I mange år har kampen om oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) preget norsk oljedebatt. I april tok saken en ny vending da Arbeiderpartiet sa nei til konsekvensutredning på sitt landsmøte.
I denne podkasten får du svar på noen av de viktigste spørsmålene knyttet til debatten om LoVeSe:
Ifølge Oljedirektoratets estimater kan det finnes cirka 1,2 milliarder utvinnbare fat oljeekvivalenter i området. Det er om lag halvparten av det laveste anslaget for Johan Sverdrup-feltet alene.
Hvorfor har det vært så viktig for bransjen å åpne området når ressursene er såpass begrenset?
– Det handler om å vite hva som ligger foran næringen. Det er en næring som er veldig langsiktig, og det tar lang tid å bygge ut felt. For bransjen er det viktig å vite hva som kommer for å kunne planlegge riktig. Selv Lofoten og Vesterålen er ikke området med mest ressurser . Uten nye funn kan produksjonen på norsk sokkel halveres på relativt få år, og det er nok noe av grunnen til at bransjen ønsker innsikt om hva som finnes der, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank.
Hva betyr det da for bransjen at denne døren er mer lukket enn på lenge?
– Akkurat nå lå det ikke an til konsekvensutredning av området uavhengig av Ap’s nei. Men hvis dette påvirker andre deler av norsk oljepolitikk, kan det få større betydning. Men i det store bildet nå er det viktigere å se på totaliteten i tildelingen av nye leteareal, og der har det vært nokså bra, sier Knudsen.
Er dette mest en symbolsak?
– Ja, det blir mer og mer en symbolsak. Den har blitt brukt i politiske hestehandler i flere år. Først med Arbeiderpartiet, og siden 2013 med Høyre og Frp. Ved å gi de andre partiene LoVeSe har de kunnet få mye av egen politikk tilbake. Det er jo det Ap nå selv har satt en stopper for. Hvis Ap nå skal inn i regjering med for eksempel Sv må de kanskje gi enda mer på oljepolitikken enn det de har gjort tidligere, sier Aftenblad-kommentator Hilde Øvrebekk.
Mens debatten om LoVeSe har stått på, har regjeringen delt ut rekordmange lisenser i andre områder – blant annet i Barentshavet. Har LoVeSe gjort at bransjen har kunne kjøre på mer uforstyrret andre steder?
– Ja, på en måte er det slik. Veldig mye politisk kapital har blitt brukt på denne debatten. Samtidig leter man langt nord i Barentshavet. Det finnes organisasjoner som protesterer mot det, men de har ikke fått like mye oppmerksomhet som Lofoten og Vesterålen, sier Øvrebekk.
Er døren nå lukket for godt?
– Ja, jeg tror egentlig det. De årene det har vært mulig å konsekvensutrede, har saken blitt brukt i politiske hestehandler istedenfor at de som er for, har stått hardt på det. Jeg tror det toget har gått. Nå ser vi de unges engasjement for klima og at stemningen snur i Nordland, der dette skulle skje. I realiteten tror jeg aldri området blir åpnet for petroleumsvirksomhet.
Blir kampen da hardere om andre deler av oljevirksomheten?
– Ja. Vi får se hva som skjer ved neste valg, men hvis Ap kommer i regjeringsposisjon med støtte fra Sv, tror jeg kampen om oljepolitikken blir mye hardere, sier Øvrebekk.
Kyrre Knudsen, Hilde Øvrebekk og Ola Myrset. Foto: Anders Minge
Fremskyndt elektrifisering av norsk økonomi vil kunne bidra til nesten 210 milliarder kroner i økt verdiskapning frem mot 2040.
Det viser en rapport skrevet av Menon Economics for Energi Norge.
Den spådde verdiskapingen tilsvarer nesten 105.000 årsverk i høyproduktiv leverandørindustri, skriver Menon, som mener at de positive produktivitetsgevinstene vil fordeles på enda flere arbeidstakere.
Blant næringene som kan gjøre det stort innen elektrifisering er norsk maritim industri. I rapporten trekkes det frem at dagens forskning og utvikling rettet mot fremdrift av skip sannsynligvis vil forsterkes med en fremskyndt elektrifisering.
– God butikk for alle involverte
Et av selskapene som kan sko seg på den økte interessen for elektrifisering er det nye selskapet Zinus AS, eid av LOS Energy.
– Norge har vært pådriver for elektrifisering i mange år, blant annet gjennom støtteordningene fra Enova, i tillegg til nye strengere miljøkrav. Mange av produktene vi selger i dag er en direkte årsak av nye lover og reguleringer. Vi så verdien av dette og tilpasset oss markedet, sier Ronny Olson, markedssjef i Zinus.
Selskapet selger totalløsninger for landstrømsanlegg til havner i Norge.
Olson mener overgangen til elektrisitet er god butikk for alle involverte, og at det ligger store insentiver for aktørene i Norge og Europa som dytter i riktig retning.
Bergen Havn er et av stedene som har fått montert landstrømsanlegg fra Zinus AS. Foto: Marita Aarekoll
– Havnene tjener penger på strømmen de selger til båtene som ligger til kai, og rederiene sparer på å benytte elektrisitet fremfor dieselgeneratorer, sier Olson.
Også eierne av Zinus kan gjøre god butikk på økt elektrifisering. Selskapet som ble stiftet i april i fjor har allerede levert 21 anlegg, og har anbud på mellom 30-40 lokasjoner ute. Blant annet har de levert produkter og løsninger til elektrifiseringen av Bergen Havn.
Selskapets regnskapstall vil de ikke ut med foreløpig, men ifølge markedssjefen går det i riktig retning.
– Det ser lyst ut fremover. Vi har tatt en fenomenal markedsandel den lille tiden vi har vært ute, sier Olson.
– Oljenæringen må vise vilje til omstilling
Medlemmene av den internasjonale maritime organisasjonen IMO vedtok i 2018 å redusere utslippene fra internasjonal skipsfart med hele femti prosent frem mot 2050. Skal denne målsettingen lykkes må trolig flere skip ta i bruk batteriteknologi og såkalte hybride fremdriftssystemer.
Ifølge rapporten fra Menon kan Norge spille en nøkkelrolle i utviklingen av elektrifiserende teknologi til maritim industri.
– Om man lykkes i å ta en større andel av det globale markedet er verdiskapingspotensialet for norske aktører stort, skriver Menon.
Ifølge analyseselskapet bidro næringen med 142 milliarder kroner i verdiskaping i 2018. Hele 40 prosent av omsetningen kom fra olje- og gassnæringen.
– For å få ut verdiskapingspotensialet som ligger i elektrifiseringen er det derfor sentralt at også denne næringen viser vilje og gis de rette insentivene til omstilling, skriver Menon.
Juanita fikk installert batteripakker i 2018. Nå er det på langtidskontrakt for Equinor. Foto: Wärtsilä
Den største aktøren på norsk sokkel, Equinor, har de siste årene stilt stadig strengere utslippskrav til rederienes fartøyer i anbudsrunder. I juni i fjor fikk sju skip langtidskontrakter fra oljegiganten, alle sammen hadde installert hybrid batterisystem.
Les også: Nå har alle de syv skipene som fikk Equinor-kontrakt installert batteri
– Vi ser at hybrid batteridrift gir god effekt på forbruk og utslipp, og er glade for at vi har fått installert batteri og mulighet til å benytte landstrøm på alle fartøyene som fikk kontrakt med oss i fjor (2017, red.anm.). Dette regner vi med å se igjen i form av reduserte utslipp fra vår flåte, sa Frida Eklöf Monstad, leder av Marin i Equinor, til Sysla i fjor.
Mandag startet lønnsforhandlingene mellom organiserte riggansatte innenfor flyteriggområdet og Rederiforbundet. Det var satt av to dager til forhandlingene mellom organiserte riggansatte i fagforbundene Industri Energi og Safe og Rederiforbundet.
Begge fagforbundene fører separate forhandlinger med Rederiforbundet.
Les også: Riggansatte forventer skikkelig lønnsløft
Nå melder det første forbundet, Industri Energi, at det er brudd i deres forhandlinger med Rederiforbundet.
– Våre medlemmer og tillitsvalgte har tatt stort ansvar gjennom årene med krise. Riggnæringen er nå på vei opp, da er det rett og rimelig at vi skal ha kompensert, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi i en pressemelding.
Nå går veien videre til mekling hos Riksmekleren. Hvis ikke det oppnås enighet her er det fare for streik på flyteriggområdet, advarer fagforeningen.
Industri Energi har 4150 medlemmer innenfor flyteriggområdet. Tallet inkluderer også medlemmer som jobber på utenlandsk sektor, midlertidig ansatte og langtidssykmeldte.
Mandag startet lønnsforhandlingene mellom organiserte riggansatte innenfor flyteriggområdet og Rederiforbundet. Det var satt av to dager til forhandlingene mellom organiserte riggansatte i fagforbundene Industri Energi og Safe og Rederiforbundet.
Begge fagforbundene fører separate forhandlinger med Rederiforbundet.
Les også: Riggansatte forventer skikkelig lønnsløft
Nå melder det første forbundet, Industri Energi, at det er brudd i deres forhandlinger med Rederiforbundet.
– Våre medlemmer og tillitsvalgte har tatt stort ansvar gjennom årene med krise. Riggnæringen er nå på vei opp, da er det rett og rimelig at vi skal ha kompensert, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi i en pressemelding.
Nå går veien videre til mekling hos Riksmekleren. Hvis ikke det oppnås enighet her er det fare for streik på flyteriggområdet, advarer fagforeningen.
Industri Energi har 4150 medlemmer innenfor flyteriggområdet. Tallet inkluderer også medlemmer som jobber på utenlandsk sektor, midlertidig ansatte og langtidssykmeldte.
Flere aktører har pekt på at næringen selv kan ha skyld i algeoppblomstringen, blant annet fiskeripolitisk talsperson i Miljøpartiet de Grønne og tidligere fiskerisjef i Trøndelag, Alf Albrigtsen.
Forskere har likevel pekt på at det ikke har vært noe faglig grunnlag for å beskylde næringen, og det er nettopp denne sammenhengen forskere ved Havforskningsinstituttet nå har undersøkt. De konkluderer med at oppdretterne ikke kan klandres for algeoppblomstringen.
– Oppdrett kan umulig være årsaken til denne algeoppblomstringen. Det står forholdsvis lav tetthet av oppdrettslaks i disse områdene i forhold til mange andre områder i Norge, sier fagdirektør Karin Kroon Boxaspen ved Havforskningsinstituttet til NRK.
Undersøkelsene tar utgangspunkt i en risikovurdering instituttet arbeider med, der forskere ser på effekter av næringssalter og organisk materiale ut fra norske oppdrettsanlegg. Saltene fungerer som mat eller gjødsel for algene.
– Når vi tar utgangspunkt i hvor mye fisk som står i disse områdene og regner hvor mye næringssalter som kommer ut, finner vi ut at det i beste fall bidrar til en vekst på 5 til 10 prosent alger, sier Boxaspen.
Hun legger til at forskerne likevel ikke kan utelukke at næringssalter fra oppdrettsanleggene er med på å forlenge algeoppblomstringen når den først er i gang.
Ledelsen i Dolphin Drilling blir sagt opp.
Det varsler selskapet i en børsmelding tirsdag.
Blant de som må gå er nåværende administrerende direktør Ivar Brandvold og finansdirektør Hjalmar Krogseth Moe.
Begge har oppsigelsestid på seks måneder, melder selskapet.
Tidligere i år kunne Sysla melde at riggselskapet blir reddet fra konkurs og flytter til Stavanger.
Tidligere Sogna-topp Bjørner Iversen overtar som øverste sjef.
Jørgen Peter Rasmussen, som tidligere har vært toppsjef i Archer og Schlumberger, blir styreleder.
– Selskapet har ligget helt nede uten oppgaver og med enorm gjeld. Det har også gjort noe med kundene, som vegrer seg fra å gjøre forretninger. Nå blir selskapet i praksis gjeldfritt med god likviditet. Dermed rydder vi bordet og er åpne for butikk, sa Iversen til Sysla i midten av april.
Mandag startet lønnsforhandlingene mellom organiserte riggansatte innenfor flyteriggområdet og Rederiforbundet, melder Aftenbladet.
Det er satt av to dager til forhandlingene mellom organiserte riggansatte i fagforbundene Industri Energi og Safe og Rederiforbundet.
Begge fagforbundene fører separate forhandlinger med Rederiforbundet.
Det er forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi som leder forhandlingene på vegne av Industri Energi. Til egen hjemmeside sier Alfheim at konkurransen om arbeidskraft er hard og Industri Energi vil sørge for at riggnæringen framstår som lønnsmessig attraktiv.
Oppsving i aktiviteten
Han viser til at riggselskapene opplever betydelig økning i aktiviteten og at selskapene trenger flere ansatte.
Alfheim påpeker videre til Industri Energis nettsider at faste jobber skal legges til grunn for nye ansettelser hos riggselskapene. Samtidig minner han om at den norske modellen forutsetter et sterkt organisert arbeidsliv hvor de sentrale forhandlingene skal være førende for lønnsutviklingen.
Han understreker at faste jobber skal legges til grunn for nye ansettelser.
Fagforbundet Safe melder også om at bedrifter innen tariffområdet har høyt forbruk av innleid personell i stedet for å ansette egne medarbeidere, noe verken bedrifter eller ansatte er tjent med.
–Norsk økonomi er på full fart oppover, arbeidsledigheten på vei ned, svak krone styrker konkurranseevnen vår mot våre handelspartnere. Da er det rom for å gi gode medarbeidere faste, trygge arbeidsforhold, i tråd med regelverket, skriver Safe på sine nettsider.
Vil ha lønnsøkning
Safe mener at riggansatte har tatt sin del av byrden i forbindelse med oljenedturen som startet i 2014, og forbundet krever at det nå er på tide med en lønnsøkning i og med at reallønna har gått ned de siste årene.
–Siden nedturen startet i 2014 har vi tatt vår del av byrden. Medlemmene har godtatt det ene kostnadskuttet etter det andre. Det er imidlertid en grense for alt. Nå ser vi at de beste hodene går over til konkurrenter eller forsvinner til andre bransjeområder. Det er en utfordrende situasjon for arbeidsgiverne i rederiområdet som sliter med å skaffe nok kvalifisert personell, skriver Safe.
Flyteriggavtalen gjelder for flyttbare offshoreinnretninger, samt plattformboring på permanent plasserte innretninger på norsk sokkel.
Industri Energi har 4150 medlemmer innenfor flyteriggområdet. Tallet inkluderer også medlemmer som jobber på utenlandsk sektor, midlertidig ansatte og langtidssykmeldte.
Lokalsamfunn flere steder i Nord-Norge begynner å merke ringvirkningene av algeangrepet som har tatt livet av 13.200 tonn med laks.
I Ibestad kommune går lakseslakteriet en uviss framtid i møte, etter at de to oppdrettsselskapene som leverer fisk dit er blant de hardest rammede av dødsalgen.
– Når slakteriet mister fisken, må de permittere. Det er snakk om rundt 30 arbeidsplasser, og det er klart at dette er stort for en liten kommune, sier Brustind, som er ordfører i den lille øykommunen i Troms, med rundt 1.400 innbyggere.
Droppet huskjøp
De merker tydelig at usikkerheten brer om seg.
– Dette får innvirkning på andre områder, på kjøp av tjenester, som gjør at andre bedrifter blir rammet. Det betyr at hele økonomien går ned i et lavere gir. Det treffer hardt, sier ordføreren.
Han gir et eksempel.
– I forrige uke var den en som skulle kjøpe hus i kommunen. Alt var klart og han skulle bare undertegne, men så ble det kansellert. Mange frykter hva som skjer, og da tør de kanskje ikke kjøpe det huset de hadde tenkt å kjøpe, sier han.
Unge familier
Daglig leder Ole Aksel Johansen ved slakteriet, sier at 22 av deres ansatte allerede er permittert. Dersom de ikke får tak i ny fisk, så må nærmere 30 permitteres fram til sommeren neste år.
– De to oppdretterne som leverer til oss, hadde satt ut 2 millioner laks som vi skulle jobbe med i åtte måneder fra juni til godt ut i mars. Nå sier de at 90 prosent av den fisken er død. Da har vi bare jobb for en liten måned, sier han.
For noen år tilbake tok de inn mange nye unge folk i arbeidsstokken.
– Det er gjerne par, som har kjøpt hus og fått unger som går på både skole og barnehage her. Det er knalltøft for dem å måtte finne en ny måte å tjene til livets opphold på, sier han.
Store verdier
Og Ibestad kommune er langt fra det eneste stedet som rammes hardt.
Salaks AS i Salangen har varslet at de kan bli nødt til å permittere mellom 25 og 30 ansatte til neste år etter at de mistet en tredel av neste års produksjon.
Det samme kan skje flere andre steder langs kysten av Troms og Nordland, men mange bedrifter jobber ennå med å få oversikt over situasjonen.
Mandag var fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i området for å se laksedøden med egne øyne. Foran en merd full av død fisk, påpekte han ringvirkningene dette er i ferd med å få.
– Det er enorme mengder fisk som er død, 13.200 tonn. Det er store verdier. Det er mange arbeidsplasser også som blir satt i spill. Vi snakker om slakteriarbeidsplasser, leverandører, de som jobber på oppdrettsanleggene. Dette er vondt å se, sier han.
Fiskeriministeren varsler tiltak for å bøte på skadene, men sier at departementet først må få bedre oversikt over behovene.
Milliontap
Tom Jarle Bjørkly i selskapet Mortenlaks, viste fiskeriministeren rundt på et anlegg hvor de har mistet mellom 850 og 1.000 tonn laks. Han anslår at de har tapt omsetning på mellom 140 og 160 millioner kroner.
Da er det klart at ringvirkningene blir store for et lite lokalsamfunn i Lødingen i Nordland.
– For lokalsamfunnet vårt betyr mindre aktivitet for alle typer tjenester vi benytter oss av, for fôrindustrien, veterinærtjenesten, dykkertjenester. Og selvfølgelig får det konsekvenser for slakterier i nærområdet, sier Bjørkly.
Han vil foreløpig ikke kommentere om de blir nødt til å permittere ansatte.
Få møllene ute på havet, sier mange. Hva er egentlig status for denne havvinden som mange har så store forhåpninger til?
– Dra til sjøs for noen muligheter. En vind-vinn-situasjon. Vi sparer vakker natur for store inngrep, og legger samtidig grunnlaget for et nytt, norsk industrieventyr.
Mange har stor tro på vindkraft til havs. Her er syv ting som er greit å vite om status og mulighetene for energiformen.
1. Norge har fantastiske vindressurser
Forholdene langs kysten er svært gode, men er enda bedre ute på havet. Her blåser det rundt ti meter i sekundet gjennom året, såkalt årsmiddelvind. Denne hastigheten gir den best mulige utnyttelsen av vinden til kraftproduksjon, turbinene er da på sitt mest effektive. Som vindkartet nederst i saken viser, er forholdene i Nordsjøen nesten perfekt til vindkraft.
Et areal på 80 ganger 80 km i Nordsjøen kan produsere like mye energi på årsbasis som all norsk vannkraft. Da står de 4125 turbinene, hver på åtte megawatt, med en avstand på 1250 meter.
2. Havdyp er en utfordring utenfor norskekysten
Mange steder i verden finnes det allerede store vindparker til havs. De aller fleste av disse er bunnfaste og står i grunne farvann – for eksempel lengst sør i Nordsjøen. Utenfor kysten av Norge er havet dypere. Derfor er det flytende vindturbiner som er aktuelt her. Dybder mellom 100 og 300 meter regnes som glimrende for flytende havvind.
3. Flytende vindturbiner kommer
Det er krevende å utvikle konstruksjoner som både skal tåle de enorme påkjenningene fra rotorblader og samspillet med bølger og vind. Etter flere år med prøving og forskning, er teknologien kommet mange skritt videre. Hydro hadde en testurbin stående utenfor Karmøy i åtte år. Den var forløperen for verdens aller første kommersielle, flytende vindkraftverk utenfor Skottland som ble åpnet i 2017 av Equinor.
Nå ønsker Equinor å satse videre på konseptet som har navnet Hywind. Konstruksjonen ser nesten tåpelig enkel ut: en slank sylinder med en vindturbin på – men dynamikken er komplisert.
4. Vindkraft til havs er dyrere
Det er mye billigere å produsere kraft fra vindturbiner på land enn på havet utenfor norskekysten. Utbyggere kan nå kan bygge vindkraftverk på land uten støtteordninger fra staten. Prosjektene er blitt lønnsomme fordi turbinene blir stadig større, mer effektive og teknologien billigere.
På den annen side fremheves det ofte at vindkraft på land er billig fordi prisen på natur er satt til null, og at ulempene for naturen og andre næringer – som reiseliv – ikke er med i regnestykket.
Nå synker også prisen på flytende havvind. Etter hvert som teknologien blir videreutviklet og volumet øker, synker kostnadene. Størrelsen er dessuten på vei opp. General Electric lanserte i fjor en turbin med rotordiameter på hele 220 meter. Til sammenlikning har et passasjerfly av typen Airbus A380 et vingespenn på 80 meter.
Equinor vil bygge elleve vindmøller som skal forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med strøm. Illustrasjon: Equinor
5. Satser i Nordsjøen.
Når det sies at havvind ikke er lønnsomt i Norge, siktes det til at det er for dyrt å få kraften inn på fastlandsnettet og la den bli en del av kraftforsyningen. Et alternativ er å bruke kraften til å elektrifisere olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen.
Det er dette Equinor ønsker å gjøre i Tampen-området vest for Sogn. Prosjektet koster fem milliarder kroner. Selskapet har søkt om å få dekket halvparten av investeringene fra staten. Hvis alt går etter planen, kan Hywind Tampen være i drift fra 2022. Det vil kutte CO?-utslippene med 200.000 tonn per år. Det tilsvarer litt mer enn ti prosent av utslippene fra norske personbiler som kjører på bensin.
6. På pionérstadiet.
Kapasiteten i det norske vannkraftsystemet er fortsatt langt større enn alle havvindprosjektene som finnes i verden. Bortsett fra Hywind Scotland, var de seks øvrige flytende vindkraftprosjektene i verden ved utgangen av fjoråret demonstrasjonsanlegg.
7. Et mulig industrieventyr.
Mange mener Norge kan bli en stormakt fordi tiår med petroleumsvirksomhet har sendt oss til verdenstoppen på offshore-, kompetanse- og teknologi.
Ringvirkningene er anslått i én rapport å gi mellom 8000 og 15.000 årsverk og ha en verdi i Norge på opptil 17,6 milliarder kroner til og med 2030. Men det er flere om beinet. En rask utvikling av prosjekter som Hywind regnes som avgjørende hvis Norge skal være fremme i kappløpet om å erobre havet med vindturbiner på dypt vann.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Her blir de første Hywind-turbinene slept til havs fra Kværner Stord til havvindparken utenfor Skottland. Mange håper og tror at flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr for Norge. Foto: NTB/Scanpix
7. Ikke helt konfliktfritt.
Havet er stort, men har mange brukere. Fiskere har bekymret seg for mulige arealkonflikter og at viktige fangstområder kan bli beslaglagt. Ankerkjettinger og kabler kan legge begrensninger på bunntråling i havvindområdet.
Siden store skip ikke kan seile slalåm mellom turbinene, og det kan bli nødvendig å endre på seilingsruter.
Kilder: Professor Finn Gunnar Nielsen ved Geofysisk institutt på UiB, Bergen Offshore Wind Centre (Bow), Equinor, Sintef, Bloomberg, Multiconsult m.fl.
Slik er vindressursene fordelt til havs og på land i Norge i 80 meters høyde. Årsmiddelvind på 10–11 meter/sekundet regnes som perfekt for vindkraftproduksjon. Som det fremgår av kartet, er forholdene ypperlige i Nordsjøen. Illustrasjon: NVE
– Jeg er sjømatnæringens mann i regjeringen. Jeg har tenkt å stå side om side med dere og sørge for at vi får på plass ordninger nå som gjør at vi kommer videre, sa fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) da han mandag møtte oppdretterne i nord som er rammet av algeoppblomstring.
De siste ukene er 7 millioner oppdrettslaks døde av algen, og situasjonen er ennå ikke avklart. I salen i Svolvær satt mange av dem som har jobbet døgnet rundt for å redde laksebestandene sine, men likevel er over 13.200 tonn fisk gått tapt.
Varsler tiltak
Statsråden varsler at det vil komme tiltak for å hjelpe oppdretterne, men at det vil ta tid å komme fram til hva som vil treffe best.
Han nevner blant annet at det kan etableres bedre varslingssystemer, slik at man kan få bedre tid til å forflytte fisk neste gang algene dukker opp. I tillegg åpner fiskeriministeren for å innføre såkalt kompenserende MTB (maksimalt tillatt biomasse). MTB regulerer hvor mange tonn fisk oppdretterne har lov til å produsere, og dermed kan de som er rammet, kanskje få utvidede rammer.
– Vi åpner for endringer i regelverket og dispensasjoner for å hjelpe de som er rammet over kneika, for eksempel om man kan vente til fisken blir større. Slik at folk kan hente igjen noe av det tapte, sa Nesvik
Hundre trailere død laks
Ellingsen Seafood-sjef Line Ellingsen sier at de har valgt å vente med å sette ut smolt.
– Vi er helt avhengig av å få et bilde på hvordan algesituasjonen er slik at vi trygt kan sette ut smolten. Hvis vi ikke får gjort det, vil det få konsekvenser langt inn i 2020 og 2021. Vi er veldig glad for at statsråden er så tydelig på at dette er noe han prioriterer og at vi har alle tilgjengelige ressurser på denne saken, sier hun.
Line Ellingsen, daglig leder i Ellingsen Seafood. Foto: Torgeir Strandberg/Aftenposten
Ellingsen er opptatt av at trykket holdes oppe fremover og sier at selv om den akutte situasjonen er noenlunde under kontroll, har oppdretterne flere uker og kanskje måneder med unntakstilstand foran seg.
Ellingsen Seafood har mistet all fisk på en lokalitet, tilsvarende cirka fire måneders slakting og en omsetningsverdi på 250 millioner kroner.
– Det er blitt kjørt bort mer enn hundre trailere med død laks. Det har vært en veldig krevende situasjon. I tillegg hadde vi annen lokalitet som var veldig eksponert for algebeltet. Den fikk vi evakuert og berget fire måneder med slakting.
– En stor katastrofe
– Det er bra at fiskeriministeren stiller opp, og det skulle bare mangle. Det er en stor katastrofe, sier daglig leder i Ken Rune Bekkeli i Salangfisk.
– Vi har mistet en tredel av neste års produksjon. Det er alvorlig, men vi går ikke konkurs av den grunn. Situasjonen er selvfølgelig alvorlig for selskapene, men det er mye mer dramatisk for de samfunnene hvor selskapene holder til.
– Neste år må vi nok permittere mellom 25 og 30 stykker hvis ikke det kommer avbøtende tiltak, sier oppdretteren.
Hets i sosiale medier
Oppdrettere som er rammet av laksedøden i Nord-Norge, reagerer på hets og beskyldninger om at de selv er skyld i krisen.
Flere av oppdretterne som var på møtet i Svolvær mandag ettermiddag, gir uttrykk for at det er tungt å lese stygge kommentarer i sosiale medier midt oppi den vanskelige perioden.
Fakta
Forlenge
Lukke
Chrysochromulina leadbeateri er et planteplankton som flyter fritt i vannmassene. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall.
En sjelden gang forekommer algene i mengder som kan omtales som oppblomstringer og som kan resultere i at fisk dør.
Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør. Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer atferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.
Algene forbruker næringssalter. Dermed vil økningen av alger reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp. Skulle algene derimot transporteres til nye områder som fortsatt har næring, vil de kunne fortsette.
Over 7,5 millioner oppdrettslaks har dødd som følge av algeoppblomstringen i Nordland og sør i Troms.
I Nordland er disse selskapene rammet: Ballangen Sjøfarm, Ellingsen Seafood, Mortenlaks.
I Troms er disse selskapene rammet: Sørrollnesfisk, Northern Lights Salmon, Kleiva Fiskefarm, Gratanglaks, Nordlaks og Salaks.
Kilde: Havforskningsinstituttet /Fiskeridirektoratet
