Lakseselskapene avviser anklagene, og sier at de er grunnløse.
Det er Euclid Fish Company fra Ohio som onsdag har levert inn søksmålet i en føderal domstol i Miami, Florida.
Det skriver nettstedet undercurrentnews.com, et nyhetsnettsted for sjømatbransjen. E24 skriver at også de har fått tilgang til søksmålet, som skal være rettet mot de amerikanske delene av oppdrettsselskapene Mowi, SalMar, Lerøy Seafood Group og Grieg Seafood. Tre av disse – Mowi (tidligere kjent som MarineHarvest), Lerøy og Grieg – har hovedkontor i Bergen. SalMar har hovedkontor på Frøya.
Også Bremnes Seashore og deres salgsselskap Ocean Quality er inkludert i søksmålet, ifølge E24.
EU-kommisjonen etterforsker
Ifølge søksmålet har det ulovlige prissamarbeidet funnet sted fra juli 2015 og frem til i dag.
Søksmålet er basert på opplysninger fra Europakommisjonens etterforskning av norske lakseprodusenter. I februar ble det kjent at kommisjonen hadde startet etterforskning av og hatt razzia mot kontorer og anlegg tilhørende flere norske oppdrettsselskaper, deriblant Mowi.
Mowi: – Grunnløse anklager
Mowis informasjonsdirektør Ola Helge Hjetland kommenterer søksmålet slik i en e-post til BT:
«Vi er gjort kjent med at et amerikansk selskap har gått til massesøksmål mot flere norske og skotske oppdrettsselskaper, deriblant Mowi. Vi holder på med å sette oss inn i søksmålet, men det kan se ut som det tar utgangspunkt i de undersøkelsene EU-kommisjonen har gående om at norske oppdrettsselskaper har drevet med prissamarbeid eller annen konkurransevridende aktivitet. Vi har verken drevet med prissamarbeid eller annen konkurransevridende aktivitet, og mener av den grunn at anklagene i massesøksmålet for vår del er grunnløse»
– Koordinerer salgspriser
Den gang ble de norske selskapene anklaget for å koordinere salgspriser og utveksle kommersielt sensitiv informasjon. Dessuten var anklagen at de kjøpte opp produksjon fra andre konkurrenter når disse solgte for lavere priser, og at selskapene samarbeidet om å holde prisene på norsk laks høye.
BT prøvde onsdag kveld å få kommentarer fra Lerøy, uten hell.
Kommunikasjonssjef Kristina Furnes i Grieg Seafood sier dette til E24:
– Vi er gjort oppmerksom på søksmålet. Den knyttes til EU-kommisjonens undersøkelser fra februar, der de undersøker om det finnes praksis som påvirker konkurransen i laksenæringen negativt.
– Vi er ikke kjent med noe form for praksis som undergraver konkurransen, verken i Norge, EU eller USA. Vi samarbeider med EU-kommisjonen i saken.
Letebrønnen Blacktip traff på et oljeførende lag på mer enn 122 meter med gode resevoar- og væskeegenskaper i blokk 380 i Alaminos Canyon, rundt 400 kilometer sør for Houston, heter det i meldingen fra Equinor onsdag.
Det norske oljeselskapet har hatt en tilstedeværelse i amerikansk del av Mexicogulfen siden 2004. Nå har de på nytt vært med på å treffe blink.
– Vi er veldig fornøyd med dette funnet, som bekrefter potensialet i dypvannsområder i Mexicogolfen og støtter opp under Equinors strategi om å utnytte hydrokarbonrike bassenger og styrke vår posisjon i kjerneområder, sier Bjørn Inge Braathen, direktør for leting i Nord-Amerika.
Letedirektøren avventer foreløpig ytterligere resultater fra brønnen.
Det er Shell som er operatør for prospektet med en eierandel på litt over halvparten. De andre eierne er Chevron (20 prosent), Repsol (8,5 prosent) og Equinor (19,125 prosent).
Den kinesiske ministeren Ni Yuefeng skal møte både fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) og landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).
Ministeren skal også møte direktørene i Mattilsynet og Tolldirektoratet, og deretter reiser delegasjonen sammen med fiskeriministeren til Austevoll.
Under besøket vil delegasjonen få et innblikk i norsk havbruksforvaltning og sjømatproduksjon.
Kina er vårt største vekstmarked i første kvartal 2019. Så langt i år er det eksportert sjømat til Kina for 1,3 mrd. kroner, opp 41 prosent fra samme periode i fjor.
– Vi har faktisk en større omsetning og resultat i dag enn før oljeprisen sank i 2014, forteller Tess-gründer Erik Jølberg til Sysla
Selskapet holdt hodet kaldt under oljekrisen, og kan høste fruktene når markedet nå er på vei opp igjen. Omsetning innenfor subsea-markedet nærmer seg allerede 100 millioner kroner så langt i år.
– Kapasitetsoppbyggingen kommer til sin rett nå som markedet er på full fart opp igjen, forteller teknisk direktør Ansgar Karlsen i en melding.
Les også: Tess økte omsetningen med 840 millioner i fjor
Tess har rundt 1000 ansatte i Norge, Europa, USA, Brasil og Singapore, men hovedkontoret er i Norge.
Totalt omsatte selskapene i Tess-gruppen for nærmere 3,1 milliarder kroner i 2018. Dette var en markant økning på hele 860 millioner kroner fra året før.
– Vi deltar ikke i dårlige tider
Selskapets gründer, Erik Jølberg, forteller til Sysla at han forventer en tredobling av omsetningen innen de neste fem årene. Nøkkelen til suksessen er ifølge den mangeårige forretningsmannen blant annet å være tålmodig.
Les mer om Tess i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Tess
Etablert i 1968 av Erik Jølberg og Olav Nygaard
Hovedkontor i Lier ved Drammen
900 ansatte, hvorav 800 i Norge
Har foruten Norge virksomhet i Danmark, Skottland, USA, Brasil, Singapore og Spania
Norges største produsent av slanger og tilknyttede tjenester. Leverer også sveisetjenester, rør og hydrauliske systemer
Leverer til en rekke næringer, som oljeindustrien, havbruk, anleggsentreprenører, maritim sektor, landbruk og annen industri
– Vi er et privateid selskap som ikke trenger jage informasjon til børsinvestorene, vi har mulighet til å holde hodet kaldt. Jeg pleier å si at vi ikke deltar i de dårlige tidene, vi vet at markedet på et tidspunkt skal opp igjen, sier Jølberg.
Ved å holde på fagfolk og lagerdekningen gjennom krisen sto selskapet leveringsklar når etterspørselen kom tilbake. I tillegg klarte Tess å gjøre innkjøp til en rimeligere pris enn normalt på grunn av lav etterspørsel.
– Det er i kriser det er mulig å gjøre gode «deals». Jeg må innrømme at vi har vært dyktige denne tiden, sier Jølberg.
Les også: Slangekjempen Tess går like godt som før oljekrisen
Nå jobber selskapet døgnet rundt for å dekke inn etterspørselen. Selskapet innførte nylig nattskift på lageret, og utvider produksjonslokalene med en ekstra bygning. I tillegg har de nylig økt bemanningen i Lier-selskapet.
Forventer en tredobling av omsetning
Den 77 år gamle slangekongen startet selskapet i 1968, og har vært ute en høststorm tidligere.
– Når man har vært med på disse nedturene vet man at det alltid kommer en opptur. Samtidig ser vi at syklusene kommer stadig raskere. Når vi startet kunne det gå tjue år mellom bunn og topp. I dag er vi nede i kanskje fem år mellom opp- og nedtur, sier han.
Etter over femti år i bransjen har ikke Jølberg noen planer om å gi seg med det første. Fra å være mangeårig toppsjef har han trappet noe ned de siste årene. Han har imidlertid ingen plan og å gi seg med det første.
– Planen er å jobbe til jeg blir 104. Nå gjør jeg så og si som jeg vil og har det veldig bra med det.
Det er Dagens Næringsliv som melder dette tirsdag morgen.
– Dette er en av de største transaksjonene Hitecvision har gjort noensinne. Det er også en av de beste investeringene, sier partner i Hitecvision, Alf C. Thorkildsen, til DN.
Rundt 12 milliarder kroner får Hitecvision når selskapet Capeomega selges til det sveitsiske investeringsselskapet Partners Group. Capeomega er den største uavhengige investoren i norske gassrørselskaper skriver Aftenbladet.
– Denne investeringen har mer enn tilfredsstilt vårt krav om en avkastning på 25 prosent. Vi har vært disiplinerte og solgt når vi nådde våre mål, sier Thorkildsen.
Ifølge DN er gevinsten trolig i størrelsesorden to milliarder kroner.
Capeomega ble startet senhøsten 2014. Da var tanken å satse på haleproduksjon og fjerning av plattformer. Siden sommeren 2015 har teamet bak selskapet investert rundt 15 milliarder kroner. Selskapet er blant dem som har gjort flest transaksjoner på sokkelen de siste årene.
– Dette selskapet er bygget opp fra null til en omsetning på rundt fem milliarder kroner i inneværende år, sier partner i Hitecvision, Einar Gjelsvik, til DN.
Men det er blitt lite haleproduksjon og ingenting av fjerning av utrangerte plattformer, ifølge DN.
I stedet har Capeomega blitt storinvestor i norske gassrør. Det er gjennom gassrørene på norsk sokkel Norge forsyner Europa med gass. Selskapet har store eierandeler i Gassled, Polarled og landanlegget Nyhamna.
Gjelsvik og Thorkildsen nærmest lovpriser investeringene i gassrør.
– Det er forutsigbart gjennom en sikker inntekt med en inflasjonsjustert tariff. Det er en grunnmur når en skal jobbe med leting og utbygging, sier Gjelsvik.
Kontrakten har en anslått verdi på inntil 73,3 millioner dollar over en toårs-periode, melder selskapet.
Det tilsvarer om lag 624 millioner kroner.
Det er fartøyet Atlantic Guardian som skal benyttes i prosjektet.
EMGS oppgir ikke hvilket selskap de har sikret kontrakt med, men beskriver det som en tilbakevendende kunde og ett av verdens største nasjonale oljeselskap.
TechnipFMC er tildelt en betydelig kontrakt av ConocoPhillips, skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.
Kontrakten er en såkalt integrert EPCI-kontrakt, som omfatter innkjøp, prosjektering, bygging og sammenstilling, for utvikling av TOR II-prosjektet på Ekofisk i Nordsjøen.
En betydelig kontrakt har for TechnipFMC en anslått verdi på mellom 75-250 millioner dollar, tilsvarende mellom 635 millioner kroner og 2,1 milliarder kroner.
Ifølge Petro planlegger ConocoPhillips å bruke rundt 6 milliarder kroner på å reutvikle Tor-feltet, som ble stengt ned i 2015.
Etter planen skal feltet kunne produsere ytterligere 60 millioner fat oljeekvivalenter.
– Jeg mener vi har vært langt forut for vår tid, sier Per Atle Sørensen.
Sørensen er Nordsjø-sjef i Stavanger-bedriften Tampnet, som legger fiberkabler, installerer 4G-nett og tilbyr annen digital infrastruktur til havs. Slik får plattformer, rigger, skip og havvindmøller tilgang til internett og direktekommunikasjon med land. Det bidrar blant annet at til installasjoner ute i havet kan styres fra fastlandet.
– Fjernstyring fungerer bedre enn noen hadde trodd
Digitalisering har lenge vært et tema i oljebransjen, men nå snakker alle om det. Aldri har de digitale mulighetene og viljen til å ta dem i bruk vært større, og det er nettopp derfor Sørensen mener bedriften har vært forut for sin tid.
– Tidligere var det mye snakk når det gjaldt digitalisering. Nå begynner de reelle prosjektene å komme, sier han og peker på at Brage-plattformen ble den første i verden med IoT – tingenes internett, som gjør at elektroniske enheter snakker med hverandre. Tampnet sto for installasjonen og har senere gjort det samme på flere andre installasjoner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tampnet
Teleselskap som hovedsaklig leverer til oljebransjen
Etablert av Statoil i 2001
Hovedkontor i Jåttåvågen i Stavanger
Har også kontorer i USA, Brasil, Nederland, Storbritannia, Sverige og Australia
Om lag 100 ansatte totalt, 52 i Stavanger
Barn av Statoil
Tampnets historie går tilbake til tidlig 2000-tall. Da ønsket Statoil, nå Equinor, fiberkabler til noen av sine plattformer.
Teleselskapet Enitel fikk oppdraget, men gikk konkurs da IT-boblen sprakk. Statoil kjøpte ut fiberkabelen fra konkursboet og etablerte sitt eget selskap for å forvalte den. Siden kabelen gikk mellom plattformene Troll A, Oseberg, Kvitebjørn, Gullfaks og Snorre i Tampen-området, fikk selskapet navnet Tampnet.
Nå får Framo betalt for oppetid
Virksomheten ble værende hos Statoil til 2010, men da fant oljegiganten ut at den ikke lenger skulle være teleselskap for en kabel som betjener alle operatører på sokkelen.
– For selskapet har det vært en stor fordel. Etter salget har vi kunnet utvikle flere prosjekter og hatt frihet til å vokse, sier strategidirektør Anders Tysdal.
Forus-gründere og Equinor skal lade droner under vann
De siste årene har veksten vært betydelig. Tampnet-konsernet omsatte i fjor for 685,6 millioner kroner. Det var 24 prosent høyere enn 552,4 millioner kroner året før. Tallet omfatter også betydelig aktivitet utenfor Nordsjøen, spesielt i USA. I 2016 og 2015 var omsetningen henholdsvis 476 og 440 millioner kroner.
– Ambisjonen er å vokse videre i årene framover. Vi vil fortsette å investere i Nordsjøen og USA, men ser også muligheter andre steder. Blant annet satser vi nå på nye markeder i Brasil og Australia. Vi prøver å kopiere det som har fungert i Nordsjøen, sier Tysdal.
Store investeringer
Mens inntektene har vokst jevnt, har det vært mer varierende på bunnlinjen. 2017 endte med et underskudd før skatt på 69,4 millioner kroner, men i fjor ga tilsvarende tall et solid overskudd på 78,5 millioner kroner.
– Resultatet i 2017 var preget av store investeringer i dyr infrastruktur – spesielt legging av nye fiberkabler. I tillegg spilte negative valutaeffekter inn, sier Sørensen.
– Oljebransjen har deleangst
Fiberkablene ploges ned i havbunnen med spesialskip. Å leie inn disse skipene er Tampnets største kostnad i utbyggingsprosjektene. De to siste årene har selskapet brukt over 400 millioner kroner på ny infrastruktur.
– Det vi tjener, investeres i ny infrastruktur. Det deles ikke ut utbytter her. For oss er det vesentlig å tenke framover og være klar med fiberkablene når oljeselskapene trenger dem, sier Sørensen, som viser til at det for eksempel betyr at selskapet legger kabler i områder med mye letevirksomhet.
– Oljekrisen har satt fart på digitaliseringen
Krisen som rammet bransjen, har gitt drahjelp.
– Oljeselskapene og leverandørene må tenke nytt, og trenger bedre teknologi for å jobbe mer effektivt. Alt i alt har nedturen vært positiv for oss, selv om kundene en periode investerte mindre, sier Sørensen.
I kontrollrommet sjekker Øyvind Skadberg, til høyre, og Ove Nicolai Dalheim at fiberkablene i Nordsjøen virker som de skal. Espen Eilertsen er driftssjef. Foto: Fredrik Refvem
Ny eier
Nylig fikk Tampnet nye eiere. Investeringsselskapet 3i Infrastructure i London og det danske pensjonsfondet ATP eier nå 50 prosent hver.
– For oss er det veldig bra å være eid av et pensjonsfond. De har et langsiktig perspektiv, og det passer bra med måten vi jobber på, sier Sørensen.
Før måtte geologene ut på plattform, nå jobber de fra land
Tampnets største konkurrent er satellittkommunikasjon.
– Den teknologien utvikles også, så vi må være på tå hev. Satellitter er globale og fungerer best for skip som seiler mellom ulike hav. 4G og fiber har bedre kapasitet og kvalitet, og er mye mer stabilt, men geografisk begrenset. Vårt mål er at alle rigger og skip i våre dekningsområder skal få tilgang til 4G, sier Anders Tysdal.
Hør podkast om digitalisering i oljebransjen:
Tid er penger
I dag kommer om lag 85 prosent av Tampnets omsetning fra oljenæringen. Framover ventes det at andre områder vil få en viktigere rolle. Spesielt gjelder det segmentet kalt “international carrier”, der datasentre og finansnæringen er blant kundene.
Den raskeste veien mellom finansmiljøene i Stockholm og London går nå gjennom Tampnets fiberkabler i Nordsjøen. Datainformasjonen bruker under 20 millisekunder fram og tilbake mellom de to byene – noen tusendels sekunder raskere enn veien om kontinentet. Det gjør ifølge Tysdal at Tampnet-ruten foretrekkes av enkelte kunder.
– Aksjerobotene må reagere så hurtige som mulig. I den bransjen er millisekunder penger, sier han.
Det er over fem måneder siden fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola TS», rett utenfor Stureterminalen, og senere grunnstøtte og sank.
Fortsatt fremstår det som et mysterium hvordan det moderne krigsskipet, med sine gode manøvreringsegenskaper, sine navigasjonsradarer og sine kommunikasjonssystemer, havnet i en kollisjon med «Sola TS». Og hvorfor tankskipet opptrådte som det gjorde.
Torsdag 29. november, tre uker etter forliset, la Havarikommisjonen frem en foreløpig rapport om hendelsen. Den opplyste at besetningen på KNM «Helge Ingstad» hadde forvekslet lyset fra tankskipet med lysene fra Stureterminalen, på land. Den 2. april fikk vaktsjefen på broen på fregatten, losen på tankskipet og en ansatt på trafikksentralen på Fedje status som mistenkte etter ulykken, etter en rekonstruksjon av kollisjonen.
Christian Irgens var skipssjef og Lars Magnus Torp nestkommanderende da fregatten KNM «Oslo» forliste i 1994. Irgens ga en detaljert beskrivelse av det som skjedde umiddelbart etter forliset, som offentligheten fikk full innsikt i. Foto: Paal Audestad
Annen praksis i 1994
Men fortsatt vet folk flest minimalt, dels fordi det enda kan gå et halvt år før Havarikommisjonens endelige rapport er klar, dels fordi politiet ikke vet når deres etterforskning er i mål.
Og fordi Sjøforsvaret inntil videre ikke offentlig vil si noe om hendelsesforløpet sett fra broen på fregatten.
For ikke lenge siden ble en annen praksis fulgt, skriver Aftenposten.
Da fregatten KNM «Oslo» mistet maskinkraften og gikk på et skjær ved Marstein fyr i 1994 gikk det tre dager før skipssjefen, Christian Irgens, sto i Bergen tingrett og beskrev hendelsesforløpet.
– Irgens, hva er styrker og svakheter ved en sjøforklaring som kommer raskt og et svært grundig, langvarig kommisjonsarbeid?
– Det har jeg tenkt mye på. I 1994 var jeg i det jeg vil beskrive som en ren sjøforklaring. Ordningen har lang tradisjon og ble gjennomført av sorenskriver i Bergen tingrett.
– Jeg hadde knapt hatt hodet på puten før jeg stilte i tingretten, men hadde forberedt meg godt. Jeg fikk forklare meg. Jeg fortalte om det som skjedde, i en sal smekkfull av pressefolk. De fikk informasjonen direkte fra meg. En sjøforklaring skulle ikke tenke på skyld eller straff, eller hvem som hadde rett og galt. Men den skaffet til veie fakta, det som skjedde kom klart frem.
– Tenker du at den effekten, å få fortalt om det som skjedde, var bra?
– Ja, det var bare bra!
– Kjent informasjon blandes med hemmelighold
– Burde det vært slik denne gangen også?
– Jeg tror ikke det hadde skadet. Nå blir kjent informasjon blandet sammen med hemmelighold. Jeg vet jo at marinen overfor kommisjonen ikke vil hemmeligholde noe som helst.
Det er i dag større mengder materiale som skal samles inn, både teknisk og digital informasjon. Dette skal bakes inn i havariarbeidet. Irgens synes likevel at den gamle løsningen funket bra, og at den burde vært benyttet også denne gang.
– La oss si at hver fra «Ingstad» i gjennomsnitt har minst fem pårørende. Mange er berørt. I alt er det vanvittig mange mennesker som er opptatt av å få vite om hva og hvordan. Da er det viktig å ha en god dialog, også med media, sier han.
Besetningen på KNM «Oslo» bruker et entrenett til å evakuere fartøyet mandag kveld 24. januar 1994. I motsetning til for KNM «Helge Ingstad» skjedde evakueringen i svært dårlig vær. To mann ble skyldt over bord, en av dem omkom. Arkivfoto: Hallgeir Vågenes
Sjøforsvaret ba selv om åpen forklaring
En av initiativtakerne til Sjøforklaringen i 1994 var daværende sjef for Sjøforsvaret Kjell Amund Prytz. Det skriver Jacob Børresen, forfatter av boken KNM «Oslo»s Forlis.
Prytz ville ha åpenhet om forliset og årsakene til det.
At Sjøforsvaret i 2019 er tause, er ikke noe Havarikommisjonen eller politiet har pålagt dem.
– Fra politiets side kan det være ønskelig at man er tilbakeholden med offentlige uttalelser, men vi kan ikke pålegge noen taushet ovenfor pressen eller andre, sier politiinspektør Frode Meling Karlsen ved Vest politidistrikt til Aftenposten.
Derfor er Sjøforsvaret tause om «Ingstad»
Aftenposten har spurt Sjøforsvarets sjef, Andreas Stensønes, om hvorfor de velger å være tause.
Stensnes sier at han planlegger å offentliggjøre innholdet i Sjøforvarets interne undersøkelser av ulykken når rapporten blir frigitt av Forsvarsdepartementet.
Les også intervju med bergingsmennene: – Umulig å hindre at fregatten sank
– Det ville være uryddig dersom de ulike partene prosederer denne saken gjennom offentligheten før den er tilstrekkelig undersøkt og etterforsket, sier han.
KNM «Helge Ingstad» har kollidert og gått på grunn i Hjeltefjorden nordvest for Bergen, 8. november 2018. Kort tid etterpå opplyste Havarikommisjonen at det kan gå ett år før en rapport som forklarer hendelsesforløpet i detalj foreligger. Foto: Terje Pedersen//Scanpix
– Mer komplisert å forklare i dag
– Ordningen med sjøforklaring forutsetter nok enklere forhold enn det som gjelder i dag med radarer, samband, elektroniske navigasjonssystemer, automatikk i maskineri og andre ting som kan svikte, gi feilvisning eller bli mistolket.
Det sier Arne Willy Dahl, i mange år generaladvokat i Forsvaret.
– Man har også fått et større blikk for særegenheter i menneskets psykologi, som kan bidra til at situasjonen oppfattes galt eller at reaksjonen blir gal, sier Dahl.
Men til tross for et mer komplisert bilde, kombinert med et sterkere ønske om å unngå overfladiske konklusjoner, innrømmer Dahl at han synes at ett år er lenge å vente på et svar.
Skipssjef Christian Irgens rett før han skulle forklare seg i Bergen tingrett om KNM «Oslo»s forlis. Irgens hadde knapt sovet de tre dagene som er gått siden forliset. Han mener uansett at det var bra og riktig å kunne gi en åpen redegjørelse rett etter den dramatiske hendelsen. Arkivfoto: Knut Strand, Bergens Tidende.
Problemene med bygging og oppgradering av Goliat-plattformen har kostet operatøren Eni, nå Vår Energi og partner Equinor nær 20 milliarder kroner mer enn planlagt. Goliat produserer nå olje for 40 millioner kroner hvert eneste døgn.
Vår Energi anslår at det totalt er over 200 millioner fat olje på feltet. 64 millioner fat av dette er allerede tatt opp.
– Med dagens oljepris vil vi ha tatt ut verdier som overstiger kostnadene om et års tid, sier leder for Vår Energi i Barentshavet, Asbjørn Skoge og fortsetter:
– Det var politisk viktig å starte produksjon i Barentshavet. Myndighetene visste at Goliat ikke ville være det mest lønnsomme prosjektet på sokkelen. Vi visste også at platåfasen, når produksjonen er størst, ville være kort. Da produserte vi omtrent 100.000 fat i døgnet.
Kurven nedover med raskt synkende produksjon er bratt. Senere vil selskapet ha en relativt lang og flat haleproduksjon, ifølge Skoge.
– Oljeprisen i sluttfasen vil være svært avgjørende for oss, men produksjonen og utviklingen av feltet er som forventet.
Fraktes til Mongstad
Levetiden for feltet nordvest av Hammerfest er estimert til over 15 år, men en mulig utbygging av fase to vil utvide dette med flere år. Dette kan inkludere gassen som kommer fra Alke-feltet like i nærheten.
– Gassen som kommer opp fra reservoaret sammen med oljen blir nå injisert ned igjen i reservoiret for trykkstøtte. Vi har enda ikke besluttet hva vi vil gjøre med denne gassen i fremtiden, men vi har begynt å se på dette , sier Vår Energi-sjef Kristin Kragseth.
– Goliat produserer 68.000 fat olje i døgnet. Med en lagerkapasitet på 151.000 kubikkmeter fordelt på 30 lagertanker inne i plattformen, trenger vi nå besøk av tankskip omtrent hver 12. dag, sier Asbjørn Skoge.
Verdien av en slik tanklast er omtrent 465 mill kroner med dagens dollarkurs. Tankbåtlast nummer 81 ble for en drøy ukes tid siden hentet på feltet av tankskipet Eagle Barents.
Nesten halvparten av Goliat-oljen blir fraktet til raffineriet på Mongstad i Hordaland. Resten ender opp på forskjellige raffinerier i Nord-Europa.
Goliat er foreløpig eneste plattform i Barentshavet. Foto: Jon Ingemundsen
Revisjonsstanser
– Vi har gjennomført flere store revisjonsstanser uten alvorlige skader, sier Asbjørn Skoge. Han legger til:
En typisk revisjonsstans er på 12-15.000 timer.
– Kampanjen vi kjørte i fjor var på 143.000 timer. Året før 110.000 timer Alt er ikke sammenlignbart, men dette er store kampanjer. I en helt annen skala enn det som er vanlig. Hadde Goliat kommet opp helt ferdig ville vi klart oss med 10.000 arbeidstimer.
– Normalt planlegger vi revisjonsstans 18 måneder i forveien. Den første ble vi presset i tid og planla på bare 5 måneder. Stansen da var på 25.000 timer. I tillegg gjennomførte vi en annen kampanje på 80.000 arbeidstimer, sier en fornøyd driftsleder.
Mer leting
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ser store muligheter i Barentshavet.
– Vi gjør mer areal tilgjengelig for leting. I 2018 tildelte vi 14 utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder. Det er det høyeste så langt. Nå har vi startet planleggingen for neste tildeling som kommer i begynnelsen av neste år. Der legger vi ut 90 tilgjengelige blokker. Av disse kan selskapene søke på 48 av dem i Barentshavet. Det er et godt tilgjengelig areal. Målet er at selskapene skal finne det attraktivt å søke, lete og gjøre funn, sier statsråden.
Debatten om hvor mye av oljeletingen staten skal betale har rast den siste tiden. Er det på tide å vurdere dette skattesystemet på nytt? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Ringvirkninger
– Er det for krevende å satse på utvinning så langt nord?
– Svaret på det er nei. Vi har 50 års erfaring på norsk sokkel. Utbyggingserfaringene fra Goliat tar vi med oss videre. Det norske systemet mener jeg er bra. Det innebærer at man lærer av det man er god på, og av det man ikke har vært god på. Goliat har sin historie og jeg oppfatter at de er på god vei til å få dette dit det skal være.
Statsråden mener at hver utbygging er et eget prosjekt med sine utfordringer og muligheter.
– I Norge har vi et godt system med myndighetsgodkjenning ved innlevering av plan for utbygging og drift (pud) som bidrar til å sikre utbyggingene, sier Kjell-Børge Freiberg.
Les også: Equinor skal bore omstridt brønn i Barentshavet
Når vi snakker om ringvirkninger, har Goliat en viktig historie i nord, mener olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.
– Hammerfest er kroneksempelet på hva petroleumsvirksomheten gjør med et lokalsamfunn. Det betyr så mye mer enn bare aktiviteten i Hammerfest. Jeg bor selv på Hemnes i Vesterålen. Det er nesten verdens minste plass, men er i alle fall verdens vakreste, sier lokalpatrioten.
Han fortsetter:
– Selv der har vi ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten og Goliat. Flere i bygda jobber offshore i en eller annen form. Det bor kanskje 150 mennesker totalt i bygda. I sentrum er det kun 20-30 mennesker. Det er folk som jobber på Goliat som har hytte på Hemnes, også folk fra andre selskap enn Vår Energi.
Hadde det ikke vært for dem som jobber i denne industrien, hadde vi ikke hatt muligheten til å beholde lokalbutikken, mener han.
Les nyhetsanalyse: Derfor fortsetter oljeselskapene å lete til tross for skuffelser i nord
– Dette er en form for ringvirkninger vi er alt for lite bevisste på å diskutere når vi snakker om ringvirkninger fra petroleumsaktiviteten. Vi snakker her om mye mer enn bare leverandørindustri og oljeselskap. Det jobber mange folk i leverandørindustrien. De bor ikke på en plass, de bor i hele landet, på de mest utrolige plassene, sier Freiberg ivrig.
Derfor kan vi si at petroleumsindustrien er en av Norges viktigste distriktsnæringer, ifølge statsråden.
– Hadde vi ikke hatt aktiviteten på norsk sokkel, hadde dette landet sett helt annerledes ut bosettingsmessig.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør episoden av «Det vi lever av» om oljeselskapenes leting helt nord i Norge:
