Fridtjof Karlstad tar av seg brillene, griper etter kikkerten og løfter den opp til øynene.
Han vrir på hjulet for å fokusere, stirrer gjennom den i noen sekunder, før han setter den forsiktig ned igjen.
Han begynner å bli vant til det nå, synet av radartårnet som stikker over vann. Og vissheten om at resten av det 134 meter lange krigsskipet står mot en berghylle på 30 meters dyp, med et gapende sår langs skutesiden.
Men fortsatt går det kaldt nedover ryggen på ham noen ganger, når han tenker på hva som har skjedd.
– Det er fortsatt uvirkelig. Jeg har hatt folk om bord her som har tatt til tårene ved synet av den, sier kommandørkapteinen.
Foto: Ørjan Deisz
Over 720 timer
Det har gått nesten tre måneder siden et av Norges absolutt viktigste forsvarsvåpen kolliderte med et 250 meter langt tankskip i Hjeltefjorden.
Siden da har Karlstad tilbragt over 30 døgn ved havaristen, på forskjellige kystvaktfartøy, og hatt overoppsyn med aktiviteten i området.
Det er lenger enn noen andre.
– Alt som ikke har med selve hevingen å gjøre, er mitt ansvar når jeg er her, sier Karlstad.
Les også: Havarikommisjonen vet fortsatt ikke hvorfor fregatten sank
Jobben deler han med noen få andre, som rullerer på å være såkalt «on scene commander» på vegne av sjef for Sjøforsvaret.
Det ble en brå overgang for 54-åringen, som inntil klokken 04.30 torsdag 8. november hadde kontorjobb og arbeidsdager fra 9-16.
Drøye to timer etter at det smalt, var han i gang med jobben som operativ representant for Forsvaret til politiets innsatsstyrke på Sture-terminalen.
Da fregatten tok inn vann, bestemte skipssjefen at de måtte evakuere. Foto: Østensjø rederi
Det første han møtte da han kom innenfor porten, var evakuerte menige og befal fra KNM Helge Ingstad, som gikk rundt i overlevelsesdrakter.
Mannskapet var i sikkerhet. Nå måtte de redde skipet.
Oljerør og strømkabler
I de første timene etter sammenstøtet trodde Forsvaret fortsatt at de kunne hindre fregatten fra å synke, på tross av at den tok inn store mengder vann.
Skipssjefen på KNM Helge Ingstad hadde evakuert sammen med sin ledelse til kystvaktskipet KV Bergen, som lå like ved krigsskipet.
Derfra tok fregattsjefen beslutningen om å bruke slepebåter til å presse det drøyt 5000 tonn tunge skipet med skutesiden inn mot grunnen, for å hindre at det sank.
Håpet om å redde skipet fra å synke levde fortsatt da Fridtjof Karlstad etter noen timers søvn gikk om bord i KV Bergen fredag formiddag, som «on scene commander» på stedet.
Han skulle sørge for at inntil 300 personer og 15 fartøyer jobbet så sikkert og effektivt som mulig innenfor en radius på 1000 meter rundt fregatten.
– Det gikk egentlig veldig bra, sier Karlstad.
Les også: Slepebåten måtte lete etter KNM Helge Ingstad etter kollisjonen
Etter kort tid fikk han imidlertid noen uventede problemstillinger i fanget. Det viste seg å være en rekke hensyn å ta i området rundt der fregatten lå mot svaberget.
Like nord og sør for havaristen lå strømkabler fra BKK. Under skipet lå en fiberkabel fra Telenor. Litt lenger ut i fjorden lå rørene som fører olje fra feltet og inn til Sture-terminalen.
– Men da jeg virkelig begynte å lure, var da jeg fikk en telefon fra en arkeolog, sier Karlstad og humrer.
Foto: Ørjan Deisz
300 i sving
Det viste seg at inne på neset innenfor fregatten, lå det flere funn fra vikingtiden.
