Aksjonister som hadde kommet helt fra Australia, var blant dem som protesterte utenfor Equinors generalforsamling onsdag, skriver Aftenbladet. De stilte krav om at Equinor må satse fornybart framfor å lete etter mer olje og gass. Men alle forslag om å ta Equinor ytterligere i en mer klimavennlig retning, ble avvist av eierne. – Ett år etter navnbytte er optimisme snudd til pessimisme. Equinor leter og borer og produserer olje og gass som aldri før, mens fornybar står i stampe. Kanskje var skiftet kun et forsøk på hvitvasking, beklaget aksjonær og aktivist Guttorm Grundt fra Besteforeldrenes klimaaksjon under generalforsamlingen til Equinor onsdag. Aktivist Guttorm Grundt, til venstre, fra Besteforeldrenes klimaaksjon under generalforsamlingen til Equinor onsdag. Gro Nylander står til høyre og Martin Normann i Greenpeace i midten. Foto: Jarle Aasland Fornybar: 4 prosent Rundt 4 prosent av Equinors investeringsbudsjett i fjor ble brukt på fornybarprosjekter. Av et investeringsbudsjett på totalt 9,9 milliarder dollar (drøyt 86 milliarder kroner med dagens dollarkurs), gikk omlag 3,4 milliarder kroner til grønne prosjekter. I perioden 2012–2016 utgjorde fornybarprosjektene 3,6 prosent av Statoils (nå Equinors) totale investeringer i, viste en oversikt i Aftenbladet. – En fornybarandel på 4 prosent, er det godt nok? – Dette er en opptrapping fra der vi har vært. Vi har gjort en del ting som styrker fornybarsatsingen som blant annet oppkjøpet av Danske Commodities og investeringen i sol i Brasil. Men det er mange ting som begrenser satsingen. Vi går så fort vi bare kan, sier konsernsjef Eldar Sætre i Equinor til Aftenbladet. Den ene begrensningen er tilgangen på prosjekter. Konkurransen for eksempel på vindlisenser utenfor USA, er beinhard sier Sætre. Så det er opp til myndighetene å legge til rette for mer areal og muligheter ut i markedet. – Det er mye penger og aktører som er interessert i å utvikle fornybarprosjektene, sier Sætre. Kapasitet i organisasjonen er en annen faktor, selv om denne er styrket vesentlig det siste året. I tillegg spiller lønnsomhet inn. – Uten lønnsomhet så støtter ikke aksjonærene prosjektene, sier han. Fornybar-satsingen I årsrapporten til Equinor ligger følgende oversikt over fornybar-milepæler i 2018: • Kjøpte 50 prosent av tre tidligfase-prosjekter for havvind i Polen: MFW Ba?tyk II og III i mars 2018 og MFW Baltyk i desember 2018. • Informerte om Hywind Tampen 28. august 2018, en flytende havvindpark som vurderes for å levere vindkraft til Snorre- og Gullfaks-installasjonene på norsk sokkel. • Første leveranse av kraft fra havvindparken Arkona i Tyskland 24. september 2018. E.ON er operatør for Arkona, som forventes å komme i full produksjon i begynnelsen av 2019. • Tildelt havvindlisens i amerikanske myndigheters salg av vindlisenser utenfor kysten av Massachusetts i desember 2018. Salget ble sluttført i begynnelsen av 2019. • Oppstart av kommersiell drift ved solkraftanlegget Apodi i Brasil 28. november 2018. Scatec Solar er operatør for Apodi. • Kjøpte 50 prosent av solkraftanlegget Guanizul 2A i Argentina fra Martifer Renewables i juni 2018. Scatec Solar er operatør for prosjektet. • Kjøpte minoritetsandel (9,7 prosent) i Scatec Solar ASA i november 2018, og eier nå til sammen 10,1 prosent. – Vi jobber aktivt med flere vindprosjekter hvor det ennå ikke er tatt investeringsbeslutning. I USA gjelder dette Empire, Boardwalk og Massachusetts, På norsk sokkel jobber vi med HywindTampen, i Storbritannia Doggerbank og i Polen Baltyk-prosjektene, sier Eskil Eriksen, pressekontakt i Equinor. Oppkjøpet av Danske Commodities som ble annonsert i 2018 og sluttført i 2019 (beløper seg til 400 millioner Euro) er ikke inkludert i investeringsestimatet for fornybarprosjekter i 2018.

