opplevd laksefabrikken et bratt fall i lønnsomheten. Omsetningen gikk fra 460 millioner kroner i 2017, til 410 millioner i fjor. Overskuddet på 17,2 millioner i 2017, ble redusert til 3,3 millioner kroner i fjor.
– Det kan vi ikke laste «Norwegian Gannet» for, men svært høye innkjøpspriser på laks fra oppdretterne. Prisen var opp til 80 kroner kilo for fersk laks. Vi hadde budsjettert med en pris på rundt 65 kroner. Det betyr at vi tapte stort på den fisken vi selv bearbeidet – for eksempel røykelaksen, sier Eide.
– Taper 25 000 arbeidsplasser
Det er spådd at «Norwegian Gannet» kan revolusjonere oppdrettsindustrien i Norge. Men det har oppstått problemer. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) har krevd at den såkalte produksjonsfisken, fisken av dårligste kvalitet som hentes i oppdrettsmerdene, skal bli igjen i Norge. Det har «Norwegian Gannet» protestert mot.
Nå har «Norwegian Gannet» fått dispensasjon frem til 1. juli neste år for å sortere produksjonsfisk i Danmark, og sende den tilbake med danskebåten for bearbeiding i Norge. Etter det må slaktebåten selv levere produksjonsfisken i Norge.
Vanskelig å henge med i all ståheien rundt den omstridte slaktebåten? I denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av oppsummerer vi stridighetene og hva som står på spill:
Fiskeriminister Harald T. Nesvik regnet med at en del foredlingsbedrifter ville miste råstoff da «Norwegian Gannet» kom i drift. Men han tror det mulig for Sotra Fiskeindustri å tilpasse seg med ny drift og nye markeder. Foto: Silje Katrine Robinson
Fiskeriminister Nesvik besøkte denne uken Sotra Fiskeindustri, og ga et tips for hvordan produksjonen av foredlet fisk kan økes i Norge, uavhengig av «Norwegian Gannet».
En utregning viser at Norge i dag taper over 25.000 arbeidsplasser fordi det ikke er lønnsomt at norske bedrifter selv bearbeider oppdrettslaksen – fileterer den eller røyker den.
Les også: Rapport: Slik kan fiskerinæringen tjene mer og skape flere arbeidsplasser
Tollsatsene på bearbeidet laks er så høy inn til EU, at Norge i hovedsak er en råvareleverandør også på laks.
– Tollfrihet til Storbritannia
Fiskeriministeren tror det snart kan det bli slutt på den høye tollsatsen på bearbeidet fisk inn til Storbritannia, der et marked på 56 millioner mennesker venter.
– Blir det en hard Brexit 31. oktober, betyr det at Norge får samme tollregime til Storbritannia som andre EU-land. I dag selger Norge svært mye hel fisk til Polen, Danmark og Frankrike. De bearbeider den og kan siden selge den til andre EU-land uten tollsatser. Nå kan også Norge få tollfrihet inn til Storbritannia. Det er en kjempesjanse for norske foredlingsbedrifter, sier Nesvik.
I fjor betalte Sotra Fiskeindustri opp til 80 kroner kiloet for fersk laks. Foto: Silje Katrine Robinson
Sotra Fiskeindustri eksporterer også i dag røykelaks til Italia og Australia, men produserer mest for det norske markedet.
– Sotra Fiskeindustri kan doble produksjonen ganske raskt ved å endre skiftordningene. Dessuten har vi planert ut et område på 16.000 kvadratmeter som vi kan ta i bruk til nybygg. Slakterikapasitet har vi nok av, men det er mulig å bygge enda et produksjonslokale for foredling og røykeri, sier Eide.
– Vi vil overleve
For ti år siden solgte gründerne bak Sotra Fiskeindustri 23 prosent av selskapet til Coast Seafood i Måløy, som forhandler fisken til utlandet.
Styreleder i selskapet er Ellen Pedersen, tidligere seksjonsleder i Falck-Nutec, og selv bosatt på Glesvær. Hun mener laksefabrikken ute i havet vil overleve.
– Vi er en av Norges mest fremtidsrettede næringer. Historien viser at alle næringer og produksjonsmåter endrer seg. Vi vil tilpasse oss, vokse, og har plassen nok til å bli større, sier hun.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Her bearbeides laksen. Det meste av laksen som produserer i Norge eksporteres til utlandet uten at den bearbeides. Foto: Silje Katrine Robinson
