Mandag kveld sendte riggselskapet Dolphin Drilling ASA, tidligere Fred. Olsen Energy, ut en børsmelding der det begjærte seg konkurs.
– Som vi gjentatte ganger har kommunisert til markedet, er selskapet insolvent og går med tap, skrev Dolphin Drilling i meldingen.
– Derfor har selskapet begjært seg selv konkurs, med mindre kreditorene går med på en restrukturering innen klokken 14 tirsdag 25. juni.
Lever videre
Kreditorene ble imidlertid ikke enige, og dermed er konkursen et faktum.
– Dessverre har ikke kreditorene blitt enige om en restrukturering, skriver selskapet i en børsmelding onsdag morgen.
Aktiviteten i deler av virksomheten, først og fremst tre borerigger på norsk sokkel, blir imidlertid overført til et nytt selskap, Dolphin Drilling Ltd.
– Dolphin Drilling står nå godt rustet for framtiden. Balansen er styrket, vi har en flåte av rigger godt egnet for markedet på norsk sokkel. Vi har et sterkt team av flinke folk med oss, og vi har en finansiell styrke som gjør det mulig for oss å gå ut i markedet og vinne kontrakter, uttaler Bjørnar Iversen, ny konsernsjef i selskapet, i en melding.
Riggselskapet Dolphin Drilling, som inntil slutten av desember het Fred. Olsen Energy, har vært i alvorlig krise i flere år. På grunn av skyhøy gjeld og rigger uten oppdrag har selskapet stått i overhengende fare for å gå konkurs.
Bjørnar Iversen. Foto: Jon Ingemundsen
Kutter gjelden
I 14 måneder er det jobbet for å finne en utgang på krisen, og nå er løsningen på bordet. Allerede i april ble løsningen som nå ligger på bordet, kjent.
Den går i korte trekk ut på at de sikrede kreditorene omgjør sin gjeld til aksjer i selskapet. Det betyr i praksis at storbanker som DNB, SEB, Danske Bank og Swedbank, samt ulike fond, blir selskapets nye hovedeiere. Eierne går samtidig inn med frisk kapital. Planen er å ta det nye selskapet av børs.
Tror 2019 blir året da riggbransjen gjør comeback
Samtidig skilles boreskipet Bolette Dolphin ut i et eget selskap med mål om å finne en kjøper som kan ta over. Skipet ble bygget i 2013, men har ligget ubrukt og nedsyltet i gjeld. Det er også tidligere gjort forsøk på å selge skipet uten hell.
Før restruktureringen har selskapet om lag 6,5 milliarder kroner, i samlet gjeld. Med løsningen som nå er funnet, barberes den til om lag 250 millioner kroner.
– Den finansielle restruktureringen er helt grunnleggende for at Dolphin Drilling skal ha en framtid. Med en solid økonomisk plattform og støtte fra nye eiere kan den nye ledelsen i Dolphin og selskapets ansatte nå arbeide for fullt med å styrke og utvikle selskapet, sier påtroppende styrleder Jørgen Peter Rasmussen, som tidligere har vært toppleder i Archer og Schlumberger.
Gamle rigger
– Selskapet har ligget helt nede uten oppgaver og med enorm gjeld. Det har også gjort noe med kundene, som vegrer seg fra å gjøre forretninger. Nå blir selskapet i praksis gjeldfritt med god likviditet. Dermed rydder vi bordet og er åpne for butikk, sa Iversen til Sysla i april.
Dolphin Drilling skal også flytte sitt hovedkvarter fra Oslo til Stavanger.
Alle det nye selskapets tre rigger er bygget på 1970-tallet. Dermed er de blant de eldste på norsk sokkel. Iversen har imidlertid avvist at det er en hemsko for selskapet.
– Riggene er kraftig oppgradert. Vi skulle selvsagt gjerne hatt nybygg, men jeg tror disse riggene vil være attraktive i markedet. Hvis jeg ikke hadde det, ville jeg ikke tatt denne jobben, sa Iversen i april.
Det norske energiselskapet hadde lagt inn anbud om å bygge ut en vindpark med en kapasitet på 1.100 megawatt (MW) i et havområde selskapet leaser utenfor delstaten New Jersey, skriver Teknisk Ukeblad.
I stedet ble det besluttet fredag at danskene får lisensen, som er den desidert største i USA så langt. Ørsted, som er verdensledende på havvind, kjøpte i fjor amerikanske Deepwater Wind, som har vunnet flere anbud i USA. Deepwater har blant annet bygget landets første havvindpark, Block Island.
Equinor har to lisenser for utbygging av havvind i USA, og er med i konkurransen om å bygge ut en park på 800 MW utenfor New York.
Energidepartementet i USA mener det kan bli bygget ut 22 gigawatt (22.000 MW) med havvind innen 2030. Bare i delstaten Massachusetts er det planer om utbygging av 9 gigawatt.
Til sammenligning er Norges største vindkraftanlegg, Roan vindpark i Trøndelag, på 256 megawatt.
Forrige uke etterlyste byrådsleder i Bergen, Roger Valhammer (Ap), et statlig selskap for havvindsatsing. Statsminister Erna Solberg mener derimot ikke dette vil være nødvendig, og at det bør være opp til private aktører å utvikle teknologien videre for å få ned kostnadene.
– Jeg mener ikke vi trenger et eget statlig selskap for dette. Vi må sørge for at det blir tilrettelagt for områder hvor det kan utvikles havvind, slik vi nå gjør når vi utlyser områder. Samtidig må det være privat kapital som er med på å ta risikoen for at det blir utviklet gode løsninger. Det må være flere som tror på det enn bare staten.
– Ikke lønnsomt i dag
Solberg understreker at det per dags dato ikke er lønnsomt med havvind i Norge, men at staten må sørge for gode rammebetingelser.
– Det er private aktører som må ta valgene om de vil satse, sier Solberg til Sysla.
– Hvem ser du for deg vil være interessert i å ta denne risikoen når teknologien fremdeles er såpass kostnadskrevende?
– Det gjelder blant annet olje- og gasselskaper som ønsker flere ben å stå på i den fornybare energien. De har også en egeninteresse av å bygge ut denne teknologien, mener Solberg.
Mest lønnsomt for oljesektoren
Hun påpeker at det noen steder først og fremst vil være naturlig å knytte havvind opp mot eksisterende oljeaktivitet.
– Det er et insentiv i olje- og gassbransjen for å få ned egne CO?-utslipp når prisene på kvotene går opp. Vi har sagt at CO?-avgiften kommer til å øke fra regjeringen sin side, det betyr at de må regne med et høyere prisbilde på sine CO?-utslipp. Å sørge for at olje- og gasselskapene går inn i disse prosjektene, er kanskje det viktigste vi gjør, sier Solberg.
Norges største energiselskap, Equinor, er allerede i gang med å utvikle havvind for å elektrifisere sine egne felt. Hywind Tampen er Equinors første havvindprosjekt som skal sørge for fornybar energi i oljeproduksjonen.
Prosjektet har en foreløpig investering- og utviklingskostnad i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner. Equinor har søkt om hele 2,5 milliarder kroner i støtte fra Enova.
Tegning av hvordan Equinor ser for seg sin flytende havvindpark Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor
For dyrt å levere til land
Solberg understreker viktigheten av at olje- og energiselskaper som Equinor utvikler egne havvindprosjekter, og at det er slike prosjekter som kan bli lønnsomme i første omgang.
– Det er viktig at oljesektoren ser på det, slik Equinor nå gjør. Da har utviklingen kapital i ryggen, samtidig som det også finnes en sluttbruker som gjør det fornuftig å sette i gang.
Les også: Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland
Hun mener det i dag vil være for dyrt å levere flytende havvind inn til land ettersom avstandene vil være for store.
– Prisbildet og kostnadene med utbygging og selve strømoverføringen kan føre til at strømmen kan bli dyrere hvis den fraktes til land. Prisbildet, slik det er på kort sikt, tyder derfor på at store punktutslipp på norsk sokkel vil være det som først kan skape lønnsomhet, sier hun.
Solberg tror teknologien som utvikles i Norge derimot kan benyttes andre steder hvor det vil være enklere å levere kraft til strømnettet eller til større industriområder.
Ikke redd Norge havner bakpå
Valhammer uttalte i forrige uke til Sysla at han frykter at andre land komme Norge i forkjøpet, dersom det ikke satses mer fra høyeste hold. Han mener satsingen ellers er dømt til å mislykkes. Han får langt på vei støtte fra havvind-forsker Finn Gunnar Nielsen.
Statsministeren deler ikke Valhammers bekymring.
– Nei, jeg er ikke redd for at vi havner bakpå. Dette er ikke er et løp som bare Norge kan gjøre alene. Satsing på havvind må gjøres i flere land samtidig hvis det skal bli en del av løsningen på hvordan vi skal skaffe nok energi til verden. Norge har masse teknologi og kunnskap tilknyttet dette, men vi må passe på at det også er kommersiell interesse som også ser mulighetene og vurderer dette.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
– Ingen storeksportør
Solberg mener imidlertid ikke havvind kan antas å ha samme profitt som olje- og gassbransjen, og understreker at Norge først og fremst har teknologiske fortrinn som kan bli lønnsomme.
– Da oljeproduksjonen startet skulle vi organisere noe vi allerede visste det var et økonomisk marked for og forhindre at superprofitten skulle gå ut av landet. Vi kan ikke regne med at havvind vil gi samme superprofitt som olje og gass. Jeg ser ikke for meg at Norge kommer til å bli en storeksportør av havvind, sier Solberg.
Erna Solberg tror havvindutbygging kan gi mye arbeid til industrileverandører på Vestlandet. Foto: Alice Bratshaug
Positivt for norsk leverandørindustri
Hun understreker at havvindutviklingen fremdeles befinner seg på nyteknologisk grunn, men at norsk leverandørindustri er verdensledende når det gjelder utvikling av ny subsea-teknologi.
– Norge er verdensledende på subsea og denne type aktiviteter ute på store havdyp, og det gjør at vi har en industri som kan levere til dette.
Statsministeren mener havvind først og fremst kan gi mye arbeid for norske leverandører og skape ny teknologi som kan brukes i resten av verden.
– Markedsavsetningen er imidlertid annerledes for vindkraften som produseres her, sier hun.
Teknologiutvikling avgjørende
– Hvordan ser du for deg at havvind skal bli mer lønnsomt dersom ikke staten har en sterkere rolle i den videre havvindsatsingen?
– Jeg mener vi går aktivt inn når vi tilrettelegger for områder. Det er en kombinasjon mellom prisen på CO?-utslipp og teknologiutvikling som må til for å få ned kostnadene.
Solberg påpeker at optimale plasseringer her blir viktig, for at strømmen som produseres raskt kan leveres til mottaksstedet.
– Nå legger vi rammebetingelsene, men det er ikke sånn at vi skal kaste penger ut av vinduet. Hvis ikke dette blir lønnsomt, så blir det ikke lønnsomt. Først og fremst må vi utvikle teknologi som fungerer godt til havs slik at prisbildet går nedover.
Equinor vil bygge elleve vindmøller som skal forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med strøm. Illustrasjon: Equinor
Konfliktfylt også til havs
Solberg tror ikke utbygging av havvindområder nødvendigvis vil bli mindre konfliktfylt enn landbasert vindkraftutbygging. Hun mener man vil stå ovenfor de samme arealkonfliktene, både med tanke på fiskeindustri, shipping og olje- og gassutvinning.
– Alle de som nå sier at havvind er mindre konfliktfylt enn landbasert vindkraft kommer nok til å oppleve at de samme konfliktene også er til stede til havs. Vi har mye havrom, men det er kryssende interesser. Dette var konflikter vi for eksempel måtte diskutere i områdene som nå utlyses, sier Solberg.
Les også: Vil bygge vindturbiner midt i fiskefelt
Viktig for industriutviklingen
Statsministeren ser ikke bort fra at havvind kan bli en av flere næringer som kan bli viktig for industriutviklingen på Vestlandet når oljen en gang tar slutt, men tror ikke det er noe som kan erstatte oljeindustrien alene.
– Havvind er en av flere ting som kan bli viktig, men den teknologien som vi har utviklet tilknyttet olje- og gassleverandører er teknologi som kommer til å være viktig for alt som skal skje på havet. Vi vet også at mineralutvinning kan bli aktuelt i fremtiden, sier Solberg.
Denne veka kom tyskarane tilbake til Rjukan. Som vener. Volkswagen (VW) legg eit stort datasenter til bygda, som er mest kjent for tungtvassaksjonen under 2. verdskrig.
Kontrakten det norske selskapet Green Mountains har fått med VW er eit gjennombrot for norske datasenter. Til no har våre naboland, og ikkje minst Danmark, vunne konkurransen om dei globale gigantanes milliardinvesteringar. Rjukan vann på ein kombinasjon av økonomi (les: billig straum og kjøling) og klimavenleg energi (les: vasskraft).
Slike datasenter sluker enorme mengder straum, og er vår tids nye kraftkrevjande industri. Ein ny type industri som kan gje arbeidsplassar og store inntekter til landet og straumrike lokalsamfunn som Rjukan.
Akkurat som den gamle kraftkrevjande tungindustrien gjorde det etter krigen, då Arbeidarpartiet bygde «framtidens Norge». For vasskraft er arvesølvet i norsk mytologi. Ei utømmeleg naturkjelde til rikdom og vekst, så viktig at det borgarlege partiet Venstre allereie i 1909 fekk gjennom at krafta skulle tilhøyre folket («heimfallsretten»).
I Rjukan kjøper Green Mountain krafta lokalt, frå Tinn Energi. Men det er ikkje nok at elektrona kjem frå rein norsk vasskraft. Selskapet har òg kjøpt eit verdipapir i tillegg frå kraftverket, ein opprinnelsesgaranti (sjå faktaboks).
Fakta
Forlenge
Lukke
Opprinnelsesgarantiar
Ei frivillig merkeordning som er nedfelt i EUs fornybardirektiv. Den går ut på at kraftforbrukarar kan kjøpe eit bevis på at ei viss mengde elektrisk kraft er produsert frå ei spesifisert energikjelde.
Alle produsentar av fornybar kraft får opprinnelsesgarantiar som svarar til deira kraftproduksjon.
Garantiane kan seljast for seg sjølv, utan at kunden kjøper straum. Enkelte straumprodusentar sel likevel krafta og garantiar i ein pakke.
Produsentar av fornybar kraft får ei ekstra inntekt frå salet av garantiane, og målet med ordninga er å stimulere til produksjon av fornybar kraft.
Prisen på opprinnelsesgarantiane blir sett i marknaden, og varierer med tilbod og etterspurnad. Ifølgje Norsk Energi har prisane dei siste åra variert frå 0,2 til tre øre pr. kilowatt-time.
Regjeringa har vurdert ordninga sidan 2017. I fjor haust sende dei ein rapport frå Oslo Economics med fleire forslag på høyring. Saka er no til utgreiing i NVE. Konklusjonen derfrå er venta til hausten. Då kjem truleg òg Arbeidarpartiets dokument 8-forslag opp i Stortinget.
Kjelde: NVE, Norsk Energi, regjeringen.no
For stadig oftare blir ikkje krafta godkjent som fornybar før du har dette beviset. Årsaka er eit EU-system som er i ferd med å bli ein europeisk gullstandard.
Opprinnelsesgarantiane er ein del av EUs klimapolitikk, som Noreg har slutta seg til gjennom EUs fornybardirektiv. Produsentar av fornybar kraft får ei ekstrainntekt (for tida rundt 1–2 øre pr. kilowattime), som dermed gjer slik kraft meir lønsam.
Problemet for Green Mountain, Norsk Hydro, Boliden, Elkem og heile den norske kraftkrevjande industrien er at deira europeiske konkurrentar òg kan kjøpe desse garantiane.
Til dømes i Danmark, der berre 35 prosent av straumen er fornybar, alle vindmøllene til trass. Eit datasenter i Danmark blir dermed like grønt i VW sine bøker som senteret på Rjukan. Sjølv om danskane skulle kjøpe all krafta frå eit kolkraftverk.
Og det er akkurat det mange europeiske selskap gjer: Kjøper opprinnelsesgarantiar frå norske kraftselskap. I fjor tente norske kraftverk to milliardar kroner på denne handelen.
Systemet får eit noko absurd utslag i den offisielle statistikken om norsk straumforbruk frå Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE): Kolkraft er ifølgje denne statistikken den viktigaste straumkjelda i Noreg. Fornybar utgjer berre ein tredel.
Ved sidan av har NVE eit kakediagram over sjølve kraftproduksjonen. Den viser at 98 prosent er fornybar.
Når mange seier at Noreg eksporterer vasskraft og importerer kolkraft, stemmer altså ikkje det heilt. «Det grøne» i den norske krafta følgjer ikkje sjølve straumsalet, men salet av opprinnelsesgarantiar.
Til no har ikkje industrien brydd seg med å kjøpe garantiane. Dei har vist kundane sine til kakediagrammet for kraftproduksjonen og kvar dei kjøper straumen frå. Og den er jo fornybar, anten det er vasskraft eller vindkraft.
Til no har det stort sett gått greitt, men dømet frå Rjukan viser at denne tida er på hell. Kundane vil truleg i stadig større grad krevje slike garantiar.
Både bransjeorganisasjonen Norsk Industri og LO kjempar mot garantiordninga. Det same gjer no Arbeidarpartiet, som i byrjinga av juni leverte då inn eit såkalla dokument 8-forslag i Stortinget.
Der går dei mellom anna inn for endre kakediagramma på NVE sine nettsider, slik at dei viser det fysiske kraftforbruket i Noreg og ikkje forbruket i samsvar med opprinnelsesgaranti-ordninga.
Viktigare er likevel forslaget om å melde Statnett, og dermed Noreg, ut av den internasjonale organisasjonen Assosiation of Issuing Bodies (AIB).
Dette er organisasjonen som kontrollerer og godkjenner alle opprinnelsesgarantiane. Ifølgje bransjeorganisasjonen Energi Norge, som representerer kraftselskapa, vil ei utmelding gjere dei norske garantiane verdilause. Oslo Economics, som i fjor greidde ut saka for regjeringa, skriv at bevisa vil bli langt mindre verdt, og kanskje verdilause.
EØS-avtalen gjer at Noreg ikkje kan gå ut av ordninga med opprinnelsesgarantiar, men ordninga gjev nasjonane eit stort handlingsrom. Arbeidarpartiets forslag om utmelding av AIB er difor eit godt alternativ.
Heilt risikofritt er det likevel ikkje om Noreg på denne måten går bort frå ein internasjonal standard. Norsk industri kan risikere at kundane likevel vil krevje opprinnelsesgarantiar, som industrien i så fall må kjøpe frå utlandet.
Men med nær 100 prosent fornybar kraftproduksjon bør det gå an å kome rundt ei slik hindring.
I striden om opprinnelsesgarantiane står tre omsyn mot kvarandre:
Lettente pengar til norske kraftverk, som i hovudsak er eigd av kommunar og stat og som difor sikrar pengar til skular, eldreomsorg osv.
Ei ekstra utgift og tap av ein konkurransefordel (grøn kraft) for norsk industri.
Trongen om å stimulere til utbygging av fornybar energi.
Til det siste: Ja, det er absolutt eit bidrag. Men inntekta frå opprinnelsesgarantiane er liten i høve til andre ordningar som stimulerer til utbygging av fornybar energi, som EUs kvotesystem og Grøne Sertifikat-ordninga.
Når det gjeld inntektene til kraftverka: 2018 var eit toppår for prisen på opprinnelsesgarantiar. Det er høgst usikkert om norske kraftverk vil tene så mykje som to milliardar i året framover.
Uansett er det svært tvilsamt om desse inntektene kan vege opp for konkurransefordelen Noreg gjev bort for norsk industri. Noreg har eit stort potensial for ny kraftkrevjande industri, både fordi vi har mykje energi og fordi han er fornybar.
Norsk industri kan sjølvsagt gjere som Green Mountain i Rjukan, og kjøpe opprinnelsesgarantiar. Utgifta i seg sjølv vil gjere dei mindre konkurransedyktige. Men det største tapet vil vere at dei mister fordelen som ligg i at straumen er fornybar, når norske kraftverk sel «grønskjeret» til utlandet. Den fordelen vil venteleg bli stadig viktigare i åra framover.
Det skal ikkje store investeringane til før industribygging vil gje langt større inntekter og fleire arbeidsplassar enn det garantiane gjev av inntekter til kraftverka.
Norsk kraft utgjer rundt ti prosent av all fornybar kraft i Europa. Viss norske kraftverk sluttar å selje garantiar til utlandet vil difor prisane på resten av garantiane venteleg gå litt opp, noko som vil gjere det dyrare for norsk industris konkurrentar og samstundes stimulere til meir utbygging av fornybar energi i EU.
Ei knallbra løysing, med andre ord.
– Som vi gjentatte ganger har kommunisert til markedet, er selskapet insolvent og går med tap, skriver Dolphin Drilling i meldingen.
Selskapet opplyser at de har forsøkt å få i stand en avtale med kreditorene, men dette har ikke lyktes.
– Derfor har selskapet begjært seg selv konkurs, med mindre kreditorene går med på en restrukturering innen klokken 14 torsdag 25. juni.
Selskapet har hatt problemer lenge og før påske ble de reddet fra konkurs ved at kreditorene omgjorde sin gjeld til aksjer i selskapet. Riggselskapet het inntil slutten av desember Fred. Olsen Energy.
– Ting er snudd litt på hodet, sier Svein Torgersen, gründer og konsernsjef i Cegal.
IT-selskapet, som har spesialisert seg på kunder i oljebransjen, var ikke blant bedriftene som ble hardest rammet av oljekrisen for noen år siden, men inntektene falt og medarbeidere måtte gå. I 2015 og 2016 ble det røde tall i regnskapet.
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Nå er imidlertid nedturen over for de fleste, og mange selskaper i bransjen investerer betydelig i digitalisering og effektivisering. Det nyter Cegal godt av.
– Det er stor etterspørsel etter våre produkter og tjenester, sier Torgersen, som selv var én av fire gründere da bedriften ble etablert i 2000.
– Nå er det veldig stor oppmerksomhet rundt teknologi, miljø, effektivisering og besparelser. Jeg tror vi kan være en del av løsningen der, legger han til.
Fakta
Forlenge
Lukke
Cegal
Etablert i 2000
Leverer datatjenester til olje- og energibransjen
Hovedkontor på Forus
Om lag 400 ansatte
Rekordår
I fjor endte inntektene på 641 millioner kroner, opp drøyt 20 prosent fra 530 millioner i 2017. Aldri tidligere har konsernet omsatt for mer. I 2011, året da selskapet bestemte seg for å satse alt på oljeindustrien, var omsetningen så vidt over 100 millioner.
Resultatet før skatt ble i fjor 7,9 millioner kroner. Det er ikke spesielt høyt, omsetningen tatt i betraktning, men ifølge Torgersen er det en bevisst strategi.
– Vi og våre eiere har ikke et mål om mest mulig penger på bok. vi ønsker heller å investere i videre vekst, sier han.
Cegals største eier er fondet Norvestor, med 52 prosent av aksjene. Resten fordeler seg mellom en rekke mindre eiere, blant annet flere ansatte.
Hør podkast om digitalisering av oljebransjen:
Milliardmål
Framover skal oppturen fortsette. Det er budsjettert med 20 prosents vekst i år, men så langt ser det ut for at det kommer til å bli enda bedre. Og neste år er prognosene like gode. Dermed er milepælen én milliard i omsetning innen rekkevidde.
– Vi har mål om å nå milliarden så fort som mulig. Det bør kunne skje allerede i 2020, sier Torgersen.
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Mye av veksten skjer i utlandet, spesielt i Storbritannia og andre land i Europa. Men nylig åpnet selskapet kontor i Kuala Lumpur, hovedstaden i Malaysia. Framover skal det satses mer i Asia og Australia.
– Det er spennende. Markedet i utlandet er enormt, og potensialet for vår virksomhet der er veldig stort, sier Torgersen.
Kamp om arbeidskraften
Også antallet ansatte har vokst betydelig. Etter nedbemanningen i 2016 var antallet drøyt 280, men i dag har selskapet om lag 400 medarbeidere inkludert innleide medarbeidere. Framover skal flere inn. For øyeblikket er 20 stillinger utlyst.
De fleste IT-studenter får jobb før de er ferdige
– Vi er på jakt etter gode hoder, men det er vi ikke alene om. Det er utvilsomt mye hardere kamp om arbeidskraften enn for noen år siden. Det tror jeg ikke bare det er vi som merker, sier Torgersen.
I slutten av mai presenterte SR-Bank sin ferskeste konjunkturrapport. Sjeføkonom Kyrre Knudsen pekte i den forbindelse nettopp på at mange bedrifter nå har problemer med å finne de riktige folkene.
Nye markeder
Cegal får i dag altså det aller meste av sine inntekter fra olje. Slik trenger det imidlertid ikke nødvendigvis å forbli.
– Trenden blant mange store oljeselskaper i dag er at de går over til å bli bredere energiselskaper som satser på mer enn olje og gass, sier Torgersen og viser til at Statoil skiftet navn til Equinor nettopp for å markere en slik overgang.
– Det kommer også Cegal til å gjøre. Våre produkter passer inn i mange ulike bransjer. Derfor vil vi framover jobbe for å få fotfeste innen andre energiformer, sier Torgersen.
Det er nå klart at Rosenberg har nådd opp i kampen om å få en intensjonsavtale med Vår Energi om totalt oppgradering og levetidsforlengelse av produksjons- og lagringsskipet Jotun A FPSO.
Aftenbladet er kjent med at det har vært relativt hyppige møter mellom partene i vår, og i begynnelsen av mai skal det ha blitt klart at Vår Energi vil satse på å bruke Rosenberg Worley til oppgradering av Jotun A – forutsatt styret i Vår Energi fatter investeringsbeslutning.
Pressekontakt Elisabeth Fiveland i Vår Energi bekrefter at selskapet har inngått en intensjonavtale med Rosenberg, men er på nåværende tidspunkt sparsommelig med detaljer om hvilket prosjekt.
– Vi har en intensjonsavtale med Rosenberg. Faller tingene på plass, er det ventet at endelig kontrakt inngås i tredje kvartal, sier Fiveland.
Jotun A. Foto: Vår Energi
Rundt ett år med arbeid
Dersom Vår Energi og Rosenberg endelig inngår kontrakten for levetidsforlengelse for Jotun A, vil det være så langt Aftenbladet forstår EPCI-kontrakten; ingeniør-, innkjøp-, og oppgraderingsarbeid det dreier seg om. En avtale vil bety betydelig arbeid for Rosenberg.
Det ligger da an til at produksjonsskipet Jotun A trolig taues inn til Stavanger og Rosenberg før sommeren 2020.
Arbeidet med Jotun A vil anslagsvis ta ett år før skipet tauet ut igjen til feltet med planlagt oppstart i 2021. Det er Aker Solutions som har FEED-en på prosjektet, det vil si forstudien om hva som må til av arbeid for levetidsforelengelse av Jotun A. Dette arbeidet er ennå ikke ferdig.
– Dette vil være en spennende og utfordrende jobb som vil være utrolig interessant og viktig for Rosenberg, sier direktør Jan T. Narvestad i Rosenberg Worley.
– Hva betyr dette for Rosenberg?
– Det betyr at vi har fått en intensjonsavtale , og dersom Vår Energi bestemmer seg for å gå videre med Jotun, har Rosenberg en spennende jobb foran seg, sier Narvestad.
Stor og viktig jobb
Hvor stor er for tidlig å si, mener Narvestad, men det ligger i kortene at dette vil holde flere hundre Rosenberg-ansatte i sving. Hvor stor kontraktens verdi er med denne store jobben, vil ikke Narvestad gå nærmere inn på. Men det ligger an til å bli en jobb hvor det snakkes milliard (er) framfor hundrevis av millioner.
Da Kværner vant kontrakten med levetidsforlengelse for Njord A-plattformen med Equinor, var den på fem milliarder kroner, her er det lagt på en halv milliard i ettertid.
Njord-plattformen er en mer omfattende jobb en Jotun A vil være, men uansett er det ingen tvil om at dette er en stor og viktig jobb for Rosenberg, og jobben vil være synlig i bybildet i Stavanger.
Satser rundt 20 milliarder
Produksjonsskipet Balder FPSO skal også oppgraderes i den omfattende fornyelsen av Balder-feltet. Dette skjer ute på feltet, mens Jotun A skal taues inn til et norsk verft for betydelige modifikasjonsarbeid.
Jotun A kom i produksjon i 1999 og er et kombinert produksjons- og lagerskip, av samme type som Petrojarl Varg som lå i opplag hos Rosenberg fram til februar 2018.
I tillegg til oppgraderingene av Jotun A og Balder FPSO, som skjer ute på feltet, skal det også bores 15 nye produksjonsbrønner på Balder og 11 på Ringhorne. Levetidsforlengelsen til Jotun A gjør at den skal fortsette produksjon til 2045, mens Balders levetidsforlenges fram til 2030.
Totalt regner Vår Energi å investere over 20 milliarder kroner i Balder-området de neste årene. Det såkalte Balder-X-prosjektet vil ha investeringer for rundt 15 milliarder kroner.
Ved 11.30-tiden mandag formiddag fikk Hurtigruteskipet MS «Finnmarken» tekniske problemer i Magerøysundet.
– Vi jobber med å få oversikt over situasjonen, og bistå skipet på alle måter vi kan, uttaler pressevakt i Hurtigruten Hanne Taalesen.
Skipet har 500 passasjerer i tillegg til et mannskap på 80 ombord.
Redningsselskapet har sendt den relativt store redningsskøyten RS Odin til området.
Saken oppdateres
– Næringslivet ser at å drive bærekraftig er en nødvendighet for å drive butikk fremover, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.
Haugli vil presentere en gladnyhet når han mandag deltar i Næringslivets klimakonferanse, initiert av klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V) og statsminister Erna Solberg (H).
På fire år har Innovasjon Norges grønne prosjekter, det vil si prosjekter som bidrar til å redusere utslipp, økt fra 27 til 49 prosent.
– Det er en kraftig vekst på kort tid, men utfordringene er store og det går for sakte, erkjenner Haugli.
Etterlyser internasjonal strategi
Næringslivets klimakonferanse skal gi de ulike aktørene bedre samarbeidsmuligheter for å få til et grønt skifte. Flere klimarapporter har konkludert med at globale utslipp øker, og at store endringer må til for å få verden på rett kurs.