– Det er to kvadranter inne her som er merket med tape, og som vi ikke har lov å bevege oss i. De ble skikkelig nervøse da vi kom med traktorer og maskiner her.
De har klart å holde seg unna vikingfunnene. BKK har vært på befaring, Telenor har flyttet fiberkabelen og Equinor fikk åpnet oljekranene igjen etter kort tid.
– Antallet etater og interessenter i det lille området her er overraskende stort, sier Karlstad.
– Hvorfor har vi ikke hørt om noe om dette?
– Jeg tror ikke vi har snakket om det. Ikke fordi vi ikke vil, men rett og slett fordi jeg tror det nesten bare er jeg som har oversikten, siden jeg var her den første tiden, da alle disse rare tingene skjedde, sier 54-åringen.
Kjennemerkene forsvant
Mens Karlstad prøvde å holde styr på alt som skjedde i området rundt fregatten, jobbet Forsvarsmateriell på spreng de første dagene for å sikre at den ikke skulle synke.
De boret seg ned i fjellet på landsiden, satte ned fundamenter og festet vaiere mellom disse og skroget på fregatten.
Gjennom den første helgen etter kollisjonen i Hjeltefjorden kunne Karlstad se med det blotte øye at fartøyet la seg stadig dypere i vannet.
Foto: Ørjan Deisz
Les også: Se de første undervannsbildene av skadene på KNM Helge Ingstad
Kjennemerkene som skiller KNM Helge Ingstad fra de andre fregattene, F313, var til slutt nesten helt under vann.
Natt til tirsdag 13. januar, nesten fem døgn etter ulykken, gikk Karlstad fra broen på kystvaktskipet han hadde som plattform, for å få noen timer på øyet.
Cirka klokken fem våknet han av at noen nærmest slo inn døren til lugaren hans, og ba ham komme seg på bro.
– Helt uvirkelig
Da han kom opp så han i flombelysningen fra lyskasterne på land at KNM Helge Ingstad var i bevegelse.
Han holdt nærmest pusten.
– Jeg vet ikke hvor lang tid det tok. Vi ble bare stående å se på. Men det var snakk om minutter.
5000 tonn stål ble sakte slukt av vannmassene. Det var dørgende stille. Skroget ga ikke fra seg en eneste lyd mens det skled mot den glatte berghyllen ned mot dypere vann.
– Det var helt uvirkelig. Du tror ikke det du ser, sier Karlstad, som måtte ta den tunge telefonen til sjefen på land, og forklare at fregatten var sunket.
Les også: Norsk selskap godkjente KNM Helge Ingstad før ulykken
Kjenner fregattene ut og inn
Om det var følelsesladet å se fregatten i fjæresteinene, var dette nesten enda verre.
– Jeg ble helt kald inni meg. Jeg har et veldig nært forhold til disse fartøyene.
Karlstad har vært med på hele byggingen av Fridtjof Nansen, den første fregatten som ble levert fra verftet i Spania.
– Jeg var nestkommanderende der, og jeg har vært skipssjef på to av søsterskipene. Jeg har et eierforhold til fartøyene rett og slett. Det gjorde veldig sterkt inntrykk å se den gå ned.
Les også: Baugen på KNM Helge Ingstad ble forsterket for å renne båter i senk
Foto: Ørjan Deisz
– Ble overrasket da vi skjønte det
Det er over to måneder siden fregatten sank. Tiden etter har alt dreid seg om å få hevet krigsskipet.
Boa Management, som leder arbeidet for Forsvarsmateriell, har leid inn to store kranfartøy fra det belgiske rederiet Scaldis.
Det minste av dem har tilbragt uker på havaristedet, og jobbet sammen med dykkere for å få tredd løftekjettingene under skroget på havaristen.
På Hanøytangen har det pågått et omfattende arbeid for å gjøre en den halvt nedsenkbare lekteren til Boa klar til å skyves inn under skroget på fregatten så snart det er løftet fra havbunnen.
Les også:
Da fregatten kolliderte, hadde Boa allerede en bergingsplan klar
Slik skal de holde fregatten på plass på lekteren
Med denne kjettingen skal de heve vraket
Noe arbeid gjenstår, før løfteoperasjonen kan starte.
Men det de fleste krysser fingrene for, er været.
Området mellom nordsiden av Øygarden og Fedje nærmest virker som en trakt for Nordsjøen, når vinden kommer fra nord og vest.
– Vi ble overrasket da vi hadde vært her en stund og begynte å skjønne det, sier Karlstad.
Komplisert affære
Sjøen bygger seg opp faretruende raskt ved det minste vindpust inn fra Nordsjøen. På en time er det gjort.
– Med en gang det blåser fra nord er det bare å stenge ned operasjonene. Det går sånn, sier Karlstad og knipser i fingrene.
Foto: Ørjan Deisz
Værvinduet Forsvaret og Boa trenger for å gjennomføre hele hevingen av KNM Helge Ingstad, er på nærmere en uke.
Båten må tømmes for vann etter hvert som den løftes, for å sikre at skroget ikke kollapser av vekten, og det tar tid.
Forsvarsmateriell har sagt at dersom bølgehøyden overstiger en halv meter, vil de måtte avbryte operasjonen og sette fregatten på havbunnen igjen.
– Det er et solid værvindu som trengs, og vi må være helt sikre på at det holder før vi setter i gang.
Det vil si, så sikre som de kan være.
– Det er en komplisert affære å spå været i dette området på denne årstiden, sier Karlstad.
– Det blir travelt
De siste dagene hans har vært ganske rolige. Folkehelseinstituttet har vært om bord for å snakke om en undersøkelse av vannkvaliteten rundt havaristen.
Fortsatt er det cirka 150 tonn med drivstoff igjen i fregatten, som de ikke har klart å få ut.
Den dagen hevingen starter, kommer det til å bli lange dager for Karlstad igjen.
Det største kranfartøyet vil komme til, og legge seg ved siden av det som allerede er på stedet.
Enda et marinefartøy vil seiles inn i området for å holde oljevernberedskap sammen med Kystverket.
Etter hvert kommer lekteren til Boa til området.
– Det vil være mye aktivitet i bakkant av den løfteoperasjonen. Det blir travelt, det er helt sikkert, sier Karlstad.
Les også: Store deler av det forliste krigsskipet ble bygget i Norge
Flyplassjef Siv Merete Stadheim i Florø opplyser til Firdaposten at flytrafikken går som normalt hos Widerøe, men at Nordsjø-trafikken med helikopter har stoppet opp på grunn av krevende værforhold. Det har vore mykje snø og snøbyger.
– Det er fare for lyn og torden som gjør at mange oljearbeidere nå sitter og venter, forklarer Stadheim til avisen.
Ifølge Heliports nettsider er alle 28 helikopteravganger til og fra Flesland kansellert tirsdag, med unntak av et helikopter som ventes inn fra Gullfaks C klokken 14.19.
Ved Kristiansand lufthavn er det forsinkelser og det meldes det om ny informasjon klokken 15.
Det samme gjelder Stavanger, med ny info rundt klokken 16.
– Det har vært en del kanselleringer siste uken på grunn av værforhold. Faren for at statisk elektrisitet kan skape problemer er en av årsaken til det, sier Morten Eek, pressetalsmann i Equinor.
Lundin Petroleum delte tirsdag ut en storkontrakt til TechnipFMC i forbindelse med byggingen av Luno II, det første satelittfeltet på Edvard Grieg-plattformen.
Det melder E24.
Technip FMC betegner kontrakten som substansiell, som betyr at den har en verdi på mellom 250 og 500 millioner dollar. Dette tilsvarer mellom 2,1 og 4,3 milliarder kroner, skriver avisen.
Saken oppdateres.
– Eg har sikkert kollegaer som vil vere positive, men personleg vil eg ikkje anbefale nokon å setje pengar i forureinande selskap, skriv Nett.no.
Det seier direktør- og portefølgjeforvaltar Sverker Åkerblom i Blackrock Renewable.
5.000 milliardar USD
Blackrock er verdas største investeringsselskap med ein forvaltningskapital på formidable 5.000 milliiardar US dollar, som selskapet forvaltar på vegne av rundt 100 store institusjonelle kundar.
Under Enovakonferansen i Trondheim skapte Åkerblom optimisme ettersom han klart fastslo at det no er ein enorm straum med midlar som no vert plasserte i fornybar-satsingar.
Han sa at det er her oppsida er, også for investorar som vil ha stabil, langsiktig avkastning.
– Klimaendringane utgjer ein stor risiko, men gir samstundes enorme mulegheiter. Det er mulegheitene vi fokuserer på, sa Åkerblom.
Store verdiendringar
Han viste blant anna til store endringar i verdifastsetjing av eigedomar, der verdien vil stupe for eigedomar som ligg i tørkeråka eller flomutsette område.
Han viste også til at stadig fleire statar har innført karbon-skatt, slik at det vert dyrare å drive og mindre lønsamt å investere i selskap som har karbonutslepp.
– Det verkeleg store skiftet vil kome om vi får ein global karbonskatt, sa han.
Blackrock har gått tungt inn i selskap som satsar på elektrifisering av transportsektoren.
– Denne sektoren har vi spesielt stor tru på, sa Åkerblom.
Bra med vind og sol
I Norge har Blackrock investert i vindprosjekt, blant anna for å gi Alcoa og Google rein energi.
– Om vi har eit bra år, er det fordi det er mykje vind eller mykje sol.
Gjennom fornybar-satsingane bidreg Blackrock no til fornybar energi tilsvarande over tre mililionar husstandar, og talet veks fort.
– Vi fokuserer aktivt på å investere meir i fornybar energi.
– Ingen pengar i kjernekraft
Åkerblom har sjølv bakgrunn som forvaltar innanfor olje og gass, og fekk spørsmål om kvifor han skifta så dramatisk retning for ti år sidan.
– Det var nok av same grunn som at studentar vil arbeide for Tesla og ikkje for Ford.
– Eg vil jobbe for framtida.
Han fekk også spørsmål om kvifor ikkje det vart satsa meir på kjernekraft.
– Ingen investorar vil setje pengar i kjernekraft. Det er for dyrt og avkastninga for dårleg.
200 av Norges største industribedrifter har meldt inn om sine framtidsutsikter i den omfattende undersøkelsen. Prognosen i rapporten er at sysselsettingen i industrien vil vokse med to prosent i løpet av året.
– Særlig er det prosessindustrien som nå investerer. Utviklingstillatelsene i oppdrettsnæringen bidrar også med store fastlandsinvesteringer. Økte investeringer sikrer arbeidsplasser over tid, skriver Norsk Industri.
Et oljecomeback trekkes også fram som en viktig årsak til den positive utviklingen.
– Etter flere harde år med kraftig nedskalering gjør oljeindustrien i år comeback. Hjemmemarkedet har holdt seg oppe takket være Johan Sverdrup. Nå våkner også det internasjonale markedet igjen. Leverandørindustrien innstiller seg på flere mindre utbygginger og dels vridning over mot nærliggende markeder, skriver organisasjonen i sin gjennomgang av rapporten.
– På vegne av Apply har vi levert inn et erstatningskrav på ca 34 millioner kroner i konkursboet, sier advokat Fredrik Bie i Advokatfirmaet Hammervoll Pind til Aftenbladet. Han førte saken for Hitecvision-selskapet Apply Rig & Modules i retten.
Den kompliserte saken tok snaut to uker i retten, og dom vil falle om noen uker, skriver Stavanger Aftenblad.
