Flere av Hurtigrutens skip skal i framtiden drives av en kombinasjon av batterier, flytende naturgass (LNG) og flytende biogass. Ombyggingen av seks skip starter i vinter.
De seks skipene som skal bygges om er:
MS Nord-Norge
MS Nordlys
MS Nordkapp
MS Kong Harald
MS Richard With
MS Polarlys
Nå er det klart at Gasnor skal levere LNG til Hurtigruten. Avtalen strekker seg til 2030.
– Dette er en milepæl for begge selskapene. Nå blir verdens vakreste sjøreise også verdens reneste, sier administrerende direktør Eilef Stange i Gasnor i en pressemelding.
Inngår rekordavtale: Hurtigruten skal seile på død fisk
De to selskapene mener overgangen til nytt drivstoff er et viktig miljøtiltak.
– Mens andre rederier bruker billig, forurensende tungolje, kommer våre skip til å bokstavelig bli drevet av naturen. Dette er et viktig steg på veien mot en grønnere skipsfart, og for at Norge skal nå de ambisiøse klimamålene, sier konserndirektør for maritime operasjoner Bent Martini i Hurtigruten.
Bunkringen av gass vil skje i Bergen. Selve gassen kommer fra Gasnors produksjonsanlegg i Øygarden utenfor Bergen.
I den forbindelse er det også inngått avtale om leie av bunkringsskip mellom Gasnor og Bergen Tankers. Skipet skal leveres mot slutten av 2020.
Hør podkast om batterirevolusjonen til sjøs her:
Natt til fredag kolliderte forsyningsskipet PSV «Sjoborg» med Statfjord A-plattformen under lasting av ferskvann. Talsperson Morten Eek i Equinor, selskapet som er ansvarlig for driften av plattformen, opplyste da at skipet kom ut av posisjon og støtte borti et område av plattformen, skriver Aftenbladet.
Rammeverket på en livbåtstasjon på plattformen ble skadet i sammenstøttet. På plattformen var produksjonen stengt ned på grunn av vedlikehold, og det var 276 personer om bord. På forsyningsskipet var det 12 personer. Ingen ble skadet som følge av kollisjonen.
Rederiet har ulykkesteori
PSV «Sjoborg» kunne gå til land for egen maskin. Etter å ligget ved kai på Mongstad i Nordhordland, satte skipet kursen sørover søndag kveld og la seg til kai i Mekjarvik utenfor Stavanger mandag for reparasjon av skader hos GMC.
– Vi har tatt noen avhør av personell på båten, og sikret oss bilder av skadene. Nå avventer vi andre undersøkelser, sier Åslaug Høgemark, leder for Nordsjø- og miljøseksjonen i Sør-vest politidistrikt.
– Hva kom fram i avhørene?
Her skjedde kollisjonen mellom supplybåten og plattformen. Foto: Equinor
Friskmelder livbåter
Heller ikke Petroleumstilsynet har noe nytt å si om kollisjonen i Nordsjøen nå, opplyser talsperson Øyvind Midttun.
– Granskningen er iverksatt, og da har vi foreløpig ikke noen ny status, sier han.
Statfjord A er inne i en såkalt revisjonsstans, det vil si at plattformen modifiseres og vedlikeholdes. Dermed er produksjonen stengt ned. Etter kollisjonen natt til fredag ble også revisjonsarbeidet stanset, da 218 av de 276 om bord ble flyttet på grunn av dårligere livbåtkapasitet.
Ni år uten alvorlige kollisjoner
– Gjennom pinsehelga er det blitt utført et krevende arbeid med å undersøke området der sammenstøtet med forsyningsskipet skjedde. Dette er helt nede på plattformen, og krevende å komme til for klatrerne. Tre av de fem livbåtene er nå friskmeldt, mens de siste to ikke er klarert ut ennå, sier talsperson Morten Eek i Equinor.
Med bedre livbåtkapasitet er også de fleste arbeiderne tilbake på plattformen og revisjonsarbeidet er tatt opp igjen, opplyser Eek. Equinor er også i gang med granskning av sammenstøtet.
