Kategoriarkiv: Offshore.no

Avinor inngår biodrivstoffavtale

Selskapet har utviklet teknologi for produksjon av flytende drivstoff av biomasse. Råstoffet som benyttes i produksjonen, er fast trevirke som blant annet flis og sagspon. For å finansiere utviklingen har Avinor forpliktet seg til å kjøpe drivstoff som skal produseres i anlegget for til sammen 8 millioner kroner. Anlegget som skal bygges, vil bli plassert sentralt på Østlandet. Avinor, som eier og driver de fleste flyplassene i Norge, mener at biodrivstoff er viktig dersom flytrafikken skal bli mer klimavennlig. – Jet biofuel er avgjørende for å redusere klimagassutslippene fra luftfarten. Etableringen av et pilotanlegg er et viktig steg mot produksjon av bærekraftig jet biofuel i Norge, sier konserndirektør Margrethe Snekkerbakken i Avinor i en pressemelding.

Avinor inngår biodrivstoffavtale

Selskapet har utviklet teknologi for produksjon av flytende drivstoff av biomasse. Råstoffet som benyttes i produksjonen, er fast trevirke som blant annet flis og sagspon. For å finansiere utviklingen har Avinor forpliktet seg til å kjøpe drivstoff som skal produseres i anlegget for til sammen 8 millioner kroner. Anlegget som skal bygges, vil bli plassert sentralt på Østlandet. Avinor, som eier og driver de fleste flyplassene i Norge, mener at biodrivstoff er viktig dersom flytrafikken skal bli mer klimavennlig. – Jet biofuel er avgjørende for å redusere klimagassutslippene fra luftfarten. Etableringen av et pilotanlegg er et viktig steg mot produksjon av bærekraftig jet biofuel i Norge, sier konserndirektør Margrethe Snekkerbakken i Avinor i en pressemelding.

Sverre Farstad mistet rederiet sitt til konkurrenten. Nå satser han igjen.

