Kategoriarkiv: Offshore.no

Solstad Offshore sikret forlengelse av kontrakter

Det er skipene «Sea Frost» og «Sea Falcon» som får forlenget kontrakten med Equinor etter at oljeselskapet benytter seg av opsjonen i kontrakten. Dette gir begge skipene arbeid helt frem til henholdsvis juli og november 2020. I tillegg melder offshore-rederiet om en kontrakt for fartøyet «Sea Surfer» som har fått arbeid av en ukjent klient i tre måneder, i tillegg til opsjoner. Oppstart for kontrakten er innen juni eller juli 2019.

BKK tjener på økte kraftpriser, men taper på lavere produksjon

BKK fikk en konsernresultat for første kvartal i 2019 på 611 millioner kroner. Dette er 275 millioner lavere enn resultatet i samme periode i fjor, skriver selskapet i sin kvartalsrapport. Hovedårsaken til det lavere resultatet ligger i en ekstraordinær gevinst fra et salg av aksjer i Fjordkraft i 2018. Konsernets driftsinntekter var i første kvartal på 1,711 mrd. kroner, mens det i første kvartal av 2018 var på 1,414 milliarder. Driftsresultat før ned- og avskrivninger (EBITDA) endte på 1,032 mrd. kroner, som er opp 250 millioner kroner fra perioden i fjor. – Resultatet er godt og gir oss kraft til å satse videre på utviklingen av en enda mer bærekraftig infrastruktur og energiforsyning, sier konsernsjef i BKK, Jannicke Hilland. Lavere kraftproduksjon og økte kraftpriser Energikonsernet med hovedkontor i Bergen dro god nytte av høyere kraftpriser i perioden. Den såkalte områdeprisen var på 48 euro per megawatt-time, mens den i samme periode for et år siden var på 37 euro per megawatt-time. Dette tilsvarer en prisøkning på nesten tredve prosent. Samtidig oppnådde ikke selskapet like stor kraftproduksjon som i fjor, og fikk ikke hentet ut potensialet av de økte strømprisene. Vannkraftproduksjonen var 14 prosent lavere sammenlignet med første kvartal i 2018, skriver selskapet. – God innsats fra våre ansatte medvirker i høy grad til å sikre effektiv drift og bedret lønnsomhet. Slik styrkes også BKKs posisjon til å gripe de mulighetene som vil komme fremover, sier Hilland i meldingen. Lønnsomt klimaansvar – Vi som produserer fornybar kraft må spille på lag med næringer som trenger hjelp til å gå over til en mer bærekraftig energiforsyning. Vi samarbeider blant annet med oppdrettsnæringen for å finne gode løsninger for å kunne erstatte diesel med fornybar energi, sier Hilland. I midten av november i 2018 vedtok BKK-styret en ny konsernstrategi som innebærer at konsernet skal investere flere milliarder i elektrifisering. – Totalt vil det koste Norge rundt ti milliarder kroner å få omstillingen fra fossil til fornybar energi. Jeg vil ikke være mer spesifikk, men en del av disse milliardene vil vi gå inn med. Vi har som mål å bli det største selskapet i landet på elektrifisering, sa Hilland i november i fjor. Selskapet har flere prosjekter som skal sørge for økt bruk av fornybar kraft i bransjer hvor man tradisjonelt har brukt fossile energikilder. Blant annet bygger selskapet Plug AS, som eies av BKK og Bergen Havn, det som blir Europas største landstrømsanlegg for cruiseskip. Prosjektet har fått femti millioner kroner i støtte fra Enova, og skal stå ferdig i 2020. Neste steg er å gjøre det samme i Ålesund. – Nå har vi også søkt Enova om støtte til landstrømsanlegg i Ålesund i samarbeid med Ålesund Havn. Å tilby landstrøm til cruise gir store utslippsreduksjoner og er et viktig signal om at Norge ønsker en utslippsfri skipsfart, sier Hilland.