Eek henviser til rederiet for kommentarer til selve hendelsen.
Batteri-backup
PSV «Sjoborg» er eid av det færøyske rederiet Skansi Offshore. Administrerende direktør Jens Meinhard Rasmussen viser til at de nå jobber sammen med Equinor for å få klarlagt hendelsesforløpet.
Han har dermed heller ikke noen kommentarer til hvorfor skipet krasjet i plattformen. Det er ikke rapportert om krevende forhold i området.
– Hendelsen blir gransket og det kan ta opp til tre måneder før dette er ferdig. Før det kan ikke si noe mer enn at hendelsen denne natten var en fartøysberøring som kun medførte mindre skader på skipet. Det skal nå utføres reparasjoner på satelittantenne, radar og selve masten, sier Rasmussen.
PSV «Sjoborg» er et av flere skip på jobb for Equinor som er blitt bygget om for å kutte utslipp. Selskapet har nå krav i alle langtidskontrakter om hybrid batteridrift og mulighet til å koble skipet på landstrøm.
PSV «Sjoborg» fikk installert sin batteripakke sommeren 2018, noe rederiet forventet ville redusere drivstofforbruket med 20 prosent. Når skipet opererer i nærheten av en plattform, er det krav til at det må bruke to motorer. Batteripakken fungerer da som en backup istedenfor en ekstra dieselmotor.
Hør podkast om batterirevolusjonen til sjøs her:
Energiminister Suhail bin Mohammed al-Mazroui er klar på at gitt markedssituasjonen, bør produksjonsnivået ligge fast i hvert fall ut året. Ministeren fra De forente arabiske emirater tror også på at etterspørselen etter olje vil være solid i 2020, skriver Reuters.
Opec og andre land, blant annet Russland, inngikk en ny avtale om produksjonskutt gjeldende fra 1. januar i år. Den sier at produksjonen skal ned med 1,2 millioner fat daglig i seks måneder.
Samtidig har amerikanske produsenter av skiferolje økt, sist måned med 83.000 fat. Sammen med forventninger om lavere økonomisk vekst, kan det få betydning for oljeprisen.
Opec har planlagt nytt møte 25. juni, og med Russland og andre allierte dagen etter. Møtene kan bli skjøvet til juli, noe Irans oljeminister Bijan Zanganeh mener ikke betyr noe.
– Det viktigste nå er det vi vet i dag. Og det vi vet i dag, forteller oss at vi må utvide (produksjonskuttene, red. anm.), sier Zanganeh.
Prisen for ett fat nordsjøolje er onsdag morgen 61 dollar.
Eksplosjonen var trolig i en hydrogentank og skjedde ved 17.30-tiden mandag ved en Uno-X-stasjon.
Ifølge E24 opplyste konsernsjef Jon André Løkke i Nel om stengingen under en telefonkonferanse tirsdag morgen.
– Det er for tidlig å spekulere i årsak og hva som har gått galt. Vår øverste prioritet er sikker drift av stasjonene vi har levert. Som en forholdsregel har vi stengt ti andre stasjoner midlertidig i påvente av mer informasjon, sier konsernsjefen.
Tekniske undersøkelser
Nel har levert systemet som produserer og fyller hydrogen på Uno-X-stasjonen i Sandvika. Stasjonene som stenges, ligger i Norge, Danmark og andre land, ifølge E24.
Selskapet sendte natt til tirsdag to egne eksperter fra Danmark med charterfly for å bistå i arbeidet og å starte tekniske undersøkelser.
– Området er trygt nå og vi er veldig glade for at det ikke skal ha skjedd noen personskader, sier konsernsjefen i Nel.
Fall på børsen
Etter få minutters handel på Oslo Børs tirsdag hadde Nel-aksjen falt hele 28 prosent, skriver E24. Den tok seg imidlertid noe opp og ble ved 9.30-tiden omsatt for 5,54 kroner, en nedgang på 21,4 prosent.
Aksjen er så langt tirsdagens desidert mest omsatte, med en omsetning fem ganger så høy som Equinor, som normalt innehar denne posisjonen.
