Wintershall Dea har startet boringen av de fire produksjonsbrønnene til Dvalin-feltet i Norskehavet. Det skriver selskapet i en pressemelding mandag.
Siden april har det vært høy aktivitet med installasjon av rørledninger på 400 meters havdyp på Dvalin-feltet, rundt 260 kilometer nordvest for Kristiansund.
Wintershall Dea er operatør for Dvalin som er en undervannsutbygging tilknyttet den Equinor-opererte Heidrun-plattformen 15 kilometer nordvest for feltet.
I juli ble den 3500 tonn tunge gassbehandlingsmodulen ferdigstilt på Aibels verft i Haugesund.
Forrige helg ble den løftet om bord på Heidrun-plattformen i Norskehavet, hvor den skal ta imot produksjonsstrømmen fra de fire brønnene.
Gassen fra Dvalin blir transportert til Heidrun via en 15 kilometer lang rørledning, før den blir videretransportert til Polarled og gassterminalen i Nyhamna. Herfra blir gassen sendt ut til markedene i Europa via Gasled.
De fire produksjonsbrønnene som nå er påbegynt, blir boret til reservoaret som ligger 4500 meter under havbunnen.
Produksjonsstart på feltet vil starte i 2020.
– At vi avslutter sommeren med å starte boringen av fire produksjonsbrønner på Dvalin-feltet, viser tydelig at vi har tro på norsk sokkel og at vi er villige til å investere både i kompetanse og penger for å nå målene våre, sier Hugo Djikgraaf, CTO i Wintershall Dea i en pressemelding.
Siem Offshore selger forsyningsskipet (MRSV) «Siem Marlin» til skotske Marine Platforms Ltd.
Det melder selskapet i en børsmelding mandag.
Multifunksjons og ROV-fartøyet ble bygget i 2009, og skal overleveres til ny eier denne uken.
Kjøpesummen er ikke kjent.
Det er gjennom Shell Ventures energigiganten har gått inn i den norsk-canadiske batterileverandøren Corvus Energy.
Transaksjonen fant sted i juli, forteller administrerende direktør i Corvus Energy, Geir Bjørkeli.
– Vi er stolte over at Shell kjøper seg inn. Dette er noe vi har jobbet med en stund, og det som er kjekt er at det er de som har komme til oss, sier han.
Ukjent sum
Han vil ikke ut med hvor stor andel Shell har kjøpt, eller hva de betalte for den.
– Men beløpet var relativt stort, så vi er fornøyde, sier han.
Pengene skal gå til videreutvikling av selskapet.
– Fabrikken er finansiert. Nå skal vi fortsette med produktutvikling, sier Bjørkeli.
– Større marked
I november i fjor ble det klart at Corvus etablerer seg i Vinmonpolets gamle hovedlager på Midtun i Bergen. Der skal de blant annet sette sammen batteripakkene til Havila Kystrutens nye skip, og sikter seg inn mot markedet for cruiseskip.
Midtunbygget. Foto: Bergen Næringsbygg
Bjørkeli sier at alle robotene er ankommet, og at de er i rute til åpningen femte september i år.
Shell vil få en representant i styret til selskapet.
– Det er vi fornøyde med. Vi ønsker aktive eiere, sier Bjørkeli, som ser store fordeler med å få dem på eiersiden.
– Det betyr at vi kan nå ut til et enda større marked. Vi vil fortsette hybridiseringen av offshorefartøy og samtidig ta teknologien i bruk på flere rigger og plattformer, sier han.
Vannes ut
På eiersiden i Corvus Energy fra før finner vi blant andre Equinor, Hydro og Bw.
– Det er ingen aksjonærer som går ut. De blir bare utvannet, sier Bjørkeli.
Kirk Coburn, investeringsdirektør hos Shell Ventures, skriver i en pressemelding at de anser potensialet for å få ned utslipp gjennom hybridifisering som betydelig.
– Corvus Energy har en unik kompetanse og know-how innen maritime batteriløsninger. Vi ser frem til å jobbe sammen med dem for å utvikle innovative og konkurransedyktige løsninger – også innen felt der teknologien ikke har blitt brukt før.