DSD selger seg ut av Norled

DSD opplyser ikke hva kjøpesummen er. Norled har vært et heleid datterselskap av DSD, skriver Aftenbladet. Det er Yuhong Hermansen som er styreleder og hovedeier i DSD. – Jeg er glad for at CapMan Infra og CBRE Caledon, som solide og profesjonelle eiere, skal utvikle Norled videre i tråd med selskapets forretningsplan og investeringsplaner. Denne avtalen kommer på en tid da norsk ferge- og hurtigbåtindustri investerer betydelig i ny, miljøvennlig teknologi. Norleds dedikerte medarbeidere har i flere år bevist sin evne til å være og forbli pionerer i det grønne skiftet innen sektoren, og jeg er sikker på at Norled med disse nye eierne vil fortsette sin positive utvikling og blomstre også i årene som kommer, sier Yuhong Hermansen i pressemeldingen. 2017-tallene for Norled AS viser et resultat før skatt på 111 millioner kroner, og en omsetning på rett over 2 milliarder kroner.

45 arbeidere tar laksepakkeri til retten

Lederne i laksepakkeriet på Sotra stiftet et nytt selskap på samme sted med samme kunder etter at de gikk konkurs, skriver NRK. Men kun arbeidere som ikke var organiserte i fagforeninger, fikk jobb i den nye virksomheten. – Vi mener å kunne bevise at 45 ble diskriminert fordi de var medlemmer av et LO-forbund, sier LO-advokat Fredrik Wildhagen Arbeiderne krever fast jobb, erstatning for tapt lønn og oppreising for diskriminering. Rettssaken vil vare i flere uker fordi alle i tvisten må forklare seg. – Hver eneste må sannsynliggjøre at de burde blitt ansatt, sier advokat Dag Nødtvedt, som representerer Sund Laksepakkeri. Han mener individuelle vurderinger lå til grunn for beslutningene til laksepakkeriet, ikke diskriminering.

De omsetter for milliarder, men har gått under radaren til de fleste. Nå forteller de sin historie.