Snart to år etter at Farstad Shipping ble en del av Solstad er Sverre Farstad klar for å satse på ny. – Jeg tror mange følte at det ble litt feil måte å skrive historien på og sette punktum. Det er mye drivkraft og motivasjon for å få noe til her. Og ikke minst mye kompetanse, sier Svein Leon Aure. Han skal lede det nye rederiet og har lang fartstid i Farstad Shipping. Sammen med Aure har Farstad jobbet gjennom vinteren og våren med å etablere et nytt selskap som skal drive med offshorefartøy. Det nye selskapet har fått navnet Sverre Farstad og Co As og har fått godkjent sertifisering av DNV-GL for rederidrift. Klare til å heise flagget På kontoret i Farstadgården i Ålesund viser offshorerederen stolt frem det nye flagget. Arbeidslysten er fortsatt på plass. – Svein Leon sa tidlig til meg at han ville satse. Så måtte vi få med oss noen med mer kapital, og da ville vi gjerne at det skulle være lokalt, sier Farstad. Med seg på laget fikk de Roger Halsebakk, som har bygget opp verdens største brønnbåtrederi Sølvtrans, og da begynte det å løsne. – Her fant vi felles interesse. Roger ser også viktigheten av å styrke det maritime clusteret vi har her på Sunnmøre og har vært veldig positiv, sier Farstad. Halsebakk skal også sitte i styret i det nye rederiet, hvor Farstad blir styreleder. Svein Leon Aure og Sverre Farstad har etablert nytt offshorerederi. Foto: Marius Simensen – Vonde år – Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært noen vonde år. Men i ett års tid nå har jeg tenkt i nye baner, og nedturen har også gitt viktig læring for familien, sier Farstad om det som skjedde med Farstad Shipping. Da nedturen i offshoremarkedet kom trodde flere at Farstad Shipping (se faktaboks) ville handle raskt for å refinansiere, overleve som selvstendig aktør og ta en lederrolle i konsolideringen. Fakta Forlenge Lukke Farstad Shipping ASA  Farstad Shipping ASA var basert i Ålesund. Farstad ble grunnlagt i 1988 som Far Shipping etter å ha startet forsyningsvirksomhet til oljevirksomheten i Nordsjøen allerede i 1973 gjennom familieselskapet Sverre Farstad & Co. Rederiet eide i overkant 50 forsyningsskip, slepebåter og ankerhåndteringsfartøy, som opererte i Nordsjøen, Sør-Amerika, Vest-Afrika, Australia og Sørøst-Asia. Fra juni 2017 ble Farstad Shipping et datterselskap i Solstad Farstad, som i dag heter Solstad Offshore. Kilde: SNL/Sysla I november 2016 inngikk Farstad og investor Kristian Siem en ikke-bindende intensjonsavtale om en redningspakke til rederiet. Men i mai året etter kom meldingen om at partene ikke hadde lykkes med å finne en restruktureringsløsning som kreditorene ville akseptere. I siste time inngikk Tom Hestnes, senior porteføljeforvalter i Alfred Berg Kapitalforvaltning, en avtale med selskapene til Kjell Inge Røkke og John Fredriksen. Det ble for alvor spikeren i kisten for en løsning som skulle beholde hovedkontoret til rederiet i Ålesund. Resultatet ble at Farstad ble en del av Solstad, som allerede hadde tatt kontroll over Rem Offshore. Solstad skulle være ledende i den konsoliderte gruppen, med hovedkontor i Skudneshavn på Karmøy. Den nye gruppen fikk navnet Solstad Farstad, og Sverre Farstad gikk inn i styret og på eiersiden. Men i starten av 2018 trakk Farstad seg fra styret i det fusjonerte rederiet, etter å kun ha vært med på ett styremøte. Farstad fikk også fjernet familienavnet fra det nye rederiet. Henter tilbake tidligere kolleger Nå vil den erfarne offshorerederen se fremover, og begynner med et forsyningsfartøy (PSV) fra Ulstein. Båten får navnet «Farland», samme navn som den første båten i det opprinnelige Farstad-rederiet, som ble levert i 1959. Om kort tid vil den nye båten være klar for spotmarkedet i Nordsjøen. – Det ser ut som timingen er bra. På norsk sokkel ser det bedre ut enn på lenge. Mange rederiet sliter fortsatt med gjeld. Nå får vi muligheten til å starte på ny uten den tunge ryggsekken, sier Aure. Over sommeren blir de fem i administrasjonen, alle med erfaring fra Farstad Shipping. Rekruttering av mannskap til båten er også i gang. – Vi hadde mange gode sjøfolk, og mange av dem har spurt meg flere ganger om jeg ikke skal starte opp igjen, og at de vi vil være med hvis vi skal satse. Det har også vært en viktig drivkraft, sier Farstad. Den nye båten ligger klar i Ulsteinvik. Fra venstre Sverre Olav Farstad som også skal jobbe i det nye selskapet, Svein Leon Aure, Sverre Farstad, og Roy Ove Standal, Operation Manager. Foto: Privat Vil vokse «Farland» (tidligere «Blue King») var allerede finansiert gjennom en lokal bank som Sverre Farstad & Co AS nå trår inn for å betjene. – Avtalen som allerede lå der gjorde det mulig for oss å betjene og operere båten. Vi hadde nok ikke fått lån i banken hvis vi gikk dit for å kjøpe båt, sier Aure. Foreløpig er den første båten til rederiet blå, men det er ikke umulig at den får den velkjente Farstad-rødfargen etter hvert. – Hva tenker dere om obligasjonsgjeld – kommer dere til å benytte dere av det markedet igjen? – Det har vi ikke noe særlig god erfaring med. Det skal mye til for at vi gjør det igjen, men en skal aldri si aldri. Det vi håper på er å få med oss enda mer lokal kapital. Det trenger vi, sier Farstad. Ambisjonene for rederiet er å vokse, men ikke nødvendigvis å eie alle båtene selv. Management og bareboat ser de også på som mulige løsninger for de nye rederiet. – På sikt vil vi forsøke å bruke det nettverket vi har ute i verden. Vi var store i Australia og ser spennende muligheter i Brasil, sier Farstad. – Påminnelse om å være forsiktig I dag heiser Farstad det nye flagget ved rederiets kontorer i Ålesund, og selv om han ser fremover med optimisme har han nedturen friskt i minne. Han påpeker at i en syklisk bransje som oljenæringen må man være mer forsiktig med å overinvestere i gode tider, i hvert fall på spekulasjon. – Det er klart at man ikke nødvendigvis trenger å pløye alt tilbake og vokse for å vokse. Der vil vi være med forsiktige. Vi bygde for mange båter – det gjaldt hele bransjen, sier Farstad.

Riksrevisjonen kommer med Alexander Kielland-svar høsten 2020

– Alexander Kielland-ulykken er den største industrielle ulykken som har rammet Norge, og vi tar oppdraget fra Stortinget på største alvor. Til tross for omfattende granskingsarbeid, er det mange som sitter igjen med ubesvarte spørsmål, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Som hovedregel bestemmer revisjonen selv hva den skal undersøke, men Stortinget kan i særskilte tilfeller pålegge dem oppgaver. Bredt mandat Stortinget har gitt Riksrevisjonen et bredt mandat, og har bedt om å se på tre deler ved myndighetenes ansvar. Det er granskingen av årsaker og ansvarsforhold, anbefalinger og forebyggende tiltak og oppfølging av de overlevende og etterlatte. – Vi skal gå i dybden på disse problemstillingene og håper det vil bidra til å belyse noen av de ubesvarte spørsmålene i denne saken. Målet vårt er som alltid å levere konklusjoner til Stortinget som bygger på et solid faktagrunnlag, sier Foss. Ett år Riksrevisjonen vil samle inn data fra relevante kilder og analysere og vurdere den informasjonen den har. Deretter sammenfattes resultatet i en rapport, som blir overlevert til Stortinget. Det er opp til Stortinget å bestemme hvordan resultatet behandles videre. Arbeidet starter til høsten, og vil trolig ta rundt ett år. Det innebærer at resultatet sannsynligvis blir overlevert til Stortinget i løpet av høsten 2020. Alexander L. Kielland ble brukt som boligplattform på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 av de 212 om bord omkom da den veltet 27. mars 1980. 30 av dem ble aldri funnet.

Regjeringen vil halvere utslippene fra skipsfart

Regjeringen anser satsingen på grønn skipsfart som en viktig del av klimapolitikken. – Vi kutter utslipp hjemme, vi styrker næringen og vi bidrar til å utvikle ny og klimavennlig teknologi som kan eksporteres globalt, sier statsminister Erna Solberg (H) om handlingsplanen som ble lagt fram torsdag. Lav- og nullutslippsløsninger Blant tiltakene i planen er å videreføre de økonomiske støtteordningene til fylkeskommuner som stiller krav om lav- og nullutslippsløsninger i hurtigbåtanbud, å invitere næringen for å drøfte grønne transportløsninger til sjøs og vurdere krav om null- og lavutslippsløsninger for nye skip i både oljenæringen og havbruksnæringen. Regjeringen ønsker også å ha et mål om utslippsfrie havner innen 2030 og vurderer å innføre en miljøfordelsordning for null- og lavutslippsskip i de norske skipsregistrene NIS og NOR. – Må handle mye raskere – I handlingsplanen for grønn skipsfart forsterker vi tiltakene for å få ned utslippene fra hurtigbåter og ferger, cruiseskip, lasteskip, offshorefartøy, oppdrett, fiske og fritidsbåter. Vi må handle mye raskere for å halvere utslippene innen 2030, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Men miljøbevegelsen Zero mener regjeringens handlingsplan bare går for halv maskin. – Å halvere utslippene fra maritim sektor innen 2030 er et av regjeringen Solbergs mest konkrete klimamål. Da burde denne handlingsplanen vært tydeligere. Ofte tar det lang tid å få fram nye utslippsfrie fartøy innen ulike kategorier, så vi har dårlig tid, sier daglig leder Marius Holm i Zero.

Lundin fant mer på Edvard Grieg

To prøveboringer i utkanten av Edvard Grieg-feltet har vært vellykket for Lundin. Selskapet melder at det sammenlagt er snakk om mellom 4 og 37 millioner utvinnbare fat oljeekvivalenter fra de to reservoarene, skriver Aftenbladet. Oljen og gassen som nå er bekreftet kan hentes fra Edvard Grieg-plattformen. Sammen med andre mulige tilleggs-boringer i området vil en slik løsning nå evalueres av selskapet. Det var den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson som gjennomførte de to prøveboringene 4 kilometer nordøst for plattformen. Lundin Norway er operatør med en eierandel på 65 prosent. Partnerne er OMV med 20 pst og Wintershall DEA med 15 pst. Leiv Eiriksson-riggen skal nå foreta noen prøveboringer etter gass som en del av utbyggingsprosjektet Solveig.