Nel-aksjen har vært blant vinnerne på Oslo Børs de siste årene, og til tross for tirsdagens fall har den hatt nærmest en fordobling i verdi de siste tolv månedene.
Sperringer hevet
Fram til tirsdag morgen var avkjøringene knyttet til av- og påkjøring fra E18, samt rundkjøringene ved Kjørbo stengt.
– Alle veisperringer er nå fjernet. Trafikken går som normalt, opplyste Oslo politidistrikt ved 7-tiden.
Eksperter har jobbet på stedet for å lette på trykket i tankene. Dette arbeidet startet tidlig tidsdag morgen og tok rundt én time.
Politi, brannvesen og representanter fra Uno-X-stasjonen har vært på stedet gjennom natten.
To til legevakt
To personer ble sendt til legevakten i Bærum med mindre skader, sier politiet til VG. Skadene kom som følge av at airbager ble utløst grunnet trykket fra eksplosjonen.
E18 og E16 ble stengt i begge retninger etter eksplosjonen.
– Jeg satt og spiste middag og har vel ikke hørt et så høyt smell før i mitt liv, fortalte Tom Laksfoss, som bor i området, til NTB mandag.
Stengte hydrogenstasjoner
I en pressemelding opplyser Uno-X, som eier hydrogenstasjonen, at de stenger sine to andre stasjoner av denne typen i Norge etter eksplosjonen.
Stasjonene ligger i Åsane i Bergen og på Hvam i Skedsmo.
Selskapet vet ikke årsaken til eksplosjonen. Heller ikke politiet kjenner til årsaken, ifølge operasjonsleder Cathrine Silju i Oslo politidistrikt.
– Det er en teknisk siktelse, som vi bruker for blant annet å få ut beslag dersom det er behov for det, sier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt.
Dette er saken: Her kjører lastebåten feil under broen
Det var NRK som ført omtalte saken.
Ritland forteller at de er godt i gang med etterforskningen, men at de har et par avhør igjen.
– Vi har en formening om hva som har skjedd, og holder på å sikre at vi har kontroll på det.
Ifølge politiadvokaten har de ennå ikke avhørt alle de syv personene som var om bord da lastebåten krasjet, noen av mannskapene og offiserene.
– Vi har avhørt noen av mannskapene og offiserene. Utover det ønsker jeg ikke å si noe om hva de har forklart eller noe om etterforskningen på nåværende tidspunkt.
NorSun har fått inn totalt 515 millioner for å øke produksjonskapasiteten på fabrikken i Årdal ved Sognefjorden, går det fram av en pressemelding fra NorSun tirsdag morgen.
Selskapet produserer monokrystallinske wafere til ultra- høyeffektive solceller i fabrikken. Nå har de gjennomført en emisjon på 230 millioner kroner for å doble produksjonskapasiteten, innføre ny teknologi og redusere enhetskostnadene betydelig.
Blant investorene som satser er Nysnø som har kontorer i Rosenkildehuset i Stavanger og er ledet av Siri Kalvig.
Nysnø er et statlig investeringsselskap som gjør kommersielle investerer i teknologier og selskaper som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.
«Nysnø Klimainvesteringer og ABN AMROs Energy Transition Fund investerer totalt 160 millioner, mens resten kommer fra eksisterende aksjonærer. Emisjonen følges av ytterligere 285 millioner kroner i lån og tilskudd fra Enova og Innovasjon Norge» heter det i meldingen fra NorSun.
Wafere
NorSun har produsert n-type monokrystallinske wafere til høy-effektive solceller i mer enn ti år ved produksjonsanlegget i Årdal som har en kapasitet på 450 MW per år. Nå er monokrystallinske wafere i ferd med å bli den nye standarden i solenergiindustrien, ifølge selskapet.
– Produksjonskapasiteten vi har i dag, har vært utsolgt i lang tid, og økt kapasitet vil bli ønsket velkommen av kundene våre. Ny og vesentlig oppgradert produksjonsteknologi vil også bidra til at vi kan redusere enhetskostnadene og holde oss konkurransedyktige, sier Svenn Ivar Fure, CEO, NorSun. Fure.