Hun kunne havnet i Aserbajdsjan, Libya eller Venezuela. Men hun ble Equinors sjef i Rio de Janeiro, Brasil! – Å få denne sjansen er fantastisk. Jeg går lei når jeg kan ting godt. Er utålmodig på godt og vondt. Jeg elsker utfordringer! Margareth, heretter uten etternavn, det er forresten bare 185 andre i Norge som har det samme etternavnet, er blant Norges mektigste kvinner. Nærmere bestemt den 45. mektigste hvis vi skal tro på Kapitals 2018-liste over Norges mektigste kvinner. Blant kvinner i næringslivet er hun topp 5, skriver Aftenbladet. Da søker man ikke på jobber. – Jeg sa til Eldar at jeg ville ha forandring. Etterhvert kom svaret: «Brasil blir et kjempeviktig vekstområde for oss. Jeg trenger en senior, og jeg trenger deg.» Hun er fortsatt i Equinors konsernledelse. Eldar Sætre kunne jo sagt hasta la vista og snakkes aldri. I stedet ble Brasil oppgradert til et eget kjerneområde, og Margareth sitter fortsatt rundt bordet der alt bestemmes. Eller er på en videoskjerm på veggen. Turene blir mange i parkene i Rio. Men også lengre turer rundt omkring i landet. Foto: Anders Minge Skryt fra sjefen Og Eldar sier dette om henne: – Margareth har vært en pioner i bransjen i mange år. Ikke minst har hun vært en pådriver for ambisiøse prosjekter og initiativer i Equinor. Hun er en dyktig leder som krever mye av sine medarbeidere, men som også gir mye tilbake. Og han fortsetter rosen: – Hun står i stormen når det er nødvendig. Hun er aldri redd for å si sin mening – heller ikke når hun går mot strømmen. Derfor vil han fortsatt ha henne med i toppledelsen. Der er det åtte menn og tre kvinner, og de styrer 20.500 ansatte i mer enn 30 land. Dette er Equinors «oljefabrikk» og pengemaskin FPSO Peregrino, 85 kilometer utenfor kysten av Rio. Foto: Anders Minge Og Brasil er altså Margareth sitt ansvar. Potensialet er enormt. Peregrino-feltet, der Equinor er operatør, skal i år videreutvikles og produsere enda mer olje. Flere spennende leteboringer pågår offshore, som operatør, og utvinnbare reserver er enorme i Brasil. Investeringen i solenergi-prosjektet Apodi er gjennomført. Og selskapet er i samtaler med myndighetene om vindpark til havs. Olje det viktigste Men det er olje og gass som er desidert viktigst – uansett hvor mye hun snakker om sol og vind. – Har du dårlig samvittighet for at du bidrar så mye til den globale oppvarmingen? – Eeh, nei. Og vi har satt oss ganske djerve mål innen sol og vind her, noe jeg mener er fornuftig. Det er både fornybart og langsiktig, og vi får brukt kompetansen vår fra olje og gass. – Det er olje og gass som gir penger i kassen? – Ja, og verden trenger olje og gass i 50 år til. Verdens behov for energi øker hvert år. På elektrisitets-siden finnes det alternativer, men ikke noe særlig innen transport, og heller ikke innen petrokjemi. Men det er viktig at vi produserer oljen med lavest mulig CO?-avtrykk. I Norge har vi vært flinkere enn mange andre, og erfaringene tar vi med oss til Brasil. Allerede i 1991 innførte vi en egen CO?-avgift som bidrar til reduserte klimagassutslipp. «De elsker oss her» Det er tankevekkende å jobbe i et fattigere land. – Det er enkelt å sitte i rike Norge, et land med store vannkraft-ressurser, og snakke ned olje og gass. Men se på Brasil. Her bor 220 millioner mennesker og energiforbruket per person er bare en tidel av forbruket til nordmenn. Arbeidsløsheten er 12 prosent og øker. Her elsker de oss. De kan ikke overleve uten oljesektoren. Vi skaffer energi, og vi bidrar med store skatteinntekter. I dag er det stor aktivitet, høy sysselsetting og gode inntekter fra oljen i Norge. – Men hva skjer med stemningen hjemme når de store prosjektene tar slutt om få år? Når sysselsettingen går ned og oljeinntektene daler? Jeg har vært i Tanzania. Folk sykler fire-fem timer hver dag for å bytte bort noen kvister for å skaffe seg litt mat. Vi nordmenn bør ha mer respekt for dette. At fattige land har et enormt behov for energi for å utvikle seg. Så er det vår oppgave å gjøre den energien så rein som overhodet mulig. Ikke smartere, akkurat – Hvorfor har akkurat du fått en så flott karriere i Equinor? – Ikke fordi jeg er så mye smartere enn andre, i alle fall. Men jeg har masse energi og liker godt å jobbe med mennesker. Jeg leverer resultater gjennom andre mennesker, på en måte. Jeg blir egentlig aldri mett på utfordringer. Det var derfor jeg reiste til Brasil. Det er jo kjempegøy at de satser på meg, fortsatt! Margareth ble 60 år i september i fjor. Hun snakker om «ungdommene på bruket» når hun omtaler sine yngre kolleger på kontoret i Rio. – Du vet, jeg er den eldste her, men jeg tror ærlig talt at de er overrasket over energinivået mitt. Krevende Også hun selv mener at hun er en krevende sjef. Hun liker å bli motsagt og utfordret. Men hvis du gjør det, risikerer du kontante svar. – Noen blir litt nervøse av det i begynnelsen, men folk setter pris på det etterhvert. Jeg har empati med andre, men jeg kaller det «tøff empati». I selskapet har vi «caring», omsorg, som en verdi, og det er greit. Men for meg er omsorg også å stryke folk mot hårene. Utfordre medarbeidere til å tørre å satse. Jeg kan være ganske sånn tøff med å utvikle folk, og så er det slik at de som får det til, setter veldig stor pris på det. – Syns du folk bør tørre å satse mer? – Jeg vil ikke si hva andre bør gjøre, men det er veldig viktig å sette seg mål. Et eksempel er idéen om en havbunnsfabrikk for gasskompresjon. Altså flytte hele gasskompresjonen fra plattformen og ned til havbunnen og dermed øke effekten dramatisk. Jeg ante ikke om det var mulig å gjennomføre det, men da ideen kom, tente jeg på den. Den entusiasmen som et så krevende mål skapte, du aner ikke! Hele organisasjonen ville levere, og etter 10 år skjedde det, på Åsgard-feltet. Ingen problem for sjefen å motivere staben på Equinor-kontoret. Foto: Anders Minge 8. mars-taler Som ingeniør, kvinne og leder er Margareth selvfølgelig et forbilde for mange. Så har hun da også holdt appell på kvinnedagen 8. mars, i hjembyen Skien. I et intervju med Aftenbladet i 2010 sa hun at kvinner må tørre mer, stole mer på egne kunnskaper. Men det er ikke hennes smittende latter eller vinnende vesen som har ført henne til toppen i Equinor. Det er resultater som teller, resultater og resultater. For Åsgard for eksempel, der gasskompresjons-anlegget i dag ligger på 300 meters dyp, bidrar den nye teknologien til 282 millioner fat oljeekvivalenter ekstra. Så ideen til Margareth har gitt enorme økonomiske gevinster for Equinor – og deg og meg. Det har dryppet litt på henne selv også. I 2018 tjente hun 7,4 millioner kroner, og pensjonspakken hennes er verd 67,8 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Totalt er det 500 Equinor-ansatte i Brasil, knapt 60 er norske. På kontoret er det 60 prosent kvinner. Foto: Anders Minge Alt hun husker – Alle vet at jeg husker godt. Et eksempel jeg kommer på i farten, skjedde da jeg var plattformsjef på Gullfaks. Vi fikk et problem med en spesiell kabel, og det var lang leveringstid på en ny. Jeg var nok den eneste som husket at vi hadde lagt en tilsvarende kabel et bortgjemt sted på plattformen et par år tidligere. Fra en krok i det åpne landskapet på Equinor-kontoret i Rio har «Dronning Margareth» full kontroll. Foto: Anders Minge – Du liker å ha full kontroll på detaljer? – Jeg tror ikke det er overdrevet. Men jeg liker å forstå ting. Det er mange viktige detaljer i et stort selskap. Jeg må forstå risikoen ved å bore en brønn. Skal vi gjøre det eller ikke? Samtidig lærer jeg veldig mye av diskusjoner med andre. Når jeg har hørt de andres argumenter, kan jeg ta en helt annen beslutning enn jeg først hadde tenkt. Det er en helt bevisst holdning. – Nei, vanskelig? – Hva er det vanskeligste med å være sjef? Pause. – Jeg liker å være sjef. Vet ikke om jeg syns det er så vanskelig, egentlig. Så nevner hun utfordringer, felles mål, vise vei. Nei … vanskelig?? Hun trenger tydeligvis litt hjelp. – Kanskje det å sparke folk, eller omplassere dem? Gi dem beskjed om at de ikke gjør en god nok jobb? – Ja, det må jeg jo gjøre av og til. – Men du har ingenting imot det? – Øistein, jeg trenger hjelp! Latter. – Det er jo ikke spesielt morsomt, for man har jo følelser overfor folk. Men som jeg nevnte, det med empati er også tøff empati. Det er leit hvis medarbeidere har problemer, men det gjør ikke at jeg ikke vil være leder. Jeg kan gjøre mye for at de likevel skal trives. Bil. Bil?? – Hvilken bil har du? – Hvilken bil jeg har? Pause. Lang. – Ja, jeg har en sånn, ja, vi har to biler, men jeg tror den ene er solgt nå. Den andre er en sånn liten, hva heter de nå igjen? Ikke en stor SUV, en liten. Øistein! – Du vet ikke hvilken bil du har? Er det en hybrid, elektrisk, bensin? – Nei, ikke elektrisk, eller hybrid. BMW! X3! – Er det bensin eller diesel? – Ja? Jeg fyller ikke selv. Jeg er ikke så interessert i biler. – Og her i Rio har du egen sjåfør? – Ja, vi har en grei bilordning, med sjåfører. Det handler om sikkerheten vår. Kristus Frelseren, «Cristo Redentor» på portugisisk, står på fjelltoppen Corcovado i Rio. Foto: Anders Minge Store og små turer – Hva gjør du her i Rio når du ikke jobber? – Jeg går en del turer. Reiser litt rundt omkring i landet. Har vært i Brasilia, San Paulo og ved Iguazu-fossefallet. Det er jo veldig mye god mat her. Farlig god. Jeg er veldig dårlig til å lage mat selv, har ikke tid. Og det er jo så enkelt med alle restaurantene, eller få mat brakt hjem. En kollega her, han er fra Brasil og er gift, de lager ikke en gang frokosten selv. Jeg tror knapt de har salt og pepper hjemme. Det sosiale livet er levende på Equinor-kontoret i Rio. – Jeg er jo alltid den eldste. men jeg tenker ikke så mye på det. Det er morsomt at de inviterer meg. – Men de må jo det, du er jo sjefen? – Nei, jeg tror ikke det er derfor de inviterer. De inviterer meg fordi de vil være sammen med meg. Det håper jeg jo, ja, jeg vet jo det. Ikke sant, Øistein? Øistein smiler og nikker. Ikke at hun trenger nikkere rundt seg, det har vi forstått. – Øistein er blant dem som utfordrer meg, og vi er ikke alltid enige. Men det er veldig bra. Hele ledergruppa ser at vi kan ha skikkelige diskusjoner. Så blir alle mer med etter hvert. Det er kjempegøy. Margareth blir intervjuet og informasjonsmedarbeiderne Øistein Johannessen (sittende) og Erik Haaland er også interesserte. Foto: Anders Minge Snart kommer mannen Etter sommeren kommer også ektemann Inge Sørvik til Brasil. Han jobber også i Equinor, og har gjort det i mange år. De to møttes på en fest i studentersamfunnet i Trondheim. – Jeg var god til å feste! Fortsatt er jeg blant de siste som går hjem, men nå er det jo selskap og middager, ikke festing. – Blir du sjefen til din egen mann nå? – Absolutt ikke. Han jobber med feltutvikling i Norge, Oseberg og Troll-området. Det er uproblematisk å være i samme selskap, vi er vant til det. Det eneste er at jeg som øverste leder får emergency-ansvaret også for ham. Margareth har fått besøk av sønnen Jacob og kjæresten hans, Kristin. Jacob skal bo i Rio sammen med foreldrene. Foto: Anders Minge Kragerø og Antarktis Til sommeren er det familiehytta ved Kragerø som lokker. – Slafse rundt i shorts på hytta, det er ferie for meg. Så blir det barn og barnebarn, og samvær med venner. Herlig. Og etterpå blir det Antarktis! – Vi har bestilt en Antarktis-tur med den nye Hurtigruta. Det gleder jeg meg veldig til! Ny utfordring For Margareth har jobb-valget vært enkelt. Det har alltid vært Statoil/Equinor. – Jeg har fått flere forespørsler fra andre selskaper som vil ha meg inn. Men det er jo ingen andre selskaper som kan konkurrere med Equinor når det gjelder bredden i utfordringer. Som om ikke olje, gass, vind, sol, 500 ansatte og konsernledelsen er nok: Hun jakter på et spesielt prosjekt. – Det er mange fattige her i Rio. Det er trist å se alle uteliggerne og tiggerne, de narkomane. Jeg leter etter et sosialt prosjekt som hele organisasjonen vår kan stå samlet bak. Kanskje noe med mentoring, få unge mennesker i arbeid, kanskje en slags fadderordning. Jeg har utfordret kollegene og håper at vi får til noe. Margareth har satt seg et mål. Margareth bor tett på stranden Ipanema. Det kunne vært verre. Foto: Anders Minge