«Norge bør satsa på flytande havvind»

Roger Valhammer foreslår i Sysla den 18. juni å oppretta eit statleg selskap for havvind. Vi foreslo det same i Sysla for i april i år. Vi er einige med Roger Valhammer i at havvind kan verta eit nytt norsk industrieventyr. Norsk industri har alt betydelege leveransar til utanlandsk havvindindustri, men potensialet er mykje større. Vi kan få til langt meir dersom vi satsar på flytande havvind. Flytande havvind er enno i oppstartsfasen. Verdas første fullskala flytande vindturbin, Hywind, var norsk. Prosjektet starta i Norsk Hydro, og vart realisert av Statoil i 2009. Hywind Scotland med 5 turbinar er den einaste flytande vindparken som er i drift i no. Men teknologien byggjer på kjende komponentar og kan derfor raskt skalerast opp. Fleire flytande vindparkar er under planlegging, blant anna Hywind Tampen som Equinor står bak. Dersom den vert realisert, vil det vera den første vindparken i norske farvatn. Hywind Tampen vil vera eit naturleg steg vidare frå Hywind Scotland, sidan det er snakk om fleire turbinar (11) og større turbinar (8 MW) enn på Hywind Scotland. Det neste steget vil vera ein stor park med flytande vindturbinar i norsk farvatn. Ein slik park vil bidra til tre ting: Klargjera leverandørindustrien til ein internasjonal marknad, redusera kostnader gjennom auka volum og bidra med fornybar kraft til transport og eller olje-gass sektoren. Flytande havvind er i kraftig utvikling globalt, med mange ulike konsept. Fleire land ser på flytande havvind som eit vesentleg bidrag til deira fornybare straumproduksjon. Innan flytande havvind kan Norge spela ein viktig rolle som teknologileverandør. Då treng vi gode rammevilkår og vilje til å satsa. Botnfast havvind er i dag moden teknologi. Det er planlagt parkar i Nordsjøen der utbyggjar ikkje har bedt om subsidiar, og kostnadene pr kWh frå botnfast havvind har falle kraftig dei siste 5 åra. Ei liknande utvikling er venta for flytande havvind. Her må Norge aktivt bidra og ikkje venta på kostnadsreduksjonane. Regjeringa kunngjorde i midten av juni at «Før sommeren vil Olje- og energidepartementet sende på høring et forslag om å åpne området Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland for søknader om vindkraft til havs. I tillegg vil det bli bedt om innspill til området Sørlige Nordsjø II.» Det er eit skritt i riktig retning. Målet må vera at rammevilkåra vert så gode at det vert bygd ein stor, flytande vindpark på Utsira Nord. Det trengst politisk vilje til å setja Norge i førarsetet på flytande havvind, men vi har alt som skal til for eit norsk industrieventyr dersom viljen er der.