– Vi skal bli større innenfor det vi allerede holder på med, som hovedsakelig er investeringer i gassrør. Men vi ser også på annen infrastruktur. Vind, vann, vei og strøm. Vi jobber med lange, trygge kontantstrømmer. Og så tar vi noen bets, sier Lars Jørgen Pamer i Capeomega til Sysla. Med steinrike sveitsere på eiersiden vil det neppe skorte på penger fremover. – Nei, hvis prosjektene er riktige, har vi muskler til å kjøpe. Det er ingenting som vil være for stort til at vi kan se på det. Da Pamer og kompanjongene startet opp høsten 2014, var det bare strategien som lå i selskapet. Det Stavanger-baserte oppkjøpselskapet HitecVision hadde troen og gikk inn med kapital. I april i år gikk siddisene ut og et sveitsisk investeringsselskap kom inn.  Da ble Capeomega solgt fra HitecVision til Partners Group for hele 12 milliarder kroner. Les mer om gründerne i faktaboksen under: Fakta Forlenge Lukke Dette er gründerne av Capeomega Lars Jørgen Pamer (54) Seriegründer og  forretningsutvikler fra Bergen Bakgrunn fra Conoco Philips, Star Shipping og flere egne selskap innen private equity, finans og eiendom. Frode Losnedal (53) Fra Bergen. Bakgrunn fra Odfjell Drilling, Odfjell Well Management og Ross Offshore. Robert Farestveit (55) Fra Bergen. Bakgrunn fra Norsk Hydro, Statoil, Odfjell Well Management, Noreco, Odfjell Drilling og Ross Offshore. Svein Spanne (60) Bosatt i Rogaland, ukependler til Bergen. Bakgrunn fra Conoco Philips, Shell, Stavanger Revisjon Consulting Gisle Eriksen (55) Opprinnelig fra Mo i Rana, ukependler fra Stavanger til Bergen. Bakgrunn fra Conoco Philips.   Transaksjonen er en av de største Hitecvision har gjort noensinne. Den er også en av de mest lønnsomme.  Gevinsten, ifølge Dagens Næringsliv, var på to milliarder kroner. Bergensk gasseventyr Capeomega-gründerne har holdt en lav profil, og gått under radaren til de de fleste. For første gang forteller de historien om det som er blitt et bergensk gasseventyr. –   Til å begynne med var det det bare Frode Losnedal, Robert Farestveit, Svein Spanne og meg selv. Vi hadde jobbet i lag før, i ulike sammenhenger, og visste at vi utfylte hverandre kompetansemessig. Vi visste også at vi gikk godt overens. Begge deler er viktig når man skal skape noe sammen, sier Lars Jørgen Pamer. F.v. Gisle Eriksen og Lars Jørgen Pamer Etter hvert kom Gisle Eriksen inn som daglig leder. Også han har jobbet sammen med flere av de andre gründerne tidligere, i Conoco og ConocoPhilips i Stavanger. I dag er det nitten ansatte i selskapet med hovedkontor i Solheimsviken i Bergen. – Skal du få til noe, er du avhengig av å ha en kultur og et miljø som fungerer.  Det har vi her, slår Pamer fast. Forretningsmodellen Den opprinnelige planen handlet om å optimalisere driften av gamle oljefelt. Slike felt har lett for å skrangle litt på oppløpssiden. Capeomega skulle derfor gå inn og sørge for at produksjonen ble like effektiv i avslutningen som i begynnelsen av et felts levetid.  I tillegg skulle de spesialisere seg på å fjerne plattformer fra felt der produksjonen var stengt ned. Men det ble relativt lite av det første og ingenting av det andre.  Capeomega har kjøpt seg inn i tre aldrende oljefelt, men har satset aller mest på det som egentlig var en plan B: Å bli storinvestor i gassrørene som frakter norsk gass fra sokkelen og ut til kontinentet (se fakta).  Fakta Forlenge Lukke Norge forsyner Europa med gass gjennom gedigne gassrør som staten opererer gjennom selskapet Gassco AS. Systemet eies av ulike investorer, og ingen enkeltaktør kan eie mer enn 33 prosent. Gasseksportørene har lik adgang, og betaler faste tariffer («leie») som myndighetene fastsetter. Gassled er «hovedrørsystemet» mellom sokkelen og kontinentet. Her eier Capeomega 16 prosent, og ønsker å kjøpe seg opp til 33 prosent. Polarled er rørledningen som fører gass fra Aasta Hansteen-plattformen til Nyhamna-anlegget i Aukra i Møre og Romsdal. Her eier allerede Capeomega 33 prosent. I selve Nyhamna eier de 13 prosent, og  ønsker  å kjøpe seg opp til 33 prosent. Capeomega har også eierandeler i tre gamle og delvis nedstengte felt i Nordsjøen:  Brynhild (49 prosent), Oselvar (45 prosent) og Enoch (4,36 prosent) Avkastingen har vært over all forventning. 2018-tallene er ikke offentlig ennå, men i 2017 er Capeomega AS registrert med et resultat før skatt på drøyt en halv milliard, av en omsetning på vel to milliarder. I 2019 styrer Capeomega-gruppen mot en omsetning på 5,2 milliarder, og et driftsresultat (ebitda, det vil si inntjening før renter, skatt, avskrivinger og nedskrivinger) på elleville 4,1 milliarder, ifølge dem selv. Lav risiko og høy profitt Gründerne mener de ekstraordinært gode resultatene kommer som en følge av selskapets grunnleggende filosofi som er å satse på faste, lange kontantstrømmer og lav risiko. Umiddelbart kan det høres ut som en selvmotsigelse. Høy avkastning kommer jo ofte som en konsekvens av at man har tatt høy risiko. At man har satset stort, og vunnet. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); – Vi har et bevisst forhold til risiko. Vi ønsker å ha lavere risiko enn det som er vanlig i oljebransjen. Da er vi avhengig av å ha en effektiv finansiering for å kunne ta ut verdiskaping.  Det jeg oppfatter som spesielt med vårt selskap, er at vi både har stor teknisk kompetanse og stor finansiell kompetanse. Veldig ofte ser vi at oppstartsselskap i oljebransjen er knallgode på det tekniske og alt som er knyttet til drift. Vi ønsker å være like gode på den finansielle biten av det, sier Gisle Eriksen. F.v. Svein Spanne, Robert Farestveit, Lars Jørgen Pamer og Gisle Eriksen – Vi skaper verdier i grensesnittet mellom teknikk og finans. Eierskap i gassrør gir faste og forutsigbare inntekter med inflasjonsjustert tariff.  Det var ikke så mange som var interessert i gassrør da vi begynte å kjøpe oss opp. Timingen var gunstig, konstaterer Lars Jørgen Pamer. Betydelige avskrivinger Særlig to ting bidro til at Capeomega kunne gjøre gode kjøp. Det ene var oljeprisfallet, som bidro til at oljeselskaper som eide andeler i gassrørledninger ble stadig mindre lystne på å binde opp kapital der. Det andre var søksmålet som en rekke utenlandske investorer i gassrørledningen Gassled anla mot den norske stat, etter at myndighetene satte ned tariffen eller «leien» for å frakte gass gjennom rørsystemet. Striden endte med full seier til staten, og Capeomega sier at de aldri oppfattet tariffendringen som urimelig.  Men så lenge det hersket usikkerhet om utfallet av striden, ble det ikke de store budkampene her. Siden sommeren 2015 har Capeomega gjennomført 16 transaksjoner på norsk sokkel. Selskapet er altså blant dem som har handlet aller mest de siste årene. Samtidig har investeringene i tre gamle felt i Nordsjøen gitt dem tilgang til betydelige avskrivinger. –  Kombinasjonen med gassrør og gamle felt har vært økonomisk gunstig for Capeomega. Som kjøper av felt overtar man gjenværende avskrivninger fra selger i tillegg til rettigheter og plikter forbundet med framtidig produksjon.  Alle transaksjonerne blir gjennomgått og godkjent av myndighetene før overtakelse. Vi forholder oss til det samme regelverket som alle andre aktører. Men vi har tenkt litt annerledes enn mange andre, og funnet en forretningsmodell som vi lenge var alene om, sier Pamer og Eriksen. Vil kjøpe flere oljefelt – Planlegger dere å kjøpe dere flere oljefelt? –  Ja. – Har dere noen bestemte felt i kikkerten nå? –  Ja. –  Men vi har ingen ambisjoner om å bli operatør (den som driver oljeproduksjonen i et felt, red.mrk), skyter Lars Jørgen Pamer inn. –  Vi har 99 prosent av inntektene våre fra infrastruktur, og bare èn prosent fra oljeproduksjon.. –  Vi er nok et av oljeselskapene med aller lavest CO2-utslipp. Gamle menn Latteren sitter løst, både mellom gründerne og de øvrige ansatte. Flere av de ansatte har kjøpt seg inn i selskapet. –  Det er aldri ett menneske eller en liten gruppe som skaper verdier. Det er fellesskapet. Hos oss er vi flere som diskuterer og kommer med ideer, det er flat struktur og stor medvirkning, sier Lars Jørgen Pamer. – Så er vi fullt klar over at ledelsen i selskapet utelukkende består av gamle menn. Vi begynner jo å trekke på årene, vi som opprinnelig dro i gang dette. Ingen av oss er interessert i å sitte og tviholde på makt og posisjoner. Vi kommer til å slippe andre til. –   Hvor mye tjente hver av dere på salget til Partners Group? –  Det har vi ikke lyst å si. –  Men hvis det stemmer at at exit-gevinsten var 2 milliarder, og grundere og ansatte til sammen eide rundt 3,5 prosent? –  Vi kommer ikke til å kommentere dette. Du kan skrive at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Blir med videre Med de belønningsstrukturene som er vanlig i  denne typen selskaper, er det grunn til å tro at samlet gevinst til gründere og ansatte ligger et godt stykke over det størrelsen på  eierandelen skulle tilsi. Men dette vil ikke Pamer og Eriksen si et pip om.  Det de derimot kan bekrefte, er at samtlige gründere  har forpliktet seg til å reinvesterte deler av gevinsten i Capeomega igjen. Lars Jørgen Pamer og Gisle Eriksen har reinvestert mest. – Vi må skryte av de forrige eierne våre. HitecVision har trodd på oss, stilt opp med kapital og hatt evne til å ta raske beslutninger. Fordelen med de nye eierne er at de har enda mer penger, og at de ikke har begrenset investeringene til å gjelde olje og gass, sier de. Fakta Forlenge Lukke Partners Group er et sveitsisk private equity-selskap som forvalter verdier for 83 milliarder amerikanske dollar, eller ca. 725 milliarder norske kroner. Hovedkontoret ligger i den lille landsbyen Baar i Sveits. Selskapet ble stiftet I 1996, og er notert på  SIX Swiss Exchange. Ifølge Bloomberg er markedsverdien tredje størst i verden, blant PE-selskap som er børsnotert. Capeomega har begynt å se på annen infrastruktur, og mot nye samarbeidspartnere.  Ideer til flere spin-off-selskaper har allerede begynt å utkrystallisere seg. – Det vi er flinke til er å skape verdier. Så det har vi tenkt å fortsette med. Vi er glade for alt vi har oppnådd, men tror at mulighetene foran oss er større enn de som ligger bak. – For oss er det nå det begynner.