Etter emisjonen vil Nysnø og ABN AMRO være blant de største aksjonærene i NorSun, sammen med de eksisterende aksjonærene Scatec og Arendals Fossekompani, som også bidrar betydelig i emisjonen.
Nysnø tilfreds
– Solenergiindustrien vil forsette å spille en nøkkelrolle i avkarboniseringen av verdens energiproduksjon. NorSun har en unik posisjon og et meget lavt CO2-fotavtrykk som er gjort mulig gjennom teknologiforbedringer over mange år, samt et «state-of-the-art» produksjonsanlegg som drives med fornybar vannkraft. Vi er veldige positive til NorSuns framtidsutsikter og er glade for å kunne investere sammen med solide, nye og eksisterende aksjonærer, sier Eivind Egeland Olsen, Investeringsdirektør i Nysnø.
Oljeselskapet Neptune Energy har gitt en betydelig kontrakt for oppgradering av Gjøa-plattformen til Rosenberg.
Partene går ikke ut med avtalens verdi, men Sysla erfarer at den ligger på rundt 400 millioner kroner.
– Rosenberg leverte et godt anbud og har vunnet kontrakten i konkurranse med flere andre aktører, sier Neptune-sjef Odin Estensen til Sysla.
To utbygginger
Rosenberg har allerede en rammeavtale med Neptune Energy, og det har gitt Stavanger-bedriften et fortrinn i prosessen.
– Vi er veldig godt fornøyd med arbeidet Rosenberg har gjort så langt, sier Estensen.
Avtalen som nå er inngått, kommer i kjølvannet av at Neptune i februar leverte utbyggingsplaner for prosjektene Duva og P1 verdt til sammen ti milliarder kroner.
Begge prosjektene bygges ut som havbunnsinstallasjoner tilknyttet Gjøa-plattformen, der Neptune er operatør. I den forbindelse må plattformen oppgraderes.
Rosenberg skal både planlegge, bygge modulene til plattformen og installere dem ute i Nordsjøen.
– Dette arbeidet er helt essensielt for framdriften i utbyggingsprosjektene, sier Estensen.
200 i sving
På det meste vil om lag 200 medarbeidere jobbe med prosjektet.
– Denne avtalen betyr mye for oss. Den er med på å bygge opp ordrereserven vår for årene framover, og det er veldig viktig, sier Rosenberg-sjef Jan T. Narvestad.
Han er fornøyd med at bedriften nå har fått flere oppdrag av Neptune.
– Det er et spennende og dynamisk selskap som har mye på gang. Det er fint å få være med på så mye sammen med dem, sier Narvestad.
Odin Estensen, til venstre, og Jan Narvestad signerte avtalen tirsdag. Foto: Neptune Energy
Hele verdikjeden
– Den nye avtalen er en bekreftelse på at de er fornøyd med det vi har gjort så langt. Det er alltid positivt med slike bekreftelser, sier Narvestad.
Rosenberg har tidligere også jobbet med Wintershalls Nova-prosjekt. Også det feltet skal tilknyttes Gjøa-plattformen. Narvestad er fornøyd med at kontrakten omfatter hele verdikjeden fra planlegging til installasjon.
– Det passer godt med vår organisasjon. Vi har fått godt fotfeste innen denne typen kontrakter den siste tiden, sier Narvestad.
Tidligere i år ble Technip FMC tildelt kontrakten for alt arbeidet som skal gjøres på havbunnen. Den avtalen er verdt om lag tre milliarder kroner.
Oljeselskapet Neptune Energy har gitt en betydelig kontrakt for oppgradering av Gjøa-plattformen til Rosenberg.
Partene går ikke ut med avtalens verdi, men Sysla erfarer at den ligger på rundt 400 millioner kroner.
– Rosenberg leverte et godt anbud og har vunnet kontrakten i konkurranse med flere andre aktører, sier Neptune-sjef Odin Estensen til Sysla.
