– Både PSV- og AHTS-segmentet har hatt problemer med et for lavt ratenivå i 2018. Inntektene dekker ikke i nærheten av kostnadene rederiene har ved å drifte skipene, forteller Øivind W. Aanensen i RG Hagland Shipbrokers.
Les også: Eidesvik sikrer ett års arbeid for Viking Lady
Høy gjeld, lav verdsetting og dårlige rater i kombinasjon med en for lav utnyttelsesgrad gjør det svært vanskelig for offshore-rederiene, står det i selskapets siste rapport.
Men det finnes tegn på at markedet kan bedre seg, spesielt i segmentet for supply-båter.
– Betydelig sterkere bud for sommeren
I fjorårets siste to måneder var man vitne til et nærmest katastrofalt rate- og utynttelsesnivå i spotmarkedet på norsk sokkel.
Spot-ratene for PSV i Nordsjøen. Illustrasjon: RG Hagland Shipbrokers
Les også: Kontraktsrush til Solstad
Dagsraten for en PSV i Nordsjøen var i denne perioden farlig nær fattige 50.000 kroner. I starten av 2019 har prisene imidlertid økt til det dobbelte.
Både Solstad Offshore, Møkster og Eidesvik har alle inngått rammeavtaler med Aker BP den siste tiden, noe som har bidratt til å redusere tilbudet og øke ratene, skriver Hagland.
Viking Lady skal på 12 måneders jobb for Aker BP.
Senest mandag denne uken fikk Eidesvik tolv måneders arbeid for skipet Viking Lady, som en del av rammeavtalen med Aker BP.
Les også: Hele rederiet er verdt mindre enn det kostet å bygge denne båten
– Rederiene ser nå rater på mellom 150 og 200.000 kroner på norsk side av sokkelen, heter det i rapporten.
Også utnyttelsesgraden er stigende etter å ha vaket rett over 60 prosent før jul. I februar endte utnyttelsen for store PSVer på nærmere 90 prosent.
Utnyttelsesgraden for PSV i Nordsjøen. Illustrasjon: RG Hagland Shipbrokers
Om nivået vil holde seg fremover er vanskelig å si per nå, mener Aanensen i Hagland.
– Forbedringen gjelder spesielt PSV-delen, og spesielt de store båtene. Vi ser en del bud for sommeren som er betydelig sterkere enn det vi har sett i tidligere år, sier skipsmegleren.
Han mener det er spesielt en ting rederiene må unngå den kommende sommeren.
– Ratenivået vil ikke holde seg bærekraftig i høysesongen om rederiene gjør det samme feiltrinnet som i fjor. Da ble båt etter båt tatt ut av opplag da ratene var høye, noe som selvsagt fikk dem til å synke igjen.
Pilene peker i riktig retning
Mandag ettermiddag er alle supply-skip på norsk sokkel utleid, ifølge en oversikt hos skipsmegler-selskapet.
Les også: DOF-sjefen om kontraktsdryss: Veldig god start på året
– Det er tider hvor man tjener godt, og så er det perioder som er veldig, veldig dårlig, sier Aanensen.
Spådommen fra RG Hagland forteller imidlertid at rederiene får en bedre sommer enn fjorårets.
– Vi tror at den positive utviklingen for offshore-rederiene kan vedvare. Denne sommeren er det ikke like mange PSVer som kan tas ut av opplag, sier han.
Det er spesielt de store PSVene som kan se litt lysere på fremtiden. I rapporten kommer det frem at store NOR-registrerte PSVer er svært begrenset i antall, og at kostnaden for å ta dem ut av opplag er høy.
«Vi ser ratenivåer på rundt 145.000 kroner, og at flere eiere holder igjen i håp om høyere priser i fremtiden», skriver Hagland.
Det skriver selskapet i en pressemelding mandag.
Dvalin Nord-prospektet (tidligere kalt Henry) ligger i lisens PL 211, bare 10 kilometer nord for Dvalin-feltet.
DEA sikret seg 100 prosent eierskap i PL 211 i september 2018, og har siden jobbet med å få med de øvrige Dvalin-partnerne på eiersiden.
Etter fem måneder med god dialog og konstruktivt samarbeid, er alle av avtaler i boks, skriver selskapet i meldingen.
– Dette åpner for muligheter i et viktig områder for DEA. Nå skal vi jobbe videre med å moderne prospektet med mål om leteboring i 2020. Et eventuelt funn vil kunne tilføre Dvalin-feltet ytterligere verdier og styrke DEA sin posisjon i Norskehavet, sier administrerende direktør Jon Sandnes for DEA i Norge i meldingen.
Avtalene er forventet godkjent av norske myndigheter innen 1. juli 2019.
I PL 211 Dvalin Nord og PL 435 Dvalin partnerskap er DEA Norge operatør med 55 prosent, Petoro har 35 prosent og Edison Norge AS har 10 prosent.
Illustrasjon: DEA
– Vi er svært tilfredse med at Viking Lady blir en del av Aker BP sin operative flåte, og vi ser fram til å videreutvikle samarbeidet under rammeavtalen som vi har inngått, sier Jan Fredrik Meling, CEO i Eidesvik Offshore ASA i en børsmelding.
Tildelingen skjer innenfor den nylig inngåtte rammeavtalen som selskapet inngikk med Aker BP. Rammeavtalen har en varighet på tre år.
Kontraksperioden for Viking Lady er i første omgang på tolv måneder med oppstart umiddelbart, og er godt nytt for et rederi som sliter.
Les også: Hele rederiet er verdt mindre enn det kostet å bygge denne båten
Som Sysla har skrevet om tidligere har aksjekursen til Eidesvik Offshore rast de siste årene. I fjor tapte Bømlo-rederiet 317 millioner kroner.
På lik linje med de andre aktørene i denne bransjen, har inntjeningen falt så lavt at rederiet ikke har klart å betale renter og avdrag på lånene de har på båtene sine.
Fjoråret startet med at Bømlo-rederiet kom i mål med en avtale med kreditorene. Rederiet fikk en reduksjon i avdragene på 72,5 prosent frem til sommeren 2021, mens rentebetingelsene forble uendret.
Til gjengjeld måtte eierne inn med friske penger. Totalt ble selskapet tilført 150 millioner kroner gjennom emisjoner, mens aksjonærgjeld på 30 millioner kroner ble konvertert til aksjer.
Fem i opplag
Flåten til Eidesvik består av 7 forsyningsskip, hvorav 5 går på naturgass.
I tillegg eier rederiet 3 subsea-skip og 12 seismikkskip gjennom det felleskontrollerte selskapet Global Seismic Shipping AS, som Eidesvik eier halvparten av.
5 av båtene ligger i opplag (se oversikt over flåten i Skipsdata).
Eidesvik-flåten var ved utgangen av fjoråret verdsatt til vel 2,8 milliarder kroner. Meglerverdien på båtene, uten kontrakt, er imidlertid anslått til knappe 3,7 milliarder.
– Styret er imidlertid klar over at det er liten omsetning av skip av den type som Eidesvik har og at det derfor knytter seg usikkerhet til salgsverdiene i dagens marked, skrev selskapet i rapporten fra 4. kvartal i 2018.
Awilco Drilling skal bygge en ny rigg ved Keppels Fels-verftet i Singapore.
Riggen er av typen CS60 ECO MW, og er semi-nedsenkbar, og er lik den som selskapet bestilte fra samme verft i 2018.
Designet for Barentshavet
Riggen er designet for å bore på norsk sokkel, inkludert Barentshavet, og kan brukes ned til 1500 meters dyp (5000 ft).
Kostnaden for riggen er anslått til å være 425 millioner dollar, tilsvarende over fire milliarder kroner.
Riggen skal etter planen leveres i mars 2022, melder Awilco Drilling.
Etter denne leveransen har selskapet fortsatt to opsjoner for bygging av rigger ved verftet i Singpore.
Ny, norsk toppsjef
I samme melding melder Awilco Drilling at nordmannen Jens Berge blir ny toppsjef i riggselskapet.
Berge kommer fra jobben som operasjonsdirektør i Prosafe SE, og har også mange års erfaring fra A.P Møller Maersk/Maersk Drilling.
Berge overtar stillingen etter Jon Oliver Bryce, og starter 4. juni.
Den Cayman Island-registrerte luksusyachten «Flying Fox» har ligget til kai i Stavanger siden torsdag 7. mars. Det 136 lange og 21 meter brede skipet kan blant annet skilte med innendørs kino, to helikopterdekk og utendørs svømmebasseng.
Det splitter nye luksusskipet, som er verdens 14. største, er bygget hos verftet Lurssen i Tyskland. Hensikten med Norges-besøket godt utenfor turistsesongen er nok å få momsfritak i byggelandet Tyskland.
Skipsmegler fikser opp
Totalprisen for yachten oppgitt å være rundt 300 millioner dollar, altså rundt 2,7 milliarder kroner inklusiv tysk moms på 19 prosent. I så fall vil momsrefusjonen tilsvare rundt 431 millioner norske kroner.
2,7 milliarder er prisen inklusiv moms. Siden momsen beregnes av nettoprisen, blir den beregnet slik: 2,7 milliarder /119 * 100 gir en nettopris på rundt 2,27 millarder. 19 prosent moms av det er rundt 431 millioner.
Ifølge Dag Matre hos Stavangerregionen Havn IKS, har skipet meldt at det vil forlate Stavanger utpå dagen mandag.
Det skyldes antakelig at noen fra mannskapet må ta turen ut til tollkontoret i Risavika mandag formiddag for å få de nødvendige stemplene på dokumentene som viser at de har vært i Stavanger. Rettere sagt: at skipet dro rett fra verftet i Tyskland (EU) til et land utenfor EU.
Matre opplyser at havnevesenet i Stavanger før anløpet blir kontaktet av en skipsagent, som bestiller kaiplass og eventuelle andre tjenester. Vedlagt bestillingen følge detaljerte opplysninger om skipet og mannskapet, og hva de vil trenge av vann og andre fasiliteter.
– Så sender vi regningen for det hele via samme skipsagent. Og det er det fra vår side, sier Matre til Aftenbladet.
Må ha bekreftende stempel
Skipsagenten tar seg også av å skaffe los, samt på forhånd å rapportere ankomsten til norske tollmyndigheter. Det skjer ifølge avdelingsleder Rolf Ole Seljeflot i Tollvenes region Vest-Norge via onlinetjenesten SafeSeaNet. Formularet der ber om mye av de samme opplysningene som havnemyndighetene får.
Deretter må noen på skipet oppsøke tollkontoret i Risavika havn i Tananger for å få utstedt et dokument som bekrefter at skipet har lagt til kai i Norge, og at det skal forlate landet igjen. Dette kontoret holder ifølge Seljeflot åpent mandag, onsdag og fredag fra klokka 8 til 12.
Når stempelet fra tollkontoret er på plass, kan skipet forlate Stavanger. Og rundt 431 millioner kroner er spart.
Som momsrefusjon på vesker
Regelverket kan sammenliknes med at du kjøper en luksusgjenstand i utlandet, for eksempel en dyr designerveske. Da kan du kreve å få momsen i kjøperlandet refundert på flyplassen. Men når du ankommer Norge, fører du varen, altså vesken, inn i landet. Varer over en viss verdi skal fortolles. Da skal du gå på rødt i tollen og betale moms og toll for vesken. Hvis ikke, risikerer du at vesken blir inndratt og at du får bot.
Forskjellen for skipseieren er at vedkommende ikke innfører varen, altså båten. Den er bare på besøk. Dermed koster ikke omveien om en sørnorsk havn mer enn havneavgifter og kostnader for mannskap og drivstoff, samt en taxitur til Risavika for å få det nødvendige stempelet på dokumentasjonen som viser at skipet har søkt havn utenfor Tyskland og EU.
Men om og når Brexit blir en realitet, kan det være slutt på disse anløpene fra luksusskip bygd i Tyskland til norsk havn. Da blir det både kortere og mer praktisk å ta turen over til Storbritiannia.
Tre personer holder fast i hverandre. Ingen båter i sikte. Kun noen skjær mange hundre meter borte, som blir synlige bare når de røde redningsdraktene er på bølgetoppene.
Det er lett å føle seg alene på det store havet denne februardagen.
Sammen med vinden høres en svak murring i det fjerne. Er det redningen?
Rolig frokost på Sola. Fra venstre Leif Arne Bratteng, Jim Hededal Nielsen, Frode Bjelland, Anna Deman og Niclas Eliasson. Foto: Jon Ingemundsen
God morgen
Klokken ni er det felles frokost på SAR-basen til helikopterselskapet CHC på Sola. SAR betyr Search and Rescue, søk og redning.
Stemningen er avslappet og munter i oppholdsrommet i hangaren. Natten har vært rolig, og alle fem i crewet er klare for en ny dag. Kaffe, juice, brødskiver og et assortert utvalg av pålegg som på et middels hotell frister før dagens arbeid tar til.
Kaptein Jim Hededal Nielsen orienterer mannskapet om planene for dagens flytur. Foto: Jon Ingemundsen
Kaptein Jim Hededal Nielsen fra Ålborg i Danmark samler mannskapet i første etasje. Alle har tatt på de oransje draktene og lytter oppmerksomt.
På den store veggtavla har kapteinen allerede skrevet opp dagens treningsplan: Vind, vær, sted, tidsplan, hvem skal heises og i hvilken rekkefølge. Dagens frivillige nødstedte har fått på de vanntette redningsdraktene. Flyvningen og treningsprogrammet gjennomgås i detalj.
Ingen stiller spørsmål om oppgavene, men alle kan komme med spørsmål om det er noe de er usikre på. Bedre nå enn senere.
Øver ofte
– Vi vet at det er omtrent to minutter og 30 sekunder mellom hver rolig periode av høye bølger, ofte etter hver femte bølgetopp, sier Jim Hededal Nielsen til Stavanger Aftenblad.
– For å lære å utnytte dette trenger vi erfaring. Det er også årsaken til at vi trener realistisk og ofte.
I løpet av en viss tidsperiode skal helikoptermannskapet øve på alle tenkelige scenarier. Når disse er gjennomført, starter de fra begynnelsen igjen.
Foto: Jon Ingemundsen
Tre ganger i uken er de på treningstur – i dagslys, skumring og mørke, i stille vær og kraftig sjø, til både store og små båter. Det er viktig at det ikke blir for lang tid fra øvelse til reelle oppdrag skal gjennomføres.
– Hvis vi ikke får trent over en lang periode på et scenario fordi det er farlig, blir det enda farligere hvis denne situasjonen oppstår i virkeligheten. På øvelse setter vi alltid ned redningsmannen, selv om været er dårlig. Det er virkeligheten hans, sier dansken med 6000 flytimer, som aldri glemmer at det henger en levende mann i enden av vaieren.
Klare for trening
Pilotene har funnet plassene sine om bord.
Heisoperatør og mekaniker Frode Bjelland sleper det amerikansk-bygde Sikorsky-helikopteret ut av hangaren med en liten bil. Redningsmann og sykepleier står på siden og bak helikopteret og passer på at det ikke er hindringer i veien.
Alle fem har sine faste oppgaver ved oppstart. Nå skjer alt i et rolig tempo. Når alarmen går, har de ikke like mye tid.
Foto: Jon Ingemundsen
– Vi skal være i luften på 15 minutter på dagtid og 20 minutter om natten. Det klarer vi alltid med god margin, sier Jim Hededal Nielsen.
Motorene starter og mekaniker Frode Bjelland kommer som siste mann inn i helikopteret. Motorene nærmer seg fullt turtall, og de velkjente vibrasjonene i maskinenen forteller om snarlig avgang, eller lift off som det heter på helikopterspråket.
SAR 4, som kallesignalet er, setter nesen mot havet.
Hvem redder hvem?
Det er mange redningshelikoptre i det langstrakte landet vårt:
Forsvaret har Sea King-redningshelikoptre plassert langs kysten fra Rygge i Østfold, Sola, Ørland utenfor Trondheim, Bodø og Banak i Finnmark. De brukes primært til sjø- og landredning, samt ambulanseoppdrag som en del av Statens luftambulansetjeneste. Disse maskinene skal i løpet av de neste årene byttes ut med Leonardo AW 101.
Helseforetakene disponerer helikoptre fra Norsk Luftambulanse. De har 12 helikopterbaser langs hele kysten. I tillegg benyttes også ambulansefly.
Staten har bestemt at oljeselskapene som opererer på norsk sokkel, selv må stille med tilstrekkelige beredskapsressurser. Åtte redningshelikoptre fra selskapene CHC og Bristow er i beredskap fra Ekofisk i sør til Hammerfest i nord (se kart).
Redningsmann Niclas Eliasson henter opp Erik Christiansen fra sjøen. Foto: Jon Ingemundsen
Det er ett av disse åtte helikoptrene Aftenbladet følger ut i havet. Noen av maskinene er stasjonert på større offshoreinstallasjoner, mens andre har beredskap fra land. I tillegg er det beredskapsbåter med redningsutstyr nær alle installasjoner offshore.
Nå pågår det også leteboring i Barentshavet. Da er det midlertidig et ekstra helikopter i Vardø. I Brønnøysund og Kristiansund er det også to helikoptre som kan brukes til ambulanseoppdrag uten å være utstyrt som redningshelikoptre.
Landsmøtet vedtok at Venstre skal være «kritisk til en ekstraordinær særskatt i form av statlig grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk». Skatten det er snakk om blir populært kalt lakseskatt og regjeringen har satt ned en utredning om den.
Derfor mente flere at det er for tidlig til å ta stilling til den.
– Kan kunnskapspartiet Venstre si nei til mer kunnskap, spurte Petter Toldnæs, som ledet redaksjonskomiteen.
Men parlamentarisk nestleder Abid Raja var blant dem mener det er viktig å sende et tydelig signal om at Venstre er et næringsvennlig parti
– Nei, jeg er ikke en nyfrelst distriktspsykopat, sa han, men fortsatte:
– Vi må ikke skape uforutsigbare betingelser. Vi har satt oss som mål å være partiet for bedrifter. Vi skal være på lag med næringslivet.
Grunnrenteskatt er en skatt på oppdretts- og fiskerinæringens bruk av fellesskapets ressurser i fjorder og havområder.
Beslutningen ble offentliggjort av finansminister Siv Jensen (Frp) fredag og har til hensikt å redusere sårbarheten i norsk økonomi for varige fall i oljeprisen.
– Målet er å gjøre vår samlede formue mindre sårbar for et varig fall i oljeprisen. Da er det mer treffsikkert å selge selskapene som kun driver med leting og produksjon av olje og gass, enn å gå helt ut av en bredt sammensatt energisektor, sier Jensen i en pressemelding.
Hun framholder at det er selskaper som ikke har fornybar energi som hovedvirksomhet, som etter alt å dømme vil stå for nesten hele fornybarveksten de neste ti årene.
– Det er en vekst fondet bør ha mulighet til å ta del i, sier finansministeren.
Rundt 6 prosent av aksjebeholdningen til Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet, er i olje og gass-sektoren. Det tilsvarer en samlet verdi på rundt 320 milliarder kroner. Uttrekket gjelder imidlertid kun selskaper som driver med leting og produksjon, og ikke selskaper som også har virksomhet knyttet til for eksempel fornybar energi.
Til sammen 134 selskaper kan bli omfattet av beslutningen. De hadde en markedsverdi på rundt 70 milliarder kroner ved starten av året, ifølge stortingsmeldingen.
Anbefalte uttrekk
Norges Bank, som forvalter de nesten 9.000 milliarder kronene i fondet, ga senhøsten 2017 departementet råd om å ta olje og gass ut av fondets referanseindeks. I praksis anbefalte sentralbanken at fondet trekkes ut av hele sektoren for å redusere risikoen for verdisvekkelse ved fall i oljeprisen.
Departementet følger rådet et visst stykke av veien, men har falt ned på et begrenset nedsalg i energi. Vurderingen gjenspeiler, i likhet med Norges Banks råd, ikke et bestemt syn på oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i petroleumssektoren. Den er dermed uavhengig av petroleumspolitikken regjeringen fører, og som ligger fast, understreker departementet.
Et varig oljeprisfall vil ha langsiktige konsekvenser for norske offentlige finanser. Salg av energiaksjene i oljefondet vil kunne bidra til å redusere oljeprisrisikoen noe, men effekten vil trolig være begrenset. Samtidig har vi stor evne til å bære risiko, og oljeprisrisikoen er betydelig redusert over tid, fordi en stor andel av olje- og gassressursene er hentet opp fra sokkelen og vekslet om til en bredt diversifisert finansformue i utlandet, heter det i departementets pressemelding.
Sprer risiko
En ekspertgruppe oppnevnt av departementet, har konkludert motsatt. Gruppen påpekte i sin anbefaling at norsk økonomi er sterkt eksponert for svingninger gjennom oljeprisen, og at fondets investeringer i olje og gass utgjør en svært liten del av oljeprisrisikoen for norsk økonomi.
– Oljevirksomheten kommer til å være en stor og viktig næring i Norge i mange år fremover. Statens inntekter fra sokkelen følger i utgangspunktet av lønnsomhet i oppstrømsvirksomhet. Derfor handler dette om å spre risiko, sier Jensen.
Finansdepartementet ber samtidig Norges Bank om å gjennomgå sitt arbeid med klimarisiko, med sikte på å styrke arbeidet mot enkeltselskapene som gir størst bidrag til klimarisikoen i fondet. Klimarisiko vil «kunne ha betydning for flere av selskapene fondet er investert i», skriver departementet.
Regjeringen legger ikke opp til salg av statens direkte eiendeler i petroleumssektoren eller aksjer i Equinor for å redusere statens oljeprisrisiko.
Siem Offshore har sikret en treårig rammeavtale for konstruksjonsskipet Siem Spearfish.
Det melder selskapet i en børsmelding fredag.
Det er ukjent hvem selskapet har inngått rammeavtalen med.
Fartøyet har allerede startet arbeidet for 2019, melder selskapet.
«Flying Fox» er bygget hos Lurssen i Tyskland, samme verft som bygget «Amadea». Den var da en av verdens største luksusyachter, og besøkte Stavanger for to år siden, skriver Aftenbladet.
«Flying Fox» er 30 meter lengre enn «Amadea», men er ifølge verftet «bare» verdens 14. største yacht.
«Flying Fox» er 136 meter lang. Med det er den verdens 14. største yacht. Foto: Anders Minge
Også splitter nye «Flying Fox» ankommer Norge direkte fra Tyskland godt utenfor den tradisjonelle «ferie til fjord-Norge» sesongen. Årsaken kan være, som for «Amadea», den tyske momsordningen:
Om skipet er innom en havn utenfor EU og får diverse dokumenter stemplet, får rederen nemlig refundert den tyske momsen på 19 prosent.
Når en vet at totalprisen for yachten er rundt 300 millioner dollar – 2,7 milliarder kroner – blir det en del penger. 361 millioner kroner for å være nøyaktig.
Skipet bestilte los til klokka 17.00 torsdag ettermiddag, da den skulle være ved Feistein. Klokka 17.56 la «Flying Fox til kai i Stavanger.
«Flying Fox» har to helikopterdekk og et stort svømmebasseng på hoveddekket.
På marinetraffic.com er det ingen informasjon om hvor lenge «Flying Fox» blir liggende til kai i Stavanger.