Saudi-Arabia: Ingen fare for oljemangel

– Vi ser at lagrene vokser, og at forsyningene er gode, sa Saudi-Arabias oljeminister Khalid al-Falih ved åpningen av et møte av oljeeksporterende land søndag i Jeddah. Oljeministeren til De forente arabiske emirater (UAE), Suheil al-Mazrouei, er enig og framholdt at det ikke er noen grunn til å endre på en avtale mellom OPEC og Russland om å kutte produksjonen med 1,2 millioner fat for å holde oljeprisen stabil. Uttalelsene til de to ministrene er et klart signal om at OPEC og organisasjonens allierte vil forlenge avtalen om kutt i produksjonen i ytterligere seks måneder. Har vært under press OPEC og Russland står for over halvparten av verdens oljeproduksjon, og de har vært under press fra USA for å øke produksjonen for å kompensere for fallende eksport fra Iran på grunn av USAs sanksjoner. Men OPEC frykter at økt produksjon vil føre til at oljeprisen stuper. Falih sier at det er viktig ikke å ta forhastede beslutninger, og holde produksjonen under kontroll. Møtet søndag fant sted rett etter sabotasje mot oljetankere i Persiabukta og et bombeangrep på en saudiarabisk oljeledning som jemenittiske opprørere påtok seg ansvaret for. Men Falih understreker at sikkerheten er god, og at det ikke er grunn til uro.

Ny lakseavtale mellom Norge og Kina

Den nye avtalen vil bli signert sammen med Kinas toll- og veterinærminister Ni Yuefeng, som for tiden er på Norgesbesøk. I tillegg vil det også bli signert en avtale som skal bidra til å sikre markedsadgang for norsk fiskemel og -olje i Kina. – Kina er et av våre største vekstmarkeder. Disse avtalene er viktige for norske sjømatbedrifter. Økningen i sjømatkonsumet i Kina er større enn hele den årlige produksjonen i Norge. Det sier litt om hvor viktig dette landet er, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp). Lakseprotokollen ble signert for første gang i 2017, og varer i to år av gangen. Den kinesiske ministeren skal de neste dagene ha møter med landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF), direktørene i Mattilsynet og i Tolldirektoratet, og besøke Austevoll i Hordaland sammen med fiskeriminister Nesvik. – Viktig marked Norges sjømatråds fiskeriutsending til Kina, Kine Victoria Braathen, mener det er veldig positivt at Norge og Kina har møttes denne uken med tanke på markedsadgang og muligheter for økt handel. – Kina er et viktig marked for norsk sjømat, og et marked vi har store forventninger til i årene som kommer. Norsk sjømat møter kinesiske konsumenters stadig større etterspørsel etter smakfull, sunn og trygg sjømat, sier Braathen til NTB. Fersk laks er hittil i år det mest eksporterte sjømatproduktet fra Norge til Kina. Ifølge Sjømatrådets tall til og med forrige uke har Norge eksportert 8.788 tonn laks for 609 millioner kroner til Kina hittil i år. – Det er en økning på 78 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sier Braathen. Kina-besøk Den siste uken har Kina vært i sentrum på flere områder i norsk samfunns- og næringsliv. Onsdag fikk Stortinget besøk av formann Li Zhanshu i Kinas folkekongress. 17. mai dro den kinesiske delegasjonen til Rogaland og Stavanger, og besøkte også blant annet et oppdrettsanlegg i Nedstrandsfjorden i Rogaland, ifølge Stavanger Aftenblad. Onsdag landet det første direkteflyet til det privateide kinesiske flyselskapet Hainan Airlines på Gardermoen. Flyruten med tre ukentlige flygninger er viktig for norsk sjømatnæring. Ifølge Avinor er det ventet at ruten vil bli brukt til å frakte sjømat for 200 millioner kroner årlig. Den første avgangen hadde 13 tonn laks om bord. Ønsker frihandelsavtale Norges forhold til Kina havnet i fryseboksen etter tildelingen av fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010, og det tok seks år å tine det opp. Det innebar blant annet at arbeidet med en frihandelsavtale ble satt på vent. En frihandelsavtale med Kina kan gi ekstra eksportinntekter på 29 milliarder kroner over ti år. Men mye gjenstår før en avtale er på plass, blant annet enighet om rammevilkår for norske investorer og arbeidstakerrettigheter.

Kinesiske gjester besøkte Grieg Seafoods oppdrettsanlegg

– Den kinesiske delegasjonen besøkte anlegget vårt og fikk blant annet overvære foring av fisken, bekrefter Liv Marit Aarseth, samfunnskontakt i Grieg Seafood Rogaland overfor Aftenbladet. Aarseth sier selskapet for noen uker siden ble kontaktet av representanter for norske myndigheter, der Grieg fikk spørsmål om de kunne tilrettelegge for et slikt besøk. Anlegget i Nedstrandsfjorden bruker både vindkraft og solceller, men Aarseth sier anlegget ble valgt fordi det lå godt til med tanke på den planlagte reiseruten. – Kineserne virket veldig interessert. Eksporten av norsk fisk har ligget på et minimum etter tildelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiuobo i 2010, men forholdet mellom Norge og Kina skal nå være i ferd med å normalisere seg. Topptung delegasjon Det er en topptung kinesisk delegasjon som var i Stavanger på nasjonaldagen, ledet av nummer tre på den politiske rangstigen i Kina, Li Zhanshu, leder av Folkekongressens stående komité. Det har ikke vært mulig å få ut opplysninger om programmet i forkant. Det kinesiske besøket startet i Oslo onsdag, og er det mest høytstående siden 2010. Ifølge NTB kan en frihandelsavtale med Kina gi ekstra eksportinntekter for Norge på 29 milliarder kroner over ti år. Men mye gjenstår før en avtale er på plass, blant annet enighet om rammevilkår for norske investorer og arbeidstakerrettigheter.