To utbygginger
Rosenberg har allerede en rammeavtale med Neptune Energy, og det har gitt Stavanger-bedriften et fortrinn i prosessen.
– Vi er veldig godt fornøyd med arbeidet Rosenberg har gjort så langt, sier Estensen.
Avtalen som nå er inngått, kommer i kjølvannet av at Neptune i februar leverte utbyggingsplaner for prosjektene Duva og P1 verdt til sammen ti milliarder kroner.
Begge prosjektene bygges ut som havbunnsinstallasjoner tilknyttet Gjøa-plattformen, der Neptune er operatør. I den forbindelse må plattformen oppgraderes.
Rosenberg skal både planlegge, bygge modulene til plattformen og installere dem ute i Nordsjøen.
– Dette arbeidet er helt essensielt for framdriften i utbyggingsprosjektene, sier Estensen.
200 i sving
På det meste vil om lag 200 medarbeidere jobbe med prosjektet.
– Denne avtalen betyr mye for oss. Den er med på å bygge opp ordrereserven vår for årene framover, og det er veldig viktig, sier Rosenberg-sjef Jan T. Narvestad.
Han er fornøyd med at bedriften nå har fått flere oppdrag av Neptune.
– Det er et spennende og dynamisk selskap som har mye på gang. Det er fint å få være med på så mye sammen med dem, sier Narvestad.
Odin Estensen, til venstre, og Jan Narvestad signerte avtalen tirsdag. Foto: Neptune Energy
Hele verdikjeden
– Den nye avtalen er en bekreftelse på at de er fornøyd med det vi har gjort så langt. Det er alltid positivt med slike bekreftelser, sier Narvestad.
Rosenberg har tidligere også jobbet med Wintershalls Nova-prosjekt. Også det feltet skal tilknyttes Gjøa-plattformen. Narvestad er fornøyd med at kontrakten omfatter hele verdikjeden fra planlegging til installasjon.
– Det passer godt med vår organisasjon. Vi har fått godt fotfeste innen denne typen kontrakter den siste tiden, sier Narvestad.
Tidligere i år ble Technip FMC tildelt kontrakten for alt arbeidet som skal gjøres på havbunnen. Den avtalen er verdt om lag tre milliarder kroner.
Natt til 8. juni i 2009 unngikk brønnstimuleringsfartøyet «Big Orange XVIII» med nød og neppe sammenstøt med flere Ekofisk-innretninger og den oppjekkbare boliginnretningen COSL Rigmar, før det smalt inn i den ubemannede vanninnsprøytingsinnretningen Ekofisk 2/4-W, skriver Aftenbladet.
Autopiloten ble ikke deaktivert før fartøyet gikk inn i sikkerhetssonen rundt feltet, og med autopiloten aktivert mistet broa kontroll over fartøyet. Petroleumstilsynet (Ptil) mener flere personer kunne ha fått alvorlig personskade eller omkommet.
Frykter full kollaps
Ekofisk 2/4-W ble truffet med voldsom kraft og måtte fjernes fra feltet etter ulykken.
– Hendelsen med «Big Orange» var meget alvorlig og hadde stort potensial. Det er altfor tidlig å si noe om alvorlighetsgraden på hendelsen på Statfjordfeltet 7. juni, men Ptil har iverksatt gransking av hva som skjedde da et forsyningsfartøy kolliderte med Statfjord A-innretningen, sier pressekontakt Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet (Ptil) til Aftenbladet.
Plattformer og rigger er konstruert for å tåle mindre sammenstøt. Men et stort skip, eventuelt kombinert med høy fart, kan påføre skader som i verste fall medfører full kollaps av innretningens bærende konstruksjon.
Derfor er kollisjoner og skade på plattformer/innretninger offshore, i tillegg til gasslekkasje og brann det offshoreansatte, oljeselskapene og Petroleumstilsynet (Ptil) til frykter mest. Marerittet offshore er en storulykke.