Uansett utfall så vil mange tape mye etter at Bergen Group Hanøytangen (BGHT) slo seg konkurs 25. september 2015. Det var riggen Borgland Dolphin, eid av Fred Olsen Energy, som var den direkte årsaken til konkursen. Gjelden i selskapet var ca 200 millioner kroner. Men fortsatt, tre og et halvt år seinere, er ikke konkursboet fullt oppgjort. Mange kreditorer fikk utbetalt 25 prosent av kravene sine sommeren 2017, men fortsatt er det kreditorer som ikke vet hvor store tapene blir.
Fakta
Forlenge
Lukke
NSE-gruppen tapte
En av de største kreditorene etter konkursen i BGHT var Stavanger-selskapet NSE-gruppen.
Deres krav i boet var på 58,7 mill kroner. Bare 22,5 mill ble opprinnelig godkjent som krav av bostyret.
Etter langvarige forhandlinger utenfor rettssalen endte det med at NSE fikk godkjent 49 mill kroner som krav.
Med dividende på 24,6 prosent fikk selskapet utbetalt ca 12 millioner kroner.
Fred. Olsen måtte betale
Også mellom riggeier Fred. Olsen Energy (som skiftet navn til Dolphin Drilling i desember 2018) og BHGT oppsto det strid om regninger for oppdraget. Krangelen om regninger på 180 millioner kroner gikk til en voldgiftsdomstol, og i januar 2017 ble Fred. Olsen Energy dømt til å betale 60 millioner kroner til konkursboet.
BGHT og Hitecvision-selskapet Apply Rig & Modules inngikk et partnerskap og vant i 2013 en stor kontrakt for oppgradering av riggen Borgland Dolphin, bygget i 1977. Kontrakten hadde en verdi på 1,3 milliarder kroner.
Problemet var at oppgraderingen ble mye mer kostbar enn beregnet. Opprinnelig skulle riggen ligge i den svære tørrdokken på Hanøytangen i 71 dager, men jobben krevde hele 129 døgn i dokken, og kostnadene ble skyhøye. Enden på visa ble at verftet slo seg konkurs.
En lang rekke selskaper, mange fra Rogaland, hadde penger tilgode hos BGHT. Foruten Apply Rig & Modules, hadde Bryne-selskapet Maritime Construction Solutions AS hele 54,7 millioner kroner til gode.
Også Radøygruppen AS har krav i boet som skal behandles av domstolen. Deres krav er på 23,5 millioner kroner. Saken skulle vært behandlet i november i fjor men ble utsatt på grunn av sykdom.
– I bunn og grunn må tingretten ta stilling til om den økonomiske uenigheten skal løses som en ordinær konkurs der Apply behandles som enhver annen kreditor i boet, eller om det er selve samarbeidsavtalen mellom de to partene BGHT og Apply som kommer til anvendelse, sier advokat Fredrik Bie til Aftenbladet. Han førte saken for Apply i tingretten.
Bie legger mest vekt på at Apply og BGHT hadde inngått et langvarig samarbeidsprosjekt og at Apply derfor ikke skal behandles som en ordinær kreditor.
– Det ble gjort interne pengeoverføringer fra BGHT til andre deler av Bergen Group like før konkursen. Mange millioner kroner ble tatt fra kontoene til BGHT bare måneder før konkursen, og dette mener vi er lovstridig og derfor bør omstøtes. Vi mener dessuten at boet ikke har oppfylt plikten til å føre ordentlige regnskap og sende disse til Apply, som jo var forretningspartner, sier Bie.
– Apply må betale
– Det er ikke uvanlig at en riggoverhaling medfører store kostnadsoverskridelser, og at det oppstår en tvist mellom de partene som taper penger, sier advokat Svend A. Lerring i Advokatfirmaet Rasmussen & Broch til Aftenbladet.
Advokaten mener det spesielle i dette tilfellet er at lavkonjunkturen i oljenæringen rammet underleverandørene hardt i kjølvannet av konkursen. Dermed ble det ekstra vanskelig for disse selskaper å kompensere for tapet.
– Kreditorene ønsker jo best mulig dekning og de er oppmerksomme på samarbeidsprosjektet mellom Apply Rig & Modules og BGHT, og at Apply etter avtalen er forpliktet til å bære sin andel av underskuddet, sier Lerring.
Ifølge avtalen svarer Apply for 37,5 prosent for underskudd/overskudd, mens BGHT sin andel er 62,5 pst.
Komplisert sak
Det er en kompleks sak, også for de involverte partene.
– Det har vært krevende å få oversikt over situasjonen for BGHT før og under konkursen. Kravene er også blitt endret underveis, og Apply Rig & Modules har parallelt med behandlingen i tingretten fremmet nye krav, sier Lerring. – Kravet i saken utgjør samlet ca 34 millioner kroner. Nå avventer vi dommen.
Bjørn Torkildsen, fersk administrerende direktør i Apply Rig & Modules, fulgte rettssaken i tingretten. Han ønsker ikke å kommentere saken i Aftenbladet før dommen faller.
?
Er norsk økonomi og næringsliv rustet for den store utfordringen det er å bli et lavutslippssamfunn?
Det er årets tema for Enova-konferansen.
Årets gjester på scenen er blant andre:
Per Sævik – Konsernsjef Havila Holding
Siri Kalvig – Administrerende direktør Nysnø Klimainvesteringer
Silvija Seres – Teknologiinvestor
Mariana Mazzucato – Professor i økonomi, University College London
Ola Elvestuen – Statsråd Klima- og miljødepartementet
Forskningsrådet deler ut om lag 130 millioner kroner til 21 prosjekter som skal starte i 2019 og vare i 3-4 år.
Prosjektene skal resultere i teknologi til bruk i havnæringene fiskeri og havbruk, maritim og offshore, og skal bidra til kompetanseoverføring mellom sektorene, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
Fiskevelferd
Blant prosjektene som har fått støtte har bedriften Enwa AS i Sandefjord fått ni millioner kroner til å teste og videreutvikle en membranfilterteknologi som reduserer sulfatnivået i produksjonsvannet til et minimum.
Filtreringsteknologien ble opprinnelig utviklet til bruk i oljenæringen. Nanofiltrering av sjøvannet som pumpes inn i anlegget, skal minimalisere risikoen for akutt fiskedød forårsaket av hydrogensulfid.
Sammen med forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), NORCE, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stirling skal bedriften undersøke de bakterielle og kjemiske mekanismene som gjør at sulfat i sjøvannet omdannes til hydrogensulfid.
Redusert marin forsøpling
En annen bedrift som har fått tilskudd er Ocean Space Acoustics AS (OSAC) i Trondheim som får 8 millioner kroner til å utvikle en transponder som kan bidra til å redusere forsøplingen av havet.
Transponderen, kalt PingMe, gjør det mulig å overvåke, identifisere, posisjonere og spore objekter under vann.
Forskningsrådet opplyser at det kom inn 33 søknader for nesten 230 millioner kroner til utlysningen som hadde frist 10. oktober i fjor.
– Hvis det ikke går bedre i år, får far komme tilbake og ta over igjen, sa Boye Christiansen til Sysla for et år siden.
Den 26 år gamle sønnen til SFF-gründer Tore Christiansen så tilbake på sitt første hele år som direktør i familiebedriften Scandinavian Fittings and Flanges (SFF) – et 2017 som endte med en omsetning på 521 millioner kroner og et resultat før skatt på 25,6 millioner.
Han overtok den daglige driften av SFF høsten 2016.
Holder faren unna
Ett år senere kan Christiansen melde om et 2018-resultat på 18,6 millioner kroner av en konsern-omsetning på 665 millioner. Det skriver Aftenbladet.