Olje- og gassprodusentene på norsk sokkel er tilbake i høyeste gir etter noen labre år under oljekrisen – da lavere oljepris og høye kostnader gjorde at overskuddene krympet.
Mange av dem hadde i fjor sitt beste år på lenge, og slik var det også for den franske giganten Totals norske virksomhet.
Tredje størst
Selskapet omsatte i fjor for 35,1 milliarder kroner, opp 18 prosent fra 29,7 milliarder året før. Resultatet før skatt økte med 78 prosent – fra 9,8 til 17,4 milliarder kroner.
Snittproduksjonen var i fjor 211.000 fat oljeekvivalenter daglig. Det gjør selskapet til den tredje største produsenten på norsk sokkel.
– Vi er godt fornøyd med fjoråret og de økonomiske resultatene vi oppnådde da. Det skjedde i et veldig aktivt år, der vi gjennomførte store omstruktureringer, sier finansdirektør Ulrich Bollhauer til Sysla.
ConocoPhillips økte inntektene med ti milliarder kroner på to år
Han viser til at selskapet i fjor solgte sine andeler i feltene Martin Linge og Garantiana til Equinor og at danske Maersk Oil ble kjøpt opp og fusjonert inn i Total. Alle grepene ble vedtatt allerede høsten 2017, men gjennomført i fjor.
– Fjoråret var preget av disse endringene. Det var en suksess, og vi er kommet styrket ut av grepene som ble tatt, sier Bollhauer.
Salgene av prosjektene Martin Linge og Garantiana, der Total var operatør, markerer også et skifte i selskapets portefølje, som nå først og fremst vil handle om å være partner på felt på norsk sokkel. Total har i dag store eierposter i felt som Ekofisk, Åsgard, Troll, Snøhvit og Oseberg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Total Norge
Datterselskap av fransk olje- og gassgigant
Hovedkontor i Dusavik i Stavanger
Drøyt 100 ansatte
Norges tredje største olje- og gassselskap
Eierandeler i en rekke store felt på norsk sokkel
Produserte i fjor 211.000 fat oljeekvivalenter daglig i snitt
Blir i Norge
Til tross for at Total framover først og fremst satser som partner, fortsetter selskapet å lete på norsk sokkel – selv om det ikke dreier seg om mange brønner. Dersom det skulle gjøres et stort funn, er det ikke uaktuelt å gå i gang med en feltutvikling som operatør.
– Vi er fortsatt på jakt etter prosjekter som er store nok til å forsvare en selvstendig utbygging. Vi tror fortsatt det finnes store felt på norsk sokkel, men er litt kresne på hva vi går i gang med. Det handler mer om kvalitet enn mengde for oss nå, sier Bollhauer.
Kraftig forbedring for Shell i 2018
De siste årene har det vært mye snakk om gamle kjemper som selger seg ut og ned på norsk sokkel. Mest oppmerksomhet har ExxonMobil fått, som først solgte sine egenopererte felt og nå har varslet at også resten er til salgs. Selv om Total i fjor solgte både Martin Linge og Garantiana, er planen å forbli store i Norge også framover.
Bollhauer avviser at Total har lignende planer, men er samtidig klar på at dette er beslutninger som tas ved hovedkontoret i Frankrike.
“Total fortsetter å være en betydningsfull aktør og har et langsiktig perspektiv på aktiviteten i Norge,” skriver selskapet i årsrapporten. Den norske virksomheten sto i fjor for åtte prosent av Totals samlede produksjon av olje og gass.
Venter på Sverdrup
De siste årene er imidlertid antallet ansatte kraftig redusert i Total Norge. I 2017 var det nesten 400 ansatte i selskapet. I fjor fryktet de tillitsvalgte at mange kunne bli sagt opp, men det løste seg til slutt med frivillige løsninger.
I dag er antallet like over 100. Ifølge finansdirektør Bollhauer blir det ikke flere reduksjoner nå.
– Det er ingen planer om nye nedbemanninger, sier han.