Slik så det ut etter at «Big Orange» drev under brua mellom 2/4 C og X før den kolliderte med 2/4 W PÅ Ekofisk-feltet for 10 år siden. Foto: Ptil
Ptil alarmerte i 2011
Risikonivået og trender i oljenæringen blir målt over tid i Risikonivå Norsk Petroleumsvirksomhet (RNNP).
Innsamlet data viser en reduksjon i «Kollisjon feltrelaterte fartøy» (se grafikk) i perioden 1998-2001, men at antall alvorlige hendelser i perioden 2004-2010 økte.
De siste tre årene har det ikke vært noen kollisjoner mellom fartøy og installasjoner offshore.
– På grunn av et økende antall svært alvorlig hendelser sendte vi i 2011 ut en nyhetsmelding der vi ba næringen foreta forbedringer, sier Øyvind Midttun i Ptil.
Innsamlet data viser en reduksjon i «Kollisjon feltrelaterte fartøy» (se grafikk) i perioden 1998-2001, men at antall alvorlige hendelser i perioden 2004-2010 økte. De siste tre årene har det ikke vært noen kollisjoner mellom fartøy og installasjoner offshore, ifølge Risikonivå Norsk Petroleumsvirksomhet (RNNP). Kilde: Ptil
Bakgrunnen var 26 kollisjoner mellom innretninger og besøkende fartøy på norsk sokkel på ti år. Seks av hendelsene hadde «meget stort farepotensial», ifølge Ptil som stilte krav om at «opplæring og forhold av organisatorisk bør vies mer oppmerksomhet, samtidig som den tekniske sviktraten må ned».
Flere tiltak ble iverkssatt og har trolig hatt effekt «siden det ikke har vært alvorlige hendelser siden 2010», skriver Ptil i sin siste oppdatering.
Det finnes også statistikk over hvor ofte skip kommer på kollisjonskurs. Tallene viser nedgang etter et toppår i 2004, hvor det ble registrert hele 43 hendelser. I 2016 og 2017 ble det kun registret to hendelser i hvert år.
Trafikken på fleste produserende felt overvåkes fra en trafikksentral. Etter 2009 og «Big Orange»-ulykken er det kun en håndfull produksjonsinnretninger og «noen flere» flyttbare enheter som ikke overvåkes, ifølge Ptil.
– Det blir ikke ro om «Kielland»-saken før det siste spørsmål omkring ulykken er besvart. Å tro at presset om ny gransking går over av seg selv, er falsk og billig trøst, sier journalist og spesialrådgiver Bjørn Vidar Lerøen til Aftenbladet.
Han fulgte saken som journalist fra den kvelden i mars 1980 da den tragiske ulykken inntraff. Senere ble han spesialrådgiver for ledelsen i Statoil (dagens Equinor), deretter var han politisk rådgiver for ordfører Leif Johan Sevland i Stavanger og så spesialrådgiver i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
Fakta
Forlenge
Lukke
27. mars 1980: Boreriggen «Alexander L. Kielland», som ble brukt som boligrigg tippet rundt i Nordsjøen mens den lå ved Edda-feltet. 123 mennesker døde, 89 ble reddet i det som er norgeshistoriens verste industriulykke.
Eiere: Stavanger Drilling eide riggen, mens Phillips Petroleum Norway, i dag en del av ConocoPhillips, lånte riggen inn som boligplattform.
Årsaker: Den offentlig oppnevnte granskingskommisjonen slo i 1981 fast at årsaken var en sprekk i D6-staget på plattformen. Sprekken hadde utviklet seg over tid og oppsto som følge av sveisefeil. Årsaken la dermed all skyld på verftet CFEM i Frankrike som hadde bygget plattformen. De franske interessene tilbakeviste denne en-faktorforklaringen og så ulykkesårsaken som mer sammensatt.
Riksrevisjonen: Fredag 24. mai 2019 ble det klart at Riksrevisjonen skal gå gjennom «Kielland»-ulykken. Dette skjer etter krav fra pårørende, etterlatte og overlevende. De siste årene er det også kommet fram nye opplysninger om «Kielland»-ulykken i kraft av arbeidet som Universitetet i Stavanger har gjort og i omfattende artikkelserier i Stavanger Aftenblad.