Equinor-plattform har for få ansatte, mener tilsyn

I Equinor er det for tiden stor uenighet om bemanning og sikkerhet. Sentrale tillitsvalgte mener at selskapets nye ordninger for bemanning og vedlikehold kan true sikkerheten til plattformene. Her pekes det særlig på lavere faste ansatte på hver plattform og at vedlikehold nå ikke skjer til faste tidspunkt, men blir utført etter en vurdering av risiko, skriver Aftenbladet. Selv avviser Equinor faren for dårligere sikkerhet, og viser til at de tvert i mot kan drive mer effektivt og sikrere. Nå har Petroleumstilsynet vært på besøk på Sleipner A-plattformen Petroleumstilsynet har vært på besøk hos Sleipner A-plattformen til Equinor, som ligger midt i Nordsjøen. En fersk rapport forteller om fire brudd på regelverket – og to av dem er knyttet til bemanning. Merarbeid: 26 årsverk Ansatte på Sleipner A-plattformen jobber langt mer enn hva som er avtalt, viser tilsynet. I 2017 jobbet de i snitt 230 timer mer enn et ordinært offshoreårsverk på 1460 timer – noe som tilsvarer 16 prosent. I 2018 ble det enda mer, med 260 timer i snitt til midten av november. Totalt utgjør merarbeidet nesten 26 årsverk, skriver Petroleumstilsynet. Bemanningen på Sleipner A var tidligere på 180 Equinor-ansatte, som etter den nye driftsorganiseringen skal være 156 i løpet av 2019. Det blir også påpekt at utstrakt bruk av arbeid utover avtalt arbeidstid og alminnelig arbeidstid, har vært godt kjent. Regelverket sier imidlertid at slikt ekstraarbeid kun kan utføres ved særlige behov og over en tidsbegrenset periode. Når behovet er mer eller mindre permanent, skal Equinor sørge for at det løses på en annen måte enn ved overtid. Økt stress Petroleumstilsynet konkluderer også med at Equinor ikke har sikret «tilstrekkelig bemanning og kompetanse» på Sleipner A-plattformen. I motsetning til det selskapet selv hevder, er forståelsen ute på gassfeltet at Equinor prioriterer effektivitet og økonomi framfor helse, miljø og sikkerhet. I intervjuer med Petroleumstilsynet ga ansatte uttrykk for at økt arbeidsmengde og redusert kapasitet hadde ført til stress og følelsen av ikke å gjøre en god nok jobb. Redusert kapasitet hadde også gjort det vanskeligere å opprettholde kompetanse, samt at planleggingen er blitt dårligere, og at uforutsigbarheten og arbeidsbelastningen har økt, ga ansatte uttrykk for til Petroleumstilsynet. Kreftfarlig gass Equinor får også kritikk for å sikre at arbeiderne ute på Sleipner A ikke blir utsatt for helsefarlige kjemikalier. Her pekes det på at kartlegging av hvem som kan bli utsatt for den kreftfremkallende gassen benzen, ikke er fullført. Petroleumstilsynet skriver også at det i verkstedet blir brukt helseskadelige sprayer, men at kjennskapen til helseeffektene av disse var lav. – Få jobben gjort Det fjerde avviket fra regelverket på Sleipner A går på frakting av stillasdeler. Bæring av slike deler er et kjent problem på plattformen, og Petroleumstilsynet har påpekt det i et tilsyn tilbake i 2013. Heisen klarer ikke å ta stillasdeler lenger enn tre meter, og når kranen kunne være opptatt med andre oppgaver, var det blitt aksept for mer bæring av stillasdeler mellom etasjene. Dette gir tidvis høy belastning for stillasarbeidere, skriver tilsynet i rapporten. Stillasarbeid er noe Equinor har satt ut til underleverandører. Ansatte her uttrykker til Petroleumstilsynet at arbeidspresset har økt, men at de likevel ikke blir utsatt for mer press hvis arbeidet ligger etter oppsatt plan. Samtidig som de får beskjed om at det er tid til å jobbe sikkert, er marginene små, framgår det av rapporten: «Mangel på fremdrift ville føre til at virksomheten tapte penger og at en ville strekke seg langt for å få jobben gjort.» Equinor har frist til 15. august på å svare på hvordan de vil følge opp avvikene rapporten påpeker.

Nå rykker Eldar Sætres høyre hånd opp

Tirsdag varsler konsernsjef Eldar Sætre to endringer i ledelsen av Equinor. Siv Helen Rygh Torstensen blir ny juridisk direktør, mens Ana Fonseca Nordang blir direktør for mennesker og ledelse. Siv Helen Rygh Torstensen, ny juridisk direktør i Equinor. Foto: Equinor Begge to kommer fra andre stillinger i Equinor. Siv Helen Rygh Torstensen har som leder for konsernsjefens kontor siden juli 2016 vært Eldar Sætres høyre hånd i tre år. Hun har 21 år bak seg i selskapet. Torstensen er jurist fra Universitetet i Bergen. Ana Fonseca Nordeng, ny direktør for mennesker og ledelse i Equinor. Foto: Equinor –Med disse endringene får vi nye medlemmer med sterk ledererfaring, internasjonal erfaring, og praktisk og driftsrelatert bakgrunn inn i konsernets ledelse. Jeg ser fram til å ønske Siv Helen og Ana velkommen til lederteamet i nye roller, sier konsernsjef Eldar Sætre i en melding. Ana Fonseca Nordang har jobbet i Equinor siden 2009. Hun kommer nå fra stillingen som direktør for lederutvikling i konsernet, en jobb hun har hatt siden august 2017. Nordang har en MBA fra George Washington University i USA. Begge to vil delta på møtene til konsernledelsen og rapporterer til konsernsjefen. Nordang tar over for Magne Hovden, som nå blir ny landsjef for Equinor i Singapore, noe som innebærer ansvaret for selskapets tradingvirksomhet i Sørøst-Asia.

Kraftig økning i lakseprisen

Lakseprisen er nå 7,5 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Eksportkvantumet for fersk laks endte på 15.627 tonn i uke 24, noe som er 1,1 prosent høyere enn den foregående uken, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I samme uke ble det eksportert 335 tonn frossen laks til en pris på 63,21 kroner kiloen.