– Hvis dere skulle gjøre et stort funn – er organisasjonen stor nok til å gjennomføre en feltutvikling?
– Vi har en tilstrekkelig bemanning for å håndtere oppgavene vi har i dag, men gjennomføring av en eventuell feltutvikling krever selvfølgelig organisasjonsendringer, sier Bollhauer.
I år blir den store milepælen for Total produksjonsstart på Johan Sverdrup-feltet. Totalt sikret seg gjennom oppkjøpet av Maersk Oil en eierandel på drøyt 8 prosent i gigantfeltet.
– Vi venter spent på Johan Sverdrup-oppstarten. Feltet blir en veldig viktig del av vår portefølje i årene som kommer, sier Bollhauer.
Total Norge
Infogram
Det var ved 03-tiden natt til torsdag 6. juni i år at politiet ble varslet om kollisjonen. Motorskipet «Framfjord»hadde kjørt rett inn i Nordhordlandsbrua
Ifølge data fra Marine Traffic skal skipet ha holdt en fart på rundt ni knop da det kolliderte med flytebroen nord for Bergen.
– Skal kondemneres
BT har vært i kontakt med Fonnes Offshore, som står oppført som eier av «Framfjord».
– Båten skal kondemneres og ligger ved Hanøytangen, sier Roy Fonnes.
Det betyr at skadene på skipet har vært så store at det ikke svarer seg å reparere.
Deler av styrehuset ble knust, en mast var trykket ned og en gravemaskin på dekk var veltet og fikk hard medfart, skrev BT ulykkesdagen.
«Framfjord» i møte med Nordhordlandsbrua. Foto: Redningsskøyten Kristian Gerhard Jebsen
Fonnes vil ikke kommentere hvorfor skipet kolliderte.
– Det får politiet finne ut av.
Han vil heller ikke svare på ytterligere spørsmål fra BT.
«Framfjord» ble bygget i 1990 og er 80 meter lang og 10 meter bred. Skipet er registrert i Basseterre, hovedstaden i Saint Kitts og Nevis.
Føderasjonen er et konstitusjonelt monarki i Karibia med 55.000 innbyggere, ifølge Store norske leksikon.
Gjenvinner jern og metall
Skipets tonnasje er på 2300 dødvekttonn. Det har gått med tørrlast på norskekysten og Nordsjøen og har blant annet levert sand til stranden i Kollevågen i Askøy kommune.
Nå ligger «Framfjord» der, nærmere bestemt hos Norscrap West på Hanøytangen. På hjemmesiden opplyser selskapet at de hugger skip og fartøy i en moderne slipp.
«Etter fullført miljøsanering hugges fartøyet for gjenvinning av jern og metaller», står det på hjemmesiden.
– Ingen fare
Det var ikke bare skipet som ble påført skader i sammenstøtet. Også Nordhordlandsbrua fikk en trøkk. Det blir etter alt å dømme kostbart å utbedre skadene på broen, skrev BT tidligere i sommer.
Onsdag opplyste Jan Ove Nygård, brobyggeleder for brovedlikehold i Statens vegvesen, at de har oversikt over skader, men ikke kostnader ved utbedring.
– På kort sikt er det ingen fare, men broen må utbedres, sa han.
Nordhordlandsbrua består av en 1246 meter lang flytebro i stål og en 346 meter lang bro med hovedspenn på 172 meter. Total lengde på broanlegget er 1610 meter.
Politiadvokat Trygve Ritland sa tidligere i sommer at de vet hva som skjedde før kollisjonen. Det har ikke lyktes BT å få kommentar fra Ritland nå.
«Framfjord» ved Hanøytangen for opphugging. Foto: Silje Kathrine Robinson
– Akkurat nå jobber vi med å kartlegge tilstanden til menneskene. De som trenger det, vil få medisinsk hjelp om bord. Deretter handler det om å få disse sårbare menneskene til en trygg havn, sier Karine Nordstrand, president i Leger Uten Grenser i Norge.
Ifølge nyhetsbyrået AP dreier det seg om 80 personer som er hentet opp fra en stor gummibåt. Blant disse er det fem kvinner og fire barn, skriver byrået, som viser til opplysninger fra et nettverk drevet av aktivister.
Aksjonen skjedde fredag formiddag i internasjonalt farvann utenfor kysten av Libya.
Ombygd offshore-skip
Leger Uten Grenser bruker det ombygde offshore.skipet «Ocean Viking» i Middelhavet i samarbeid med organisasjonen SOS Mediterranee. Et stort antall migranter og flyktninger forsøker hvert år å komme seg fra kysten av Nord-Afrika til Europa.
Italias innenriksminister Matteo Salvini har flere ganger nektet skip med migranter å legge til havn i Italia. Leger Uten Grenser oppfordrer europeiske myndigheter og Norge til å bidra til at personene som nå er tatt om bord i det norske skipet, blir satt i land i nærmeste trygge havn.
Beredskapsfartøyet «Ocean Viking» er eid av Sotra-rederiet Høyland Offshore, og har tidligere gått på oppdrag for Equinor i Nordsjøen.
Fartøyet, som skal bygges ved Tersan Shipyard i Tyrkia, vil ha en lengde på 67 meter og en bredde på 14 meter. Det gjør det til verdens største i sitt slag, melder skipsdesign-selskapet Marin Teknikk i en pressemelding. Fartøyet skal primært fiske etter hvitfisk i nordiske farvann.
– Vi får nyebåten overlevert i juni 2021. Inntil da skal vi fortsatt bruke gamlebåten, forteller Olav Østervold til Skipsrevyen. Prisen vil han ikke si noe om.
Les også: – Tredje generasjon er den som river ned. Det må vi unngå.
Batteripakke
Fartøyet bygges med det som oppgis å være et nyskapende energisparende hybrid fremdriftssystem. Fiskefartøyet har forskjellige driftsprofiler, og det er da viktig å «tune» inn motorer, propeller og thrustere riktig for å oppnå redusert brennoljeforbruk og utslipp av miljøskadelige gasser, heter det i meldingen.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten:
Fartøyet innredes for 23 personer. Fabrikken er rigget for å få best mulig kvalitet på fiskeproduktene, og for å ta vare på restråstoffet.
Logistikken fra fangsten kommer ombord til den blir ferdig levert på paller ved kai er nøye planlagt for å bevare kvalitet og redusere lossetid i havn.
Norske leverandører
Selv om den nye fiskebåten både skal bygges og utrustes i Tyrkia, vil flere norske selskap levere utstyr til det avanserte fartøyet, ifølge Marin Teknikk, De skryter av samarbeidet med Austevoll-rederiet, og omtaler kontrakten som svært gledelig i et krevende marked.
Les også: Pengetrålerne fra Austevoll
Wärtsilä på Stord har sikra seg nok ein kontrakt innan grøn skipsteknologi.
Selskapet har teikna kontrakt med det nederlandske reiarlaget Acta Marine for å utruste fartøyet «Acta Centaurus» med det siste innan hybridløysingar.
Det nye støttefartøyet for havvind vil få miljøfordeler som redusert forbruk av drivstoff og ei meir optimal drift av eksisterande motorar som følgje av jobben som skal gjerast på Stord.
Løysinga som Wärtsilä tilbyr omfattar hybrid, batteri og energisystem. Wärtsilä står for installasjon, testing og igangkøyring av hybridsystemet, samt oppgradering av øvrige system om bord på Acta Centaurus slik at dei blir gjort klare til hybrid-drift, opplyser Wärtsilä i ei melding.
– Det er ein aukande trend at hybrid framdrift er løysinga når den maritime næringa skal møta morgondagen sine utfordringar. Me har vore tidleg ute med i å utvikla teknologi som gjer dette mogleg og gjennomførbart, og har allereie fått monaleg erfaring i feltet, seier Joel Knif, dagleg leiar for Marine Project Sales i Wärtsilä Marine.
Monteringa av utstyret som skal nyttas for å kunne nytta hybrid drift, blir installert i løpet av fjerde kvartal i år.
Reiarlaget Acta Marine bistår kunder over heile verda med tenester innan mudring, bygging av konstruksjonar, offshore olje- og gass samt offshore fornybar energi. Selskapet er familieeigd, og eig og driv ein flåte på kring 450 støttefartøy.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten:
Omstridte seilaser
Nok en gang har Hurtigruten vært i hardt vær for å planlegge seilaser langs norskekysten med NIS-registrerte skip, uten å gå innom flere utenlandske havner. Etter flere reaksjoner på planlagte seilaser med det nye hurtigruteskipet MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen» kom Hurtigruten til et kompromiss med nærings- og fiskeridepartementet om at mannskapene om bord skulle lønnes med norsk tariff så lange skipene seiler langs den norske fastlandskysten.
Norsk skip fant fransk ubåt etter 50 år
Mye oppmerksomhet har også nyheten om at det norske offshoreskipet «Seabed Constructor» fant den franske ubåten «La Minerve», som har vært savnet siden 1968 fått.
De siste årene har bergensselskapet Swire Seabed, som eier skipet, saumfart verdenshavene etter forsvunne passasjerfly, skatter fra gamle skipsvrak og verdifulle mineraler i Norskehavet.
«Seabed Constructor» har fått mye oppmerksomhet internasjonalt etter at det har bidratt til å finne den argentinske ubåten ARA «San Juan» på 900 meters dyp i november i fjor, og tankskipet «Stellar Daisy» på 3461 meters dyp i den sørlige delen av Atlanterhavet, om lag 1800 nautiske mil fra Cape Town i Sør-Afrika.
Stanset av is
I sommer forsøkte også prestisjeskipet «Kronprins Haakon» å nå lenger nord enn det Fridtjof Nansen gjorde i 1895, men måtte snu på grunn av isforholdene 85 grader nord. Under isbryting oppsto det en lekkasje i en pakning i babord propellhus. Skipet avsluttet derfor toktet og ble lagt i tørrdokk i Harstad. Etter reparasjoner i Harstad kunne skipet gjenoppta planlagt toktvirksomhet i begynnelsen av august.
Forskningssskipet FF “Kronprins Haakon”. Babord side. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt
Heves etter åtte måneder
Et annet skip som har ligget lenge i isen er Austevoll-tråleren «Northguider», som forliste i Hinlopenstredet ved Svalbard 28. desember i fjor. Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv». Siden havariet har tråleren ligget i isødet med slagside, og ventet på at hekkesesongen i det sårbare naturreservatet skulle være over, før bergingen kunne starte. Denne kunne arbeidet med å heve det skipet endelig starte, og det er ventet at den omfattende bergingsaksjonen vil ta fire til fem uker, før båten skal slepes til Bergen og hugges.
Avslører den første nybyggskontrakten
Det er mange år siden siste det ble bygget et nytt skip på Equinor-kontrakt. Men nå kan rederne begynne å gjøre seg klar.
Hør vår podkast for å få vite mer:
Norsk oljecomeback
Når Johan Sverdrup-feltet startet oljeproduksjon i høst, vil feltet nesten alene sørge for at Norge er landet utenom USA og Opec med størst produksjonsvekst for olje i verden de neste to årene.
I tillegg til Johan Sverdrup er det også forventet vekst fra modne felt som Snorre, Valhall og Ekofisk, samt tidligere problemprosjekter som Yme og Martin Linde. Til sammen gjør dette at Norge øker produksjonen med 600.000 fat olje de neste par årene, til en totalproduksjon på rundt 2 millioner fat per dag.
Flere tror også at 2019 blir året da riggbransjen gjør comeback, og et selskap som allerede har merket at aktiviteten har tatt seg opp igjen er Seadrill. Under oljekrisen kuttet riggselskapet 1000 jobber i Norge og sto i fare for å gå konkurs. Nå har selskapet flyttet hjem til Stavanger, og skal ansette over 400 på halvannet år.