Oljeveteran Bjørn Vidar Lerøen engasjerer seg i «Kielland»-saken for å få ny gransking. Foto: Fredrik Refvem
«Kielland»-ulykken: Hadde pålegg for sprekker og skader i stag, fikk likevel utsatt fireårskontrollen
Slipper ikke taket
I dag er han pensjonist, men har fortsatt stor aktivitet som foredragsholder, kommentator og forfatter. Han er fortsatt engasjert i og følelsesmessig berørt av «Kielland»-saken.
– Jeg har aldri sluppet tak i denne saken og saken har ikke sluppet tak i meg. Jeg har fått flere anmodninger fra oljeindustrien om å la saken ligge, men jeg følger min samvittighet og rettsoppfatning, sier han.
– Har ConocoPhillips bedt deg om å holde kjeft?
– Selskapet har i alle fall ikke oppmuntret meg til å snakke om saken, sier Lerøen.
Stig S. Kvendseth i ConocoPhillips svarer følgende:
– Dette er ukjent for oss. Vi har ingen interesse av å påvirke Bjørn Vidar Lerøens engasjement eller meninger.
«Kielland»-ulykken: Oljedirektoratet ga Veritas klar beskjed om konsekvensene av klasseutsettelser
Bjørn Vidar Lerøen jobbet som journalist i Bergens Tidende da «KIelland»-ulykken skjedde. I denne artikkelen uttalte en av de tidlige «Kielland»-varslerne seg kritisk til sikkerheten. Han fikk ikke komme ut i jobb igjen i Nordsjøen. Faksimile: BT
Lerøen tror ikke vi har mer å lære av saken med hensyn til sikkerhet på sokkelen. «Kielland» var et vendepunkt i vår tenking om sikkerhet.
– Vi har lært av den kostbare lærdommen da 123 menneskelig gikk tapt. Men det er ikke sikkerheten saken gjelder nå. Det er hensynet til de etterlatte som driver fram ny gransking. For disse handler det om uerstattelige tap, om ubesvarte spørsmål og om sterke følelser. Disse forhold må være overordnet selskapers og industriens ønsker om å skru historiens forseglede lokk over saken, sier han.
Store ressurser
Lerøen peker på de store ressursene som ble brukt for å granske og lære av Macondo-ulykken i Mexicogolfen i 2010. Boreriggen «Deepwater Horizon» kom i brann, 11 menneskeliv gikk tapt og olje spredte seg over et stort havområde. Lerøen mener at når ressursbruken fra norsk oljeindustri etter Macondo sammenlignes med uviljen mot ny gransking av «Kielland», er det noe som ikke stemmer helt.
Slik «Kielland»-saken står i dag med sine fortsatt mange ubesvarte spørsmål, kan den etter Lerøens mening ikke bli stående for framtiden og historien. Det har hele tiden kommet et tilsig av opplysninger og vurderinger av det som skjedde.
– Det tapte gjenvinnes aldri, men det må ikke stå i veien for å søke svar på de ubesvarte spørsmål. Oljenasjonen har den nødvendige kapasitet og myndighet til en ny gjennomgang. Det vil styrke troverdigheten ved den norske oljemodellen ytterligere, sier Bjørn Vidar Lerøen.
– Flukt fra ansvar
Nylig ble det klart at pårørende og overlevende har vunnet en stor seier da det ble klart at Riksrevisjonen skal gå gjennom «Kielland»-ulykken. Dette er første skritt på veien til det som kan bli en ny gransking av saken.
Lerøen er svært glad for utviklingen.
– Noe av det som hefter ved «Kielland» er en flukt fra ansvar. Vi kan ikke ha stående et bilde av «Kielland»-ulykken som gjør at vi drar med oss en pyntet sannhet om ulykken videre med oss i historien, sier Lerøen videre.
Bildet viser den kantrede boligplattformen «Alexander L. Kielland» liggende like ved Edda-plattformen i Nordsjøen. Det avrevne plattformbenet sees nede til høyre. Klokken 09.00 om morgenen 28. mars i 1980 ble dette bildet tatt av Aftenbladets fotograf Knut Uppstad. Ulykken skjedde på kvelden 27. mars. Foto: Knut Uppstad
I Aftenbladets omfattende artikler de siste årene om «Kielland»-saken, har flere nye stemmer stått fram med nye vitneobservasjoner. Observasjoner som ikke ble hørt, tatt alvorlig eller ble holdt tett etter at ulykken skjedde.
Dette inntrykket befestes også i en omfattende offentlig minnedatabase, hvor intervjuer med mennesker som har tilknytning til «Alexander L. Kielland-ulykken» er publisert etter initiativ av Universitetet i Stavanger. Her forteller tidligere oljearbeider Ove Urheim og andre om at oljearbeidere var klar over at dersom de uttalte seg kritisk, ville de ikke få jobb i Nordsjøen mer.
LES HELE HISTORIEN OM «Kiellands dype hemmelighet»
– Ble advart av Phillips
Oljearbeider John Reidar Gard, som arbeidet for Loffland Brothers – en underleverandør til Phillips Petroleum, fortalte til Aftenbladet at like før han skulle inn til avhør av granskingskommisjonen, ble han oppringt fra Phillips og advart mot å si noe negativt om Phillips Petroleum.
En kollega av Urheim og Gard som uttrykte seg kritisk til sikkerheten, ble svartelistet og fikk ikke komme ut igjen i Nordsjøen.
– Det skremte meg at han ble svarteliste. Jeg la meg flat og valgte å ikke gå aktivt ut i noe media. Jeg svarte på spørsmål da folk spurte meg. Det virket som noen ikke ville vite hva vi hadde sett og hørt, sier Urheim i intervjuet i minnedatabasen.
39 år etter «Kielland»-katastrofen: – Har plaget meg at Phillips slapp så billig unna
Oljearbeidere på Edda-plattformen som «Alexander L. Kielland» lå inntil på Ekofisk-feltet. Bildet er tatt i februar 1980. John Reidar Gard til høyre.Foto fra John Reidar Gard.
En av de som uttalte seg kritisk like i etterkant av ulykken, var Tore Henriksen fra Bergen. I en artikkel i Bergens Tidende 31. mars 1980, påpekte han alvorlige mangler i sikkerhetsrutinene på Edda-plattformen, hvor Phillips Petroleum var operatør, og mangel på øvelser både der og på andre plattformer på Ekofisk-komplekset.
Allerede få dager etter ulykken bekreftet Henriksen i Bergens Tidende at livbåter fra Edda-plattformen ikke ble brukt i redningsaksjonen.
– Det var ingen som våget å sette i gang, nærmest i frykt for ledelsen. Jeg tror også at heller få av de ombordværende ville være i stand til å manøvrere livbåten med opplæringen som ble gitt på Edda-plattformen, sa Henriksen som fortalte at sikkerhetsøvelser var en form for tippekonkurranse hvor det gjaldt å sette rett kryss på spørsmålene.
«Alexander L. Kielland» ble snudd i Gandsfjorden i 1983. I November 1983 ble den senket i Nedstrandsfjorden. Foto: Egil Eriksson
Sterke argumenter for gransking
Bjørn Vidar Lerøen har jobbet for begge sider av oljebransjen. Han er klar på at argumentene for en ny gransking er sterkere enn motargumentene.
– «Kielland»-ulykken er fortsatt fersk og har trekkene til et åpent sår med mange ubesvarte spørsmål som trenger å bli besvart. Jeg tror vegringen fra bransjens side om å ta dette opp igjen, er sammensatt og går mye på ubehaget med hendelsen. Når en slik motvilje befester seg, oppstår samtidig en mistanke om at oljebransjen har noe å skjule.
– Men å ta dette opp igjen, har noe med respekten og moralen i samfunnet å gjøre. Vi har i dag et ansvar for de barna – de som i dag er i 40- og 50-årene – som aldri fikk muligheten til å vokse opp med en far, sier Lerøen.