– Vi trenger flere radikale innovasjoner, men det er ikke mulig innenfor det norske handlingsrommet alene. Det hjelper lite å ha verdensledende løsninger dersom ingen andre enn vi selv vet om dem. Vi må i nært samarbeid mellom næringslivet og myndighetene styrke arbeidet med eksport og internasjonalisering, sier Innovasjon Norge-sjefen.
Elektrifiseringen av transportsektoren og byggebransjens økende bruk av bærekraftig treverk er norske eksempler til etterfølgelse, mener Haugli. Han håper at Innovasjon Norges nye tjeneste The Explorer, som er utviklet gjennom et samarbeid med næringslivet, skal bidra til økt eksport av norsk, grønn teknologi.
– Går for sakte
På konferansen vil konsulentselskapet EY presentere sin foreløpige undersøkelse av tempoet i det grønne skiftet i Norge. Det er ikke høyt nok, ifølge Hanne Thornam, som leder prosjektet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.
– Mange bransjer etterspør flere konkrete krav og forbud fra myndighetenes side. For eksempel ønsker handelsnæringen forbud mot matkasting og avskoging, mens skog- og trebransjen ønsker krav til dokumentasjon av byggematerialers miljøpåvirkning.
Undersøkelsen presenteres i sin helhet til høsten, men den foreløpige konklusjonen tyder på at næringslivet trenger økt forståelse av det grønne skiftet. Næringslivet ber også om at myndighetene styrker virkemiddelapparatet for å sikre nødvendig teknologiutvikling.
– Det er to bransjer som ligger et hakk foran. Det er innenriks skipsfart hvor nye elferger og offshore supplybåter har vært drevet fram av offentlige virkemidler, mens finansbransjen selv har fått en økende forståelse av klimarisiko.
Etterlyser felles måling av klimarisiko
Sjefanalytiker for grønn energi og klimarisiko i Nordeas avdeling for sustainable finance, Thina Saltvedt, sier at det har blitt større bevissthet om klimarisiko i finanssektoren.
– Men vi må bli bedre på å prise inn klimarisiko knyttet til klimaendringer slik at vi ikke overinvesterer i områder som blir ulønnsomme på sikt.
Saltvedt mener næringslivet må finne en felles måte å måle og rapportere klimarisiko på, noe som også ble påpekt av regjeringens klimarisikoutvalg da de la fram sin rapport i desember 2018.
Sjefanalytikeren mener også at finanssektoren må skaffe større innsikt i hvordan bedrifter og selskaper innretter sin drift og strategi i henhold til Parisavtalen, for å få et mer korrekt bilde av risikoen knyttet til klimaendringer bedriftene er eksponert mot.
– Hvis vi ikke tar hensyn til klimarisiko i våre investerings- og finansieringsbeslutninger kan vi risikere at kapitalen rettes mot prosjekter som ikke blir lønnsomme på sikt i et lavutslippssamfunn, sier sjefanalytikeren.
Ifølge Dagbladet innebærer de nye reglene en «clean shave policy» – at ansatte skal være glattbarberte. Hydraulikkingeniøren Kjell Henning Eriksen fra Jæren fikk beskjed tre måneder før jul om at 40 år med skjegg måtte ta slutt.
– De spurte om jeg hadde barbert meg. Da jeg svarte nei og sa at det kom jeg heller ikke til å gjøre, så fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk reise ut med mindre jeg fulgte reglene, sier han til avisa.
Barber deg eller gå
Han fikk oppsigelsen et par dager før han skulle ut på riggen Scarabeo 8, rett før jul. Eriksen har fått tilbud om en annen jobb i Saipem, men det er ikke aktuelt for ham, han krever sin egen jobb – med skjegg.
Saken går for Stavanger tingrett til høsten.
– Alle som reiser offshore har en helseattest, og min er godkjent. Det har aldri vært noe krav i min kontrakt eller mitt ansettelsesforhold at jeg ikke skal ha skjegg. Dermed mener jeg oppsigelsen er ugyldig. Det er tøft å kjøre en slik prosess mot et selskap man har jobbet i nesten 30 år, men det handler om prinsipp, sier Eriksen.
Taust fra Saipem
Saipems advokat Thomas Aasberg Rasmussen sier han ikke kan kommentere den kommende rettssaken.
– Vi anser kravet som en overreaksjon i forhold til farenivået, sier Eriksens advokat i fagforeningen Industri Energi, Eyvind Mossige.
I forrige uke vant Eriksen fram i tingretten med et krav om å få jobbe i oppsigelsestida, noe han var nektet. Eriksen fikk medhold.