Oljeselskapet Lundin melder også om høy aktivitet, og omtaler første halvår i 2019 som et av de travleste halvårene noensinne. I andre kvartal leverte selskapet bedre resultater enn ventet, takket være god produksjon fra Edvard Grieg og Alvheim. I juli også Sysla melde at Lundin fikk grønt lys til å produsere olje på en helt ny måte ved Rolvsnes-funnet i Nordsjøen.
Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Foto: Equinor
Striden om Lofoten fortsetter
De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja preget norsk oljedebatt. Mange trodde døren var lukket for godt når Arbeiderpartiet sa nei til konsekvensutredning av området på sitt landsmøte i april. Men i sommer har debatten rast nok en gang etter at Miljødirektoratet ga oljeselskapet Wintershall DEA klarsignal til å drive prøveboring ved Trænarevet sør for Lofoten. Bellona har varslet full mobilisering av miljøbevegelsen i saken, og vil klage på tillatelsen. Boreperioden på feltet er planlagt i oktober og vil ta om lag 30 dager.
I et intervju sier for øvrig Wintershall Dea-sjef Maria Moræus Hanssen at hun tror bransjen vil tape på å trumfe gjennom oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Ja, skal vi virkelig gjøre alt? Jeg er søren ikke sikker når det gjelder de områdene. Vi må ikke bygge ut alt. Ikke fordi vi ikke ville kunne klare å gjøre det på en trygg måte, men fordi vi som bransje alltid må operere med en aksept i samfunnet. Det syns jeg ikke vi klarer nå, sier Moræus i intervjuet med Aftenpostens A-magasin.
Lovund og Træna sett fra Hestmona i Lurøy på Helgelandskysten. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Fikk ikke jobbe på grunn av skjegg og sommerferie
I sommer har vi også hatt flere saker om pågående rettssaker om oppsigelser i Saipem Drilling Norway. I over tre år har boresjefen i selskapet kjempet for å få tilbake jobben sin etter en motorsykkelulykke der han mistet beinet i 2014. I sommer kunne han endelig juble for en foreløpig seier i Stavanger Tingrett over arbeidsgiver, men da boresjefen kom på jobb etter sommerferien, ble han møtt med trussel om oppsigelse fordi han ifølge arbeidsgiver ikke hadde gitt beskjed om at han skulle ta ferie. Mannen vant over sin arbeidsgiver i Stavanger tingrett i juli i år, og Saipem må betale alle saksomkostninger.
I september skal også en annen oppsigelsessak opp i retten mellom Industri Energi og Saipem. En hydraulikkingeniør gjennom 30 år er oppsagt fordi han ikke vil barbere seg og ikke følger opp den såkalte «clean shave policy». Industri Energi har foreløpig vunnet fram i kravet om at også denne mannen får stå i jobben til arbeidsrettsaken er avgjort.
Vil ikke lete etter gass
Oljebransjen trekker stadig fram gass som svært viktig for framtiden.Det blir sagt at gass kan være en bro til fornybarsamfunnet fordi den presser ut mer forurensende kull. Likevel er mange oljeselskaper ikke spesielt interessert i å lete etter gass på norsk sokkel. Oljedirektoratet er bekymret fordi det letes for lite etter gass.
Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Hvorfor vil ikke oljeselskapene lete etter gass? Svaret får du i denne episoden av Det vi lever av:
Hold deg oppdatert på norsk næringsliv
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
DOF Subsea har sikret kontrakt med en stor operatør på britisk sokkel for å fjerne subseainfrastruktur i tredje kvartal.
Det skriver selskapet i en børsmelding torsdag.
Arbeidet vil bli utført av konstruksjonsskipet (CSV) «Skandi Skansen» og DOF-eide ankerhåndteringsfartøy.
Dette er den andre kontrakten selskapet sikrer med operatøren på to måneder for å fjerne installasjoner, melder DOF.
Snart må vi for alvor starte den store ryddejobben etter oljefesten vi har hatt. Plattformer må fjernes, demonteres og gjenvinnes – og brønner må tettes igjen. Hør mer om ryddejobben og muligheten som ligger der i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
