Oyster Catch AS er eit selskap i Arendal som har kasta seg inn i kampen mot stillehavsøstersen. Målet er ikkje berre å avgrensa invasjonen av den framande arten, men også å utnytta han kommersielt.
– Stillehavsøstersen er mat, ein stor ressurs, ei delikatesse. Men han er også eit trugsmål mot den lokale faunaen i strandsona, og eit problem for badande på strender og svaberg. Vi ser ein stor kommersiell mogelegheit i dette problemet, seier Karlsen.
Optisk robot
I januar gjennomførte Karlsen og selskapet han har vore med å skipa, den første testen av ein optisk robot som i framtida kan brukast til å fjerna østers frå strendene. Testen var ifølgje Karlsen vellukka. Roboten klarte å skilja stillehavsøstersen frå flatøsters, blåskjel og andre skjel. No er selskapet i gang med å laga ein prototype av det dei meiner kan bli ein effektiv reiskap til fjerning av stillehavsøsters.
Oddvar Mørland Karlsen i Oystercatch driv nybrotsarbeid for å finna ein metode for å stagga invasjonen av stillehavsøsters langs norskekysten. Foto: May Elin Aunli
– Det finst utfordringar, sjølvsagt, men den største utfordringa er faktisk styresmaktene. Vi har vore i møte med politikarane, men opplever å bli sendt frå det eine departementet til det neste. No sist var det folk i Justisdepartementet vi møtte. Vi føler at styresmaktene ikkje har teke inn over seg omfanget av dette problemet. Sjølve er vi utolmodige etter å koma i gang, seier Karlsen.
Han viser til situasjonen på Kontinentet og i deler av Danmark og Sverige, der invasjonen av stillehavsøsters har hatt store konsekvensar for landskap og økologi.
Større enn laksenæringa
– I Vadehavet i Tyskland var det i 2003 30 østers pr. kvadratmeter. I 2016 viste teljingane 3000 østers pr. kvadratmeter. I den danske delen av Vadehavet er det berekna at det finst 72.000 tonn med stillehavsøsters, seier Karlsen.
Situasjonen er så alvorleg at den danske fiskeriministeren vurderer no om ein skal skrapa havbotnen for østers, trass i ulempene det medfører for anna liv.
– Ein østers åleine legg mellom 50 millionar og 200 millionar egg. Potensialet for spreiing er såleis enormt, fortel Oddvar Mørland Karlsen.
Men potensialet for å utnytta den ressursen som stillehavsøstersen representerer, er også enormt.
– På verdsbasis er østersindustrien større enn laksenæringa, seier Karlsen. Han meiner det fortast råd må setjast i verk tiltak for å avgrensa spreiinga av østers i Noreg.
Bilete frå testen av østersplukkaren hjå selskapet Data Respons. Østersplukkaren til høgre, karet med østers i til venstre. Foto: Privat
Fôr til laks og kylling
– Men her har vi noko som heiter strandretten. Den er slik innretta at vi må ha løyve frå kvar einaste grunneigar før vi kan gå i gang med å plukka østers. Det seier seg sjølv at det er ei altfor omfattande oppgåve for eit selskap som vårt. Vi har foreslått at vi kan byrja med nasjonalparkane. Vi håper å få styresmaktene med på dette, seier Karlsen.
Atle Hamar er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Han seier at regjeringa i 2018 auka budsjettet til bekjemping av framande artar med ti millionar kroner. Samstundes erkjenner han at nettopp strandretten gjer det utfordrande å setja i verk effektive nok tiltak.
– Men østersinvasjonen har meldt seg med slik tyngde at vi vurderer å foreslå lovendringar for å gjera det enklare å koma med mottiltak, seier Hamar.
Oddvar Mørland Karlsen og selskapet han representerer deltar i det han beskriv som ein koordinert og brei innsats i heile Skandinavia for å få kontroll over invasjonen av stillehavsøsters. Det blir sett på ulike løysingar for å utnytta østersen som kan haustast, kommersielt. Berre ein liten del av han kan nyttast til konsum. Restaurantane vil berre ha østers mellom 80 og 120 gram. Så lite som mellom ti og 15 prosent av østersen oppfyller det kravet.
– Kva vi skal gjera med resten, er førebels uvisst, men det blir gjort forsøk med å ta det i bruk i laksefôr her i landet, og danskane vil prøva det i kyllingfôr, seier Karlsen, som håpar på eit snarleg gjennombrot.
– Det som er bra, er at ressursane no er samla, og at presset ser ut til å bli så sterkt at politikarane snart ikkje har noko anna val enn å ta dette så alvorleg som vi meiner det fortener å bli teke.
Oyster Catch AS er eit selskap i Arendal som har kasta seg inn i kampen mot stillehavsøstersen. Målet er ikkje berre å avgrensa invasjonen av den framande arten, men også å utnytta han kommersielt.
– Stillehavsøstersen er mat, ein stor ressurs, ei delikatesse. Men han er også eit trugsmål mot den lokale faunaen i strandsona, og eit problem for badande på strender og svaberg. Vi ser ein stor kommersiell mogelegheit i dette problemet, seier Karlsen.
Optisk robot
I januar gjennomførte Karlsen og selskapet han har vore med å skipa, den første testen av ein optisk robot som i framtida kan brukast til å fjerna østers frå strendene. Testen var ifølgje Karlsen vellukka. Roboten klarte å skilja stillehavsøstersen frå flatøsters, blåskjel og andre skjel. No er selskapet i gang med å laga ein prototype av det dei meiner kan bli ein effektiv reiskap til fjerning av stillehavsøsters.
Oddvar Mørland Karlsen i Oystercatch driv nybrotsarbeid for å finna ein metode for å stagga invasjonen av stillehavsøsters langs norskekysten. Foto: May Elin Aunli
– Det finst utfordringar, sjølvsagt, men den største utfordringa er faktisk styresmaktene. Vi har vore i møte med politikarane, men opplever å bli sendt frå det eine departementet til det neste. No sist var det folk i Justisdepartementet vi møtte. Vi føler at styresmaktene ikkje har teke inn over seg omfanget av dette problemet. Sjølve er vi utolmodige etter å koma i gang, seier Karlsen.
Han viser til situasjonen på Kontinentet og i deler av Danmark og Sverige, der invasjonen av stillehavsøsters har hatt store konsekvensar for landskap og økologi.
Større enn laksenæringa
– I Vadehavet i Tyskland var det i 2003 30 østers pr. kvadratmeter. I 2016 viste teljingane 3000 østers pr. kvadratmeter. I den danske delen av Vadehavet er det berekna at det finst 72.000 tonn med stillehavsøsters, seier Karlsen.
Situasjonen er så alvorleg at den danske fiskeriministeren vurderer no om ein skal skrapa havbotnen for østers, trass i ulempene det medfører for anna liv.
– Ein østers åleine legg mellom 50 millionar og 200 millionar egg. Potensialet for spreiing er såleis enormt, fortel Oddvar Mørland Karlsen.
Men potensialet for å utnytta den ressursen som stillehavsøstersen representerer, er også enormt.
– På verdsbasis er østersindustrien større enn laksenæringa, seier Karlsen. Han meiner det fortast råd må setjast i verk tiltak for å avgrensa spreiinga av østers i Noreg.
Bilete frå testen av østersplukkaren hjå selskapet Data Respons. Østersplukkaren til høgre, karet med østers i til venstre. Foto: Privat
Fôr til laks og kylling
– Men her har vi noko som heiter strandretten. Den er slik innretta at vi må ha løyve frå kvar einaste grunneigar før vi kan gå i gang med å plukka østers. Det seier seg sjølv at det er ei altfor omfattande oppgåve for eit selskap som vårt. Vi har foreslått at vi kan byrja med nasjonalparkane. Vi håper å få styresmaktene med på dette, seier Karlsen.
Atle Hamar er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Han seier at regjeringa i 2018 auka budsjettet til bekjemping av framande artar med ti millionar kroner. Samstundes erkjenner han at nettopp strandretten gjer det utfordrande å setja i verk effektive nok tiltak.
– Men østersinvasjonen har meldt seg med slik tyngde at vi vurderer å foreslå lovendringar for å gjera det enklare å koma med mottiltak, seier Hamar.
Oddvar Mørland Karlsen og selskapet han representerer deltar i det han beskriv som ein koordinert og brei innsats i heile Skandinavia for å få kontroll over invasjonen av stillehavsøsters. Det blir sett på ulike løysingar for å utnytta østersen som kan haustast, kommersielt. Berre ein liten del av han kan nyttast til konsum. Restaurantane vil berre ha østers mellom 80 og 120 gram. Så lite som mellom ti og 15 prosent av østersen oppfyller det kravet.
– Kva vi skal gjera med resten, er førebels uvisst, men det blir gjort forsøk med å ta det i bruk i laksefôr her i landet, og danskane vil prøva det i kyllingfôr, seier Karlsen, som håpar på eit snarleg gjennombrot.
– Det som er bra, er at ressursane no er samla, og at presset ser ut til å bli så sterkt at politikarane snart ikkje har noko anna val enn å ta dette så alvorleg som vi meiner det fortener å bli teke.
Flyskam: Svenskene flyr mindre utenlands
Svenskene flyr mindre til utlandet enn før. I 2018 hadde broderfolket samlet 11,2 millioner ferieturer med fly utenlands, om lag en halv million færre enn året før. Det kommer frem i reisemagasinet Vagabonds årlige Resebarometern. Hela 64 prosent svarer at de reiser mindre fordi flyreiser gir CO2-utslipp. Men reise- og turismeanalytiker Hans Remvig tror imidlertid at trendbruddet skyldes den kanonvarme 2018-sommeren, men at flyskammen vil bety mer i tiden fremover fordi mediene skriver mer om klima nå enn før. Ifølge Resebarometern vil 35 prosent av de spurte svenskene kutte flyreiser til utlandet ytterligere. Mange oppgir at de vil legge ferien til Sverige og reise mer med tog.
Klima viktigste valgkampsak i Sverige og Finland
Miljø, klima og energi havner øverst på listen når svenskene skal peke ut saker de mener er viktigst ved valg av nye medlemmer til EU-parlamentet. Det kommer frem i en opinionsundersøkelse som Novus har gjort for SVT og Ekot, omtalt på sverigesradio.se. Hver femte velger mener nå at miljø, klima og energi er de viktigste sakene i EU. Også før svenskenes EU-valg i 2014 tronet disse temaene på toppen, men interessen har økt siden da.
Torbjörn Sjöström i Novus forklarer de høye tallene med at velgerne mener klimautfordringen er global og må løses internasjonalt. Her kommer EU inn. Valg til Europaparlamentet er 26. mai. Undersøkelsen fra Novus viser også at hele 59 prosent mener de har fått for lite informasjon fra partiene til at de kan stemme ved dette valget.
Før jeg slipper temaet helt kan jeg nevne at finnene jo skal gå til Riksdagsvalg om få dager. Også der har klima vært en av de viktigste valgkampsakene. 70 prosent av velgerne i Finnland krever at regjeringen skjerper klimapolitikken, men mange sier likevel nei til dyrere bensin og kjøtt.
Tesla topper salgslisten i Sveits i mars
Fore første gang i historien troner en elbil på toppen av salgslistene i Sveits. 1094 Tesla Model 3 ble solgt i mars i år. Det skriver nettstedet insideevs.com. Det hører med til historien at Sveits ikke holder seg med incentivordninger for elektriske kjøretøy. Tydligvis vurderes Tesla Model 3 som tilstrekkelig konkurransedyktig på pris. Norge er det landet i verden med flest elbiler per innbygger, men innfasingen har gått gradvis fra 2010 og frem til i dag. Mars-milepælen fra Sveits kan vise seg å være et signal om at elbilene vil konkurrere ut de fossile raskere enn mange har sett for seg.
EU mer enn i rute
Denne uken ble den fjerde rapporten om EUs energiunion banket igjennom og lagt frem. Den viser at EU er mer enn i rute for å nå egne mål om andelen fornybar energi og energieffektivisering. Med rapporten følger en tilleggsrapport om gjennomføringen av den strategiske handlingsplanen for batterier. Vil du gå dypere inn i materien kan du lese European Commission – Fact Sheet. The state of the Energy Union explained – datert 9. april. Mens vi er inne på EU kan jeg i tillegg nevne at karbonprisen ikke har vært høyere i EU de siste ti årene – enn det den er nå. Det skriver Financial Times. Årsakene er høyere priser på gass, at antall utslippskvoter skal reduseres og også at Brexit stadig utsettes.
UK: Kullfri før tiden, nå angripes gassen
Og nettopp Brexit bringer meg inn på to gode nyheter fra UK denne uken: 1) Sandbag.org.uk skriver på Twitter at nye beregninger fra den britiske regjeringen viser at det britiske strømnettet vil være kullfritt innen 2023 – to år før planen – eller fristen. Du kan grave deg ned i detaljene i dokumentet Updated Energy And Emissions Projections 2018 på gov.uk. 2) To år etter at Storbritannia hadde sin aller første kullfrie dag siden den industrielle revolusjonen, planlegger britene for en elforsyning uten fossile brensler, skirver Bloomberg. Ofte utgjør gassen mer enn halvparten av UKs elektrisitetsproduksjon, men stadig mer vind- og solkraft betyr at behovet for fossile brennstoff noen ganger er svært lav, og på vindfulle dager av og til nede i under en fjerdedel. I artikkelen kan du lese mer om britenes strev og strategier for å redusere avhengigheten av gass som balansekraft.
Bonus-sak: AP skaper overskrifter globalt
Som en siste «god-påske-bonus» runder jeg av med internasjonale mediers respons på APs vedtak om nei til konsekvensutredning for Lofoten, Vesterålen og Senja. Bloombergskriver: Climate Changed. Norway Is Walking Away From Billions of Barrels of Oil. The Sidney Morning Herald forteller at Norway is walking away from billions of barrels of oil.Amerikanske The Hill melder at Norway refuses to drill for billions of barrels of oil in Arctic region, mens UKs Independent knaller til med denne: Norway refuses to drill for billions of barrels of oil in Arctic, leaving whole industry surprised and disappointed.
Mens drøyt 23.000 laks forsvant fra merdene til Mowi – tidligere Marine Harvest – i 2017, ble tallet litt over 783.000 i fjor, skriver Dagens Næringsliv.
– Det er noe vi absolutt ikke liker. Sånt skal ikke skje, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog.
Den suverent største lakserømmingen skjedde sør i Chile, der 690.000 lask rømte i juli i fjor. Noen av dem ble fanget inn igjen, 652.000 fisk kom seg unna. Det gjør rømmingen til den nest største i verden for atlantisk laks noensinne.
– Vi hadde ikke gjort nok for å forebygge. Det har du aldri gjort når fisk rømmer, sier Aarskog.
Også i Norge var det en markant økning i antall rømte laks. over 100.000 forsvant fra selskapets norske anlegg.
For Martin Nes sitter det ikke spesielt langt inne å selge en båt.
– Vi driver litt annerledes enn de andre aktørene, sier styrelederen i Standard Drilling.
Rederiet har Øystein Stray Spetalen som største eier, med 20 prosent via Saga Tankers.
Offshorerederiene her til lands står midt i den største krisen de har opplevd noensinne.
Det har Standard Drilling utnyttet.
Etter flere oppkjøp består flåten nå av 5 heleide og 15 deleide forsyningsskip (se detaljer i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette eier Standard Drilling
Selskapet har 5 heleide forsyningsskip, hvorav 3 kommer fra Volstad Shipping. Alle er norskbygget mellom 2007 og 2010, og har dekk på over 1000 kvadratmeter. Båtene er i drift.
Gjennom det heleide datterselskapet Wanax sitter de med 25 prosent av eierskapet i selskapet Northern supply AS. I dette selskapet ligger 8 forsyningsskip, hvorav to tidligere Island Offshore-båter. En båt ligger i opplag, de andre er i drift.
Standard Drilling sitter med 35 prosent av selskapet som eier 4 av de 6 tidligere World Wide Supply-båtene, etter at 2 av båtene ble solgt. Båtene ligger i opplag på Sunnmøre.
Kilde: Standard Drilling
Forretningsmodellen har vært opportunistisk: Idet en reder har fått så store problemer at kreditorene setter ned foten, ligger Standard Drilling klar som gjedden i sivet.
Les mer om hvordan Standard Drilling endte opp som eier av forsyningsskip i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Standard Drilling
Det var på ingen måte gitt at det var forsyningsskip Standard Drilling skulle eie.
Selskapsnavnet avslører røttene til selskapet, som ligger ett steg opp i verdikjeden: Det startet med rigg.
For snart ti år siden bestilte det kyprosregistrerte selskapet syv nye oppjekkbare borerigger fra Singapore.
Hovedeier Øystein Stray Spetalen bygget opp en driftsorganisasjon i Singapore for å drifte riggene, men etter hvert som de ble levert begynte ting å skje.
Annenhåndsmarkedet for rigger blomstret, men i horisonten lurte mørke skyer.
– Vi så det før markedet raste. Så da det smalt i 2014 hadde vi kvittet oss med alle riggene, og satt kun med cash, sier Nes.
Med penger på bok og et kaotisk marked bestemte Standard Drilling-ledelsen å være avventende.
– Vi ville ligge lavt en periode, og se på mulighetene innen oljeservice.
De var det mange av. Spesielt i ett segment lyste varsellampene.
– Vi begynte å interessere oss for det utbombede markedet for forsyningsskip, sier Nes.
Kjøpte til under halv pris
Det har resultert i noen transaksjoner som var helt utenkelige bare for få år siden.
«Volstad Viking», for eksempel.
Denne mastodonten av et forsyningsskip kjøpte de for cirka 110 millioner kroner for to år siden.
Da båten var ny, i 2007, kostet den cirka 250 millioner kroner. Året etter kunne nok eier Volstad Shipping ha solgt den for minst det dobbelte. Det gjorde de ikke, og i flere år tjente de gode penger på båten. Helt til det plutselig var stopp i 2015.
Inntjeningen stupte, gjelden ble mer enn de klarte å håndtere, og båtene måtte selges for å frigjøre kontanter.
Da sto Standard Drilling klar til å tre inn.
Ingen gjeld
De ga cirka 13 millioner dollar hver for tre av forsyningsskipene, som alle er rundt ti år gamle.
– Det er veldig bra båter, som har god isklasse og det hele, sier Nes.
Det er slike transaksjoner han har bygget rederiet på. Og spesielt på ett punkt skiller Standard Drilling seg markant fra de norske konkurrentene.
Mens de fleste andre offshorerederier her til lands har gjeld til over skorsteinen, er det ingen som har pant i båtene til Standard Drilling.
– Vi har ingen gjeld, 25 millioner dollar og brenner lite cash. Det er en god posisjon, sier Nes.
– Skal stå fremst i køen
De to siste årene har rederiet tapt 3 millioner dollar – drøyt 25 millioner kroner etter dagens vekslingskurs.
Eiendelene deres – skip og eierandeler av skipseiende selskaper – verdsetter de til cirka 950 milllioner kroner.
Befatningen deres med båtene er 100 prosent finansiell. Drift og mannskap styrer det britiske driftsselskapet Fletcher.
– Strategien vår er å drifte og vedlikeholde disse båtene godt, slik at vi står fremst i køen når de gode kontraktene kommer, sier Nes.
– Forelsker oss ikke i båtene
Gjennom kontakten med meglere og andre aktører vurderer de transaksjoner fortløpende.
– Det kan like fort bli salg som kjøp, sier Nes, som ikke vil si noe om hva de jobber med konkret nå.
– Utgangspunktet vårt er at vi skal skape aksjonærverdier. Vi forelsker oss ikke i båtene våre, slik som enkelte redere har gjort opp gjennom årene og tapt dyrt på.
Hvis markedet virkelig kommer tilbake, kan det bli vel så lukrativt å sitte med båtene. Uten gjeld er det bare driftskostnadene som må dekkes før rederiet tjener penger på en kontrakt.
– Pengene ligger i kjøp og salg
Med en inntjening på 7000 dollar dagen for de store forsyningsskipene, går Standard Drilling i null.
Og selv om det ligger mange båter i opplag, er det ingen av dem som nå ligger igjen i bøyene som kan gå rett inn og konkurrere med dem uten store investeringer i klassing og vedlikehold, slik Nes ser det.
Men at de skal drive rederi på lang sikt tror ikke Standard Drilling-sjefen.
– Det er et paradoks, men det rederiene tjener penger på er ikke å drive rederi. Det er kjøp og salg av skip.
Næringsklyngen med base på Vestlandet er møtt med skulderklapp og godord på messen Seatrade Cruise Global i Miami, som samler de største cruiserederiene fra hele verden.
– Det er mange som skryter og heier på prosjektet, som skal gjøre cruisenæringen grønnere og smartere, sier Økland.
Enorm utvikling
Det nye konseptet er utviklet i et samarbeid mellom Eker Design, cruisegigantene Carnival Corporation og Royal Caribbean Cruises Ltd, teknologileverandører i næringsklyngen NCE Maritime CleanTech og ulike interesseorganisasjoner.
Se listen over de ulike aktørene som har vært involvert i prosjektet:
Fakta
Forlenge
Lukke
Fakta: Aktørene i prosjektet
Her er aktørene som har vært involvert i utviklingen av et nytt konsept fro cruiseindustrien:
Eker Design
Carnival Corporation
Royal Caribbean Cruises Ltd
Bergen havn
Scanship
Wärtsilä
Corvus Energy
Teknotherm
DNV GL
Norsk Hydro
ETA Energi
NORCE
Hardcruise
Blueday Technology
BKK
Solbære
Hyon
Bostek
Østensjø rederi
GAC Norway
Yxney Maritime
Prototech
Gann
NCL
Bellona
NCE Fjord Tourism Norway
Utviklingsarbeidet er også støttet av Design og arkitektur Norge (DOGA)
– Vi står foran en enorm teknologiutvikling som i første omgang skal gjøre verdensarvfjordene våre utslippsfrie i 2026. Dette skal skje ved hjelp av energipakker som lastes om bord på cruiseskip, sier Økland.
Senere vil utviklingen kunne gi oss cruiseskip som drives frem av ulike energiformer som seil, solenergi, hydrogen og ammoniakk.
Her er videoen som viser hvordan man ser for seg at cruiseindustrien skal revolusjoneres.
– Det er ikke urealistisk å se for seg at skip med kombinasjonen seil og solenergi passerer under Askøybrua i 2030.
Mindre skip aktuelle
– Hva med høyden på disse skipene med seil på taket?
– Det må være mulig å legge ned seilene når man for eksempel skal inn til Bergen.
– Hvilke skip kan få slik teknologi?
– Skip som opererer med dagens drivstoff kan bygges om til å den nye teknologien, men vi ser for oss at det er mindre skip med rundt 2000 passasjerer som er aktuelle. Teknologien vil i første omgang ikke kunne fungere på de største skipene.
Dyrere å reise miljøvennlig
– Hva med fart? Store tunge skip?
– Skip med teknologien vi skisserer, vil ikke nå samme fart som dagens skip, men også her vil det skje en utvikling. Trenden med større og større skip vil måtte snu i fremtiden. I første omgang vil det også bli dyrere å reise på cruise med miljøvennlige skip.
Økland sier at det har blitt enda tydeligere for henne og andre nordmenn på messen at Norge ligger langt fremme når det gjelder utvikling av grønne løsninger.
– Vi er de eneste her som viser frem hvordan fremtidens cruiseindustri kan ta seg ut. Dette er spennende.
Utgangspunkt i dagens skip
Partene i utviklingsarbeidet har tatt utgangspunkt i cruiseskip som opererer i de norske fjordene i dag, og som vil møte krav om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026.
– Mens utslippene fra skipsfarten generelt går ned, peker pilen oppover for cruiseindustrien. Dette viser at det er et stort behov for å utvikle mer bærekraftige cruisekonsept. Vi i NCE Maritime CleanTech ønsker å spille en rolle i dette arbeidet, sier Økland.
Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen og olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg kom torsdag med en liten budsjettlekkasje, skriver E24.
Det skjedde på et møte om fanging og lagring av CO2. Der fortalte de to ministrene at regjeringen vil bidra med opptil 345 millioner kroner av totalt 535 millioner for å bore en undersøkelsesbrønn for CO2-lagring i Nordsjøen.
– CO?-fangst og -lagring er en nødvendig teknologi for at vi skal nå våre klimamål. Et vellykket norsk prosjekt vil ha stor betydning for videre utvikling av CO?-håndtering både i Europa og globalt, sier klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen til E24.
Brønnen som skal bores, ligger rett sør for Troll-feltet
Shearwater Geoservices har sikret en kontrakt med Shell.
Det skriver selskapet i en børsmelding torsdag.
Kontrakten gjelder fire forskjellig seismiske undersøkelser, tre i Nordsjøen og én utenfor Australia.
I Nordsjøen skal seismikkfartøyet Polar Empress gjennomføre en 4D-undersøkelse på Ormen Lange-feltet, 140 kilometer nordvest for Kristiansund. Det blir første gang Shearwater har oppdrag på feltet og dekke 1000 kvadratkilometer. Oppdraget vil gå over to måneder med oppstart i slutten av andre kvartal.
På Greeves- og Blue Water-feltet i britisk sektor skal selskapet gjennomføre 3D-undersøkelser som vil gjennomføres på om lag én måned, skrive selskapet.
I Australia skal fartøyet Polar Duchess gjennomføre en såkalt Factory 3D-undersøkelse over to måneder og dekke over 3000 kvadratkilometer. Prosjektet har oppstart i andre halvdel av 2019.
Da oljebransjen la fram sine vurderinger av risikonivået i norsk petroleumsindustri (RNNP) onsdag, var det med flere gledelige resultater. I 2018 var det ingen dødsulykker i oljebransjen. Og aldri før har risikoen for en storulykke blitt målt så lavt, skriver Aftenbladet.
Samtidig viste en spørreundersøkelse i fjor at ansatte i oljebransjen opplevde situasjonen annerledes enn trenden i målingene. Blant oljearbeiderne var utviklingen negativ når de vurderte risiko, sikkerhet og arbeidsmiljø. Derfor bestemte Petroleumstilsynet seg for få gjennomført en studie for å finne ut mer av hvorfor arbeiderne svarer så negativt.
Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet og Knut Thorvaldsen, viseadministrerende direktør i Norsk olje og gass, var blant de som bidro da tall for risikonivået i norsk petroleum ble lagt fram onsdag. Foto: Fredrik Refvem
– Ikke på bekostning av sikkerhet
Kort sagt bekrefter dybdestudien, gjennomført at Safetec, resultatene fra fjorårets spørreundersøkelse. Et sentralt tema er stoppeklokkementaliteten: Gjennom KPI-er (Key Performance Indicators) skal aktiviteter måles.
En ansatt innen boring og brønn er sitert på følgende:
«Etter at det i et møte hadde blitt snakket lenge om KPI-resultater, og vi fik kritikk for å ligge etter, ble det sagt at det ikke skal gå på bekostning av sikkerheten. Jeg fikk lyst til å gå opp og skalle dem ned.»
Mens noen ledere i rapporten viser til at KPI-er kun er der for å standardisere hvor lang tid noe skal ta, og ikke for at det skal gå fortere enn forsvarlig, mener andre på boredekket at slike målinger fører til at man blir fristet til å ta snarveier.
Smått blir stort, stort blir smått
103 informanter har bidratt til studien. Et annet funn er at det er gjennomgående at små hendelser gis for stor oppmerksomhet, mens store hendelser som potensielt kunne ført til en storulykke, blir tonet ned.
Det kommer også fram at midlertidig ansatte, enten om de kommer fra innleieselskap eller et selskaps egen vikarordning, blir sett på som en belastning. Nye folk svekker kompetansen, svarer arbeidere innen boring og brønn.
Undersøkelsen viser også at ledere er mer positive til situasjonen.
– Må bli bedre
Konklusjonen er altså at dybdestudien bekrefter den negative trenden som kom fram i spørreundesøkelsen for 2017. Et hovedfunn er at endringer i oljebransjen har utilsiktede konsekvenser – og om man i tilstrekkelig grad har vurdert risikoen av disse.
– Studien bekrefter de dataene vi fikk i fjor, med negativ utvikling på viktige områder. Det gjaldt både helse, miljø og sikkerhet, opplevd risiko og arbeidsmiljø, sier direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet.
Hun mener at uansett om andre målinger viser at risikoen for storulykker aldri har vært så lav, betyr ikke det at situasjonen er god nok.
– Selskapene har en jobb å gjøre. Resultatene er ikke gode nok, selv om vi har gode tall. Men vi har fortsatt for mange lekkasjer og personskader. Bransjen må jobbe for å bli enda bedre, sier Myhrvold.
Og mens tallene for offshorevirksomheten altså er de laveste siden målingene startet i 2000, er situasjonen en annen for anleggene på land, hvor olje og gass kommer inn for videre behandling og transport. Der viser tallene en økning i frekvensen av personulykker og ingen forbedring i risikoen for storulykker.
– Vi trenger forbedring på begge områder, sier Myhrvold.
Klokken 19 en kveld i forrige uke kjører en personbil ut gjennom porten på Haakonsvern. Inne i bilen sitter fem arbeidere som har vært på jobb siden klokken 07.00 på morgenen.
De er hyret inn av bemanningsselskapet Adecco. Oppdrag: Å sveise igjen de store hullene i skroget på KNM «Helge Ingstad».
– Det er veldig hardt arbeid, sier en av de polske arbeiderne som BT har snakket med. Han forteller om slitsomme arbeidsdager og tøffe arbeidsforhold.
– Vi jobber helger i tillegg og får den samme timelønnen uansett. Vi får heller ikke overtidsbetaling, sa mannen sist uke.
Var under tidspress
4. mars i år klappet den 140 meter lange lekteren «Boabarge 33» til kai på Haakonsvern, med havaristen KNM «Helge Ingstad» oppå. Hevingsoperasjonen var endelig i mål.
Drøye fem uker seinere kunne Forsvaret onsdag sette fregatten på vannet igjen. Digre stålplater var sveiset utenpå de store sårene i skroget, og fregatten var atter tett.
Leien av kjempelekteren kunne avsluttes, og med det også en stor, løpende utgift for Forsvaret.
Onsdag denne uken kunne KNM «Helge Ingstad» atter flyte på egen kjøl. Mye av jobben med å lappe sammen skroget har polske platearbeidere gjort. EMIL WENAAS LARSEN / FORSVARET
– Det har vært en intensiv arbeidsperiode som gjør at vi i dag sjøsetter KNM «Helge Ingstad» i henhold til planen, sa kommandørkaptein og prosjektleder Håvard Mathisen i Forsvarsmateriell.
Hvor intensivt arbeidet hadde vært, har ikke vært kjent før nå. Heller ikke at lovverket for norsk arbeidsliv er blitt brutt underveis.
Flere underleverandører
Det er ikke Forsvaret selv som har tettet KNM «Helge Ingstad». Sveisejobben har vært satt vekk til det norske selskapet OneCo.
Forsvaret har siden 2017 hatt en rammeavtale for skipsteknisk vedlikehold på fregattene med OneCo Technologies AS.
– I avtalen inngår også bistand ved havarisituasjoner. Den er den biten vi har brukt nå, sier Helge Olsen, seniorrådgiver for Vedlikehold Sjø i Forsvarets Logistikkorganisasjon.
OneCo har deretter hentet inn hjelp fra blant andre bemanningsbyrået Adecco.
236 kroner i timen
Både norske og polske arbeidere har vært leid inn. Ingen av arbeiderne BT har snakket med ønsker å stå frem med navn eller bilde. De frykter at det vil gi dem problemer med arbeidsgiveren.
Men Bergens Tidende har sett en av avtalene som er inngått mellom Adecco og polakkene. Den gjaldt for cirka en måned, og legger opp til såkalt «gjennomsnittsberegning av arbeidstid». Det innebærer at det er lov å arbeide inntil 54 timer på en uke, i en kortere periode.
Oppdragsbeskrivelsen sier at det skal arbeides 11 timer mandag til fredag. Da er en times pause trukket fra. Foto: Rune Sævig
Samtidig sier oppdragsbekreftelsen, som BT også har sett, at avtalt arbeidstid er 55 timer hver uke. Det skal arbeides fra kl. 07 på morgenen til kl. 19 på kvelden, fem dager i uken. Med fratrekk for en times matpause blir daglig arbeidstid 11 timer.
Dette betyr at den effektive arbeidstiden er satt til 55 timer i uken. Det er en time mer enn Arbeidsmiljølovens grense.
Utfylte timelister viser at det er blitt rapportert inn 12 timers dager fra mandag til og med lørdag. Enkelte har også arbeidet søndager. Foto: Rune Sævig
Flere av de innleide platearbeiderne har også jobbet langt mer enn dette. Bergens Tidende har dokumentasjon som viser at enkelte har arbeidet 66 timer i uken, mandag til lørdag.
BT har i tillegg snakket med flere kilder som sier at flere av arbeiderne har arbeidet alle ukens syv dager, fra kl. 7–19.
77 timers arbeidsuke
Det gir 77 timers arbeidsuke, og er mye mer enn noen har lov til å arbeide:
Ifølge Arbeidstilsynet er det i utgangspunktet ulovlig å jobbe ut over 54 timers uker, dersom det ikke er søkt om og gitt dispensasjon. Det kan gis enten av Arbeidstilsynet, eller av fagforeningen, i tilfeller der det er inngått tariffavtale med en stor fagforening.
– På toppen av dette kan det i enkelte tilfeller bli arbeidet overtid. Men da skal det være et særlig, tidsavgrenset behov. Og nødvendigheten skal drøftes med de tillitsvalgte på forhånd, sier Jens Erik Romslo, avdelingsleder i Arbeidstilsynets arbeidstidsenhet.
Det er lov å arbeide inntil 54 timer i uken, heter i det i avtalene arbeiderne har inngått med Adecco. I realiteten er det blitt arbeidet mye mer. Foto: Rune Sævig
BT har ikke funnet spor i Arbeidstilsynets offentlige vedtaksregister av at det er gitt dispensasjon for mer enn 54 timers uker på KNM «Helge Ingstad». Fagforeningen sier at heller ikke de har gitt dispensasjon til å jobbe så mye.
– Det er helt utenkelig at vi har gått med på en slik arbeidstidsordning. Og dersom det er blitt arbeidet så mye som dere sier, er det totalt ulovlig, sa distriktssekretær Geir Olsen i Fellesforbundet mandag.
Heller ikke med dispensasjon ville arbeidstidene på Haakonsvern vært innenfor regelverket.
Arbeidsmiljøloven slår fast at det uansett må sørges for at den samlede arbeidstiden «ikke overstiger 69 timer i noen enkelt uke». På Haakonsvern har det ifølge BTs opplysninger blitt arbeidet 77 timers uker ved mer enn ett tilfelle.
Bekrefter avvik
Etter å ha blitt konfrontert med BTs opplysninger, bekrefter Adecco at det har skjedd brudd på arbeidstidsbestemmelsene.
– Vi har etter en gjennomgang av timelister mottatt denne uken, konstatert at det har vært avvik på maksimalt antall timer pr. uke for noen av våre ansatte, skriver Erling Kornkveen, direktør Construction & Engineering i Adecco i en e-post.
Han understreker at Adeccos personell jobber i henhold til likebehandlingsprinsippet og følger kundens, altså OneCos, arbeidstidsordning.
– Dette vil bli undersøkt ytterligere, og gjennomgått med prosjektet slik at dette ikke skjer igjen, skriver Kornkveen.
Kornkveen vil ikke svare på hva gjennomgangen har vist når det gjelder hvor mange timer arbeiderne har jobbet.
Fregatten ble fraktet til Haakonsvern på lekteren «Boabarge 33» 4. mars i år. Siden har den innleide lekteren ligget på Haakonsvern, i påvente at skroget skulle bli tettet. Foto: Bård Bøe
OneCo: Krevende å holde oversikt
Sjef for fabrikasjon og tørrdokk hos OneCo Safe Yards, Kjell Olsen, sier det har vært krevende å holde oversikten over hvor lenge hver enkelt jobber.
– Det er mange som arbeider her. Noen går hjem kl. 15, noen går kl. 17. Jeg styrer jobben og passer på at vi blir ferdige når vi skal, sa Olsen mandag.
– Ingen er truet med AG-3
Han mener de ansatte også har et visst ansvar for ikke å passere grensen for tillatt arbeidstid.
– Det er ingen her som står med AG-3 og sier «jobb!». Alle er spurt om de vil være med på denne jobben. Det er full frivillighet. Hva er problemet?
– Du mener dere har fulgt loven?
– Selvfølgelig. Jeg har ikke detaljkunnskap om folk klarer å lure seg til noen ekstra timer. Men de har et personlig ansvar også.
– Hvor mange timer skal det maksimalt jobbes per uke på dette prosjektet?
– 54 timer.
En OneCo-arbeider går over kaien på Haakonsvern. Det norske selskapet har en rammeavtale med Forsvaret om vedlikehold på fregattene. Den har også utløst arbeid på havaristen KNM «Helge Ingstad». Foto: Ørjan Deisz
– Så dersom det er arbeidet ut over det, så er det fordi noen har lurt seg til å jobbe mer enn de har lov til?
– Ja. Jeg skjønner ikke at noen klager på at de jobber lenge, når de skriker etter å få flere timer for å få mer i lønn. Om de jobber 12 timer en lørdag, så får de 12 timer betalt, sier Olsen og viser ellers til daglig leder i OneCo Safe Yards, Aage Oscar Langeland.
Daglig leder viser til taushetsplikt
Langeland har ikke ønsket å la seg intervjue av Bergens Tidende om denne saken, og har heller ikke svart på BTs spørsmål om hvor lange uker det har vært arbeidet.
Han skriver i en e-post:
«Grunnet taushetsplikt i prosjektet kan forhold i og rundt prosjektet ikke kommenteres. Dette gjelder alle kategorier ansatte som deltar i prosjektet, og brudd kan føre til straffereaksjoner».
Han legger at de tillitsvalgte har god dialog med OneCo og Adecco, «for å påse at alt er innenfor lover og avtaleverk».
BT vet at flere arbeidere er blitt lovet overtidsbetaling for helgearbeidet de har gjort, etter at BT begynte å stille spørsmål rundt arbeidstidene.
Kontraktene sier at lønnen er 236 kroner i timen, uten overtidstillegg.
Bergingen av fregatten hadde i begynnelsen av mars totalt kostet 640 millioner kroner.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) sier at deres avtale med OneCo slår fast at lovverket skal følges, også når det gjelder arbeidstider.
– Vi har rett til innsyn i timelistene dersom vi ber om det. Men vi legger til grunn at lovverket blir fulgt her, sier Helge Olsen i FLO.
Han sier Adecco og OneCo må rydde opp, dersom regelverket er brutt.
– Dette er ikke noe vi har akseptert eller har ansvaret for, sier Olsen.
