Onsdag ble fusjonen mellom de tyske oljeselskapene Wintershall og Dea fullført, halvannet år etter at den først ble annonsert.
– Vil bli et av de viktigste oljeselskapene i Europa
Det betyr også endringer i Norge. Nå er det klart at Alv Bjørn Solheim blir ny toppsjef for Wintershall Deas norske avdeling.
Solheim har jobbet for Wintershall siden 2012 og har den siste tiden vært nestkommanderende for selskapet i Norge. Norgessjef Hugo Dijkgraaf skal nå inn i konsernledelsen i Tyskland.
– Jeg ser fram til å jobbe som administrerende direktør med våre talentfulle og dedikerte ansatte for å forme framtiden. Wintershall Dea har stort vekstpotensial i i Norge, uttaler Solheim i en pressemelding.
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
Ifølge meldingen blir Wintershall Dea den femte største produsenten på norsk sokkel.
Hør podkast om nye aktører på norsk sokkel:
Konsernet Havila Shipping fikk et driftsresultat før avskriving på 148 millione kroner i 2018, mot 78 millioner i 2017.
Totale inntekter var 605 millioner i 2018, noe som er 10 millioner mer enn året før.
Det skriver konsernet i sin årsberetning for 2018 som ble lagt frem torsdag.
Nedskrivninger for 700 millioner
Det er foretatt nedskrivninger av skipsverdier i 2018 med 709 millioner kroner.
I fjorårets resultat er det inkludert inntekt på 1,210 milliarder kroner fra innløsning av usikret gjeld til underkurs og konvertering av sikret gjeld til aksjer til overkurs, melder konsernet.
Resultat før skatt var på -1,139 milliarder for 2018, mot 765 millioner året før.
– 2019 vil bli et krevende år for Havila Shipping ASA. Jeg vet det. Våre ansatte ved det. Likevel: Om ett år fra nå tror jeg det er mer sannsynlig at Havila Shipping ASA er et sterkere selskap enn et svakere selskap, skriver Havila-sjef Njål Sævik i årsberetningen.
– Svakere enn forventet
Havila var ved utgangen av 2018 involvert i driften av 23 fartøy, inkludert ett innleid fartøy og fem fartøy under management-avtale.
Flåten består av fem ankerhåndteringsfartøy, 14 plattformforsyningsskip (hvorav fire eier eksternt og ett eies 50 prosent), 1 områdeberedskapsfartøy og 3 subseafartøy.
Ved årsskiftet var tre ankerhåndteringsskip og ett subseafartøy.
Konsernet oppgir at fremtidig inntekt fra faste kontrakter utgjorde 1,6 milliarder kroner ved utgangen av fjoråret, inkludert opsjoner på 3 milliarder.
Kontraktsdekningen for 2019 og 2020 er henholdsvis på 49 prosent og 31 prosent, som inkluderer en fast kontrakt inngått i 2019.
Havila skriver at 2018 har vært svakere enn forventet, og at situasjonen derfor er blitt mer utfordrende enn det som ble lagt til grunn i restruktureringsavtalen som ble gjennomført i februar 2017.
Kan bli solgt
Sentralt i restruktureringsplanen fra februar 2017 var en inntjeningstest for de 23 skipene, hvor det ble stilt krav til at de skulle ha et resultat før skatt og avskrivinger på minst to prosent av gjelden.
Nå melder konsernet at 12 Havila-skip har for lav inntjening.
Dette gjelder Havila Neptune, Havila Mars, Havila Mercury, Havila Jupiter, Havila Venus, Havila Aurora, Havila Borg, Havila Clipper, Havila Commander, Havila Forsight, Havila Harmony og Havila Subsea.
Dette medfører at lånegiverne kan kreve at de aktuelle skipene blir solgt. I årsberetningen skriver Havila at de har invitert lånegiverne til å diskutere situasjonen, og har som mål å finne en langsiktig, bærekratig løsning for konsernet og flåten.
Havila vil fortsette å operere fartøyene under eksisterende kontrakter, i spotmarkedet og tilby ledige fartøy for faste kontrakter.
– På tidspunktet for avleggelse av regnskapet har ikke konsernet mottatt krav om at noen av de aktuelle skipene skal selges, heter det i rapporten.
Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. I flere år har de kjempet en desperat kamp for å overleve. Hør vår podkast med Sysla-journalist Gerhard Flaaten og investeringsdirektør i Holbergfondene, Gunnar Torgersen:
Tidlig onsdag ettermiddag ble det oppdaget kraftig røykutvikling på oljeplattformen Snorre B i Nordsjøen, som ble offisielt åpnet i 2001.
Mannskapet på 121 om bord måtte tilbringe tre timer i livbåtene, men plattformen ble ikke evakuert.
På samme plattform var det røykutvikling i 2008, og i 2010 brant det på Snorre B. I mai 2014 ble en brønn stengt ned etter indikasjoner på lekkasje.
Nå sier talsperson Morten Eek i Equinor at selskapet allerede har bestemt seg for å granske hendelsen 1. mai i år.
– Behov for mer kunnskap
En sammensatt gruppe med representanter fra både sokkelområdet og ulike faginstanser i selskapet skal stå for undersøkelsen, opplyser Eek til BT.
– De vil gå gjennom hendelsen, gjøre intervjuer og finne ut av årsaksforholdene.
Røykutviklingen oppsto i en separator i prosessanlegget, meldte selskapet i går.
Eek forklarer at dette er i selve fabrikkdelen av plattformen.
Han kan ikke komme på å ha hørt om liknende hendelser.
Røykutviklingen ble håndtert som en mulig brann, opplyser Eek, men ifølge ham har de ikke fått bekreftet at det faktisk brant.
Equinor-talsmannen poengterer at det, på grunn av vedlikehold, ikke har vært produksjon av olje og gass på Snorre B siden tidlig i mars.
– For alle praktiske formål snakker vi her om en «kald» plattform. Det var en fordel når en slik hendelse skulle håndteres.
– Hvorfor vil dere granske?
– Vi har behov for mer kunnskap om den bakenforliggende årsaken. Vi må forstå selve hendelsen og hva som ledet opp til den. Poenget er å lære for å unngå at noe liknende skal skje igjen.
Equinor kalt inn til møtet
Også Petroleumstilsynet, som i forbindelse med onsdagens hendelse opprettet beredskapssentral, skal ta stilling til om de vil ha en gransking av det som skjedde på Snorre B.
Pressekontakt Øyvind Midttun i tilsynet sier de nå jobber med å få oversikt.
– Vi kalte inn Equinor til et møte i dag. Informasjonen som kommer frem i dette møtet, sammen med øvrig informasjon vi har, avgjør hvordan vi skal følge opp dette videre.
– En eventuell gransking vil komme i tillegg til Equinor sin egen.
Midttun sier en gransking innebærer å gå grundig inn i saken for å avdekke hva som har skjedd og finne læringspunkter.
Han vik ikke uttale seg nå om hvordan tilsynet ser på hendelsen onsdag.
Island Drilling har sikret kontrakt med Faroe Petroleum.
Det skriver selskapet i en pressemelding torsdag.
Selskapet skal bore en brønn for PL888 Canela Lisens, som ligger vest for Heidrun-feltet.
Brønnen skal bores med Island Innovator, melder selskapet.
I mars ble det klart at oljeselskapet DNO hadde kjøpt alle aksjene i Faroe. Det skjedde etter en langvarig maktkamp mellom selskapene.
Det var i slutten av november at DNO først la inn et bud på alle aksjene i konkurrenten, etter mange spekulasjoner om at et slikt bud ville komme.
Faroe mente på sin side at det var et fiendtlig oppkjøpsforsøk og forsvarte seg med nebb og klør. Her kan du lese alt om striden mellom de to konkurrentene.
Fusjonsprosessen er nå i ferd med å bli fullført.
I 2022 stanser produksjonen fra Statfjord A-plattformen, etter 43 år, skriver Stavanger Aftenblad.
Nå er kontrakt for fjerning og opphogging tildelt, og plattformdekket skal hogges opp på Stord – der det ble bygget på 1970-tallet, skriver Equinor i en pressemelding torsdag morgen.
Kontrakten som dekker ingeniørarbeid, forarbeid, fjerning og opphogging er tildelt Excalibur Marine Contractors, et selskap i Allseas-gruppen. Kværner AS på Stord er underleverandør til Excalibur.
Ett enkelt løft
Det 48 000 tonn tunge plattformdekket skal fjernes fra betongbeina i ett enkelt løft av Allseas-fartøyet Pioneering Spirit.
Fartøyet har ennå ikke utført så tunge løft. I dag har fartøyet en løftekapasitet på 48?000 tonn, like mye som Statfjord A plattformdekk. Løftekapasiteten skal økes før løftet utføres.
Statfjord A er en av de eldste plattformene på norsk sokkel. Opprinnelig var planen å stenge Statfjord A i 1999, men siden den gang har plattformen fått store oppgraderinger og levetiden er forlenget flere ganger. Siden oppstart 24. november 1979 har Statfjord-feltet produsert mer enn fem milliarder fat olje og gass til en samlet verdi av over 1 500 milliarder kroner.
– Statfjord A har betydd mye for mange. Plattformen har skapt enorme verdier, mange arbeidsplasser og en stolt historie. Å stenge produksjonen og fjerne installasjonen er en del av livsløpet til en plattform, og vi vil sørge for at det skjer på en trygg og sikker måte samtidig som vi tar vare på personell og kompetanse i en senfase, sier Hege Flatheim som er produksjonsdirektør for Statfjord i pressemeldingen.
Les også: Slik skal Kværner Stord bli et digitalt verft
Oljeservicegiganten Subsea 7 hadde i årets første kvartal inntekter på 859 millioner dollar – 7,5 milliarder kroner med dagens kurs. Det var en oppgang på 6 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
På bunnlinjen ble det imidlertid røde tall. Selskapet hadde et underskudd før skatt på 28,8 millioner dollar – 250 millioner kroner. Det var en liten forbedring fra 29,3 millioner dollar i fjor.
Milliardkontrakter til Subsea 7
Ordrereserven økte imidlertid betydelig – med 1,1 milliarder dollar, eller 9,5 milliarder kroner. Den totale ordreboken var ved slutten av første kvartal verdt 5,2 milliarder dollar – drøyt 45 milliarder kroner.
– Utsiktene for offshore olje- og gassprosjekter fortsetter i positiv retning, med en jevnt økning i nye kontrakter. Prisene er også på vei oppover og ventes over tid å komme tilbake til mer normale nivåer, skriver selskapet i en børsmelding.
Torsdag slapp oljeselskapet Lundin Petroleum resultatene for første kvartal.
Det viser at selskapet fikk lavere resultatet i årets første tre måneder sammenlignet med samme periode i fjor.
Inntektene falt fra 629,9 millioner dollar til 491,6 millioner dollar i fjor.
Brutto driftsresultat (EBITDA) falt fra 456,5 til 406 millioner dollar.
Resultat etter skatt falt fra 228,8 til 54,9 millioner dollar.
Dette skyldes lavere olje- og gasspriser, melder selskapet.
Lundin forventer en produksjon på mellom 75.000-95.000 fat per dag i 2019, og produserte 78.800 fat per dag i første kvartal.
Dette er ned fra 83.100 i samme periode i fjor.
Selskapets produksjonskostnader økte fra 5,15 til 5,65 dollar per fat.
Lundin-sjef Alex Schneiter er likevel fornøyd.
– Jeg er glad for å kunne melde om nok et kvartal med sterke resultater for bedriften. Edvard Grieg- og Alvheim-feltene har nok en gang levert utmerket produksjonseffektivitet, som sammen med et sterke HMS-resultater har drevet produksjonen til ytterste forventning, samtidig som vi har holdt operasjonskostnadene nede, sier han i en melding.
Selskapet melder også at de utvider leteprogrammet på norsk sokkel til 17 brønner, og 2019 ligger dermed an til å bli selskapets travleste år noensinne.
De to nye brønnene i programmet er Enniberg og Hasselbaink i lisens PL917, hvor ConocoPhillips er operatør.
Vår Energi AS, som består av de fusjonerte selskapene Point Resources AS, Hitecvision og Eni Norge, har mottatt om lag 2000 søknader til 24 stillinger i april, og over 600 søknader til 25 sommerjobber, skriver Stavanger Aftenblad.
Brorparten av søkermassen kommer fra Rogaland, men Oslo, Hordaland og Finnmark er også godt representerte regioner.
Flere enn ventet
– Dette overgår våre forventninger, og vi er glad for å se at Vår Energi og olje- og gassindustrien er attraktivt for søkere, sier Charlotte Saunders, i Corporate Services i en melding.
Siden oljekrisa i 2014 har søkertall til universitetene sunket dramatisk. Da inntektene sviktet fordi oljeprisen ble halvert i løpet av et halvår, måtte selskapene gå til oppsigelser av mange titusener av stillinger i oljeindustrien, Også i årets Samordna opptak viser søkertallene at interessen for oljeutdanninger er synkende.
For å støtte Vår Energis framtidige ambisjoner om å vokse på norsk sokkel vil selskapet rekruttere til en rekke stillinger gjennom 2019. Første rekrutteringskampanje i Vår Energi regnes som en suksess.
– Foreløpig har vi satt i gang prosessen med å følge opp de 1.924 mottatte søknadene. Vi håper at antall nåværende og framtidige ledige stillinger bidrar til å oppmuntre yngre generasjoner til å forfølge studier for å bli ingeniør eller studere matematikk, forskning, teknologi og andre petroleumsrelaterte fag, sier Charlotte Saunders.
Bilmekaniker Daniel (26) blir offshorearbeider på tre uker
Flest til Stavanger
Oljeselskapet søker etter kvalifiserte fagfolk til kontorene i Stavanger, Hammerfest og ved installasjonene offshore.
Både ingeniører, fagekspertise innen helse, miljø, sikkerhet og kvalitet, forbedring og digitalisering, internrevisjon, planlegging, og tekniske stillinger offshore er kvalifikasjoner selskaper etterspør.
I tillegg til ordinære fulltidsstillinger, har 611 søkt på totalt 25 sommerjobber i Vår Energi.
– Vi ser en ny generasjon ansatte som kommer til arbeidsmarkedet. Vår Energi har et langsiktig perspektiv på vår virksomhet, og vi tilbyr interessante muligheter innen mange, ulike disipliner. Vi ser fram til å ønske nye kolleger velkommen, påpeker Saunders.
Vår Energi AS er et resultat av sammenslåingen av Point Resources AS og Eni Norge AS i 2018. Vår Energi er eid av det italienske energiselskapet Eni (69,6 prosent) og det norske ledende private investorselskapet HitecVision (30,4 prosent).
3000 søkte til Equinor
Også Equinor ansetter nye folk.
Snittalderen på sokkelen er 47 år hos Equinor. Det er helt på linje med resten av selskapet. Av de totalt rundt 20.000 ansatte i selskapet, vil halvparten ha pensjonert seg innen ti år, opplyste talsperson Morten Eek tidligere denne måneden.
– Arbeidsstokken vår blir eldre. Da må vi rekruttere for å sikre en god overføring av kompetanse innen industrien. Vi skal i utgangspunktet ansette 50 fagarbeidere hvert år. Fasiten i år blir imidlertid at vi trenger 100 fagarbeidere offshore og 50 til landanleggene, sier han.
Til de 150 stillingene som ble lyst ut, har Equinor fått 3000 søkere. Det er trolig søkerrekord, Eek er ikke kjent med at selskapet har fått så mange søkere i tidligere utlysningsrunder.
Når vi møter han står han inne på et av fiskemottakene i skreihovedstaden Myre i Vesterålen og kontrollere fisken som pumpes fra båten og inn på mottaket. Hans jobb er å se til at fisken kommer inn på en forsvarlig måte, uten at den bli skadet før den skal sløyes. Vi kan se det på ansiktsuttrykket på 19 åring fra Bergen, at han trives med tilværelsen som snurrevadfisker.
– Jo jeg skal innrømme at dette er noe jeg trives med. Det å få være på havet og se at det er mye fisk i nota og at vi som jobber om bord har nok å gjøre, da er det gøy. Det kan nesten ikke bli bedre, sier Byrknes til Sysla.
Tilbød seg å jobbe gratis i en måned
At han fikk seg jobb om bord på snurrevadbåten M/S ”Kamilla G” fra Øksnes kommune i Vesterålen, var mer en tilfeldighet enn en plan. Etter at han var ferdig med to år på Vg1 naturbruk og Vg2 fiske og fangst, var han avhengig av å få seg lærlingplass på et fiskefartøy. Da kan det være lurt å være både offensiv og på tilbudssiden. Det var nettopp det denne tenåringen var.
– Jeg fant ut at skulle jeg få meg lærlingplass måtte jeg bare stå på og prøve å finne den selv. Jeg ringte til flere redere langs kysten for å høre om de kunne ta meg med som lærling . En av dem jeg kom i kontakt med var skipper Tom Grande fra Myre. Han var ikke helt avvisende da jeg spurte, og sa at jeg kanskje kunne få plass senere. Til slutt kom jeg med et tilbud der jeg sa at jeg kunne komme nordover og jobbe gratis om bord en hel måned, så kunne han se om jeg dugde. Han takket ja til tilbudet, og nå har jeg vært lærling her i snart to år, sier 19-åringen og smiler fornøyd.
Daniel (25) får rekrutteringskvote: – Skal feire med å sette garn
Har fisket for nærmere 40 millioner
Han kan fortelle at han har trivdes om bord fra første dag, og at han synes han har en flott arbeidsplass der han hele tiden lærer noe nytt. Han er med på alt fra å ta hånd om fangsten og bløgge fisk, til å være med å reparere bruk og få det i sjøen og om bord igjen. Denne dagen er de kommet inn til Myre havn med en fangst på 60 tonn torsk som de har fisket utenfor Senja. Det er en fangst til en verdi av 1,2 millioner kroner.
Så langt i år har de levert fisk for nærmere 40 millioner kroner. Unge Byrknes har fått erfare at det er store verdier som slike fartøy er med og bringer i land.
– Det jeg har oppdaget er at fiskerinæringen er en lønnsom næring der det er mulig å tjene gode penger. Det kan være tøft når det står på og det er mye fisk vi skal ta hånd om. Samtidig er det både interessant og spennende der ingen dag er lik. Til tider kan være som et eventyr å være med på fiskefeltet, sier han.
Mål: Bli styrmann og skipper
Når han er ferdig med lærlingetiden vil han få fagbrev som fisker. Veien videre i yrkeskarrieren er allerede staket ut:
– Når jeg har tatt fagbrevet, er planen at jeg skal søke meg videre inn på fagskolen slik at jeg kan bli kvalifisert til å være styrmann og skipper. Det jeg er sikker på, er at jeg har valgt rett yrke som det er verdt å satse på. Samtidig ønsker jeg å ha flere bein å stå på, og da er det viktig at man har papirene i orden. Målet er at jeg en dag skal kunne stå i styrehuset på en større båt og gjerne være skipper.
– Nå skal jeg først gjøre meg ferdig med lærlingetiden og skaffe meg mer erfaring som yrkesfisker. Det kan være en nyttig erfaring å ha med seg hvis man en dag skal ha ansvar for både båt og mannskap, sier en fornøyd fiskerlærling fra Bergen.
– Et godt fiskeremne
Skipper Tom Grande er veldig fornøyd med å ha fått unge Byrknes om bord som lærling. Han mener at han er et godt fiskeremne. Det at han selv tok kontakt og var villig til å jobbe en hele måned om bord gratis for å overbevist han om at han dugde som fisker, gjorde inntrykk på skipper Grand.
– Ja det må jeg innrømme at hans vilje og sterke ønsker om å få lærlingplass hos oss gjorde inntrykk på meg. Jeg skjønte fort at dette var en ung gutt som hadde et særlig sterkt ønske om å bli fisker. Det er slik gutter vi vil ha med som mannskap, sier Grande.
De har i årenes løp hatt flere lærlinger om bord . Grade mener at det er viktig å la de unge som har lyst til å bli fiskere få slippe til. Det er viktig for rekrutteringen til fiskeryrket.
Hadde egentlig ikke plass
På spørsmål om han synes det er riktig å la ungdommer jobbe gratis, svarer Grande at han egentlig ikke hadde plass til ham da han først kom om bord. Han kom i tillegg til, og ikke i stedet for, øvrig mannskap.
– Vi har hele tiden stor pågang fra ungdommer som ønsker lærlingsplass. De aller fleste må vi avvise, men Severin var så ivrig og pågående at jeg ikke hadde hjerte til å si nei. Han var flink til å selge seg inn, men det viktigste var at jeg skjønte at han virkelig ville bli fisker, sier Grande.
Snurrevadbåten M/S ”Kamilla G”. Foto: Svein Arne Nilsen
Talsperson i Equinor Morten Eek bekrefter at det er en beredeskapssituasjon knyttet til på Snorre B-plattformen.
– Det skjer en mønstring i forbindelse med en meldt situasjon ved Snorre B, sier han til Sysla.
– Det er røykutvikling på en plattform om ligger vest av Florø, sier operasjonsleder Morten Rebnord i Vest politidistrikt.
Redningsleder Nils-Ole Sunde ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge sier at de har sendt et redningshelikopter fra Florø og at det er to helikopter fra Equinor i området.
– Det er også sendt flere fartøy, sier Sunde til BT ved 14.15-tiden onsdag.
Hovedredningssentralen mottok det første varselet klokken 13.24.