– 2018 ble ikke helt som vi hadde håpet, men jeg holder ham unna ennå, sier Christiansen junior – med et smil – når vi minner ham på ordene fra i fjor.
– Vi kan ikke vinne alle kontrakter, men har tatt de fleste av de vi ønsker oss. Og siden vi er privateid, betyr det ingenting om vi fakturerer i 2018 eller 2019, sier han til Aftenbladet.
Alt handler om leveranser av rør, rørdeler og bolter, og de største oppdragene akkurat nå er til:
Tyra Future (dansk sokkel) – operatør: Total.
Johan Castberg – operatør: Equinor.
Johan Sverdrup, fase 2 – operatør: Equinor.
Skal over milliarden
I år skal tallene opp for rørgrossisten på Lura, både i Norge og de 10 andre landene der SFF er representert: Danmark, Sverige, Finland, England, Skottland, Canada, Sør-Korea, Australia, Singapore og Malaysia.
– Det hyggelige er at 2018 har gitt ordrereserven vår et solid oppsving. I 2019 forventer vi en vekst i konsernet på 40 til 45 prosent, med andre ord en omsetning rett i overkant av 1 milliard kroner. Og vi skal ha en driftsmargin et sted mellom 3 og 5 prosent, sier SFF-direktøren.
Det vil i så fall bety mellom 30 og 50 millioner kroner i overskudd.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Det fastslår konsernsjefen i verdas største oljeserviceselskap i samband med presentasjon av resultata for fjerde kvartal og året under eitt, skriv Nett.no.
Det er alltid stor spenning til korleis ålesundaren Kibsgaard-Petersen ser på framtida ettersom han leier eit konsern med over 100.000 tilsette fordelt på aktivitetar i meir enn 85 land.
2018-resultata vart ein opptur for Schlumberger, og totalt omsette selskapet for 32,8 milliardar USD, og hadde eit driftsresultat på 4,1 milliardar USD.
Omsetningsveksten var på åtte prosent i forhold til 2017, medan driftsresultatet auka med sju prosent.
Det var spesielt aktiviteten i Nord-Amerika som stod for auken.
Få også med deg denne episoden av Det vi lever av:
– Nesten ein perfekt storm
Men året slutta dårleg. I fjerde kvartal stoppa omsetninga på 8,1 milliardar USD, ned med fire prosent i forhold til fjerde kvartal 2017.
Driftsresultatet vart på 0,9 milliardar USD, ned heile ti prosent frå året før.
Kibsgaard-Petersen seier at ei rekkje negative forhold slo inn samstundes på slutten av året. For det første var det overraskande stor produksjon av skiferolje i USA, noko som presssa prisen ned samstundes som urolege geopolitiske forhold reduserte etterspørselen. Ein såg at også investorane vart meir forsiktige på grunn av usikkerheit rundt den framtidige veksten.
Dette kombinert med auka renter i USA og handelskrig, bidrog til at ein nesten fekk ein perfekt storm, i følgje Kibsgaard-Petersen.
Trur på løysing av handelskrigen
Men framover er Kibsgaard-Petersen meir optimistisk. Han trur at oljeprisen vil gradvis betre seg, spesielt når effekten av produksjonskutten til Russland og OPEC vil slå inn. Han trur også at det vert ein betre balanse i tilførsel- og etterspørsel-kjedene, og forventar at USA og Kina vil finne ei løysing på handelskrigen.
Men Kibsgaard-Petersen viser også til at svingningane i oljeprisen har ført til meir usikkerheit rundt investeringsnivået for 2019, og han seier at kundane er meir konservative i starten på året, og at dei teikn til ein omfattande investeringsoppgang ein spådde for seinaste tre månader sidan nok ein gong vert utsett i tid.
Uansett meiner Kibsgaard-Petersen at investeringane vil gå opp, spesielt fordi det har vorte små investeringar i vedlikehald og oppraderingar siste åra, og fleire stader er det behov for nye store investeringar berre for å oppretthalde dagens produksjonsnivå.