Resultatrush, splitter nytt offshorerederi og tåkefaste nordsjøarbeidere

Denne uken har det fortsatt å tikke inn resultater fra første kvartal: Kraftig resultatfall for Fjord 1 Grieg økte resultatet med 100 millioner Svakere laksesalg for Austevoll Seafood Lavere slaktevolum og resultat for Lerøy Saken om KNM «Helge Ingstad» er langt fra over. Denne uken kunne BT avsløre at det vil koste mellom 12 og 14 miiarder å reparere fregatten, og at det vil være billigere å bygge nytt. Forsvarssjefen tror ikke fregatten blir reparert. Forsvaret vil heller ikke ta regningen for flyttingen av 220.000 regnbueørret på over 800.000 kroner fra Blom Fiskeoppdrett, som flyttet fisken etter forliset av frykt for oljesøl. Denne uken kunne vi også melde at et nytt offshorerederi åpner kontor i Norge, nærmere bestemt Ålesund. Kanadiske Horizon Maritime har fått med seg den tidligere Farstad-lederen Børge Nakken på laget og har sikret seg den arktiske kjempen «Horizon Arctic», tidligere «Bourbon Arctic». Et annet sunnmørsrederi som er i vinden er Golden Energy Offshore. Rederiet har nå overtatt flunkende nye «Energy Empress», som ifølge rederi-sjef Per Ivar Fagervoll er på vei til Europa for PSV-oppdress. Rederiet forventer også levering av «Energy Duchess» i løpet av måneden. Offshorerederiene har slitt tungt etter oljekrisen, men i år har det vært bedre utvikling i ratene i deler av markedet, ifølge E24. Stigende aktivitet gir høyere leiepriser for offshoreskip. Mens ratene for skip som flytter rigger (AHTS) fort kan falle ned igjen, oppnår skipene som står for varelevering (PSV) de høyeste ratene siden 2014. Punktum for Yme-skandalen Denne uken kunne også Sysla avsløre at operatørselskapet Repsol endelig kunne sette punktum for Yme-skandalen. Selskapet har fått forsikringsoppgjør på over 800 millioner kroner fra selskapet som leverte den ubrukelige plattformen. Onsdag kveld kom Industri Energi i havn med lønnsforhandlingene for ansatte innen oljeservice, som betyr at rundt 6000 medlemmer får en lønnsøkning på 19.700 kroner. Men fagforeningen Safe ble ikke enig med arbeidsgiverforeningen Norsk olje og gass, og er skuffet over resultatet. Mange nordsjøarbeidere ble denne uken rammet av tykk tåke i nordlig del av Nordsjøen. Dette førte til full stans i helikoptertrafikken fra Bergen, Florø, Kristiansund og Brønnøysund. Om lag 2000 arbeidere ble rammet. Selv om optimismen er tilbake i oljenæringen er det mange leverandørbedrifter som har satset på havbruk for å få flere bein å stå på. En av de som var tidlig ute med å satse på dette markedet er Hordalands-bedriften Norwegian Weather Protection. Nå kommer om lag 70 prosent av omsetningen fra havbruk, og selskapet åpner ny fabrikk på Frekhaug, nord for Bergen. Den omstridte slaktebåten Og helt på tampen av uken – på ettermiddagen 16.mai – kom meldingen om at regjeringen delvis snur i striden rundt  slaktebåten «Norwegian Gannet». Rederiet får nå dispensasjon fra kravet om å sortere produksjonsfisk innenlands frem til 1. juli 2020.  Fartøyet sies å kunne revolusjonere oppdrettsnæringen i Norge. Mye står på spill, for mange, i spillet om slaktebåten «Norwegian Gannet». I denne podkasten oppsummerer vi saken på 16 minutter:   Kontrakter Deler ut kontrakter for 2,5 milliarder Sikret mer jobb i Nordsjøen Borgland Dolphin skal bore i Nordsjøen Endúr Sjøsterk vil doble omsetningen i løpet av året Mest lest Forsvaret nektar å betale for flyttinga av 220.000 regnbogeaurar Nå har operatør Repsol satt endelig punktum for Yme-skandalen I denne båten avlives opptil 240 fisk i minuttet I slutten av hver uke sender Sysla et nyhetsbrev hvor vi oppsummerer de viktigste sakene. Ved å abonnere på vårt nyhetsbrev holder du deg enkelt oppdatert på det som skjer i landets viktigste næringer. Gjør som over 7000 andre – abonner på Sysla nyhetsbrev: